På denne siden finner du språkrelaterte spørsmål med svar. Våre innsendere lurer på alt fra rettskrivning til ord og uttrykks opphav og betydning, og de får alltid svar. Spørsmålene er inndelt i kategorier, men du kan også benytte deg av søkefeltet for å finne det du leter etter.
Finner du ikke svar her, kan du sende inn ditt eget spørsmål:
Diverse (77)
Norsk er et språk som er rart
Spørsmål Jeg var i sin tid abonnent på Frisprog noen år. Artig avis, og jeg tror den ga (gav?) meg en viss interesse for språk (ja, det skrives jo slik nå!) og språkbruk. Nå for tiden rir jeg et par-tre … Fortsett lesing →
Riksmål, bokmål og talespråk
Spørsmål Hei. Jeg har etpar spørsmål det kunne være interessant å få oppklart : Hva er forskjellen på bokmål og riksmål? Er riksmål bare noe som brukes i skriftlig fremstilling og hvordan ville det sett ut hvis man skulle skrive … Fortsett lesing →
Forklaring på ordgrupper fra Donald Duck-språket
Spørsmål Hvilken ordgruppe hører ordene i Donald til? Slike som stønn, krasj, bang osv. Håper på snarlig svar, da dette har plaget oss en stund … (i hele fem minutt). Svar Ord som stønn, krasj, bang, i den funksjonen dere … Fortsett lesing →
Særskrivning og sammenskrivning (23)
”Radikale” former i riksmål, særskrivning og sammenskrivning
Spørsmål: Jeg har bare noen spørsmål jeg håper dere vil besvare. 1. Hvorfor finnes det radikale bokmålsord i riksmål? Eks. bein, stein, frampå, framstups, bukta osv.? Jeg som trodde riksmål holdt seg til det gode gamle… Kan dere fjerne disse … Fortsett lesing →
Ferdigutdannet eller ferdig utdannet?
Spørsmål: Jeg har rotet meg inn i en het diskusjon om hva som er riktig av enten «Jeg er snart ferdigutdannet veterinær» eller «jeg er snart ferdig utdannet veterinær» Hva er riktig? Jeg vil dele opp ferdig og utdannet, men … Fortsett lesing →
Med eller uten bindestrek?
Spørsmål: Jeg lurer på om egennavn (som for eksempel et varemerkenavn) skal ha bindestrek når det settes sammen med et egentlig sammenhengende objekt. For eksempel mener jeg at følgende er korrekt: «Vi har utvidet og bygget nytt Volkswagen-bilanlegg» og ikke «Vi … Fortsett lesing →
Bøyning (14)
Program i flertall
Spørsmål: Hva er flertall av program? Svar: I offisielt bokmål er det to tillatte former i ubestemt form flertall: PROGRAMMER og PROGRAM. Det samme gjelder i bestemt form flertall: PROGRAMMENE og PROGRAMMA. I moderat bokmål/riksmål er det kun formene PROGRAMMER … Fortsett lesing →
A-endelse verb
Spørsmål: Hei! Jeg er amerikaner som er flytet tilbake til USA (etter å ha bodd i Oslo i tre år), men øver å nå flytende norsk allikevel (fikk dottera mi i juli og ønsker at hun får muligheten å være … Fortsett lesing →
Kan man skrive «en vise» – «visa»?
Spørsmål: En norsklektorkollega hevder at man i bokmål kan skrive «en vise – visa», «en bok – boka» og at dette har vært comme il faut i bokmål lenge, blant annet i forlaget han skriver lærebøker for. Jeg vet jo … Fortsett lesing →
Ord og uttrykk: bruk, betydning og etymologi (227)
En slikk og ingenting
Spørsmål: Hvor kommer uttrykket «en slikk og ingenting» fra? Svar: En SLIKK er det lille man kan få i seg ved å slikke en gang eller to. Ordet er sannsynligvis verbalsubstantiv til SLIKKE – likesom SLURK til SLURKE – og … Fortsett lesing →
Tyste
Spørsmål: Hei, jeg lurer på etymologien til ordet «tyste». Og så lurer jeg på den gjengse bruken av ordet. Hvis en person forteller til politiet at en annen person holder på med noe ulovlig, da er det tysting. Men hva … Fortsett lesing →
Betinget
Spørsmål: Hei! Jeg har et spørsmål om ordet betinget. Hvilken ordklasse og hvilken form har ordet i denne setningen? Utvandringen var økonomisk og religiøst betinget. På forhånd takk! Svar: I din setning vil jeg betrakte BETINGET som perfektum partisipp av … Fortsett lesing →
Og/å (8)
Ikke stopp å synge
Spørsmål: Hei, Vi har hatt en liten diskusjon her i kollektivet. Diskusjonen dreide seg om følgende setning: «Ikke stopp og syng». Den ene delen av kollektivet mente dette var grammatisk korrekt, mens de resterende medlemmene mente dette var feil. Begrunnelsen … Fortsett lesing →
Med og/å bestemme(r)
Spørsmål: Hei, vi la ut en setning i dag som ga opphav til stor diskusjon i redaksjonen. Den går som følger: «Fire grupper med skoleelever er med å bestemme når Lillepri-vinneren kåres.» Etter noe diskusjon endret vi til: «Fire grupper … Fortsett lesing →
Det hadde vært morsomt og/å ha fulgt opp
Spørsmål: Hei! Skal det være «og» eller «å «i denne setningen: Det hadde vært morsomt og/å ha fulgt opp prosjektene enda lengre. Svar: Takk for spørsmål. Det skal være Å. Vi har å gjøre med en såkalt utfyllende infinitiv, dvs. … Fortsett lesing →
Syntaks (setningsbygning) (43)
«Å» foran «ikke»
Spørsmål Hei Mange bruker «å» foran «ikke» i teksten, for eksempel «Det gjelder å ikke ta den ut». Er dette riktig? Jeg trodde at «å» alltid må stå foran verbet i infinitiv), men ser ofte eksempler på at det brukes … Fortsett lesing →
Setningsanalyse
Spørsmål: Jeg har et spørsmål om setningsanalyse. Hva er subjekt og objekt (evt. predikativ?) i setninger av typen «Gutten ble påført store smerter.»? På forhånd tusen takk for svar! Svar: Takk for spørsmålet. Analysen er slik: Gutten [subjekt] ble påført … Fortsett lesing →
Jeg er eldre enn du/deg?
