• BLI MEDLEM – KLIKK HER!
  • GI EN GAVE – KLIKK HER!
    • Facebook
    • Instagram
    • LinkedIn
    • xing
Riksm�lsforbundet
  • Hjem
  • Om oss
    • Organisasjon: Hvem er vi?
    • Bli medlem
    • Lokalforeninger
    • Hva er riksmål?
    • Riksmålsforbundets program
    • Historikk
    • Språkpriser >
      • Medieprisene >
        • TV-prisen og Lytterprisen
        • Gullpennen
      • Litteraturprisen
      • Barne- og ungdomsbokprisen
      • Årsrapportprisen
    • Høringsuttalelser
  • Arrangementer
  • Det Norske Akademi
    • Det Norske Akademi
    • Thorleif Dahls pris
  • Språktjenester
    • Spør oss om språk
    • Hvordan skrive gode tekster
    • Riksmål og bokmål – hva er forskjellen?
    • Quiz
    • Språklige utfordringer
    • Rettskrivningen av 2005
    • Grammatikk: en innføring >
      • Hva er grammatikk?
      • Ordklassene
      • Setningslære>
        • Helsetninger
        • Leddsetninger
      • Setningsanalyse
    • Norsk grammatikk
  • Målform i skolen
    • Om skriftlig sidemål
    • Hjelp til valg av målform i skolen
    • Statistikker: Målformenes stilling i skolene og befolkningen
  • Butikk
  • Kontakt oss
Du er her: Hjem / grammatikk / Kapittel 18 Oversikt over riksmåls- og bokmålstradisjonens normeringshistorie siden 1814

Kapittel 18 Oversikt over riksmåls- og bokmålstradisjonens normeringshistorie siden 1814

15/08/2017 AV

18.7 Årene frem til 1907

Med Knudsens program fra 1886 var hovedinnholdet i en mulig reform gitt. Men tross debatt gjennom en mannsalder var det ikke lett å gripe saken an. Rettskrivningssituasjonen omkring 1890 var uoversiktlig. Skoleelever lærte den tradisjonelle, i alt vesentlig danske rettskrivningen, som med få unntak også ble brukt av administrasjonen, vitenskapen, næringslivet og pressen – i det hele tatt av det etablerte samfunn. I noen få aviser var det tilløp til knudsenske former. Inkonsekvenser fantes overalt, og forvirringen økte utover i 1890-årene.

18.7.1 Rettskrivningen i litteraturen

De fremste forfatterne praktiserte rettskrivningen forskjellig. Kiellands er konsekvent og tvers igjennom dansk, til dels med alderdommelige former. Også Jonas Lie holder seg til det tradisjonelle formverket. Ibsen følger som sagt viktige vedtak fra Stockholms-møtet i 1869, og som skuespilldikter gir han plass for visse talespråksformer. Han bruker kortformer og markerer det utelatte: dra’r, gi’, ble’t, men han kan også sløyfe apostrofen: har, tar, spør, far, mor. Likedan skriver han -ed hvor rettskrivningen har -ede, f.eks. sovned og vented og på samme vis bodde (eller bode) og trodde (eller trode), altså former som stort sett er i tråd med Knudsens syn. Bjørnson er den mest radikale av de fire, men han er langtfra konsekvent. Rettskrivningen i førsteutgaven av Arne (1858) vakte oppsikt, men den er ikke hans egen i alle enkeltheter. I sitt siste skuespill Når den ny vin blomstrer (1909) gjennomfører han en lignende rettskrivning, men i mellomtiden har han svingt og vaklet adskillig, skjønt hele tiden erklært seg som tilhenger av Knudsens ideer. Sammen med Ibsen viste han at de lot seg bruke.

Yngre riksmålsforfattere kunne ha sine språklige egenheter, og de brakte mengder av nytt ordstoff inn i riksmålet fra alle landsdeler, men når det gjaldt rettskrivning, holdt de seg stort sett til det tradisjonelle (Heiberg, Aanrud, J.B. Bull, Tryggve Andersen, Bojer, Hamsun, Kinck, Skram, Krag) Imidlertid kom 1907-rettskrivningen til å bety et skille for flere av dem.

