På denne siden finner du språkrelaterte spørsmål med svar. Våre innsendere lurer på alt fra rettskrivning til ord og uttrykks opphav og betydning, og de får alltid svar. Spørsmålene er inndelt i kategorier, men du kan også benytte deg av søkefeltet for å finne det du leter etter.
Finner du ikke svar her, kan du sende inn ditt eget spørsmål:
Diverse (77)
Ikke nostalgi, men …
Spørsmål: Nostalgi er når man betrakter det forgangne positivt og sentimentalt. Men hva kaller man det når man usentimentalt/ikke-sentimentalt betrakter en tidligere tidsperiode som bedre enn idag på vesentlige punkter? Jeg ville sette stor pris på om Dere vennligst kan … Fortsett lesing →
Ennå/enda
Spørsmål: Jeg har et spørsmål angående bruken av «enda» som tidsadverb. Spørsmålet kom opp etter at jeg hadde fått beskjed fra en billettautomat om at jeg «enda ikke var sjekket inn.» Jeg har alltid vært vant til å bruke «ennå» … Fortsett lesing →
Hvem eller hvilke er dine samarbeidspartnere?
Spørsmål: Hei, Vi har en liten diskusjon på jobben her og lurer på om det heter: Hvem er dine samarbeidspartnere? eller: Hvilke er dine samarbeidspartnere? Svar: Takk for interessant spørsmål. Begge deler går an. HVILKE er avgjort mer skriftspråklig/formelt i … Fortsett lesing →
Særskrivning og sammenskrivning (23)
Sammensetninger av engelske og norske ord
Spørsmål: Hvordan skriver man sammensatte ord som består av et engelsk ord og et norsk? F.eks. Facebook-side? Kan man skrive slike ord i ett ord, eller skal man skille med bindestrek? Svar: Hovedregelen er at sammensatte ord som uttales som … Fortsett lesing →
Ihvertfall eller i hvert fall?
Spørsmål: Ordet ihvertfall/ i hvert fall Jeg har alltid skrevet ihvertfall. Imidlertid, det kommer rød strek under det i Word, eksisterer ikke i bokmålsordlisten og på nettsiden korrekturavdelingen.no står det at sammenskrivningen er en vanlig skrivefeil. Når jeg sjekker riksmålsordlisten … Fortsett lesing →
Manuellterapi eller manuell terapi?
Spørsmål: Hei. Så flott at man kan stille spørsmål. Sitter med en oppgave og lurer på hvordan man bør skrive manuellterapi? Sammensatt, eller manuell terapi. Siden det er en form for terapi, tenkte jeg at manuell terapi kan være riktig, … Fortsett lesing →
Bøyning (13)
Knekte eller knakk?
Spørsmål: Jeg hadde en mail-samtale med en avisjournalist igår, angående det jeg mener er feil skriving av verb i avisen. Slik så setningen ut: «Vinden knekte juletreet i Sandefjord tvers av.» Jeg mener det burde stått : «Vinden knakk juletreet … Fortsett lesing →
En låg, flere læger
Spørsmål: Læger er et ord for liggende, døde trestammer. Hva er den korrekte formen i entall? Låg eller læger? I skogbransjen er det uenighet, noen sier og skriver låg, andre holder på læger. Norsk Ordbok (utg. 1993) anfører låg bare i en … Fortsett lesing →
Kan man ha flere kompetanser?
Spørsmål: Jeg ser på deres nettsider at ordet kompetanse kun brukes i entall. Vi lurer på om dersom man har kompetanse innen flere områder, om man da ikke kan ha flere kompetanser? I vårt konkrete tilfelle hadde vi tenkt å bruke … Fortsett lesing →
Ord og uttrykk: bruk, betydning og etymologi (227)
«Hei» og «ha det» i formell stil
Spørsmål: Jeg er såpass konservativ at jeg ikke helt liker at e-poster fra banker o.l. innledes med «Hei Bjørn»; jeg synes at forretningskorrespondanse bør ha en noe mer formell stil. Men det er også et sproglig aspekt; mangler det ikke … Fortsett lesing →
Hva betyr ordet «forfordele»?
Spørsmål: Hva betyr ordet «forfordele»? Svar: Takk for det interessante spørsmålet. Ifølge Norsk Ordbok med 1000 illustrasjoner betyr FORFORDELE å «ved fordeling gi en mindre enn han har krav på». Man kan «bli forfordelt» eller «kjenne seg forfordelt». Likevel er … Fortsett lesing →
Er det et verb som heter for?
Spørsmål: Er det et verb som heter for? Kan man skrive f.eks » Så for vi til stranda for å bade»? Svar: Den verbalformen du spør om, er preteritum (fortid) av å fare. (jeg så bilen fare av gårde) – … Fortsett lesing →
Og/å (8)
«Stående å holde vakt», eller «stående og holde vakt»?
