• BLI MEDLEM – KLIKK HER!
  • GI EN GAVE – KLIKK HER!
    • Facebook
    • Instagram
    • LinkedIn
    • xing
Riksm�lsforbundet
  • Hjem
  • Om oss
    • Organisasjon: Hvem er vi?
    • Bli medlem
    • Lokalforeninger
    • Hva er riksmål?
    • Riksmålsforbundets program
    • Historikk
    • Språkpriser >
      • Medieprisene >
        • TV-prisen og Lytterprisen
        • Gullpennen
      • Litteraturprisen
      • Barne- og ungdomsbokprisen
      • Årsrapportprisen
    • Høringsuttalelser
  • Arrangementer
  • Det Norske Akademi
    • Det Norske Akademi
    • Thorleif Dahls pris
  • Språktjenester
    • Spør oss om språk
    • Hvordan skrive gode tekster
    • Riksmål og bokmål – hva er forskjellen?
    • Quiz
    • Språklige utfordringer
    • Rettskrivningen av 2005
    • Grammatikk: en innføring >
      • Hva er grammatikk?
      • Ordklassene
      • Setningslære>
        • Helsetninger
        • Leddsetninger
      • Setningsanalyse
    • Norsk grammatikk
  • Målform i skolen
    • Om skriftlig sidemål
    • Hjelp til valg av målform i skolen
    • Statistikker: Målformenes stilling i skolene og befolkningen
  • Butikk
  • Kontakt oss
Du er her: Hjem / grammatikk / Kapittel 18 Oversikt over riksmåls- og bokmålstradisjonens normeringshistorie siden 1814

Kapittel 18 Oversikt over riksmåls- og bokmålstradisjonens normeringshistorie siden 1814

15/08/2017 AV

18.16 2000–

18.16.1 Justeringene av bokmålet i 2005

Språkrådet begynte et større opprydningsarbeid i bokmålsnormen i 1990-årene, som i første omgang førte til en vedtakspakke i 2000. Departementet ville imidlertid ha en grundigere gjennomgang, delvis for å slippe de mange årvisse enkeltvedtakene om endringer i rettskrivningen. Til dette kom at Akademiet henvendte seg til Språkrådet i 2002 og især tok opp fortidsformene av svake verb, hvor det var en del ugjort normeringsarbeid i bokmålet.

Norsk språkråd utarbeidet da et omfattende forslag for begge målformer, som ble oversendt departementet i 2003 og med visse unntak godkjent i 2005. De viktigste punktene som angår bokmålet, er følgende:

1. «Skillet mellom hovedformer og sideformer faller bort», og dermed systemet med en læreboknormal. De tidligere sideformene [klammeformene] blir dels omgjort til hovedformer, dels fjernet. Samtlige hunkjønnsord med -a/[-en] får full valgfrihet -a/-en i entall og samtlige intetkjønnsord valgfrihet -a/-ene i flertall. Det betyr at felleskjønn er innført som en mulighet i bokmålet. – Fjernet blir godt og vel 60 «lite brukte former», dvs. tilnærmingsformer som frå, hike, ho, måndag, massing.

2. Et stort antall ord av flere klasser og av mange slag får formen justert eller valgfriheten redusert, stort sett etter riksmålsrettskrivningen, f.eks. blir glass, premiss og tyngde eneformer, og gamle tilnærmingsformer (hovedformer) som brur, kveite (kornslag) og åbor blir fjernet.

3. Sterke verb av klasse 2 får valgfrihet mellom ø og øy i preteritum (brøt/brøyt) mot tidligere brøt/braut.

4. Det skjer omfattende justeringer i bøyningen av svake verb, især i klasse 2, stort sett i samsvar med riksmålet, f.eks. fortidsformer med –et, som flommet, forenet, påskjønnet, speilet.

5. Nærmere 80 substantiver som ender på trykklett -er (f.eks. oter, magister) får riksmålsformen på -ere tillatt i flertall.

