På denne siden finner du språkrelaterte spørsmål med svar. Våre innsendere lurer på alt fra rettskrivning til ord og uttrykks opphav og betydning, og de får alltid svar. Spørsmålene er inndelt i kategorier, men du kan også benytte deg av søkefeltet for å finne det du leter etter.
Finner du ikke svar her, kan du sende inn ditt eget spørsmål:
Diverse (77)
Hovdeveien eller Hovdenveien?
Spørsmål: Hei Jeg lurer på om dere kunne være behjelpelig med et spørsmål i forbindelse med tildeling forslag av vei navn her i bygda. Vi er et lite fiskevær i … Fortsett lesing →
Hvordan avgjøre om et ord er adverb eller adjektiv
Spørsmål: Hei, Tusen takk for fantastisk opplysende spalte og gode klare svar. Jeg lurer på om «gjennomsnittlig» i setningen: de får gjennomsnittlig 1,5 barn er et adverb eller et adjektiv … Fortsett lesing →
Binde-e og navn på bregnevinger
Spørsmål: Det første spørsmålet mitt gjelder bruken av bindebokstaver, nærmere bestemt binde-e. Foranledningen er at Artsdatabanken har sendt på høring forslag til revisjon av gyldige navn på bokmål og nynorsk … Fortsett lesing →
Særskrivning og sammenskrivning (23)
Manuellterapi eller manuell terapi?
Spørsmål: Hei. Så flott at man kan stille spørsmål. Sitter med en oppgave og lurer på hvordan man bør skrive manuellterapi? Sammensatt, eller manuell terapi. Siden det er en form … Fortsett lesing →
iNorge – i Norge?
Spørsmål: Hei, har en venn som påstår at han kan skrive «iNorge» i stedet for «i Norge» på riksmål. denne sammentrekningen av ord som jeg mener er unaturlig gjør han … Fortsett lesing →
”Radikale” former i riksmål, særskrivning og sammenskrivning
Spørsmål: Jeg har bare noen spørsmål jeg håper dere vil besvare. 1. Hvorfor finnes det radikale bokmålsord i riksmål? Eks. bein, stein, frampå, framstups, bukta osv.? Jeg som trodde riksmål … Fortsett lesing →
Bøyning (14)
Kan man ha flere kompetanser?
Spørsmål: Jeg ser på deres nettsider at ordet kompetanse kun brukes i entall. Vi lurer på om dersom man har kompetanse innen flere områder, om man da ikke kan ha flere … Fortsett lesing →
«Gjør som oss» eller «gjør som vi»?
Spørsmål: En vervekampanje for Riksmålsforbundet har overskriften Gjør som oss! Er dette godt språk? Jeg spør av nysgjerrighet fordi det ikke stemmer med det jeg lærte da jeg gikk på skolen … Fortsett lesing →
Et riktig eller et riktigt godt nytt år?
Spørsmål: Når en skriver: En «riktig» god jul, er det ikke da mest riktig å skrive: et «riktigt» godt nyttår? Altså riktig med t til slutt, på samme måte som med rød/rødt? Altså: … Fortsett lesing →
Ord og uttrykk: bruk, betydning og etymologi (228)
Skifte, endre, bytte, erstatte
Spørsmål: når bruker vi disse ordene: skifte endre bytte erstatte hva er differanse mellom de ordene? Svar: Takk for henvendelsen. Ordene du nevner kan nok forekomme litt om hverandre, men … Fortsett lesing →
Hva menes med «et fårete glis»?
