Dette programmet ble vedtatt på Riksmålsforbundets landsmøte 27. oktober 2018:
1. Riksmålsforbundet vil arbeide for god språkbruk og høy språkbevissthet i Norge.
2. Riksmålsforbundet vil arbeide for å hevde og styrke riksmålets posisjon på alle områder i samfunnet. Ord- og bøyningsformer som er levende i riksmålet, må være tillatt i den offisielle rettskrivning. Riksmålsforbundet anerkjenner Det Norske Akademi for Språk og Litteratur som normerende instans for riksmålet. Normering av riksmålet skal skje med grunnlag i dets litterære tradisjon og aktuelle bruk i velpleiet, landsgyldig skrift og tale.
3. Riksmålsforbundet vil bekjempe ukritisk bruk av importord og arbeide for at språkbrukerne heller benytter likeverdige norske ord.
4. Riksmålsforbundet anerkjenner nynorsk som en av de offisielle målformene i Norge; samtidig vil forbundet bekjempe urimelige forsøk på å styrke nynorskens posisjon på bekostning av riksmål/bokmål. Riksmålsforbundet vil arbeide for å endre målloven, blant annet ved å oppheve kvotebestemmelser om bruk av målformene, tillate statsansatte å besvare henvendelser i sin foretrukne målform og gi folketallet større betydning for fastsettelsen av en regions målform.
5. Riksmålsforbundet vil gjøre skolens opplæring i skriftlig sidemål frivillig og styrke opplæringen i hovedmålet. Riksmålsforbundet krever bedre norskopplæring på alle trinn i skolen, blant annet ved at det i språkdelen av norskfaget legges større vekt på skriftlig og muntlig trening og på rettskrivning og grammatikk. Forbundet vil også styrke norskopplæringen for fremmedspråklige.
6. Riksmålsforbundet mener at dagens regler om at alle stemmeberettigede i skolekretsen kan delta ved valg av skolens hovedmål, bør endres, slik at bare elevenes foresatte har stemmerett ved avgjørelsen av dette spørsmålet.
7. Riksmålsforbundet ønsker at standardisert talespråk benyttes i situasjoner der det er mest hensiktsmessig, for eksempel i nyhetssendinger og i undervisning for fremmedspråklige.
8. Riksmålsforbundet vil kjempe mot at norsk fortrenges av fremmedspråk som skriftlig eller muntlig kommunikasjonsmiddel innenfor visse samfunnsområder. Riksmålsforbundet ønsker at norsk språk skal benyttes i norsk arbeids-, nærings- og organisasjonsliv når forholdene ikke gjør bruk av et annet språk nødvendig, og at norsk skal være primært formidlingsspråk ved norske universiteter og høyskoler. Vitenskapelige arbeider som er publisert på et annet språk, bør videreformidles på norsk slik at man vedlikeholder og utvikler norsk fagspråk. Norske institusjoner, bedrifter og organisasjoner bør fortrinnsvis gis navn med grunnlag i norsk språk.
9. Riksmålsforbundet vil støtte utvikling av språkteknologi som sikrer det norske språks posisjon i det digitale samfunn. Riksmålsforbundet vil arbeide for å styrke norskspråklig innhold i nettbaserte tilbud rettet mot barn.
10. Riksmålsforbundet er partipolitisk uavhengig.