Spørsmål: Jeg leste i VG følgende setning: ”Han forteller hvordan de klippet seg gjennom porten med avbitertang, hvordan fire av dem snek seg inn med sprengladninger og fem ble stående utenfor på fabrikkområdet å holde vakt.”. Jeg har en følelse av … Fortsett lesing →
Ikke stopp å synge
Spørsmål: Hei, Vi har hatt en liten diskusjon her i kollektivet. Diskusjonen dreide seg om følgende setning: «Ikke stopp og syng». Den ene delen av kollektivet mente dette var grammatisk korrekt, mens de resterende medlemmene mente dette var feil. Begrunnelsen … Fortsett lesing →
Med og/å bestemme(r)
Spørsmål: Hei, vi la ut en setning i dag som ga opphav til stor diskusjon i redaksjonen. Den går som følger: «Fire grupper med skoleelever er med å bestemme når Lillepri-vinneren kåres.» Etter noe diskusjon endret vi til: «Fire grupper … Fortsett lesing →
Syntaks (setningsbygning) (43)
Hva skjer når hovedsetningen kommer etter en leddsetning?
Spørsmål: Hei, Er det riktig å skrive » da hun var gått, var det ingen igjen i lokalet » eller » da hun var gått, var det igjen ingen i lokalet. Jeg tror at i en leddsetning må adverb komme … Fortsett lesing →
Jeg er eldre enn du/deg?
Spørsmål: Heter det, rent grammatisk sett, «Jeg er høyere enn du/han/hun» eller «Jeg er eldre enn deg/ham/henne»? Selv syns jeg det høres rart å si du/han/henne, men jeg hørte en regel som sa: Det personlige pronomen er et predikatsord og … Fortsett lesing →
Hva heter setninger som begynner med tidsadverbialer?
Spørsmål: Hei, jeg har et spørsmål: hva er uttrykket for setninger som begynner med tidsadverbialer? Noen fortalte meg at det heter kanonisk rekkefølge, men jeg kunne ikke finne det uttrykket etterpå. Tusen takk! Svar: Det er altså feltanalyse og helsetninger … Fortsett lesing →
Preposisjoner (23)
Spørsmål om preposisjonen «på»
Spørsmål: Jeg sitter å har en diskusjon med noen venner. Jeg sa nemlig at jeg skulle «på Sverige» her om dagen. Da ble det ramaskrik, siden det ikke heter PÅ, men TIL Sverige. Nå vet jeg jo at man ikke … Fortsett lesing →
I eller på Agder?
Spørsmål: Da jeg flyttet til Kristiansand for 12 år siden ble jeg stadig vekk innprentet med at det heter på Agder og ikke i Agder. Dette har etterhvert blitt naturlig for meg, men i den siste tiden har jeg registrert … Fortsett lesing →
Se sitt snitt «til» eller «i»?
Spørsmål: Kan man «se sitt snitt i» noe? Eller er det en sammenblanding av uttrykket «se sitt snitt til å …»? På forhånd takk for svar! Svar: Takk for spørsmålet. Man kan bare se sitt snitt TIL noe. Vennlig hilsen … Fortsett lesing →
De/dem (7)
En oversikt over dem som …?
Spørsmål: Hei, Vi har en diskusjon på jobben om en gammel, og tilnærmet utslitt, problemstilling: de eller dem? Mer konkret dreier det seg om setningen: «Vedlagt er en oversikt over dem som har meldt seg opp til eksamen.» Jeg er … Fortsett lesing →
«Dem som» eller «de som»?
Spørsmål: Jeg så nylig på et kristent stemne at hovedmottoet var: “Vi skal være en menighet for de som ennå ikke tror!” Etter min oppfatning skal det alltid være dem etter en preposisjon. Eller er det unntak når “som” kommer … Fortsett lesing →
«Hun tror ikke de/dem som veltet elgene, mente …»
Spørsmål: Jeg har plutselig, etter ti år som journalist, støtt på problemer med «de» og «dem». I setninger de jeg oppfatter at ordet er subjekt, men det etterfølges av et «som», skriver jeg instinktivt «dem». Er dette riktig, eller skal … Fortsett lesing →
Genitiv og eiendomspronomen (17)
Om bruken av «hvis»
Spørsmål: Om bruken av «hvis» Jeg har de siste dager ført en diskusjon angående bruken av ordet hvis. Jeg mener at man kan si hvis bil er det, hvis genser osv. Utrolig nok har jeg også lært dette av min … Fortsett lesing →
Garpegenitiv
Spørsmål Jeg ergrer meg over å se at bruken av sin, sitt og sine erstatter genitiv «s» i mange fora. Både skriftlig og muntlig. Jeg synes at å skrive for eksempel «Foredraget holdes i xx sitt møterom», «Det er Ellen … Fortsett lesing →
Om garpegenitiv
Spørsmål Kjære Riksmålsforbund Jeg vil gjerne spørre angående bruken av ”garpegenitiv”. Mitt første spørsmål er, hva er garpe-? Mitt andre: Er det slik å forstå at Riksmålsforbundet anbefaler omskrivning av genitiviske uttrykk, når ordet ender på –s? Og mitt siste … Fortsett lesing →
Store eller små bokstaver (17)
Initialord
Spørsmål: Skal alle initialord skrives med stor bokstav, for eksempel der ett firmanavn forkortes til ett initialord? Svar: Skriveregler s. 97 (Finn-Erik Vinje, 8. utg. 2004) sier: De fleste initialord som er egennavn, skrives med bare store bokstaver GT (‘Det … Fortsett lesing →
Stor eller liten forbokstav i ”fylkesmann”?