18.7.2 Rettskrivningen i skolen

Siden 1862 hadde Kirkedepartementet ikke benyttet sin mulighet til å fatte rettskrivningsvedtak, men i 1885 autoriserte det 7. utgave av Jakob Aars’ Retskrivnings-regler til skolebrug, og i 1892 Nordahl Rolfsens lesebok for folkeskolen. Den boken fikk stor betydning som kulturell ballast for flere generasjoner nordmenn, og rettskrivningen i den, som Moltke Moe var ansvarlig for, brakte nyheter i Knudsens ånd. Prinsippet for språkbehandlingen er, skriver Moe i innledningen, «det samme som principet for bogens hele bygning: hensynet til barnets faktiske standpunkt i det øieblik, det skal give sig ifærd med læsebogen». Med hensyn til lyd- og formverk anfører han bl.a. følgende:

1. (Sær)norske ord skrives etter norsk uttale, f.eks. uthage, aarvaaken, i sidste liten.

2. Hard konsonant brukes i enkelte ord, selv om de er felles for norsk og dansk, f.eks. spikre, sprake, fyke, lute, vik, ek, bøk, mens det veksles mellom f.eks. rope og raabe, kvitre og kvidre etter stiltonen.

3. Det veksles etter stiltonen også mellom danske og norske flertallsformer av substantiver: heste/hester, huse/hus, fjelde/fjeld. Utgiverne hadde ønsket å fjerne r også i bestemt form flertall i f.eks. sauerne, og de regner med at det er «kun et tidsspørgsmaal, naar den skal forsvinde fra skriften ogsaa på dette punkt», men de «voved ved nærmere overveielse ikke at gaa saa langt».

4. I preteritum av svake verb står -ede bare der «folkesproget og det friere bysprog har … -de og endnu ikke i skriftsproget taaler den samme bøining: prøvede, levede ». Men endelsen -te brukes i enkelte verb «hvor byernes talesprog har hævdet en fra folkesproget forskjellig endelse: kogte, hilste, legte, pegte ». Ellers brukes stort sett -ed.

5. Forkortede former er gjennomført i noen ord: bli – blir – blitt (i første avdeling av boken), far, mor, bror, mens de lengre formene er beholdt i f.eks. drage, lade, tage – tagen – tagne, slagen – slagne.

6. Partisipper av svake verb bøyes ikke, f.eks.: Reglene er uforandret, ikke: …uforandrede.

Departementet oppnevnte en rettskrivningskomité (Norges første i sitt slag) i 1893 med Moe, Aars og skolebestyrer S.W. Hofgaard. Dens resultater og det nye fra Nordahl Rolfsens lesebok ble innarbeidet i neste utgave av Retskrivnings-regler til skolebrug, som så ble autorisert av departementet i 1894. Dermed var det satt i gang en reformeringsprosess hvor skolefolk og skolemyndigheter var pådrivere, ved siden av Moltke Moe. Han ble den sentrale, især i kraft av en utredning han sammen med Aars og Hofgaard skrev på oppdrag fra departementet i 1898: Om en del retskrivnings- og sprogspørsmål. Moe utgav dessuten to foredrag, som fikk stor betydning for holdningene til språkreformeringen: «Retskrivning og Folkedannelse» (1900) og «Norsk og dansk sprogdrakt» (1906).

Hovedinnvendingen fra dem som var motstandere av reform, eller av en så vidtgående reform, var for det første at den ble drevet frem gjennom skolen og ville skape forvirring hos elevene, noe den gjorde. For det annet så de det som prinsipielt galt at ord- og bøyningsformer skulle tas inn i rettskrivningen før de hadde vist seg levedyktige i praksis. «Reformen maa udgaa fra Livet, trænge gjennem hos Almenheden og Forfatterne, førend den trænger ind i Skolen,» skrev Johan Storm i verket Norsk Retskrivning (1904-06). En slik betraktningsmåte har vært og er stadig aktuell når det er tale om reformer. Storm ønsket en mere moderat reform.

