• BLI MEDLEM – KLIKK HER!
  • GI EN GAVE – KLIKK HER!
    • Facebook
    • Instagram
    • LinkedIn
    • xing
Riksm�lsforbundet
  • Hjem
  • Om oss
    • Organisasjon: Hvem er vi?
    • Bli medlem
    • Lokalforeninger
    • Hva er riksmål?
    • Riksmålsforbundets program
    • Historikk
    • Språkpriser >
      • Medieprisene >
        • TV-prisen og Lytterprisen
        • Gullpennen
      • Litteraturprisen
      • Barne- og ungdomsbokprisen
      • Årsrapportprisen
    • Høringsuttalelser
  • Arrangementer
  • Det Norske Akademi
    • Det Norske Akademi
    • Thorleif Dahls pris
  • Språktjenester
    • Spør oss om språk
    • Hvordan skrive gode tekster
    • Riksmål og bokmål – hva er forskjellen?
    • Quiz
    • Språklige utfordringer
    • Rettskrivningen av 2005
    • Grammatikk: en innføring >
      • Hva er grammatikk?
      • Ordklassene
      • Setningslære>
        • Helsetninger
        • Leddsetninger
      • Setningsanalyse
    • Norsk grammatikk
  • Målform i skolen
    • Om skriftlig sidemål
    • Hjelp til valg av målform i skolen
    • Statistikker: Målformenes stilling i skolene og befolkningen
  • Butikk
  • Kontakt oss
Du er her: Hjem / Spør oss om språk

Spør oss om språk

Fragen ber Fragen.På denne siden finner du språkrelaterte spørsmål med svar. Våre innsendere lurer på alt fra rettskrivning til ord og uttrykks opphav og betydning, og de får alltid svar. Spørsmålene er inndelt i kategorier, men du kan også benytte deg av søkefeltet for å finne det du leter etter.

Finner du ikke svar her, kan du sende inn ditt eget spørsmål:

    Navn

    E-post

    Spørsmål

     

    Diverse (77)

    Analyse av setningen «Hva er livet, Norah Dahl»?

    Spørsmål: Hei, har et spørsmål om en spørresetning. Er det spørreordet som er subjekt her? I tilfelle er «livet» da subjektspredikativ? Er egennavnet objekt? Setningen er: Hva er livet, Norah … Continue reading →

    Permalink.

    Brukes ordet «man» for mye?

    Spørsmål: Hvordan er det med bruken av ordet «man»? Er det slik at det helst skal benyttes minst mulig og heller prøve å finne en rikere og mer beskrivende måte … Continue reading →

    Permalink.

    In- og inn-

    Spørsmål Kjære Riksmålsforbundet Det er tre ord som det er vanskelig å holde fra hverandre når det gjelder stavemåten. Det gjelder influere med en n, men innflytelse med to nn-er … Continue reading →

    Permalink.

    Les mer...

    Særskrivning og sammenskrivning (23)

    ”Radikale” former i riksmål, særskrivning og sammenskrivning

    Spørsmål: Jeg har bare noen spørsmål jeg håper dere vil besvare. 1. Hvorfor finnes det radikale bokmålsord i riksmål? Eks. bein, stein, frampå, framstups, bukta osv.? Jeg som trodde riksmål … Continue reading →

    Permalink.

    Fremlegge eller legge frem

    Spørsmål Fremlegge eller legge frem? Jeg har gått og grublet litt over følgende: Går det for det samme om jeg skriver “Vi ble bedt om å fremlegge et forslag” eller … Continue reading →

    Permalink.

    Heter det forøvrig eller for øvrig?

    Spørsmål Kjære språkspalten Jeg har et spørsmål angående bruken av uttrykket forøvrig. Jeg har forsøkt å slå ordet forøvrig opp i Bokmålsordboka – uten hell. Det overrasker meg ikke stort, … Continue reading →

    Permalink.

    Les mer...

    Bøyning (14)

    Et riktig eller et riktigt godt nytt år?

    Spørsmål: Når en skriver: En «riktig» god jul, er det ikke da mest riktig å skrive: et «riktigt» godt nyttår? Altså riktig med t til slutt, på samme måte som med rød/rødt? Altså: … Continue reading →

    Permalink.

    Enkeltbestemmelse eller dobbeltbestemmelse?

    Spørsmål: Ikke sjelden kommer jeg over overskrifter hvor, efter min mening, substantivets bøyning er utelatt. Følgende eksempel fra Carl Grimbergs verdenshistorie, bind 10: «Grunnleggelsen av det tyrkiske rike«. Det er … Continue reading →

    Permalink.