6. Tallordsformen syv blir godkjent som valgfri form til sju, mens forslaget om tyve og tredve ikke blir godkjent.

18.16.2 Fra Norsk språkråd til Språkrådet

Norsk språkråd ble nedlagt 31. desember 2004. Det nye rådet – Språkrådet – er annerledes organisert og er ikke opprettet ved lov. Normeringen omtales i vedtektenes § 3 (nåværende form fastsatt i 2012):

«Språkrådet kan gi råd om staving og bøying av nye og tidlegare unormerte ord og gjer bindande normeringsvedtak når språkutviklinga tilseier det. Føresegna gjeld også for transkripsjon av utanlandske namn. Språkrådet gir råd og rettleiing om tekniske skrivereglar og skal så langt det er tenleg, klargjera kva reglar som er obligatoriske for korrekt språk.

Etter opplæringslova § 9-4 fjerde ledd skal Språkrådet godkjenna ordlister og ordbøker til skulebruk.

Dersom faktisk språkbruk eller sterke systemomsyn tilseier det, kan Språkrådet vedta ny stavemåte og bøying av tidlegare normerte ord og justeringar i skrivereglane. Vedtak om gjennomgripande endringar eller systemendringar skal leggjast fram for departementet til godkjenning …».

18.16.3 Riksmålsnormeringen etter 2000

Fra tidlig i 1990-årene hadde riksmålsnormen vært presentert i Kunnskapsforlagets Norsk illustrert ordbok, foruten i Riksmålsforbundets ordliste (6. utgave 1994). I ordboken er riksmålsformer merket med trekant når de avviker fra moderate bokmålsformer. I slutten av tiåret gjennomarbeidet Akademiet hele normen på ny, også nå med utgangspunkt i Blekens oversikt fra 1980, og satte sluttstrek i april 2000. Frekvensundersøkelser på Internett var blitt brukt som støtte, så sant frekvensen var betydelig og forskjellen mellom offisiell form og riksmålsform tilstrekkelig klar. Gjennomgåelsen skjedde for en del samtidig med at Norsk språkråd behandlet spørsmål i bokmålsnormen, og den var bl.a. en forberedelse til forestående ordboksarbeid:

1. Annen utgave av den illustrerte ordboken, som kom i 2005 med ny tittel: Norsk Ordbok med 1000 illustrasjoner. Den viser riksmålet og forholdet til moderat bokmål på samme måte som i førsteutgaven, etter justeringen av bokmålet i 2005.

2. Syvende utgave av Riksmålsordlisten, som kom i 2007.

3. Redaksjonsspråket i videreføringen av Norsk Riksmålsordbok (NRO), som var Akademiets eiendom og ansvar.

I 2005 skiftet Norsk Riksmålsordbok navn til Det Norske Akademis Store Ordbok (NAOB). Det viste seg at en norm med mange parallellformer var vanskelig å arbeide med i en ordboksdatabase. Som før ønsket Akademiet en forholdsvis stram norm, uten unødvendige motsetninger til bokmålet, og forholdene lå dermed til rette for en betydelig innstramning. Det ble dessuten etter hvert klart av signaler fra departementshold at redaksjonsspråket i NAOB burde avvike minst mulig fra offisiell rettskrivning (moderat bokmål). Det ble nødvendig å gjennomarbeide riksmålsnormen nok en gang.

Et notat fra Akademiets ordbokskomité av 7.4.2008 konkluderer bl.a. med at riksmålsnormeringen bør foregå som tidligere, med grunnlag i § 2 i Akademiets statutter (se 18.12.6), hvis grunnsyn nå de facto også er det offisielle (for så vidt som det tas sikte på stabilitet og tradisjon og ikke på tilnærming), og at det holdes kontakt med Språkrådets fagråd for normering og språkobservasjon.

I årene 2008–10 ble en rekke viktige og mindre viktige punkter i normeringen gjennomgått, og Akademiet vedtok å bruke moderat bokmål som normeringsspråk i NAOB. Språkrådets fagråd fikk resultatet av gjennomgåelsen i 2011, og det blir holdt underrettet om aktuelle normeringssaker i forbindelse med Akademiets løpende ordboksarbeid.