Sider: 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16
Sider: 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16

Arkivert Under: Ukategorisert

Søk i Grammatikken

  • Norsk grammatikk
  • Hilsen til Det Norske Akademi for Språk og Litteratur
  • Utgivernes forord
  • 1 Setning, periode, ellipse
    • 1.1 Setninger
    • 1.2 Setningsleddene
    • 1.3 Forskjellige typer hoved- og bisetninger
  • 2 Ordklassene
  • 3 Verbet
    • 3.1 Tidsformene
    • 3.2 Verbets bøyning: sterke og svake verb
    • 3.3 Tidsformenes bruk og betydning
    • 3.4 Aktiv og passiv
    • 3.5 Rester av konjunktiv
    • 3.6 Imperativ
    • 3.7 Forstavelsesverb vs. partikkelverb
  • 4 Substantivet
    • 4.1 Substantivets kjønn
    • 4.2 Flertallsbøyning av substantiver
    • 4.3 Kasus
    • 4.4 Substantivsammensetninger
  • 5 Artiklene
    • 5.1 Artikkelformene
    • 5.2 Bestemt form i entall
    • 5.3 Enkelt- og dobbeltbestemmelse
  • 6 Adjektivet
    • 6.1 Ubestemt (sterk) og bestemt (svak) bøyning
    • 6.2 Særlige forhold ved adjektivbøyningen
    • 6.3 Adjektivets gradbøyning
    • 6.4 Kombinasjonsmuligheter
  • 7 Tallord
    • 7.1 Grunntall
    • 7.2 Ordenstall
    • 7.3 Noen særlige forhold ved tallord
  • 8 Pronomener
    • 8.1 Personlige pronomener
    • 8.2 Eiendomspronomener
    • 8.3 Refleksive og resiproke pronomener
    • 8.4 Spørrepronomener
    • 8.5 Relativpronomener (relativsetningsinnledere)
    • 8.6 Demonstrative (påpekende) pronomener
    • 8.7 Identitetspronomener
    • 8.8 Ubestemte pronomener
  • 9 Adverb
    • 9.1 Avlednings- og bøyningsforhold
    • 9.2 Opprinnelse
    • 9.3 Betydningsgrupper
    • 9.4 Sammenskrivning eller særskrivning av adverbiale uttrykk?
  • 10 Preposisjoner
    • 10.1 Opprinnelse og stilistiske forhold
    • 10.2 Noen særlige forhold ved preposisjoner
  • 11 Konjunksjoner og subjunksjoner
    • 11.1 Sideordnende konjunksjoner
    • 11.2 Subjunksjoner (underordnende konjunksjoner)
  • 12 Setningsekvivalenter: svarord og interjeksjoner
    • 12.1 Svarord
    • 12.2 Interjeksjoner
  • 13 Hovedtrekk av ord- og leddstilling
    • 13.1 Verbstilling og setningstyper
    • 13.2 Posisjoner, plasser og ledd
    • 13.3 Litt om forholdet mellom overordnede og underordnede setninger
  • 14 Orddannelse
    • 14.1 Innledning
    • 14.2 Substantiver
    • 14.3 Adjektiver
    • 14.4 Adverb og preposisjoner
    • 14.5 Verb
  • 15 Tegnsetning
    • 15.1 Skilletegn
    • 15.2 Andre tegn
  • 16 Ordvalg og stil
    • 16.1 Betydningsforvirring
    • 16.2 Ord fra andre språk
    • 16.3 Problematiske faste uttrykk
    • 16.4 Stilproblemer
  • 17 Rettskrivningsregler
    • 17.1 Vokalene
    • 17.2 Konsonantene
    • 17.3 Dobbeltkonsonant
    • 17.4 Stumme konsonanter: konsonanter som ikke uttales
    • 17.5 Mer om fremmedordenes skrivemåte
  • 18 Oversikt over riksmåls- og bokmålstradisjonens normeringshistorie siden 1814
    • 18.1 Skrift og tale i tiden omkring 1814
    • 18.2 1830-årene
    • 18.3 1840- og 1850-årene
    • 18.4 1860-årene
    • 18.5 1870-årene
    • 18.6  1880-årene
    • 18.7  Årene frem til 1907
    • 18.8  1907-reformen
    • 18.9  Fra 1907 til 1917
    • 18.10 1917-reformen
    • 18.11 1938-reformen
    • 18.12 Fra 1938 til1959
    • 18.13 1960-årene
    • 18.14 1970-årene
    • 18.15 1980- og 1990-årene
    • 18.16 2000–
  • Grammatisk terminologi
  • Litteratur
  • Register

