• BLI MEDLEM – KLIKK HER!
  • GI EN GAVE – KLIKK HER!
    • Facebook
    • Instagram
    • LinkedIn
    • xing
Riksm�lsforbundet
  • Hjem
  • Om oss
    • Organisasjon: Hvem er vi?
    • Bli medlem
    • Lokalforeninger
    • Hva er riksmål?
    • Riksmålsforbundets program
    • Historikk
    • Språkpriser >
      • Medieprisene >
        • TV-prisen og Lytterprisen
        • Gullpennen
      • Litteraturprisen
      • Barne- og ungdomsbokprisen
      • Årsrapportprisen
    • Høringsuttalelser
  • Arrangementer
  • Det Norske Akademi
    • Det Norske Akademi
    • Thorleif Dahls pris
  • Språktjenester
    • Spør oss om språk
    • Hvordan skrive gode tekster
    • Riksmål og bokmål – hva er forskjellen?
    • Quiz
    • Språklige utfordringer
    • Rettskrivningen av 2005
    • Grammatikk: en innføring >
      • Hva er grammatikk?
      • Ordklassene
      • Setningslære>
        • Helsetninger
        • Leddsetninger
      • Setningsanalyse
    • Norsk grammatikk
  • Målform i skolen
    • Om skriftlig sidemål
    • Hjelp til valg av målform i skolen
    • Statistikker: Målformenes stilling i skolene og befolkningen
  • Butikk
  • Kontakt oss
Du er her: Hjem / grammatikk / Kapittel 18 Oversikt over riksmåls- og bokmålstradisjonens normeringshistorie siden 1814

Kapittel 18 Oversikt over riksmåls- og bokmålstradisjonens normeringshistorie siden 1814

15/08/2017 AV

18.11 1938-reformen

Tanken om en språklig samling levde videre hos enkelte politikere, især hos Halvdan Koht, som ble mannen både bak og i en ny rettskrivningskomité av 1934, oppnevnt av statsråd Knut Liestøl (landsmålsrepresentant i den forrige rettskrivningskomiteen). Professor Ragnvald Iversen (bokmål) ble komiteens formann; han var den eneste språkvitenskapsmannen av de seks. De andre to på bokmålssiden var forfatteren Johan Bojer og lektor Gustav Natvig Pedersen. På nynorsksiden satt, foruten Koht selv, dosent Arne Bergsgård og folkehøyskolestyrer Martin Birkeland.

18.11.1 Reformens formål

Siden 1917 hadde målformene fått nye navn. Riksmålet var blitt omdøpt til bokmål og landsmålet til nynorsk. Det dreide seg om en ren, og etter de flestes mening uheldig navneforandring; bokmål var altså inntil 1938 det samme som riksmål fra 1917 av.

Den nye rettskrivningskomiteen skulle «koma med framlegg om

1. ei tilnærming på norsk folkemålsgrunn millom dei tvo måli i rettskriving, ordformer og bøygningsformer

2. ei avgrensing av den store mengdi av dobbeltformer (obligatoriske – valfrie) som no finst i båe måli»

At folkemålsgrunnen skulle være veiledende ikke bare for rettskrivningen, men også for ordformer og bøyningsformer, betydde at det mer enn i 1917 var en språkreform departementet tok sikte på. Det kommer enda klarere frem i et tilleggsavsnitt:

«Tilnærmingi millom dei tvo måli bør, sovidt råd er, skje i samband med avgrensingi av valfridomen. Ordformer og bøygningsendingar som hev eit breidt folkemålsgrunnlag (fleirtalsformer), vert gjennomførde som dei einaste i båe mål so langt det høver med vedkomande måls indre samanheng og struktur, og der tradisjonelle umsyn ikkje legg altfor store hindringar i vegen. Danske former og mindretalsformer vert avskipa i tilsvarande mun. – Det må leggjast vinn på å få greide reglar utan uturvande undantak. Framandord må skrivast likt i båe måli, og likeeins geografiske namn sovidt det er mogeleg.»

For riksmålet (bokmålet) ville dette bety at en rekke former måtte «avskipast» – hvor mange, ville bero på hva man forstod med «danske former» – og at de «valgfrie» formene fra 1917 (som praktisk talt ingen skrev) ble opphøyet til eneformer. Dette er en tendens i tilrådingen: Mye av det som var valgfritt i 1917 og ikke kom i nevneverdig bruk, skulle likevel bli obligatorisk. Imidlertid endte det i 1938 med en utstrakt valgfrihet på de fleste områder.