18.16.4 Språkrådets normering av bokmålet etter 2005

Med grunnlag i vedtektene (se 18.16.2) fikk Språkrådet «normeringsfullmakter» i desember 2012 og omsider «Retningslinjer for normering av bokmål og nynorsk» i 2015. For bokmålets vedkommende skal retningen gis av seks prinsipper, som kan resymeres slik:

1. Selvstendighet. Normeringen av bokmål foregår uavhengig av nynorsknormeringen.

2. Stabilitet. Det foretas ingen vesentlige endringer av 2005-rettskrivningen på kort sikt.

3. Praktisk bruk og usus. Det legges vekt på tekster som kan anses som normdannende.

4. Stramhet. Det åpnes for en forsiktig innstramning av valgfriheten på lang sikt.

5. Enkelhet. I den grad det er naturlig og mulig, normeres hele «klasser av ord», med færrest mulig unntak.

6. Tradisjon. Eldre former som er i bruk – om de så er i mindretall – skal «i noen grad» beholdes.

Det er for tiden (2017) for tidlig å si hva dette kan føre til; mye vil være avhengig av dem som til enhver tid arbeider med og skal fatte offisielle normeringsvedtak i Språkrådet. Det er nå lagt et grunnlag for en utvikling i retning av en fastere norm, som tar hensyn til tradisjonen, men tidsperspektivet er uklart.

Sider: 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16
Sider: 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16

Arkivert Under: Ukategorisert

Søk i Grammatikken

  • Norsk grammatikk
  • Hilsen til Det Norske Akademi for Språk og Litteratur
  • Utgivernes forord
  • 1 Setning, periode, ellipse
    • 1.1 Setninger
    • 1.2 Setningsleddene
    • 1.3 Forskjellige typer hoved- og bisetninger
  • 2 Ordklassene
  • 3 Verbet
    • 3.1 Tidsformene
    • 3.2 Verbets bøyning: sterke og svake verb
    • 3.3 Tidsformenes bruk og betydning
    • 3.4 Aktiv og passiv
    • 3.5 Rester av konjunktiv
    • 3.6 Imperativ
    • 3.7 Forstavelsesverb vs. partikkelverb
  • 4 Substantivet
    • 4.1 Substantivets kjønn
    • 4.2 Flertallsbøyning av substantiver
    • 4.3 Kasus
    • 4.4 Substantivsammensetninger
  • 5 Artiklene
    • 5.1 Artikkelformene
    • 5.2 Bestemt form i entall
    • 5.3 Enkelt- og dobbeltbestemmelse
  • 6 Adjektivet
    • 6.1 Ubestemt (sterk) og bestemt (svak) bøyning
    • 6.2 Særlige forhold ved adjektivbøyningen
    • 6.3 Adjektivets gradbøyning
    • 6.4 Kombinasjonsmuligheter
  • 7 Tallord
    • 7.1 Grunntall
    • 7.2 Ordenstall
    • 7.3 Noen særlige forhold ved tallord
  • 8 Pronomener
    • 8.1 Personlige pronomener
    • 8.2 Eiendomspronomener
    • 8.3 Refleksive og resiproke pronomener
    • 8.4 Spørrepronomener
    • 8.5 Relativpronomener (relativsetningsinnledere)
    • 8.6 Demonstrative (påpekende) pronomener
    • 8.7 Identitetspronomener
    • 8.8 Ubestemte pronomener
  • 9 Adverb
    • 9.1 Avlednings- og bøyningsforhold
    • 9.2 Opprinnelse
    • 9.3 Betydningsgrupper
    • 9.4 Sammenskrivning eller særskrivning av adverbiale uttrykk?
  • 10 Preposisjoner
    • 10.1 Opprinnelse og stilistiske forhold
    • 10.2 Noen særlige forhold ved preposisjoner
  • 11 Konjunksjoner og subjunksjoner
    • 11.1 Sideordnende konjunksjoner
    • 11.2 Subjunksjoner (underordnende konjunksjoner)
  • 12 Setningsekvivalenter: svarord og interjeksjoner
    • 12.1 Svarord
    • 12.2 Interjeksjoner
  • 13 Hovedtrekk av ord- og leddstilling
    • 13.1 Verbstilling og setningstyper
    • 13.2 Posisjoner, plasser og ledd
    • 13.3 Litt om forholdet mellom overordnede og underordnede setninger
  • 14 Orddannelse
    • 14.1 Innledning
    • 14.2 Substantiver
    • 14.3 Adjektiver
    • 14.4 Adverb og preposisjoner
    • 14.5 Verb
  • 15 Tegnsetning
    • 15.1 Skilletegn
    • 15.2 Andre tegn
  • 16 Ordvalg og stil
    • 16.1 Betydningsforvirring
    • 16.2 Ord fra andre språk
    • 16.3 Problematiske faste uttrykk
    • 16.4 Stilproblemer
  • 17 Rettskrivningsregler
    • 17.1 Vokalene
    • 17.2 Konsonantene
    • 17.3 Dobbeltkonsonant
    • 17.4 Stumme konsonanter: konsonanter som ikke uttales
    • 17.5 Mer om fremmedordenes skrivemåte
  • 18 Oversikt over riksmåls- og bokmålstradisjonens normeringshistorie siden 1814
    • 18.1 Skrift og tale i tiden omkring 1814
    • 18.2 1830-årene
    • 18.3 1840- og 1850-årene
    • 18.4 1860-årene
    • 18.5 1870-årene
    • 18.6  1880-årene
    • 18.7  Årene frem til 1907
    • 18.8  1907-reformen
    • 18.9  Fra 1907 til 1917
    • 18.10 1917-reformen
    • 18.11 1938-reformen
    • 18.12 Fra 1938 til1959
    • 18.13 1960-årene
    • 18.14 1970-årene
    • 18.15 1980- og 1990-årene
    • 18.16 2000–
  • Grammatisk terminologi
  • Litteratur
  • Register