Spørsmål: Hvordan er reglene med hensyn til forbokstav i Fylkesmann? Svar: Takk for spørsmålet. ‘fylkesmann’ har liten forbokstav når det er snakk om personen, stor om institusjonen: «I går var fylkesmannen til stede.» (dvs. personen) «Saken blir lagt frem for … Fortsett lesing →
Stor forbokstav etter kolon?
Spørsmål Stor forbokstav etter kolon? Jeg har et spørsmål. Skal det være stor forbokstav etter kolon? Jeg nevner et eksempel som er et utdrag av en bruksanvisning: I varmluftsovn: filetene stekes i ca 15 min ved 200 g C. Skal … Fortsett lesing →
Hvordan skrives ...? (84)
«Smalahove» på bokmål
Spørsmål: Finnes det et godt ord på bokmål for smalahove. Eller er det slik at nynorsk-ordet smalahove er blitt et bokmålsord? Svar: Takk for spørsmål. Det kan kort og greit besvares med «nei». Det finnes ikke noe annet brukbart ord. … Fortsett lesing →
Telemarkskysten eller Telemarks-kysten
Spørsmål: Heter det: Telemarkskysten, Telemarks-kysten eller telemarkskysten? Svar: Takk for kort og greit spørsmål, som det ikke er lett å gi et entydig svar på. Jeg oppfatter ordet som et egennavn (Telemark har bare én kyst); man kan ikke tenke … Fortsett lesing →
Somaliske eller somalske?
Spørsmål: Hva er riktig å skrive; somaliske eller somalske? En mann fra Somalia er en somaler, men heter det flere somaliske menn eller flere somalske menn? Svar: Jeg kan ikke være enig i at en person fra Somalia er en … Fortsett lesing →
Tegnsetning (25)
Spørsmål om komma
Spørsmål: Hei. Jeg har fått tilbakemelding på et dokument fra en som mener det skal være komma på steder jeg ikke er enig i. Fint om jeg kan få hjelp til å se hva som er riktig. Her kommer setningene, … Fortsett lesing →
At-setninger og komma
Spørsmål: Kan dere gi meg en rask innføring i reglene for komma ved bruk av at foran en del av setningen. Jeg holder på med oversettelser fra tysk. I det språket er det vel nærmest konsekvent et komma foran ordet dass. … Fortsett lesing →
PC’er eller PC-er?
Spørsmål: Kjære riksmålsvenner! Jeg har alltid brukt apostrof — ikke bindestrek — når jeg skal flertallsbøye en forkortelse med store bokstaver — eksempelvis PC’er i motsetning til PC-er. Nylig ble jeg konfrontert med en påstand om at det offisielt korrekte, … Fortsett lesing →
Uttale (28)
Hvordan uttales linerle?
Spørsmål: Uttales ordet som lin’erle eller liner’le? Svar: Vi anbefaler uttalen med trykk på første stavelse, men vi kjenner naturligvis godt den med trykk på annen. Den var nok vanligere for et par generasjoner siden enn den nå er. I … Fortsett lesing →
Standard talemål
Spørsmål: Jeg ser på deres hjemmeside at dere skriver om «standard talemål», og har et spørsmål i den forbindelse. Jeg jobber med tolking i offentlig sektor, og kunne hatt god bruk for litt informasjon om hva som ligger i dette … Fortsett lesing →
Når uttales O som Å?
Spørsmål: Hei! Jeg er ikke helt sikker på når man uttaler en O som Å, og når man uttaler O som O. For eksempel: Norge = Å problem = O Tusen takk på forhånd! Svar: Jeg går ut fra at … Fortsett lesing →
Språkhistorie (2)
Hva var forskjellen på dansk og dansk-norsk på 1800-tallet?
Spørsmål: Jeg har et spørsmål om en tekst fra 1862. Den er utgitt i Stavanger og er en oversettelse av Martin Luthers kirkepostille. Hvilket språk er det korrekt å angi det som? Er det dansk, norsk eller norsk-dansk? Og hvordan avgjør man … Fortsett lesing →
Snakket nordmenn dansk før?
Spørsmål: Vet dere når overklassen i Norge gikk over til å snakke dansk? Skjedde det så tidlig som på 1500-tallet eller skjedde det senere på 1600-tallet eller 1700-tallet? Svar: Det er misforståelser og feiloppfatninger når det det gjelder nordmenns talespråk … Fortsett lesing →