    Var paret beruset eller berusede?

    Spørsmål: Jeg leser i en av dagens aviser om et par som var «berusede». Jeg ville skrevet at paret var beruset, hva er riktig? Svar: Det er mange som lurer … Continue reading →

    Permalink.

    Les mer...

    Ord og uttrykk: bruk, betydning og etymologi (228)

    Holde en knapp på

    Spørsmål: Hei. Jeg lurer på hvor uttrykket «holder en knapp på…» Kommer av/fra. Svar: Takk for interessant spørsmål – interessant fordi 1) uttrykket ikke finnes i Norsk Riksmålsordbok (hvor vedkommende … Continue reading →

    Permalink.

    Betydningsforskjell på «humoristisk», «komisk» og «morsomt»

    Spørsmål: Hei! Det er ett ord jeg ikke helt klarer å legge i fra meg, og det er adjektivet «humoristisk». I mine ører høres det helt feil ut, og jeg … Continue reading →

    Permalink.

    Hva er forskjellen mellom førstkommende og nestkommende?

    Spørsmål: Hei, jeg har litt problemer med: førstkommende/nestkommende. Er FØRSTKOMMENDE UKE / NESTKOMMENDE UKE, det samme som NESTE UKE? Kan jeg si: IKKE FØRSTKOMMENDE UKE, MEN NESTKOMMENDE UKE. Eller er: … Continue reading →

    Permalink.

    Les mer...

    Og/å (8)

    Ikke stopp å synge

    Spørsmål: Hei, Vi har hatt en liten diskusjon her i kollektivet. Diskusjonen dreide seg om følgende setning: «Ikke stopp og syng». Den ene delen av kollektivet mente dette var grammatisk … Continue reading →

    Permalink.

    Med og/å bestemme(r)

    Spørsmål: Hei, vi la ut en setning i dag som ga opphav til stor diskusjon i redaksjonen. Den går som følger: «Fire grupper med skoleelever er med å bestemme når … Continue reading →

    Permalink.

    Det hadde vært morsomt og/å ha fulgt opp

    Spørsmål: Hei! Skal det være «og» eller «å «i denne setningen: Det hadde vært morsomt og/å ha fulgt opp prosjektene enda lengre. Svar: Takk for spørsmål. Det skal være Å. … Continue reading →

    Permalink.

    Les mer...

    Syntaks (setningsbygning) (43)

    Kan man bruke «dog» i slutten av en setning?

    Spørsmål: Hei, Jeg har en hissig diskusjon med en venn angående bruken av «dog». Han hevder at «dog» kan brukes tilsvarende det engelske ordet «though», altså i slutten av en … Continue reading →

    Permalink.

    Plassering av ordet «ikke»

    Spørsmål Hei 1) Hvis ikke bedriftsgruppeleder har anledning, ville det være fint om en annen fra bedriftsgruppen stilte. Jeg tror at setningen skal være slik: 2) Hvis bedriftsgruppeleder ikke har … Continue reading →

    Permalink.

    Kan man begynne en setning med «men»?

    Spørsmål: Hei. Har et lite spørsmål, angående norsk skrivemåte. Kan man starte en setning med «men»? Svar: Takk for spørsmålet. Ja, man kan starte en setning med bindeordet «men». Det … Continue reading →

    Permalink.

    Les mer...

    Preposisjoner (24)

    I eller på?

    Spørsmål: Vi hadde en diskusjon her på jobben vedrørende fakturatekst. Heter det: som det fremkommer på / i denne faktura? Svar: PÅ er naturlig å bruke hvis du tenker på … Continue reading →

    Permalink.

    På eller i Moss?

    Spørsmål Flere gamle uttrykk som «høyvekten på Moss» og «konvensjonen på Moss» vitner om at Moss var en «på»-by for en tid tilbake. I dag hører jeg knapt noen si … Continue reading →

    Permalink.

    Jeg tenkte til å gå på kino?

    Spørsmål: Jeg har de siste årene irritert meg over et stadig tilbakevendende fenomen i norsk språk. Ikke bare i dagligtale, men også blant journalister i norske medier. Eksempler: ”Jeg har … Continue reading →

    Permalink.

    Les mer...

    De/dem (7)

    En oversikt over dem som …?

    Spørsmål: Hei, Vi har en diskusjon på jobben om en gammel, og tilnærmet utslitt, problemstilling: de eller dem? Mer konkret dreier det seg om setningen: «Vedlagt er en oversikt over … Continue reading →

    Permalink.

    «Dem som» eller «de som»?