Spørsmål: Hvordan forklarer man hva «et fårete glis» betyr, og hvor kommer det fra? Svar: FÅRET(E) er avledet av FÅR (sau), og sauen går jo for å være forholdsvis enkel … Fortsett lesing →
Farled og farlei
Spørsmål: I Microsofts stavehjelp finnes det et ord som i sin tid ble «kuppet» av en nynorsktilhenger. Uansett hvilken målform som benyttes vil man få feilmarkering på ordet «farled» (i.e. … Fortsett lesing →
Og/å (8)
Ikke stopp å synge
Spørsmål: Hei, Vi har hatt en liten diskusjon her i kollektivet. Diskusjonen dreide seg om følgende setning: «Ikke stopp og syng». Den ene delen av kollektivet mente dette var grammatisk … Fortsett lesing →
Med og/å bestemme(r)
Spørsmål: Hei, vi la ut en setning i dag som ga opphav til stor diskusjon i redaksjonen. Den går som følger: «Fire grupper med skoleelever er med å bestemme når … Fortsett lesing →
Det hadde vært morsomt og/å ha fulgt opp
Spørsmål: Hei! Skal det være «og» eller «å «i denne setningen: Det hadde vært morsomt og/å ha fulgt opp prosjektene enda lengre. Svar: Takk for spørsmål. Det skal være Å. … Fortsett lesing →
Syntaks (setningsbygning) (43)
«Disse bilene synes nordmenn er trendy»
Spørsmål: Hva er det Dagbladet sier i denne overskriften? «Disse bilene synes nordmenn er trendy» Svar: Jeg tror avisen får frem meningen – at “nordmenn” er setningens subjekt, og at … Fortsett lesing →
Har man lov til å begynne en setning med ikke?
Spørsmål: Har man lov til å begynne en setning med «ikke»? Svar: Det er litt vanskelig å svare uten at du har gitt noe eksempel. Men setninger kan begynne med … Fortsett lesing →
Setningsanalyse
Spørsmål: Analyse av setninger. «Jeg heter Ahmad og kommer fra Syria». Er dette to helsetninger, der subjektet (jeg) er sløyfet i den andre? Finnes det noen regel for det? Og … Fortsett lesing →
Preposisjoner (24)
Se sitt snitt «til» eller «i»?
Spørsmål: Kan man «se sitt snitt i» noe? Eller er det en sammenblanding av uttrykket «se sitt snitt til å …»? På forhånd takk for svar! Svar: Takk for spørsmålet. … Fortsett lesing →
«I» eller «på» kanalen NRK
Spørsmål: Heter det «det programmet gikk i kanalen NRK» eller » det programmet gikk på kanalen NRK» ? Svar: I mine ører er “gikk på kanalen NRK” ikke særlig vanlig/godt. … Fortsett lesing →
I eller på?
Spørsmål: Vi hadde en diskusjon her på jobben vedrørende fakturatekst. Heter det: som det fremkommer på / i denne faktura? Svar: PÅ er naturlig å bruke hvis du tenker på … Fortsett lesing →
De/dem (7)
En oversikt over dem som …?
Spørsmål: Hei, Vi har en diskusjon på jobben om en gammel, og tilnærmet utslitt, problemstilling: de eller dem? Mer konkret dreier det seg om setningen: «Vedlagt er en oversikt over … Fortsett lesing →
«Dem som» eller «de som»?
Spørsmål: Jeg så nylig på et kristent stemne at hovedmottoet var: “Vi skal være en menighet for de som ennå ikke tror!” Etter min oppfatning skal det alltid være dem … Fortsett lesing →
«Hun tror ikke de/dem som veltet elgene, mente …»
Spørsmål: Jeg har plutselig, etter ti år som journalist, støtt på problemer med «de» og «dem». I setninger de jeg oppfatter at ordet er subjekt, men det etterfølges av et … Fortsett lesing →
Genitiv og eiendomspronomen (17)
Om garpegenitiv
Spørsmål Kjære Riksmålsforbund Jeg vil gjerne spørre angående bruken av ”garpegenitiv”. Mitt første spørsmål er, hva er garpe-? Mitt andre: Er det slik å forstå at Riksmålsforbundet anbefaler omskrivning av … Fortsett lesing →
Bruken av ordet hvis
Spørsmål Hei! Jeg har de siste dager ført en diskusjon angående bruken av ordet hvis. Jeg mener at man kan si hvis bil er det, hvis genser osv. Utrolig nok … Fortsett lesing →
Genitivsvirvar: apostrof eller ikke?
Spørsmål Apostrofen er i ferd med å snike seg inn i all genitivsbruk: det er kanskje overflyt fra engelsk? Man kan stadig se for eksempel Hydro’s, Oslo’s, Lars’s, Elkem ASA’s, … Fortsett lesing →
Store eller små bokstaver (17)
Stor forbokstav etter kolon?
