På denne siden finner du språkrelaterte spørsmål med svar. Våre innsendere lurer på alt fra rettskrivning til ord og uttrykks opphav og betydning, og de får alltid svar. Spørsmålene er inndelt i kategorier, men du kan også benytte deg av søkefeltet for å finne det du leter etter.
Finner du ikke svar her, kan du sende inn ditt eget spørsmål:
Diverse (77)
Har vært/er blitt
Spørsmål: Aftenposten anmelder en film og skriver: Den har vært vist i NRK. Burde det ikke hete Den er blitt vist i NRK? I våre dager er det visst for manges vedkommende det samme. Men i mine ører er det … Fortsett lesing →
Tre spørsmål om preposisjoner, pronomen og flertall
Spørsmål: 1. Skal man i uttrykk med preposisjoner inkludere preposisjonen i hvert uttrykk når flere ramses opp etter hverandre, eller skal man bare ta med den siste? Skal det altså være: «Forståelsen av og troen på», eller «forståelsen og troen … Fortsett lesing →
Riksmål og talemål
Spørsmål: Jeg har et spørsmål angående riskmål som talemål. Jeg er bergenser og ser at Ole Torp og Steinfeld som riksmålstalende bergensere. De sier begge «jeg», og ikke «eg» slik mange bergenseregjør. Er det å si «jeg» istedetfor «eg» og … Fortsett lesing →
Særskrivning og sammenskrivning (23)
Kan en logo særskrives av hensyn til designet?
Spørsmål: Hei, lurer på om en logo kan særskrives dersom det designmessig passer best. Svar: I logoer tar man seg visst de friheter man vil og lar designen råde, iallfall hvis man ikke er forpliktet til å følge offisiell rettskrivning. … Fortsett lesing →
Binde-s
Spørsmål Hei! Heter det Regionsleder eller Regionleder? Heter det Landstyre eller Landsstyre? Svar Det kan hete både regionleder og regionsleder(1), men bare landsstyre(2). Ordene skal ha liten forbokstav når de står inne i en setning, stor når de står først. … Fortsett lesing →
Treveis reguleringsventil og shuntventil
Spørsmål: Hvordan skrives dette ordet: treveis reguleringsventil – hvor skal det være mellomrom og eller bindestrek? Bør det være bindestrek mellom shuntventil f.eks., takknemlig for svar 🙂 Svar: Normalt ville jeg vel uttale TREVEIS REGULERINGSVENTIL i to ord og skrive … Fortsett lesing →
Bøyning (13)
Program i flertall
Spørsmål: Hva er flertall av program? Svar: I offisielt bokmål er det to tillatte former i ubestemt form flertall: PROGRAMMER og PROGRAM. Det samme gjelder i bestemt form flertall: PROGRAMMENE og PROGRAMMA. I moderat bokmål/riksmål er det kun formene PROGRAMMER … Fortsett lesing →
A-endelse verb
Spørsmål: Hei! Jeg er amerikaner som er flytet tilbake til USA (etter å ha bodd i Oslo i tre år), men øver å nå flytende norsk allikevel (fikk dottera mi i juli og ønsker at hun får muligheten å være … Fortsett lesing →
Kan man skrive «en vise» – «visa»?
Spørsmål: En norsklektorkollega hevder at man i bokmål kan skrive «en vise – visa», «en bok – boka» og at dette har vært comme il faut i bokmål lenge, blant annet i forlaget han skriver lærebøker for. Jeg vet jo … Fortsett lesing →
Ord og uttrykk: bruk, betydning og etymologi (227)
En slikk og ingenting
Spørsmål: Hvor kommer uttrykket «en slikk og ingenting» fra? Svar: En SLIKK er det lille man kan få i seg ved å slikke en gang eller to. Ordet er sannsynligvis verbalsubstantiv til SLIKKE – likesom SLURK til SLURKE – og … Fortsett lesing →
Skamfull
Spørsmål: Hva er ordhistorien til «skamfull»? Svar: SKAMFULL er utviklet av norrønt (gammelnorsk) SKAMMFULLIGR, som betyr omtrent det samme som det moderne ordet: «skamfull, unnselig, blyg». Man kan jo lure på hvorfor det ikke het SKAMMFULLR i norrønt, siden FULLR … Fortsett lesing →
«Vi lyktes med det» eller «Det lyktes oss»?