Riksmålsforbundet

Henrik Ibsens gate 28
0255 Oslo
Tlf: 22 60 88 59

Kontonummer: 6030.05.47543
Vipps: 750044

E-post:
ordet@riksmalsforbundet.no

Nettredaktør: Stig Michaelsen

I sosiale medier

  • Facebook
  • Instagram
  • LinkedIn
  • xing

PÅMELDING NYHETSBREV

Copyright © Riksmålsforbundet. Webutvikling av Devant
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
DetaljerAvvisOk
Administrer samtykke

Personvernoversikt

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å forbedre opplevelsen din mens du navigerer gjennom nettstedet. Ut av disse lagres informasjonskapslene som er kategorisert som nødvendige i nettleseren din, da de er essensielle for at grunnleggende funksjoner på nettstedet skal fungere. Vi bruker også tredjeparts informasjonskapsler som hjelper oss med å analysere og forstå hvordan du bruker denne nettsiden. Disse informasjonskapslene lagres kun i nettleseren din med ditt samtykke. Du har også muligheten til å velge bort disse informasjonskapslene. Men å velge bort noen av disse informasjonskapslene kan påvirke nettleseropplevelsen din.
Nødvendig
Alltid slått på
Nødvendige informasjonskapsler er helt avgjørende for at nettstedet skal fungere skikkelig. Disse informasjonskapslene sikrer grunnleggende funksjoner og sikkerhetsfunksjoner på nettstedet, anonymt.
InfokapselVarighetBeskrivelse
cookielawinfo-checkbox-analytics11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Analytics".
cookielawinfo-checkbox-functional11 monthsThe cookie is set by GDPR cookie consent to record the user consent for the cookies in the category "Functional".
cookielawinfo-checkbox-necessary11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookies is used to store the user consent for the cookies in the category "Necessary".
cookielawinfo-checkbox-others11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Other.
cookielawinfo-checkbox-performance11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Performance".
viewed_cookie_policy11 monthsThe cookie is set by the GDPR Cookie Consent plugin and is used to store whether or not user has consented to the use of cookies. It does not store any personal data.
Funksjonelle
Funksjonelle informasjonskapsler hjelper deg med å utføre visse funksjoner som å dele innholdet på nettstedet på sosiale medieplattformer, samle inn tilbakemeldinger og andre tredjepartsfunksjoner.
Ytelse
Ytelsesinformasjonskapsler brukes til å forstå og analysere nøkkelytelsesindeksene til nettstedet, noe som bidrar til å levere en bedre brukeropplevelse for de besøkende.
Analytiske
Analytiske informasjonskapsler brukes for å forstå hvordan besøkende samhandler med nettstedet. Disse informasjonskapslene bidrar til å gi informasjon om beregninger av antall besøkende, fluktfrekvens, trafikkkilde osv.
Annonse
Annonseinformasjonskapsler brukes for å gi besøkende relevante annonser og markedsføringskampanjer. Disse informasjonskapslene sporer besøkende på tvers av nettsteder og samler inn informasjon for å tilby tilpassede annonser.
Andre
Andre ukategoriserte informasjonskapsler er de som blir analysert og som ennå ikke er klassifisert i en kategori.
LAGRE OG GODKJENN
Søk i ordlisten

[livesearch]