    Spørsmål: Jeg så nylig på et kristent stemne at hovedmottoet var: “Vi skal være en menighet for de som ennå ikke tror!” Etter min oppfatning skal det alltid være dem … Continue reading →

    Permalink.

    «Hun tror ikke de/dem som veltet elgene, mente …»

    Spørsmål: Jeg har plutselig, etter ti år som journalist, støtt på problemer med «de» og «dem». I setninger de jeg oppfatter at ordet er subjekt, men det etterfølges av et … Continue reading →

    Permalink.

    Les mer...

    Genitiv og eiendomspronomen (17)

    Genitivsvirvar: apostrof eller ikke?

    Spørsmål Apostrofen er i ferd med å snike seg inn i all genitivsbruk: det er kanskje overflyt fra engelsk? Man kan stadig se for eksempel Hydro’s, Oslo’s, Lars’s, Elkem ASA’s, … Continue reading →

    Permalink.

    Gate- og veinavn

    Spørsmål Hei, vi er en gjeng som diskuterer gatenavn. Hva er korrekt bokmål (norsk)når det gjelder dette? Har det noe å gjøre med genitiv? Eks: Per Persensvei, eller skal det … Continue reading →

    Permalink.

    Gruppegenitiv

    Spørsmål Hei Jeg lurer på om det heter «Jerusalems og templets fall» eller «Jerusalem og templets fall»? Har det noe å si om ordet som kommer sist («fall» i dette … Continue reading →

    Permalink.

    Les mer...

    Store eller små bokstaver (17)

    Stor eller liten forbokstav etter geografiske navn?

    Spørsmål Hei, Vi har en liten diskusjon her om stor og liten bokstav etter egennavn/geografiske navn? Skal det være stor eller liten forbokstav i andre ordet i disse tilfellene: Hedmark … Continue reading →

    Permalink.

    Store bokstaver i forkortelser

    Spørsmål Hei, Jeg har merket meg at compact disc plate forkortes CD-plate i enkelte ordbøker. Hva er årsaken til det når det som forkortes ikke har stor bokstav? Svar Det … Continue reading →

    Permalink.

    Stor eller liten forbokstav i internettadresser

    Spørsmål: Hei! Jeg lurer på om man skal bruke stor eller liten forbokstav, når omtaler internettadresser som inneholder et egennavn. For eksempel i setningen «for mer informasjon gå inn på … Continue reading →

    Permalink.

    Les mer...

    Hvordan skrives ...? (85)

    Heter det «Til lykke ønskes du» eller «Til lykke ønskes deg»?

    Spørsmål: Kan man skrive: 1: hjertelig til lykke ønskes du av… eller heter det 2: hjertelig til lykke ønskes deg av… Svar: Takk for spørsmålet, som det sannelig ikke er … Continue reading →

    Permalink.

    «Et» eller «ett» par timer?

    Spørsmål: Heter det; Jeg har bare brukt et par timer på dette. eller Jeg har bare brukt ett par timer på dette. Svar: Takk for spørsmålet. Skriv et par timer … Continue reading →

    Permalink.

    Fornorsking av fremmedord

    Spørsmål: Vi var noen som kom i diskusjon om hvor langt «fornorskingen» av fremmedord i det norske skriftspråket har kommet. Dette startet med at noen skrev «lønsj», istedenfor «lunsj», som … Continue reading →

    Permalink.

    Les mer...

    Tegnsetning (25)

    Tegnsetting etter innledende hilsen i e-post

    Spørsmål: Nå lurer jeg på hva som er korrekt når man f.eks. sender e-post. Et eksempel når jeg får e-post med Hei Alf, så ny linje som starter med stor … Continue reading →

    Permalink.

    Kommaregel

    Spørsmål Hei Vi diskuterer så snørra skvetter hvordan følgende setning, som sto i Harstad Tidende forleden, skal skrives: – Hvem stikker av med fortjenesten på mølja?, spør fisker Harald Moe. … Continue reading →

    Permalink.

    Om semikolon

    Spørsmål Riktig god dag! Jeg arbeider som redigerer for Adresseavisens ukentlige magasin,Ut-magasinet. Dessuten er jeg journalist i avisens Politiske avdeling. Leser i siste nummer av Ordet at man kan henvende … Continue reading →

    Permalink.

    Les mer...

    Uttale (30)

    Hva er korrekt uttale av «energi»?

    Spørsmål: Hei, jeg lurer på om dere kan hjelpe meg å oppklare hva som er korrekt uttale av ordet energi. Som kjent hører man både «energi» og «enersji» uttalt. Selv … Continue reading →

    Permalink.

    Hvordan uttales entrecôte, kompromiss og suksess?

