• BLI MEDLEM – KLIKK HER!
  • GI EN GAVE – KLIKK HER!
    • Facebook
    • Instagram
    • LinkedIn
    • xing
Riksm�lsforbundet
  • Hjem
  • Om oss
    • Organisasjon: Hvem er vi?
    • Bli medlem
    • Lokalforeninger
    • Hva er riksmål?
    • Riksmålsforbundets program
    • Historikk
    • Språkpriser >
      • Medieprisene >
        • TV-prisen og Lytterprisen
        • Gullpennen
      • Litteraturprisen
      • Barne- og ungdomsbokprisen
      • Årsrapportprisen
    • Høringsuttalelser
  • Arrangementer
  • Det Norske Akademi
    • Det Norske Akademi
    • Thorleif Dahls pris
  • Språktjenester
    • Spør oss om språk
    • Hvordan skrive gode tekster
    • Riksmål og bokmål – hva er forskjellen?
    • Quiz
    • Språklige utfordringer
    • Rettskrivningen av 2005
    • Grammatikk: en innføring >
      • Hva er grammatikk?
      • Ordklassene
      • Setningslære>
        • Helsetninger
        • Leddsetninger
      • Setningsanalyse
    • Norsk grammatikk
  • Målform i skolen
    • Om skriftlig sidemål
    • Hjelp til valg av målform i skolen
    • Statistikker: Målformenes stilling i skolene og befolkningen
  • Butikk
  • Kontakt oss
Du er her: Hjem / Høringsuttalelser / Høringsuttalelse om normering

Høringsuttalelse om normering

25/06/2012 AV Redaksjonen

Til Kulturdepartementet

HØRINGSUTTALELSE fra RIKSMÅLSFORBUNDET om
“Utkast til reglar om fullmakter og behandlingsprosedyre i rettskrivingssaker”.
Kulturdepartementets ref. 2009/00739, dato 25.06.2012

GENERELT
For Riksmålsforbundet er det vesentlig
1) at skriftspråket normeres på grunnlag av tradisjon og aktuell språkbruk – de to prinsippene som siden 1950-årene har ligget til grunn for Det Norske Akademis normering av riksmålsrettskrivningen. For ordens skyld siterer vi § 2 i Akademiets statutter:
Akademiet vil i sin rådgivende virksomhet tilstrebe en normering av riksmålet med grunnlag i dets litterære tradisjon og aktuelle bruk i velpleiet, landsgyldig skrift og tale. Det vil motarbeide enhver kunstig eller tvungen tilnærmelse mellom de to målformer i landet og arbeide for å bevare kontinuiteten i folkets kulturliv. – Vi anser det som en selvfølge at normeringen i hovedsaken både bygger på og tar sikte på sakprosastilen.

2) at det tas sikte på stabilitet. Hyppige og brå forandringer skaper unødig usikkerhet.

3) at normeringsarbeidet innrettes praktisk, med enkle og forsvarlige saksbehandlingsrutiner.

* * *
Det ligger i det store skiftet som har foregått i statens språkpolitikk, at de to første punktene heretter blir sentrale også i offisiell normering. Prinsippene vil i mangt og meget samsvare med normeringsprinsippene i Danmark, hvor man som i Norge lenge har hatt en ordning med statlig godkjennelse av rettskrivningen.
Vi viser til Lov om dansk retskrivning og Lov om Dansk Sprognævn av 1997, som vi antar at departementet har hatt fremme under utarbeidelsen av Språkmeldingen, og dessuten til Bekendtgørelse om Dansk Sprognævns virksomhed og sammensætning (2009).
Forskjellen mellom Danmark og Norge ligger for det første i at vi i Norge har to målformer med noe forskjellige normeringsbehov, for det annet i at vi ikke har noen større rettskrivningsordbok som helt tilsvarer den danske Retskrivningsordbogen, som utgis av Dansk Sprognævn, jf. § 1 i Bekendtgørelse … fra 2009. I Norge har Tanums store rettskrivningsordbok vært den offisiøse helt fra første utgave i 1940. Den er etterhånden blitt et utmerket oppslagsverk; de tre siste utgavene (7., 8., og 9. er utkommet på Kunnskapsforlaget i hhv. 1989, 1996 og 2005). – Vi ber departementet overveie å gi denne ordboken en fullt ut offisiell status og knytte mest mulig av informasjonsvirksomheten om normen til den boken (jf. siste ledd i ny § 3 i vedtektene). Vi går ut fra at det blir utarbeidet nye regler for redigering av offisielle ordlister – regler som i seg selv vil være en del av opplysningsvirksomheten (jf. Tor Guttus artikkel Valgfriheten og rettskrivningsordlistene i Normer og regler. Festskrift til Dag Gundersen (1998), side 273-290. Ordlistereglene av 1959 er overmodne for revisjon.

