• BLI MEDLEM – KLIKK HER!
  • GI EN GAVE – KLIKK HER!
    • Facebook
    • Instagram
    • LinkedIn
    • xing
Riksm�lsforbundet
  • Hjem
  • Om oss
    • Organisasjon: Hvem er vi?
    • Bli medlem
    • Lokalforeninger
    • Hva er riksmål?
    • Riksmålsforbundets program
    • Historikk
    • Språkpriser >
      • Medieprisene >
        • TV-prisen og Lytterprisen
        • Gullpennen
      • Litteraturprisen
      • Barne- og ungdomsbokprisen
      • Årsrapportprisen
    • Høringsuttalelser
  • Arrangementer
  • Det Norske Akademi
    • Det Norske Akademi
    • Thorleif Dahls pris
  • Språktjenester
    • Spør oss om språk
    • Hvordan skrive gode tekster
    • Riksmål og bokmål – hva er forskjellen?
    • Quiz
    • Språklige utfordringer
    • Rettskrivningen av 2005
    • Grammatikk: en innføring >
      • Hva er grammatikk?
      • Ordklassene
      • Setningslære>
        • Helsetninger
        • Leddsetninger
      • Setningsanalyse
    • Norsk grammatikk
  • Målform i skolen
    • Om skriftlig sidemål
    • Hjelp til valg av målform i skolen
    • Statistikker: Målformenes stilling i skolene og befolkningen
  • Butikk
  • Kontakt oss
Du er her: Hjem / Historikk

Historikk

Vi kan dele historien i tre faser, som overlapper hverandre.

Bjornson

Bjørnstjerne Bjørnson. (Foto: Anders Beer Wilse/Oslo Museum)

1. Forbundet ble stiftet i 1907 på initiativ av Bjørnstjerne Bjørnson og hadde brodd mot landsmålet (nynorsken). Landsmålet ble hjulpet frem av storting og regjering og hadde fått sin organisasjon i 1906, som alt året etter oppnådde å få innført obligatorisk landsmålsstil til examen artium. Riksmålsforbundets kamp mot landsmålet var en direkte kamp, og en hovedsak til inn i mellomkrigstiden. Vår motstand
mot nynorskarbeidet i dag gjelder især den obligatoriske skriftlige sidemålsopplæringen og bestemmelser som favoriserer nynorsken i offentlig tjeneste.

2. I 1917 ble samnorsk et politisk mål. Det skulle nås ved at rettskrivningene for riksmål og landsmål, ble smeltet sammen. Først ble det forsøkt med valgfrihet, senere (fra 1938) ble det mere bruk av tvang i form av forbud mot riksmålets levende ord og former i rettskrivningen og i skolebøkene. Fra 1951 ble denne politikken utøvet gjennom departementsorganet Norsk språknemnd, som skulle «fremja tilnærming mellom dei to skriftmåla på norsk folkemåls grunn». Dette var stortingsflertallets ønske og vilje helt til 1971, og motstanden mot denne linjen var Riksmålsforbundets viktigste oppgave, med en særlig intens periode fra slutten av 1940- til slutten av 1960-årene. Riksmålsforbundet sto sentralt i Foreldreaksjonen mot samnorsk, som ble en tverrpolitisk folkebevegelse med svært stor oppslutning. Særlig Arnulf Øverlands og André Bjerkes innsats har satt varige spor. (Teksten fortsetter under bildet.)

Ellen Auensens illustrasjon til Riksmålsforbundets 100-årsjubileum av kjente profiler fra norsk språkhistorie.

Ellen Auensens illustrasjon til Riksmålsforbundets 100-årsjubileum av kjente profiler fra norsk språkhistorie.