    Spørsmål: Etter en diskusjon i liten gruppe er jeg på jakt etter «korrekt» norsk uttale av ordene: entrecôte, kompromiss og suksess. Svar: Det er mange som har hatt den samme diskusjonen … Continue reading →

    Permalink.

    Hvor skal trykket ligge i «sakkyndig»?

    Spørsmål: I Bering-saken hører vi stadig om sakkyndige med trykk på y-en. Normalnorsk har vel trykk på første stavelse, så hva ligger bak denne betoningen? Hadde de som uttaler seg, … Continue reading →

    Permalink.

    Les mer...

    Språkhistorie (2)

    Hva var forskjellen på dansk og dansk-norsk på 1800-tallet?

    Spørsmål: Jeg har et spørsmål om en tekst fra 1862. Den er utgitt i Stavanger og er en oversettelse av Martin Luthers kirkepostille. Hvilket språk er det korrekt å angi det som? … Continue reading →

    Permalink.

    Snakket nordmenn dansk før?

    Spørsmål: Vet dere når overklassen i Norge gikk over til å snakke dansk? Skjedde det så tidlig som på 1500-tallet eller skjedde det senere på 1600-tallet eller 1700-tallet? Svar: Det … Continue reading →

    Permalink.

    Les mer...

     

     

    Riksmålsforbundet

    Henrik Ibsens gate 28
    0255 Oslo
    Tlf: 22 60 88 59

    Kontonummer: 6030.05.47543
    Vipps: 750044

    E-post:
    ordet@riksmalsforbundet.no

    Nettredaktør: Stig Michaelsen

    I sosiale medier

    • Facebook
    • Instagram
    • LinkedIn
    • xing

    PÅMELDING NYHETSBREV

    Copyright © Riksmålsforbundet. Webutvikling av Devant
    Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
    Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
    DetaljerAvvisOk
    Administrer samtykke

    Personvernoversikt

    Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å forbedre opplevelsen din mens du navigerer gjennom nettstedet. Ut av disse lagres informasjonskapslene som er kategorisert som nødvendige i nettleseren din, da de er essensielle for at grunnleggende funksjoner på nettstedet skal fungere. Vi bruker også tredjeparts informasjonskapsler som hjelper oss med å analysere og forstå hvordan du bruker denne nettsiden. Disse informasjonskapslene lagres kun i nettleseren din med ditt samtykke. Du har også muligheten til å velge bort disse informasjonskapslene. Men å velge bort noen av disse informasjonskapslene kan påvirke nettleseropplevelsen din.
    Nødvendig
    Alltid slått på
    Nødvendige informasjonskapsler er helt avgjørende for at nettstedet skal fungere skikkelig. Disse informasjonskapslene sikrer grunnleggende funksjoner og sikkerhetsfunksjoner på nettstedet, anonymt.
    InfokapselVarighetBeskrivelse
    cookielawinfo-checkbox-analytics11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Analytics".
    cookielawinfo-checkbox-functional11 monthsThe cookie is set by GDPR cookie consent to record the user consent for the cookies in the category "Functional".
    cookielawinfo-checkbox-necessary11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookies is used to store the user consent for the cookies in the category "Necessary".
    cookielawinfo-checkbox-others11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Other.
    cookielawinfo-checkbox-performance11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Performance".
    viewed_cookie_policy11 monthsThe cookie is set by the GDPR Cookie Consent plugin and is used to store whether or not user has consented to the use of cookies. It does not store any personal data.
    Funksjonelle
    Funksjonelle informasjonskapsler hjelper deg med å utføre visse funksjoner som å dele innholdet på nettstedet på sosiale medieplattformer, samle inn tilbakemeldinger og andre tredjepartsfunksjoner.
    Ytelse
    Ytelsesinformasjonskapsler brukes til å forstå og analysere nøkkelytelsesindeksene til nettstedet, noe som bidrar til å levere en bedre brukeropplevelse for de besøkende.
    Analytiske
    Analytiske informasjonskapsler brukes for å forstå hvordan besøkende samhandler med nettstedet. Disse informasjonskapslene bidrar til å gi informasjon om beregninger av antall besøkende, fluktfrekvens, trafikkkilde osv.
    Annonse
    Annonseinformasjonskapsler brukes for å gi besøkende relevante annonser og markedsføringskampanjer. Disse informasjonskapslene sporer besøkende på tvers av nettsteder og samler inn informasjon for å tilby tilpassede annonser.
    Andre
    Andre ukategoriserte informasjonskapsler er de som blir analysert og som ennå ikke er klassifisert i en kategori.
    LAGRE OG GODKJENN
    Søk i ordlisten

    [livesearch]