18.11.2 Debatten omkring reformen

Komitéinnstillingen (Tilråding om ny rettskrivning) forelå i januar 1936 og vakte protester i begge språkleirer, sterkest blant nynorskfolk. Riksmålsvernet og Riksmålsforbundet gav i milde former uttrykk for sine innvendinger i skriftet Rettskrivningen (1936): at komiteen ser bort fra det talte riksmål, fra at «norsk folkemål» slett ikke er noe enhetlig begrep, fra at parallellformer kan ha forskjellig stilverdi, og fra flere sørøstnorske former som er utbredt i både dialekter og normaltalespråk. Den peker på pedagogiske vanskeligheter ved at lydlike ord skrives forskjellig og går meget langt i å foreslå lydrett skrivemåte (f.eks. holle og senne for holde og sende), jf. Knud Knudsens «Hustavle» fra 1886. Mest radikale er Vernet og Forbundet når de vil tillate -a i alle hunkjønnsord, av pedagogiske grunner. Jf. reformene av 1981 og 2005.

Komitéinnstillingens vei frem til det som ble rettskrivningen av 1938, var kronglete. Her skal bare nevnes at en Tilleggstilråding ble utarbeidet i 1936 på grunnlag av innkomne bemerkninger. Den førte til at flere endringsforslag for nynorsken ble frafalt, mens det for bokmålet gikk den motsatte veien; bl.a. ble antall obligatoriske hunkjønnsord øket fra ca. 400 til ca. 1000. Stortinget vedtok rettskrivningen 25. juni 1937 mot 37 stemmer, hvorav 35 fra Høyre, og en revisjonsnevnd satte så inn de siste forandringene; heller ikke det foregikk uten språkpolitisk støy.

18.11.3 Valgfriheten i 1938-rettskrivningen

I Tilråding (1936) sier komiteen i forordet at det er «en forutsetning fra vår side at alle dobbeltformer skal være like gode, slik at ikke somme av dem skal settes i en klasse for sig og gi grunnlag for en særskilt ’læreboksnormal’.» Men i diskusjonen som fulgte, ble det klart nok at dobbeltformene langtfra var «like gode» og at det måtte bli betydelig flere av dem enn komiteen tenkte seg. Også 1938-rettskrivningen fikk altså et system med både valgfrie hovedformer (lærebokformer), når man ikke kunne samle seg om én form, og med sideformer [klammeformer] som man mente ikke kunne tillates i lærebøker, men være tillatt for elever.

Viktige punkter i reformen er:

1. Når det gjelder lydrett skrivemåte, innførte 1938-rettskrivningen mange former som ble akseptert forholdsvis snart (etter krigen), f.eks. (tjære)bre, breke, ese, esing, frese, gjete, nest(e), nesten, seter, sprek – alle hadde hatt æ i 1917 og fikk det også nå, men bare som sideform.

2. Som eneformer ble skrivemåte uten stum d etter l og n innført i ganske mange ord, f.eks. byll, fell, snelle, snill, toller, blant, brann, kjennelig, kvinnelig, opprinnelig, (sam)funn. I en del ord holdt imidlertid d-en godt stand i praksis: almindelig, anderledes, fold(e), fyldest, hylde(st), hynde.

3. 1917-rettskrivningens hvad ble endret til hva, og blev til ble, og noen (som hadde vært sideform i 1917) ble nå eneste form.

4. Diftongen øi ble erstattet med øy.

5. 1938-rettskrivningen ble herostratisk berømt for enkelte ord med hard konsonant uten enhver støtte i skrift: begrete(lig), drapelig, fortryte(lig), hike, rote (rode), skjøke, skjøt (fang), skjøtesløs – alt eneformer – samt de valgfrie jyte, knuke, læke (lege), mit (midd), nødsaket, pote (verb), ufortrøten.

6. Som nevnt fikk omkring 1000 substantiver obligatorisk -a i bestemt form entall når de hadde -a i dialektene, og en tilsvarende regel ble gitt for intetkjønn flertall: obligatorisk -a i vel 30 ord med særnorsk form: bein, djup, golv, naust osv. foruten i barn, dyr, garn, horn, spann, svin, troll. I alle andre var -a valgfri.

7. I preteritum og perfektum partisipp av svake verb ble -a påbudt når ordet hadde særnorsk form: bleikne, kviskre, mjølke osv.; det gjaldt nærmere 40 ord. For øvrig ble -a valgfri i «alle verb som har denne ending i nynorsk».