3. I 1972 ble tvangslinjen i samnorskpolitikken forlatt, og Norsk språknemnd ble avløst av et organ med mandat som gjorde det mulig for Riksmålsforbundet å delta (Norsk språkråd). Gjennom våre representanter i rådet har vi oppnådd en betraktelig harmonisering av bokmålsrettskrivningen. Det har ført til et naturligere språk i lærebøkene og i offentlig tjeneste. Vi har dessuten oppnådd å få langt bedre regler for språket i tekstene i skolens lesebøker og sangbøker. Riksmålsforbundet har kontinuerlig motarbeidet samnorskstrevet, og har seiret for så vidt som samnorskpolitikken nå offisielt er forlatt. I Stortingsmelding 13 (1997-98) om målbruk i statstjenesten kom den første erkjennelsen i klartekst fra departementalt hold: «Den tilnærmingslinja mellom bokmål og nynorsk som tidlegare stod sentralt i offisiell norsk språkpolitikk, framstår i dag i praksis som mindre aktuell.» Dette synet ble gjentatt og forsterket i bl.a. Stortingsmelding 9 (2001-2002): «Påverknaden [mellom målformene] vil vera ein funksjon av utviklingstendensar som i liten grad kan styrast av offentlege tiltak. Det går klare grenser for i kva grad språk og språkutvikling er noko som kan og bør dirigerast av offentlege styresmakter i det heile.» I tråd med Odelstingsproposisjon nr 95 (2001-2002) har Stortinget opphevet den passusen i Lov om Norsk språkråd som kunne innby til samnorskstrev, og enstemmig sluttet seg til Kulturmeldingen (Stortingsmelding 48 (2002-2003)), hvor det fatslås at «det i offisiell språkpolitikk (er) sett punktum for tanken om å smelta dei to målformene saman til eitt norsk skriftspråk» .

Riksmålsforbundet i dag

Virksomheten fortsetter i dag langs linjer som følger:

  • Vi engasjerer oss i språklige og språkpolitiske spørsmål samt skolepolitiske og pedagogiske spørsmål som gjelder språkbruk og språkopplæring i skolen
  • Vi arbeider for å fjerne den obligatoriske skriftlige sidemålsopplæringen
  • Vi arbeider for å oppheve kvotebestemmelsene om bruk av målformene, eksempelvis bestemmelsen om minst 25% nynorsk i offentlig tjeneste
  • Vi utgir kulturavisen Ordet med fire nummer i året (gratis til medlemmer)
  • Vi utdeler hvert år priser for godt riksmål i skjønnlitteratur, presse og etermedier
  • Vi utgir Riksmålsordlisten (8. utg. 2015), som fra 1953 godkjennes av Det Norske Akademi for Språk og Litteratur når det gjelder normeringen
  • Vi yter språkhjelp
  • Vi arrangerer foredragskvelder og seminarer
  • Vi inviterer til språkquizer

Hvis du er interessert i mer om Riksmålsforbundets historie, anbefaler vi Lars Roar Langslets bok I kamp for norsk kultur – Riksmålsbevegelsens historie gjennom 100 år, som du finner i vår nettbutikk.

Velkommen til Riksmålsforbundet

Vi er forbundet for deg som er glad i vårt viktigste tale- og skriftspråk og som vil holde det i hevd som et presist og nyansert uttrykksmiddel.

Les mer om oss her

Klikk her for å søke i Riksmålsordlisten

GRATIS RIKSMÅLSGRAMMATIKK

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til "Norsk grammatikk"

SØK I NETTORDBOKEN FOR RIKSMÅL/BOKMÅL

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til nettordboken NAOB

Ukens sitat

  • Fra Frisprog, 1966: Av årets fem debutanter er Dag Solstad den jeg er mest spent på i fremtiden, men litt mer variasjon ville være en fordel, gjerne litt dobbeltbunn også. Solstad har bodd to år i Nord-Norge og uttalte i et intervju at han ikke ville sydover, men nordover igjen, hvis han skulle ut og reise. Jeg tror han ville ha glede av et møte med sydens sol og varme. Sven Gjesdahl
    Frisprog, 8. januar 1966

NOTISER

Ungdomsbokforfatter Alexander Kielland Krag besøker Rikspodden

Juryen for Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris syntes hans bok "Aldri bedre" var så gripende og godt skrevet at han ble kåret til vinner i fjor. – Det er noe med ungdomstiden og dens universelle spørsmål som jeg finner utrolig interessant, sier forfatteren. Nylig var han studiogjest hos Ann-Rita Baade i Riksmålsforbundets podkast og fortalte om sitt forfatterskap og måten han bruker språket på for å nå frem til unge lesere. I Aldri bedre står et selvmord sentralt i fortellingen.
– Jeg er svært bevisst at de unge må oppleve språket som relevant og realistisk. Derfor skriver jeg fortellingen i førsteperson, og språket må være muntlig og ikke for pedagogisk, forteller han i episoden. – Men samtidig skriver jeg mer formelt enn ungdommene prater. Jeg er meg veldig bevisst at jeg er 33 år og prøver å skrive som en 17-åring. Det som ofte skjer, er at forfattere ender opp med å skrive «liksom-kult». Det verste jeg vet, er når jeg leser tre år gammel slang i en bok for ungdommer nå. Det synes jeg er så flaut at jeg holder meg unna slike trender og gjøre det mer tidsuavhengig, sier prisvinneren, som har elsket å skrive siden han var barn, og som ungdom koste seg på norskeksamen.
Og hva har det betydd at han er tippoldebarn av den store Alexander Kielland? – Det påvirker meg ikke så mye bortsett fra at jeg alltid får det spørsmålet. Men det hadde en effekt i oppveksten ved å vite at det å skrive går an. I min familie var det en mulig ting.
Hør samtalen i Rikspodden som du finner via riksmalsforbundet.no eller på Spotify og Apple Podcasts m.m.