Spørsmål: Heter det, rent grammatisk sett, «Jeg er høyere enn du/han/hun» eller «Jeg er eldre enn deg/ham/henne»? Selv syns jeg det høres rart å si du/han/henne, men jeg hørte en regel som sa: Det personlige pronomen er et predikatsord og … Fortsett lesing →
Preposisjoner (24)
På eller i Moss?
Spørsmål Flere gamle uttrykk som «høyvekten på Moss» og «konvensjonen på Moss» vitner om at Moss var en «på»-by for en tid tilbake. I dag hører jeg knapt noen si «på Moss.» Når begynte man for alvor å si «i … Fortsett lesing →
I eller på respirator?
Spørsmål: VGs koronastatistikk bruker konsekvent på respirator. Det virker veldig avstikkende for meg, jeg mener det må hete «i respirator». Er begge variantene korrekt? Svar: Vi anbefaler den tradisjonelle frasen i respirator, eventuelt koblet til (eller fra) respirator. At … Fortsett lesing →
I eller på badet?
Spørsmål: Bruker man på badet uansett, eller er det mulig å bruke i badet ved flere anledninger? Svar: Her kommer det an på hva slags bad du tenker på. Om baderommet i et hus er det naturlig å si «å være … Fortsett lesing →
De/dem (7)
En oversikt over dem som …?
Spørsmål: Hei, Vi har en diskusjon på jobben om en gammel, og tilnærmet utslitt, problemstilling: de eller dem? Mer konkret dreier det seg om setningen: «Vedlagt er en oversikt over dem som har meldt seg opp til eksamen.» Jeg er … Fortsett lesing →
«Dem som» eller «de som»?
Spørsmål: Jeg så nylig på et kristent stemne at hovedmottoet var: “Vi skal være en menighet for de som ennå ikke tror!” Etter min oppfatning skal det alltid være dem etter en preposisjon. Eller er det unntak når “som” kommer … Fortsett lesing →
«Hun tror ikke de/dem som veltet elgene, mente …»
Spørsmål: Jeg har plutselig, etter ti år som journalist, støtt på problemer med «de» og «dem». I setninger de jeg oppfatter at ordet er subjekt, men det etterfølges av et «som», skriver jeg instinktivt «dem». Er dette riktig, eller skal … Fortsett lesing →
Genitiv og eiendomspronomen (17)
Garpegenitiv
Spørsmål Jeg ergrer meg over å se at bruken av sin, sitt og sine erstatter genitiv «s» i mange fora. Både skriftlig og muntlig. Jeg synes at å skrive for eksempel «Foredraget holdes i xx sitt møterom», «Det er Ellen … Fortsett lesing →
Underveis og midtveis
Spørsmål: Jeg lurer på s-en i: underveis og midtveis : Er den en gammel genitiv-s ? Når jeg ser på uttrykket: ‘kommet til veis ende’, ser jeg en tydelig genitiv-s. Men i midtveis har vi ikke noe –ende. Disse ordene står ikke i Norsk … Fortsett lesing →
Foranstilt eller etterstilt eiendomspronomen?
Spørsmål: Skal man skrive: Han fant ikke sine sko. Han grep hennes arm. Hvor er våre billetter? …eller skal man skrive: Han fant ikke skoene (sine). Han grep armen hennes. Hvor er billettene våre? Svar: Ikke noe av dette er galt, men … Fortsett lesing →
Store eller små bokstaver (17)
Stor eller liten forbokstav i ”fylkesmann”?