Spørsmål Stor forbokstav etter kolon? Jeg har et spørsmål. Skal det være stor forbokstav etter kolon? Jeg nevner et eksempel som er et utdrag av en bruksanvisning: I varmluftsovn: filetene … Fortsett lesing →
God Jul eller god jul?
Spørsmål God Jul eller god jul? Midt i utarbeidelsen av julekortene som skal sendes ut fra bedriften, ble jeg i villrede om hva som er riktig skriveform. God Jul er … Fortsett lesing →
Stor eller liten forbokstav etter geografiske navn?
Spørsmål Hei, Vi har en liten diskusjon her om stor og liten bokstav etter egennavn/geografiske navn? Skal det være stor eller liten forbokstav i andre ordet i disse tilfellene: Hedmark … Fortsett lesing →
Hvordan skrives ...? (85)
Hvorfor skrives det «bøyning»?
Spørsmål: Hvorfor blir ordet «bøyning» skrevet slik. leste noe om å bruke bare -ing ved verbalkonstruksjon (hvis jeg husker odet rett). Her er det snakk om aktiviteten/oppgaven med å foreta … Fortsett lesing →
Heter det «han har ikke SJANS»?
Spørsmål: Hei, heter det «Han har ikke sjangs» eller «Han har ikke sjans»? Svar: Hei! Takk for spørsmålet. I uttrykket «å ikke ha kjangs» skal man skrive KJANGS. Riksmålsnormen tillater … Fortsett lesing →
Hvordan referere til paragrafer og lover?
Spørsmål: Hvordan skal man referere til paragrafer i lover? Jeg tenker både på stor/liten bokstav og genitiv. Gjelder det samme for arbeidslivets avtaler (hovedavtale, hovedtariffavtaler, overenskomster, særavtaler o.l.)? Svar: Stor … Fortsett lesing →
Tegnsetning (25)
Problemer med komma
Spørsmål: Problemer med komma Jeg arbeider med et manus og er i tvil om bl.a. kommasettingen i setninger med som, som ikke har en full mening. Eksempel (så forstår du … Fortsett lesing →
Komma eller ikke?
Spørsmål: Hei Jeg har et par setninger hvor jeg lurer på om det skal være komma eller ikke: 1) Restauranten Sushikappo serverer delikate nytelser som makiruller, sashimi og nigir. (Skal … Fortsett lesing →
Tegnsetting etter innledende hilsen i e-post
Spørsmål: Nå lurer jeg på hva som er korrekt når man f.eks. sender e-post. Et eksempel når jeg får e-post med Hei Alf, så ny linje som starter med stor … Fortsett lesing →
Uttale (30)
Uttale av g foran i
Spørsmål Uttale av g foran i : Jeg underviser i norsk for utlendinger, og det vi pleier å lære dem, er at g foran i uttales ji. Eks: å gi, … Fortsett lesing →
Hvordan uttales «professorer»?
Spørsmål: Hei, hvordan uttales professorer, med trykket på e-en eller o-en? Svar: Vi anbefaler den tradisjonelle uttalen, med trykket på o i flertall av personbetegnelser: lekto:rer, professo:rer, reformato:rer, senato:rer … Fortsett lesing →
Hvordan uttales «grossist» og «grosserer»?
Spørsmål: Hva er korrekt uttale av ordet grossist eller grosserer? Er det med å-lyd eller o-lyd? Svar: Takk for spørsmålet. Grossist kan uttales /grosiˈst/ eller /gråsiˈst/. Grosserer uttales /groseːˈrər/ eller … Fortsett lesing →
Språkhistorie (2)
Hva var forskjellen på dansk og dansk-norsk på 1800-tallet?
Spørsmål: Jeg har et spørsmål om en tekst fra 1862. Den er utgitt i Stavanger og er en oversettelse av Martin Luthers kirkepostille. Hvilket språk er det korrekt å angi det som? … Fortsett lesing →
Snakket nordmenn dansk før?
Spørsmål: Vet dere når overklassen i Norge gikk over til å snakke dansk? Skjedde det så tidlig som på 1500-tallet eller skjedde det senere på 1600-tallet eller 1700-tallet? Svar: Det … Fortsett lesing →