Spørsmål: Hei! Er innvandrer fra Sverige, så selv om jeg har bodd her i mange år, er det noen ting jeg er litt usikker på i språket. Hørte på TV nå nettopp at noen sa: “Vi lyktes ikke med å……” … Fortsett lesing →
Og/å (8)
Ikke stopp å synge
Spørsmål: Hei, Vi har hatt en liten diskusjon her i kollektivet. Diskusjonen dreide seg om følgende setning: «Ikke stopp og syng». Den ene delen av kollektivet mente dette var grammatisk korrekt, mens de resterende medlemmene mente dette var feil. Begrunnelsen … Fortsett lesing →
Med og/å bestemme(r)
Spørsmål: Hei, vi la ut en setning i dag som ga opphav til stor diskusjon i redaksjonen. Den går som følger: «Fire grupper med skoleelever er med å bestemme når Lillepri-vinneren kåres.» Etter noe diskusjon endret vi til: «Fire grupper … Fortsett lesing →
Det hadde vært morsomt og/å ha fulgt opp
Spørsmål: Hei! Skal det være «og» eller «å «i denne setningen: Det hadde vært morsomt og/å ha fulgt opp prosjektene enda lengre. Svar: Takk for spørsmål. Det skal være Å. Vi har å gjøre med en såkalt utfyllende infinitiv, dvs. … Fortsett lesing →
Syntaks (setningsbygning) (43)
Hvor skal adverbet stå?
Spørsmål: Jeg lurer på om det er likegyldig hvor man plasserer «godt» i setningene under, eller om en av variantene er feil. «Det gleder meg å høre, da blir du godt tatt vare på.» eller «Det gleder meg å høre, … Fortsett lesing →
Hva betyr «Jeg kan ikke la være å ikke se»?
Spørsmål: Vi har hørt en setning som vi lurer betydningen av. Vi vet at denne er satt opp feil og at det ikke kan skrives på denne måten. Men hva menes? Jeg kan ikke la vær å ikke se. Ser … Fortsett lesing →
«Å» foran «ikke»
Spørsmål Hei Mange bruker «å» foran «ikke» i teksten, for eksempel «Det gjelder å ikke ta den ut». Er dette riktig? Jeg trodde at «å» alltid må stå foran verbet i infinitiv), men ser ofte eksempler på at det brukes … Fortsett lesing →
Preposisjoner (23)
To preposisjoner
Spørsmål: Jeg mener det heter …underveis og i etterkant av programmet. Noen som er mer språkkyndig enn meg sier det heter … underveis i og etterkant av programmet. Hva er korrekt? Takk for svar. Svar: Det kan hete det du … Fortsett lesing →
Lydighet til, overfor eller mot?
Spørsmål Heter det at man har lydighet til, overfor eller mot (noe eller noen)? Hvis ikke alle kan brukes, hva er begrunnelsen? Riksmålsordboken nevner bare omskrivninger som at man skylder sine foreldre lydighet, men nevner bibelens ene eksempel (2 Kor … Fortsett lesing →
Tilbehør «til» eller «for»?
Spørsmål: Jeg skriver en del produkttekster, ofte om tilbehør til/for smarttelefoner. Hva er korrekt? Til eller for? Eksempel: Pekeskjermvanter til/for smarttelefonen. Ørepropper til/til iPhone. Jeg bruker å velge «til», men er alltid usikker. Svar: Skriv TILBEHØR TIL, selv om det … Fortsett lesing →
De/dem (7)
En oversikt over dem som …?
Spørsmål: Hei, Vi har en diskusjon på jobben om en gammel, og tilnærmet utslitt, problemstilling: de eller dem? Mer konkret dreier det seg om setningen: «Vedlagt er en oversikt over dem som har meldt seg opp til eksamen.» Jeg er … Fortsett lesing →
«Dem som» eller «de som»?
Spørsmål: Jeg så nylig på et kristent stemne at hovedmottoet var: “Vi skal være en menighet for de som ennå ikke tror!” Etter min oppfatning skal det alltid være dem etter en preposisjon. Eller er det unntak når “som” kommer … Fortsett lesing →
«Hun tror ikke de/dem som veltet elgene, mente …»
Spørsmål: Jeg har plutselig, etter ti år som journalist, støtt på problemer med «de» og «dem». I setninger de jeg oppfatter at ordet er subjekt, men det etterfølges av et «som», skriver jeg instinktivt «dem». Er dette riktig, eller skal … Fortsett lesing →
Genitiv og eiendomspronomen (17)
Lærer i norsk
Spørsmål: Jeg lurer på om denne setningen: «lærer i norsk» angir et genitivforhold? Hvis så, markerer preposisjonen «i» genetiven? Svar: Betrakter vi det fra et «moderne norsk»-ståsted, kan det ikke regnes som genitiv-omskrivning. Betydningen av preposisjonen I er nærmest «i … Fortsett lesing →
Underveis og midtveis
Spørsmål: Jeg lurer på s-en i: underveis og midtveis : Er den en gammel genitiv-s ? Når jeg ser på uttrykket: ‘kommet til veis ende’, ser jeg en tydelig genitiv-s. Men i midtveis har vi ikke noe –ende. Disse ordene står ikke i Norsk … Fortsett lesing →
Hvorfor heter det «Jesu fødsel», men «Sibelius’ symfonier»?
Spørsmål: Hvilket opphav har tradisjonen med å for eksempel skrive «Jesu fødsel,» fremfor «Jesus’ fødsel?». Hvorfor sier man ikke da også «Sibeliu symfonier» fremfor «Sibelius’ symfonier?» Svar: Takk for spørsmålet – morsomt. Her dreier det seg om latin. Jeg håper … Fortsett lesing →
Store eller små bokstaver (17)
Stor eller liten forbokstav på styrer, utvalg o.l.