Spørsmål: Hvordan er reglene med hensyn til forbokstav i Fylkesmann? Svar: Takk for spørsmålet. ‘fylkesmann’ har liten forbokstav når det er snakk om personen, stor om institusjonen: «I går var fylkesmannen til stede.» (dvs. personen) «Saken blir lagt frem for … Fortsett lesing →
Herr, fru og frøken
Spørsmål: Hei, jeg har noen spørsmål om bruk av herr, fru og frøken. Jeg har forstått det slik at disse skal skrives med liten forbokstav. Starter man en setning skal det selvfølgelig være stor forbokstav. Dersom man imidlertid skal skrive … Fortsett lesing →
Kidnummer eller KID-nummer?
Spørsmål: Hva er korrekt rettskriving av kidnummer og ocr-fil, ett ord eller bindestrek ? Svar: Hovedregelen er at det skal være bindestrek etter en forkortelse, så i begge disse tilfellene er det korrekt med bindestrek. En annen hovedregel er at forkortelser skrives … Fortsett lesing →
Hvordan skrives ...? (85)
«Efter» og «sne»
Spørsmål: Lurte på om det er lov å skrive ord som efter og sne på bokmål? Svar: Formene efter og sne er ikke tillatt i bokmål; dette er valgfrie former i riksmålet ved siden av etter og snø. Efter har vært … Fortsett lesing →
Gratulerer eller gratulere?
Spørsmål Vi har har havnet i en diskusjon om det heter «Gratulerer med dagen» eller «Gratulere med dagen». Vår oppfatning er at det riktige er «gratulerer» , men vår diskusjonsmotpart mener at det er en ønskeform av «gratulere» på samme … Fortsett lesing →
Engros vs engro
Spørsmål Hei! Jeg lurte på om dere kunne hjelpe meg med forskjellen på engros og engro. Vi skriver i våre årsrapporter og på våre nettsider at vi har en detaljvirksomhet og en engrosvirksomhet. Jeg har fått kommentarer fra flere om … Fortsett lesing →
Tegnsetning (25)
Kommaregel
Spørsmål Hei Vi diskuterer så snørra skvetter hvordan følgende setning, som sto i Harstad Tidende forleden, skal skrives: – Hvem stikker av med fortjenesten på mølja?, spør fisker Harald Moe. Alle – unntatt han som skrev setningen – er enig … Fortsett lesing →
Herr, fru og frøken
Spørsmål: Hei, jeg har noen spørsmål om bruk av herr, fru og frøken. Jeg har forstått det slik at disse skal skrives med liten forbokstav. Starter man en setning skal det selvfølgelig være stor forbokstav. Dersom man imidlertid skal skrive … Fortsett lesing →
At-setninger og komma
Spørsmål: Kan dere gi meg en rask innføring i reglene for komma ved bruk av at foran en del av setningen. Jeg holder på med oversettelser fra tysk. I det språket er det vel nærmest konsekvent et komma foran ordet dass. … Fortsett lesing →
Uttale (29)
Hvordan uttales Wordfeud?
Spørsmål: Hei! Jeg og en kamerat satt og snakket en kveld om spillet Wordfeud. Jeg uttaler ordet slik: «wərdˈfjuːd”, altså: «Wørdfjud», mens kameraten min mener det uttales slik: «Ward fu:d», altså: «Wørdfaod». Hva er rikitg? Jeg regner jo med at … Fortsett lesing →
Om uttalen av amplitude, attityde, déjà vu og ouverture
Spørsmål: Jeg uttaler amplitude med en y-lyd, og mine studenter synes det er meget rart. Jeg ser at dere godtar begge former. Hvor kommer y-uttalen fra? Hva anbefaler dere? Svar: Du har ditt på det tørre når du uttaler ordet … Fortsett lesing →
Hvordan uttales entrecôte, kompromiss og suksess?
Spørsmål: Etter en diskusjon i liten gruppe er jeg på jakt etter «korrekt» norsk uttale av ordene: entrecôte, kompromiss og suksess. Jeg selv mener det skal være angtrekått (ikke antrekå), kompromiss (ikke kompromi, pga. ordets tyske opprinnelse) og suksé (ikke … Fortsett lesing →
Språkhistorie (2)
Hva var forskjellen på dansk og dansk-norsk på 1800-tallet?
Spørsmål: Jeg har et spørsmål om en tekst fra 1862. Den er utgitt i Stavanger og er en oversettelse av Martin Luthers kirkepostille. Hvilket språk er det korrekt å angi det som? Er det dansk, norsk eller norsk-dansk? Og hvordan avgjør man … Fortsett lesing →
Snakket nordmenn dansk før?
Spørsmål: Vet dere når overklassen i Norge gikk over til å snakke dansk? Skjedde det så tidlig som på 1500-tallet eller skjedde det senere på 1600-tallet eller 1700-tallet? Svar: Det er misforståelser og feiloppfatninger når det det gjelder nordmenns talespråk … Fortsett lesing →