Når det gjelder skrivemåten av vokaler, gir f.eks. departementets rettskrivningsregler en liste på 19 ord hvor vokalen er valgfri e eller i: blekk/blikk, brest/brist, breste/briste osv. Tre ord har sideformer: fikk/[fekk], gi/[gje], si(e)/[seie], og formene er dermed valgfrie for elever, men ikke for lærebokforfattere. Fem ord har obligatorisk e: freste (forsøke), gleppe, kjelde (i eg. betydning), renne, slepphendt, foruten pronomenformene deg, meg og seg. Omtrent slik er tallforholdet mellom de tre typene; det er valgfrihet i de fleste tilfellene, enten det er vokaler eller konsonanter om å gjøre.

De følgende to korte tekstene kan anskueliggjøre forskjellen mellom tekster med moderate og radikale 1938-former (hoved- og sideformer; radikale former er fremhevet med halvfete typer):

Hun gikk langsomt fram mot huset og stanset nedenfor trappa. Endelig kunne hun sette seg og hvile, nyte roen og stillheten, være alene med seg selv en stund. Hun så utover og strøk seg over pannen.

Hu gikk langsomt fram mot huset og stansa nedafor trappa. Endelig kunne hu sette seg og kvile, nyte roa og stillheta, være aleine med seg sjøl ei stund. Hu såg utover og strauk seg over panna.

Sider: 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16
Sider: 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16

Arkivert Under: Ukategorisert

Søk i Grammatikken

  • Norsk grammatikk
  • Hilsen til Det Norske Akademi for Språk og Litteratur
  • Utgivernes forord
  • 1 Setning, periode, ellipse
    • 1.1 Setninger
    • 1.2 Setningsleddene
    • 1.3 Forskjellige typer hoved- og bisetninger
  • 2 Ordklassene
  • 3 Verbet
    • 3.1 Tidsformene
    • 3.2 Verbets bøyning: sterke og svake verb
    • 3.3 Tidsformenes bruk og betydning
    • 3.4 Aktiv og passiv
    • 3.5 Rester av konjunktiv
    • 3.6 Imperativ
    • 3.7 Forstavelsesverb vs. partikkelverb
  • 4 Substantivet
    • 4.1 Substantivets kjønn
    • 4.2 Flertallsbøyning av substantiver
    • 4.3 Kasus
    • 4.4 Substantivsammensetninger
  • 5 Artiklene
    • 5.1 Artikkelformene
    • 5.2 Bestemt form i entall
    • 5.3 Enkelt- og dobbeltbestemmelse
  • 6 Adjektivet
    • 6.1 Ubestemt (sterk) og bestemt (svak) bøyning
    • 6.2 Særlige forhold ved adjektivbøyningen
    • 6.3 Adjektivets gradbøyning
    • 6.4 Kombinasjonsmuligheter
  • 7 Tallord
    • 7.1 Grunntall
    • 7.2 Ordenstall
    • 7.3 Noen særlige forhold ved tallord
  • 8 Pronomener
    • 8.1 Personlige pronomener
    • 8.2 Eiendomspronomener
    • 8.3 Refleksive og resiproke pronomener
    • 8.4 Spørrepronomener
    • 8.5 Relativpronomener (relativsetningsinnledere)
    • 8.6 Demonstrative (påpekende) pronomener
    • 8.7 Identitetspronomener
    • 8.8 Ubestemte pronomener
  • 9 Adverb
    • 9.1 Avlednings- og bøyningsforhold
    • 9.2 Opprinnelse
    • 9.3 Betydningsgrupper
    • 9.4 Sammenskrivning eller særskrivning av adverbiale uttrykk?
  • 10 Preposisjoner
    • 10.1 Opprinnelse og stilistiske forhold
    • 10.2 Noen særlige forhold ved preposisjoner
  • 11 Konjunksjoner og subjunksjoner
    • 11.1 Sideordnende konjunksjoner
    • 11.2 Subjunksjoner (underordnende konjunksjoner)
  • 12 Setningsekvivalenter: svarord og interjeksjoner
    • 12.1 Svarord
    • 12.2 Interjeksjoner
  • 13 Hovedtrekk av ord- og leddstilling
    • 13.1 Verbstilling og setningstyper
    • 13.2 Posisjoner, plasser og ledd
    • 13.3 Litt om forholdet mellom overordnede og underordnede setninger
  • 14 Orddannelse
    • 14.1 Innledning
    • 14.2 Substantiver
    • 14.3 Adjektiver
    • 14.4 Adverb og preposisjoner
    • 14.5 Verb
  • 15 Tegnsetning
    • 15.1 Skilletegn
    • 15.2 Andre tegn
  • 16 Ordvalg og stil
    • 16.1 Betydningsforvirring
    • 16.2 Ord fra andre språk
    • 16.3 Problematiske faste uttrykk
    • 16.4 Stilproblemer
  • 17 Rettskrivningsregler
    • 17.1 Vokalene
    • 17.2 Konsonantene
    • 17.3 Dobbeltkonsonant
    • 17.4 Stumme konsonanter: konsonanter som ikke uttales
    • 17.5 Mer om fremmedordenes skrivemåte
  • 18 Oversikt over riksmåls- og bokmålstradisjonens normeringshistorie siden 1814
    • 18.1 Skrift og tale i tiden omkring 1814
    • 18.2 1830-årene
    • 18.3 1840- og 1850-årene
    • 18.4 1860-årene
    • 18.5 1870-årene
    • 18.6  1880-årene
    • 18.7  Årene frem til 1907
    • 18.8  1907-reformen
    • 18.9  Fra 1907 til 1917
    • 18.10 1917-reformen
    • 18.11 1938-reformen
    • 18.12 Fra 1938 til1959
    • 18.13 1960-årene
    • 18.14 1970-årene
    • 18.15 1980- og 1990-årene
    • 18.16 2000–
  • Grammatisk terminologi
  • Litteratur
  • Register