Riksmålsforbundet

Henrik Ibsens gate 28
0255 Oslo
Tlf: 22 60 88 59

Kontonummer: 6030.05.47543
Vipps: 750044

E-post:
ordet@riksmalsforbundet.no

Nettredaktør: Stig Michaelsen

I sosiale medier

  • Facebook
  • Instagram
  • LinkedIn
  • xing

PÅMELDING NYHETSBREV

Copyright © Riksmålsforbundet. Webutvikling av Devant
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
DetaljerAvvisOk
Administrer samtykke

Personvernoversikt

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å forbedre opplevelsen din mens du navigerer gjennom nettstedet. Ut av disse lagres informasjonskapslene som er kategorisert som nødvendige i nettleseren din, da de er essensielle for at grunnleggende funksjoner på nettstedet skal fungere. Vi bruker også tredjeparts informasjonskapsler som hjelper oss med å analysere og forstå hvordan du bruker denne nettsiden. Disse informasjonskapslene lagres kun i nettleseren din med ditt samtykke. Du har også muligheten til å velge bort disse informasjonskapslene. Men å velge bort noen av disse informasjonskapslene kan påvirke nettleseropplevelsen din.
Nødvendig
Alltid slått på
Nødvendige informasjonskapsler er helt avgjørende for at nettstedet skal fungere skikkelig. Disse informasjonskapslene sikrer grunnleggende funksjoner og sikkerhetsfunksjoner på nettstedet, anonymt.
InfokapselVarighetBeskrivelse
cookielawinfo-checkbox-analytics11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Analytics".
cookielawinfo-checkbox-functional11 monthsThe cookie is set by GDPR cookie consent to record the user consent for the cookies in the category "Functional".
cookielawinfo-checkbox-necessary11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookies is used to store the user consent for the cookies in the category "Necessary".
cookielawinfo-checkbox-others11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Other.
cookielawinfo-checkbox-performance11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Performance".
viewed_cookie_policy11 monthsThe cookie is set by the GDPR Cookie Consent plugin and is used to store whether or not user has consented to the use of cookies. It does not store any personal data.
Funksjonelle
Funksjonelle informasjonskapsler hjelper deg med å utføre visse funksjoner som å dele innholdet på nettstedet på sosiale medieplattformer, samle inn tilbakemeldinger og andre tredjepartsfunksjoner.
Ytelse
Ytelsesinformasjonskapsler brukes til å forstå og analysere nøkkelytelsesindeksene til nettstedet, noe som bidrar til å levere en bedre brukeropplevelse for de besøkende.
Analytiske
Analytiske informasjonskapsler brukes for å forstå hvordan besøkende samhandler med nettstedet. Disse informasjonskapslene bidrar til å gi informasjon om beregninger av antall besøkende, fluktfrekvens, trafikkkilde osv.
Annonse
Annonseinformasjonskapsler brukes for å gi besøkende relevante annonser og markedsføringskampanjer. Disse informasjonskapslene sporer besøkende på tvers av nettsteder og samler inn informasjon for å tilby tilpassede annonser.
Andre
Andre ukategoriserte informasjonskapsler er de som blir analysert og som ennå ikke er klassifisert i en kategori.
LAGRE OG GODKJENN
Søk i ordlisten

[livesearch]