Hør Rikspodden-episoden her (Foto: Stig Michaelsen)

Utvalgt fra nettbutikken

  • Godt språk Godt språk kr 199,00
  • Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. kr 2.275,00 Opprinnelig pris var: kr 2.275,00.kr 1.750,00Nåværende pris er: kr 1.750,00.

Bli medlem

Klikk her for å registrere deg nå. Nye medlemmer får Norsk grammatikk og en velkomstpakke tilsendt så snart kontingenten på kr 375,- er betalt.

Artikkelarkiv

FØLG OSS PÅ FACEBOOK

Riksmålsforbundet

Henrik Ibsens gate 28
0255 Oslo
Tlf: 22 60 88 59

Kontonummer: 6030.05.47543
Vipps: 750044

E-post:
ordet@riksmalsforbundet.no

Nettredaktør: Stig Michaelsen

I sosiale medier

  • Facebook
  • Instagram
  • LinkedIn
  • xing

PÅMELDING NYHETSBREV

Copyright © Riksmålsforbundet. Webutvikling av Devant
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
DetaljerAvvisOk
Administrer samtykke

Personvernoversikt

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å forbedre opplevelsen din mens du navigerer gjennom nettstedet. Ut av disse lagres informasjonskapslene som er kategorisert som nødvendige i nettleseren din, da de er essensielle for at grunnleggende funksjoner på nettstedet skal fungere. Vi bruker også tredjeparts informasjonskapsler som hjelper oss med å analysere og forstå hvordan du bruker denne nettsiden. Disse informasjonskapslene lagres kun i nettleseren din med ditt samtykke. Du har også muligheten til å velge bort disse informasjonskapslene. Men å velge bort noen av disse informasjonskapslene kan påvirke nettleseropplevelsen din.
Nødvendig
Alltid slått på
Nødvendige informasjonskapsler er helt avgjørende for at nettstedet skal fungere skikkelig. Disse informasjonskapslene sikrer grunnleggende funksjoner og sikkerhetsfunksjoner på nettstedet, anonymt.
InfokapselVarighetBeskrivelse
cookielawinfo-checkbox-analytics11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Analytics".
cookielawinfo-checkbox-functional11 monthsThe cookie is set by GDPR cookie consent to record the user consent for the cookies in the category "Functional".
cookielawinfo-checkbox-necessary11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookies is used to store the user consent for the cookies in the category "Necessary".
cookielawinfo-checkbox-others11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Other.
cookielawinfo-checkbox-performance11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Performance".
viewed_cookie_policy11 monthsThe cookie is set by the GDPR Cookie Consent plugin and is used to store whether or not user has consented to the use of cookies. It does not store any personal data.
Funksjonelle
Funksjonelle informasjonskapsler hjelper deg med å utføre visse funksjoner som å dele innholdet på nettstedet på sosiale medieplattformer, samle inn tilbakemeldinger og andre tredjepartsfunksjoner.
Ytelse
Ytelsesinformasjonskapsler brukes til å forstå og analysere nøkkelytelsesindeksene til nettstedet, noe som bidrar til å levere en bedre brukeropplevelse for de besøkende.
Analytiske
Analytiske informasjonskapsler brukes for å forstå hvordan besøkende samhandler med nettstedet. Disse informasjonskapslene bidrar til å gi informasjon om beregninger av antall besøkende, fluktfrekvens, trafikkkilde osv.
Annonse
Annonseinformasjonskapsler brukes for å gi besøkende relevante annonser og markedsføringskampanjer. Disse informasjonskapslene sporer besøkende på tvers av nettsteder og samler inn informasjon for å tilby tilpassede annonser.
Andre
Andre ukategoriserte informasjonskapsler er de som blir analysert og som ennå ikke er klassifisert i en kategori.
LAGRE OG GODKJENN
Søk i ordlisten

[livesearch]