Riksmålsforbundet

Henrik Ibsens gate 28
0255 Oslo
Tlf: 22 60 88 59

Kontonummer: 6030.05.47543
Vipps: 750044

E-post:
ordet@riksmalsforbundet.no

Nettredaktør: Stig Michaelsen

I sosiale medier

  • Facebook
  • Instagram
  • LinkedIn
  • xing

PÅMELDING NYHETSBREV

Copyright © Riksmålsforbundet. Webutvikling av Devant
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
DetaljerAvvisOk
Administrer samtykke

Personvernoversikt

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å forbedre opplevelsen din mens du navigerer gjennom nettstedet. Ut av disse lagres informasjonskapslene som er kategorisert som nødvendige i nettleseren din, da de er essensielle for at grunnleggende funksjoner på nettstedet skal fungere. Vi bruker også tredjeparts informasjonskapsler som hjelper oss med å analysere og forstå hvordan du bruker denne nettsiden. Disse informasjonskapslene lagres kun i nettleseren din med ditt samtykke. Du har også muligheten til å velge bort disse informasjonskapslene. Men å velge bort noen av disse informasjonskapslene kan påvirke nettleseropplevelsen din.
Nødvendig
Alltid slått på
Nødvendige informasjonskapsler er helt avgjørende for at nettstedet skal fungere skikkelig. Disse informasjonskapslene sikrer grunnleggende funksjoner og sikkerhetsfunksjoner på nettstedet, anonymt.
InfokapselVarighetBeskrivelse
cookielawinfo-checkbox-analytics11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Analytics".
cookielawinfo-checkbox-functional11 monthsThe cookie is set by GDPR cookie consent to record the user consent for the cookies in the category "Functional".
cookielawinfo-checkbox-necessary11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookies is used to store the user consent for the cookies in the category "Necessary".
cookielawinfo-checkbox-others11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Other.
cookielawinfo-checkbox-performance11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Performance".
viewed_cookie_policy11 monthsThe cookie is set by the GDPR Cookie Consent plugin and is used to store whether or not user has consented to the use of cookies. It does not store any personal data.
Funksjonelle
Funksjonelle informasjonskapsler hjelper deg med å utføre visse funksjoner som å dele innholdet på nettstedet på sosiale medieplattformer, samle inn tilbakemeldinger og andre tredjepartsfunksjoner.
Ytelse
Ytelsesinformasjonskapsler brukes til å forstå og analysere nøkkelytelsesindeksene til nettstedet, noe som bidrar til å levere en bedre brukeropplevelse for de besøkende.
Analytiske
Analytiske informasjonskapsler brukes for å forstå hvordan besøkende samhandler med nettstedet. Disse informasjonskapslene bidrar til å gi informasjon om beregninger av antall besøkende, fluktfrekvens, trafikkkilde osv.
Annonse
Annonseinformasjonskapsler brukes for å gi besøkende relevante annonser og markedsføringskampanjer. Disse informasjonskapslene sporer besøkende på tvers av nettsteder og samler inn informasjon for å tilby tilpassede annonser.
Andre
Andre ukategoriserte informasjonskapsler er de som blir analysert og som ennå ikke er klassifisert i en kategori.
LAGRE OG GODKJENN
Søk i ordlisten

[livesearch]