BEMERKNINGER TIL FORSLAGENE OM VEDTEKTSENDRINGER
Ny § 3 (høringsbrevet side 9)

Første ledd
Leddet forekommer oss å være noe uklart. Det omhandler Språkrådets rolle som departementets fagorgan – hva Språkrådet kan gi råd og rettledning om og hva det kan vedta. Det må komme klart frem at det dreier seg om formelle detaljer: rettskrivning, bøyning og skriveregler. Vi går ut fra at generelle skrivereglar ikke er annet enn skriveregler av den art som vi finner i Finn-Erik Vinjes bok (jf. side 2 i høringsbrevet). I så fall bør ordet generelle utgå. – Hvis siste del av siste punktum (fra og med og skal ) betyr at Språkrådet også skal råde og rettlede om korrekt språkføring (ordvalg og syntaks), må det sies klarere. Det siste ordet – språk – kan tyde på at det er meningen, men man bruker ikke gjerne obligatorisk i forbindelse med leksikalsk og syntaktisk språkriktighet.
Hvis leddet skal gjelde også språkriktighet, foreslår vi at siste punktum får formen: Språkrådet gir dessutan råd og rettleiing om skrivereglar og korrekt språkføring.
Vi slutter oss til tanken om å avvente språkutviklingen før det gjøres bindende vedtak om rettskrivning og bøyning, men vi vil foretrekke uttrykket fra tredje ledd: når faktisk språkbruk tilseier det.

Tredje ledd
Formålstenleg er et farlig ord. Hvilket formål? må man spørre. Og systemtenkningen så vi uheldige utslag av i 1990-årene i noen norvagiseringssaker.
Etter vår mening bør de to første eller i teksten erstattes med og. Meningen er at Språkrådet både kan endre stavemåte og bøyning og justere skrivereglene. Det tredje eller kan forsvares, hvis meningen er slik vi oppfatter den: gjennomgripende forandringer av enkeltord eller endringer i hele bøyningssystemer eller i rettskrivningsprinsippene (samsvaret mellom lyd og bokstav). Det kan ikke være tale om annet enn å endre de skrivereglene vi til enhver tid har, så gjeldande bør strykes.
Dermed blir vårt forslag til nytt første punktum dette: Dersom faktisk språkbruk tilseier det, kan Språkrådet vedta endring i stavemåte og bøying av tidlegare normerte ord og justeringar i skrivereglane.

Fjerde ledd
Vi tror ikke fjerde ledd er nødvendig, all den stund siste ledd i § 1 bestemmer at rådet s k a l drive utadrettet informasjonsvirksomhet. En del av den virksomheten vil måtte omfatte det som § 3 fjerde ledd nevner. – Dessuten vil noen trekke den slutning av teksten at en uoversiktlig og forvirrende valgfrihet er et konstituerende trekk ved norsk rettskrivning og altså noe vi må leve med.
Uttrykket finna fram dekker ikke godt nok det som nevnes i punkt 4.3 (siste avsnitt på side 7) i høringsbrevet. Der tales det om b r u k e n av valgfriheten og om å få øynene opp for språklege og stilistiske samanhengar.

