Riksmålsforbundet sendte følgende synspunkter og forslag til Kulturdepartementet 3. mai 2019: [Read more…]

Innspill fra Riksmålsforbundet til Kulturdepartementets arbeid med ny kulturmelding 2018, 15.2.2018

• Grunnfjellet i norsk kultur: Det norske språks ve og vel må stå helt sentralt når Regjeringen skal stake ut den langsiktige kursen for norsk kulturpolitikk. Språket er vår viktigste kulturverdi og uløselig knyttet til både vår nasjonale og personlige identitet. Det er vårt ansvar som kulturnasjon å ta godt vare på det.
• Styrk det norske språkets posisjon: Språkrådets tilstandsrapport fra 2017 viser at norsk er under alvorlig press. Engelsk overtar mer og mer som undervisningsspråk og fagspråk på en rekke felter. På arbeidsplasser er det blitt en sikkerhetsrisiko at ansatte ikke kan kommunisere på ett språk. Det norskspråklige kulturtilbudet til barn er svært begrenset i nye, nettbaserte medier. Norsk barne- og ungdomslitteratur sliter, og det utgis nesten ikke fagbøker for gutter. Kulturmeldingen må møte disse problemene med offensive og konkrete tiltak for å sikre en positiv og sunn utvikling for norsk språk og hindre domenetap.
• Tenk helhetlig: Sett språket på dagsorden på alle samfunnsområder og i alle sektorer, ikke bare innen kulturlivet. Arbeidet med klarspråk i offentlig virksomhet er et eksempel på viktig og vellykket tverrfaglig språkarbeid.
• Styrk og dyrk språkorganisasjonene: Her finnes både faglig kompetanse og idealister som gjør en stor frivillig innsats. For å styrke og dyrke det norske språket, er det viktig for begge målformer at de frivillige språkorganisasjonene og Språkrådet får bedre arbeidsvilkår. Riksmålsforbundet fremmer god språkbruk og språkglede. Vi har en rekke allmennyttige tilbud, bl.a. gratis språktjenester på nettet, eksamenschat på nettet, seminarer, eksamenshjelp, læremidler til norsktrening for innvandrere og utdeling av gratis språkbøker. Selv om språkorganisasjonene har ulike oppfatninger, bør fruktbart samarbeid på tvers av skillelinjene fremmes. Kulturdepartementet bør legge til rette for og incentivere slikt samarbeid. De økonomiske tilskudd til språkorganisasjonene må økes betydelig.
• Språkpolitikken hører hjemme i Stortinget: Riksmålsforbundet og Noregs Mållag er enige om at Stortinget bør fordele språkmidler og støtte til språkorganisasjonene. Saksbehandlingen av søknader om tilskudd bør derfor tilbakeføres fra Språkrådet til Kulturdepartementet.
• Ordboksverkene for begge målformer må sikres: En forutsetning for både en vital norsk kultur og en sunn norsk språkutvikling er tilgangen til solide og oppdaterte ordbøker for hele befolkningen. Den helt nye nettordboken naob.no er nå den største ordboken for riksmål/bokmål, mens Norsk ordbok 2014 spiller tilsvarende rolle for nynorsk. Det er et kulturpolitisk ansvar å garantere at disse gratis nettordbøkene blir driftet og løpende oppdatert i fremtiden. En ordbok blir aldri ferdig; den utvikler seg hver eneste dag. I tillegg må Norsk ordbok få midler til å digitalisere innholdet under bokstavene A til H, som hittil bare finnes i papirutgaven.
• Styrk skolens norskundervisning: Dette handler om det norske språkets fremtid. Bedre norskopplæring på alle trinn i skolen og bedre lærerutdannelse i norskfaget må sikres. Norsktimene er blitt overfylt. Elevene må få flere norsktimer og mer skrivetrening i hovedmålet. Det innebærer også at den skriftlige sidemålsopplæringen bør bli valgfri. Dagens ordning skaper mer språkhat enn språkglede.
• Sats på norsktrening for innvandrere: Med økt innvandring følger også nye språklige utfordringer for landet vårt. Det er bred politisk enighet om at norskferdigheter er nøkkelen til god integrering. Riksmålsforbundet bidrar til frivilligsentralenes dugnadsarbeid for norsktrening rundt om i landet. Det er god og fremtidsrettet kulturpolitikk å støtte denne frivillige innsatsen og å øke den.
• Fra språkstrid til språkrøkt: Kulturmeldingen bør fremheve verdien av de nåværende prinsippene for rettskrivningsnormering. At den politiske styringen av normeringen er oppgitt, har gitt oss større språkfred. Kulturpolitikken fremover bør ta sikte på å støtte opp om tiltak for å dyrke og pleie språket.
• Moms ikke språket vårt: Norge er et lite språksamfunn. Vi er et folk som leser mye. Den som leser mye blir glad i og interessert i språk. Derfor bør det være momsfritak på alt som publiseres, uansett publiseringsform.
• Folkebibliotekene – en bærebjelke for skriftkulturen: Et moderne og fremtidsrettet nettverk av biblioteker må være et sentralt virkemiddel i den langsiktige kulturpolitikken. Kommunene må ikke tillates å nedprioritere folkebibliotekene.
• Styrk det nordiske språkfellesskapet: Dette er en stor kulturell ressurs som kan utnyttes bedre; det er uheldig at skandinaver tyr til engelsk for å forstå hverandre. Dubbing av fjernsynsprogrammer må unngås. Å forbedre den gjensidige forståelsen av nabospråkene styrker både Norden som region og Norge som kulturnasjon.

Til
Det Kongelige Kulturdepartement
Deres ref. 08/992 KHA:amb av 16. april ang. Stortingets dokument nr. 8:58 (2007-2008)

Høringsuttalelse om forslag til endring i lov om stadnamn
fra Riksmålsforbundet og Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur

Saken gjelder både gårdsnavn og bruksnavn
[Read more…]