Spørsmål: K7 Bulletin er studentavis for Bergen og Norges Handelshøyskole, og det er viktig for oss at språket er korrekt. I studentforeningen ved høyskolen er det mange styrer, utvalg og organer, og de fleste av disse ønsker å bli omtalt … Fortsett lesing →
Herr, fru og frøken
Spørsmål: Hei, jeg har noen spørsmål om bruk av herr, fru og frøken. Jeg har forstått det slik at disse skal skrives med liten forbokstav. Starter man en setning skal det selvfølgelig være stor forbokstav. Dersom man imidlertid skal skrive … Fortsett lesing →
Skal det være stor eller liten forbokstav i titler?
Spørsmål: Hei, Jeg håper på hjelp til vurdering av om tittel i mailsignatur skal ha stor eller liten forbokstav. Oppsettet er som i min signatur under, men spørsmålet er om den enkeltes tittel skal/må ha liten eller stor bokstav under … Fortsett lesing →
Hvordan skrives ...? (84)
Lagt og tilbrakt
Spørsmål: Legge-lagt med g, men ikke tilbringe-tilbragt. Her må vi ha k i det siste tilfellet. Hva er grunnen til det? Svar: Skrivemåten BRAKTE kan forsvares språkhistorisk (med en ustemt lyd på fortidstrinnet i eldre germansk). Riksmålsnormen har valgfrihet. Vennlig … Fortsett lesing →
Binde-s og tonem
Spørsmål: Hei, jeg har en utfordring som jeg lurer på om dere kan hjelpe meg med. Jeg og to studiekamerater er igang med utarbeidelse av vår bacheloroppgave i ingeniørfag. Den omhandler en teknisk oppgradering innen treningsformen spinning. I den forbindelse … Fortsett lesing →
«Kip» eller «kjip»?
Spørsmål: Hei! Jeg går på Valler VGS og lurer på en ting. Angående kip/kjip, som i kjedelig, mutt, lei, er det da likegyldig om man skriver kip eller kjip? Har skjønt at mange skriver kjip men at kip også går … Fortsett lesing →
Tegnsetning (25)
Komma
Spørsmål: Hei! Jeg lurer på om dere kan hjelpe meg med følgende kommaproblematikk: «X:Ca 40d Y:Ca 50d inkl. a og b» Er det slik at «inkl. a og b» gjelder for «Y:Ca 50d» slik det står ovenfor? Men dersom en … Fortsett lesing →
Kommabruk ved og
Spørsmål Min bror og jeg har kranglet litt om kommabruk ved og. Jeg mener at det ikke skal være komma før og, mens han insisterer på det motsatte. Hva er riktig og hva er galt? Svar Noen ganger skal det … Fortsett lesing →
Komma etter innskutt bisetning
Spørsmål: Komma etter innforståtte/tause som? Rett som det er blir som-et i setningen taust. Skal det allikevel sette komma som om som-et sto der? Her er et eksempel for å vise hva jeg mener: Skuddene mot huset vi sov i … Fortsett lesing →
Uttale (28)
Lave
Spørsmål: Ordet lave kan man høre brukt som verb : » barna har selv lavet de julegaver de skal gi bort ,» (sier dronningen ), endel andre personer i de høyere sfærer også. Dette er jo ikke «God Norsk» ! … Fortsett lesing →
Uttale av ordet «samtidig»
Spørsmål: Hvordan uttales ordet «samtidig»? Svar: Norsk uttaleordbok (Berulfsen et al. 1969) oppfører bare én uttale, nemlig med trykk på første stavelse. Den opplysningen er nok sterkt normativ, og sikkert gitt med utgangspunkt i substantivet SAMTID. En litt nyere bok … Fortsett lesing →
Faste
Spørsmål: Hei. Hvordan uttales det å «faste», (altså ikke spise). Uttales det med lang ‘a’ faaste eller med kort ‘a’ faste? Svar: Det vanlige er å uttale «faste» med kort «a», men i Norsk uttaleordbok (Aschehoug, 1969) står det at … Fortsett lesing →
Språkhistorie (2)
Hva var forskjellen på dansk og dansk-norsk på 1800-tallet?
Spørsmål: Jeg har et spørsmål om en tekst fra 1862. Den er utgitt i Stavanger og er en oversettelse av Martin Luthers kirkepostille. Hvilket språk er det korrekt å angi det som? Er det dansk, norsk eller norsk-dansk? Og hvordan avgjør man … Fortsett lesing →
Snakket nordmenn dansk før?
Spørsmål: Vet dere når overklassen i Norge gikk over til å snakke dansk? Skjedde det så tidlig som på 1500-tallet eller skjedde det senere på 1600-tallet eller 1700-tallet? Svar: Det er misforståelser og feiloppfatninger når det det gjelder nordmenns talespråk … Fortsett lesing →