Ny § 4 (høringsbrevet side 9)
At et overordnet organ skal kunne overprøve vedtak fattet av et underordnet, følger av det hierarkiske system i administrasjonen. I dette tilfellet er det imidlertid fare for at fag og språkpolitikk kan bli vanskelig å holde fra hverandre. Fagrådet er sammensatt av fagfolk med normeringskompetanse; styret er ikke nødvendigvis det. Dessuten må det være et krav at normeringssaker også i styret behandles og vedtas seksjonsvis (slik den nye § 5 bestemmer for fagrådet). Det må altså inn et punkt om dette i vedtektene. Vi frykter for at et tilfeldig, men beslutningsdyktig styreflertall skal kunne fatte vedtak som brukerne av en målform ikke er tjent med. Tradisjonen fra Norsk språkråd må videreføres. Erfaringene fra Norsk språknemnd skremmer.
Vi forutsetter naturligvis at vedtakene i Fagrådet er så godt gjennomarbeidet og utførlig begrunnet at kjedelige situasjoner vanskelig kan inntreffe, men det er lett å gardere seg mot dette i vedtektene.

Ny § 5
Vi slutter oss til forslaget.

Oslo, 1. oktober 2012

Trond Vernegg
formann

Arkivert Under: Høringsuttalelser Tagged With: Høring, normering, Språkrådet

Velkommen til Riksmålsforbundet

Vi er forbundet for deg som er glad i vårt viktigste tale- og skriftspråk og som vil holde det i hevd som et presist og nyansert uttrykksmiddel.

Les mer om oss her

Klikk her for å søke i Riksmålsordlisten

GRATIS RIKSMÅLSGRAMMATIKK

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til "Norsk grammatikk"

SØK I NETTORDBOKEN FOR RIKSMÅL/BOKMÅL

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til nettordboken NAOB

Ukens sitat

  • Fra Frisprog, 1966: Av årets fem debutanter er Dag Solstad den jeg er mest spent på i fremtiden, men litt mer variasjon ville være en fordel, gjerne litt dobbeltbunn også. Solstad har bodd to år i Nord-Norge og uttalte i et intervju at han ikke ville sydover, men nordover igjen, hvis han skulle ut og reise. Jeg tror han ville ha glede av et møte med sydens sol og varme. Sven Gjesdahl
    Frisprog, 8. januar 1966

NOTISER

Ungdomsbokforfatter Alexander Kielland Krag besøker Rikspodden

Juryen for Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris syntes hans bok "Aldri bedre" var så gripende og godt skrevet at han ble kåret til vinner i fjor. – Det er noe med ungdomstiden og dens universelle spørsmål som jeg finner utrolig interessant, sier forfatteren. Nylig var han studiogjest hos Ann-Rita Baade i Riksmålsforbundets podkast og fortalte om sitt forfatterskap og måten han bruker språket på for å nå frem til unge lesere. I Aldri bedre står et selvmord sentralt i fortellingen.
– Jeg er svært bevisst at de unge må oppleve språket som relevant og realistisk. Derfor skriver jeg fortellingen i førsteperson, og språket må være muntlig og ikke for pedagogisk, forteller han i episoden. – Men samtidig skriver jeg mer formelt enn ungdommene prater. Jeg er meg veldig bevisst at jeg er 33 år og prøver å skrive som en 17-åring. Det som ofte skjer, er at forfattere ender opp med å skrive «liksom-kult». Det verste jeg vet, er når jeg leser tre år gammel slang i en bok for ungdommer nå. Det synes jeg er så flaut at jeg holder meg unna slike trender og gjøre det mer tidsuavhengig, sier prisvinneren, som har elsket å skrive siden han var barn, og som ungdom koste seg på norskeksamen.
Og hva har det betydd at han er tippoldebarn av den store Alexander Kielland? – Det påvirker meg ikke så mye bortsett fra at jeg alltid får det spørsmålet. Men det hadde en effekt i oppveksten ved å vite at det å skrive går an. I min familie var det en mulig ting.
Hør samtalen i Rikspodden som du finner via riksmalsforbundet.no eller på Spotify og Apple Podcasts m.m.

Hør Rikspodden-episoden her (Foto: Stig Michaelsen)

Utvalgt fra nettbutikken

  • Godt språk Godt språk kr 199,00
  • Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. kr 2.275,00 Opprinnelig pris var: kr 2.275,00.kr 1.750,00Nåværende pris er: kr 1.750,00.

Bli medlem

Klikk her for å registrere deg nå. Nye medlemmer får Norsk grammatikk og en velkomstpakke tilsendt så snart kontingenten på kr 375,- er betalt.

Artikkelarkiv

FØLG OSS PÅ FACEBOOK

Riksmålsforbundet

Henrik Ibsens gate 28
0255 Oslo
Tlf: 22 60 88 59

Kontonummer: 6030.05.47543
Vipps: 750044

E-post:
ordet@riksmalsforbundet.no

Nettredaktør: Stig Michaelsen

I sosiale medier

  • Facebook
  • Instagram
  • LinkedIn
  • xing

PÅMELDING NYHETSBREV

Copyright © Riksmålsforbundet. Webutvikling av Devant
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
DetaljerAvvisOk
Administrer samtykke

Personvernoversikt

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å forbedre opplevelsen din mens du navigerer gjennom nettstedet. Ut av disse lagres informasjonskapslene som er kategorisert som nødvendige i nettleseren din, da de er essensielle for at grunnleggende funksjoner på nettstedet skal fungere. Vi bruker også tredjeparts informasjonskapsler som hjelper oss med å analysere og forstå hvordan du bruker denne nettsiden. Disse informasjonskapslene lagres kun i nettleseren din med ditt samtykke. Du har også muligheten til å velge bort disse informasjonskapslene. Men å velge bort noen av disse informasjonskapslene kan påvirke nettleseropplevelsen din.
Nødvendig
Alltid slått på
Nødvendige informasjonskapsler er helt avgjørende for at nettstedet skal fungere skikkelig. Disse informasjonskapslene sikrer grunnleggende funksjoner og sikkerhetsfunksjoner på nettstedet, anonymt.
InfokapselVarighetBeskrivelse
cookielawinfo-checkbox-analytics11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Analytics".
cookielawinfo-checkbox-functional11 monthsThe cookie is set by GDPR cookie consent to record the user consent for the cookies in the category "Functional".
cookielawinfo-checkbox-necessary11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookies is used to store the user consent for the cookies in the category "Necessary".
cookielawinfo-checkbox-others11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Other.
cookielawinfo-checkbox-performance11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Performance".
viewed_cookie_policy11 monthsThe cookie is set by the GDPR Cookie Consent plugin and is used to store whether or not user has consented to the use of cookies. It does not store any personal data.
Funksjonelle
Funksjonelle informasjonskapsler hjelper deg med å utføre visse funksjoner som å dele innholdet på nettstedet på sosiale medieplattformer, samle inn tilbakemeldinger og andre tredjepartsfunksjoner.
Ytelse
Ytelsesinformasjonskapsler brukes til å forstå og analysere nøkkelytelsesindeksene til nettstedet, noe som bidrar til å levere en bedre brukeropplevelse for de besøkende.
Analytiske
Analytiske informasjonskapsler brukes for å forstå hvordan besøkende samhandler med nettstedet. Disse informasjonskapslene bidrar til å gi informasjon om beregninger av antall besøkende, fluktfrekvens, trafikkkilde osv.
Annonse
Annonseinformasjonskapsler brukes for å gi besøkende relevante annonser og markedsføringskampanjer. Disse informasjonskapslene sporer besøkende på tvers av nettsteder og samler inn informasjon for å tilby tilpassede annonser.
Andre
Andre ukategoriserte informasjonskapsler er de som blir analysert og som ennå ikke er klassifisert i en kategori.
LAGRE OG GODKJENN
Søk i ordlisten

[livesearch]