På denne siden finner du språkrelaterte spørsmål med svar. Våre innsendere lurer på alt fra rettskrivning til ord og uttrykks opphav og betydning, og de får alltid svar. Spørsmålene er inndelt i kategorier, men du kan også benytte deg av søkefeltet for å finne det du leter etter.
Finner du ikke svar her, kan du sende inn ditt eget spørsmål:
Diverse (77)
Selvdeklarasjon eller selvdeklarering?
Spørsmål: Selvdeklarasjon eller selvdeklarering? Huff, dette er forvirrende. Er det samme ting som kan skrives på to valgfrie måter, eller er det en subtil meningsforskjell her? Jeg har støtt på flere slike -sjon vs. -ering, f.eks. implementering. Kan dere kaste … Fortsett lesing →
Er det slik at ord av norrøn/germansk opprinnelse er «bedre» norsk enn ord av latinsk opprinnelse?
Spørsmål: Er det slik at ord av norrøn/germansk opprinnelse er «bedre» norsk enn ord av latinsk opprinnelse? For eksempel: norvagisere – fornorske Avant-garde – fortropp union – forening Sjåfør – fører disposisjon – fordeling okkupasjon – besettelse irritasjon – ergrelse … Fortsett lesing →
Kan man skrive «nu» og «efter»?
Spørsmål Hei! Jeg er en gutt på 16 år som har noen sære spørsmål. Er det grammatisk ukorrekt å skrive efter, nu osv? Gi gjerne eksempler på andre gamle ord som ikke brukes mer, men som er «lovlige» å bruke. … Fortsett lesing →
Særskrivning og sammenskrivning (23)
iNorge – i Norge?
Spørsmål: Hei, har en venn som påstår at han kan skrive «iNorge» i stedet for «i Norge» på riksmål. denne sammentrekningen av ord som jeg mener er unaturlig gjør han med flere ord enn det eksempelet jeg kom med. Hvem … Fortsett lesing →
”Radikale” former i riksmål, særskrivning og sammenskrivning
Spørsmål: Jeg har bare noen spørsmål jeg håper dere vil besvare. 1. Hvorfor finnes det radikale bokmålsord i riksmål? Eks. bein, stein, frampå, framstups, bukta osv.? Jeg som trodde riksmål holdt seg til det gode gamle… Kan dere fjerne disse … Fortsett lesing →
Fremlegge eller legge frem
Spørsmål Fremlegge eller legge frem? Jeg har gått og grublet litt over følgende: Går det for det samme om jeg skriver “Vi ble bedt om å fremlegge et forslag” eller “Vi ble bedt om å legge frem et forslag”? Svar … Fortsett lesing →
Bøyning (13)
«Gjør som oss» eller «gjør som vi»?
Spørsmål: En vervekampanje for Riksmålsforbundet har overskriften Gjør som oss! Er dette godt språk? Jeg spør av nysgjerrighet fordi det ikke stemmer med det jeg lærte da jeg gikk på skolen for mange, mange år siden. Vi lærte at etter sammenligningsledd … Fortsett lesing →
Et riktig eller et riktigt godt nytt år?
Spørsmål: Når en skriver: En «riktig» god jul, er det ikke da mest riktig å skrive: et «riktigt» godt nyttår? Altså riktig med t til slutt, på samme måte som med rød/rødt? Altså: En riktig – Et riktigt. Svar: For å si det på … Fortsett lesing →
Enkeltbestemmelse eller dobbeltbestemmelse?
Spørsmål: Ikke sjelden kommer jeg over overskrifter hvor, efter min mening, substantivets bøyning er utelatt. Følgende eksempel fra Carl Grimbergs verdenshistorie, bind 10: «Grunnleggelsen av det tyrkiske rike«. Det er da snakk om et bestemt rike og grunnleggelsen av nettopp dette … Fortsett lesing →
Ord og uttrykk: bruk, betydning og etymologi (227)
«Ond» og «ånd»
Spørsmål: Kan ordet ‘ond’ vært avledet av ordet ånd, pust, liv, sjel. Jeg tenker på det gammelnorsk ordet ‘ondvege’ som var det hjørnet der høysetet sto, der man la de dødende og hvor man hadde en åpning eller vindu der … Fortsett lesing →
Styrker og svakheter
Spørsmål: Kan en si at en person har flere styrker? Eks, han er allsidig og har mange styrker, er offensiv, drivende og handlekraftig. Svar: Flertall av abstrakter er en farlig ting. Man kan slumpe til å bruke et entallsabstrakt i … Fortsett lesing →
Hvor kommer ordet «traktere» fra?
Spørsmål: traktere/traktement Hva er opprinnelsen ? Traktere på norsk betyr jo minst 2 ting. Svar: Betydningene på norsk skriver seg fra samme latinske verb: TRACTARE som bl.a. betyr “behandle”, “stelle med”, “skjøtte”. Primærbetydningen av TRACTARE er “trekke, dra i”, “slepe” … Fortsett lesing →
Og/å (8)
Ikke stopp å synge
Spørsmål: Hei, Vi har hatt en liten diskusjon her i kollektivet. Diskusjonen dreide seg om følgende setning: «Ikke stopp og syng». Den ene delen av kollektivet mente dette var grammatisk korrekt, mens de resterende medlemmene mente dette var feil. Begrunnelsen … Fortsett lesing →
Med og/å bestemme(r)
Spørsmål: Hei, vi la ut en setning i dag som ga opphav til stor diskusjon i redaksjonen. Den går som følger: «Fire grupper med skoleelever er med å bestemme når Lillepri-vinneren kåres.» Etter noe diskusjon endret vi til: «Fire grupper … Fortsett lesing →
Det hadde vært morsomt og/å ha fulgt opp
Spørsmål: Hei! Skal det være «og» eller «å «i denne setningen: Det hadde vært morsomt og/å ha fulgt opp prosjektene enda lengre. Svar: Takk for spørsmål. Det skal være Å. Vi har å gjøre med en såkalt utfyllende infinitiv, dvs. … Fortsett lesing →
Syntaks (setningsbygning) (43)
Kan man starte en setning med «som»?
Spørsmål: Kan man starte en setning med «som» ? Eks: Ved god progresjon i starten av et prosjekt er det lett å få ros og klapp på skuldra, det er sjelden noen setter spørsmålstegn ved det. Som resulterer i at … Fortsett lesing →
Infinitivsmerket å, regler
Spørsmål Infinitivsmerket å, regler Se på verbbruken i disse setningene: 1. Hva skal hun studere etterpå? 2. Har ikke du lyst til å studere? Hvorfor skal infinitivsmerket være med i setning nr. 2, men ikke i den første? Setning nr. … Fortsett lesing →
Jeg røk korsbåndet eller korsbåndet mitt røk?
Spørsmål: Jeg ser at det i dag ofte skrives eller sies «han/hun røk korsbåndet». Jeg har lært at det heter korsbåndet røk. Hva mener dere? Svar: Det gjelder det vi kan kalle subjektsomtydning, i dette tilfellet det at en personbetegnelse … Fortsett lesing →
Preposisjoner (23)
«I» eller «på» kanalen NRK
Spørsmål: Heter det «det programmet gikk i kanalen NRK» eller » det programmet gikk på kanalen NRK» ? Svar: I mine ører er “gikk på kanalen NRK” ikke særlig vanlig/godt. Man sier (og skriver) vel “gikk på NRK”, “gikk på … Fortsett lesing →
I eller på?
Spørsmål: Vi hadde en diskusjon her på jobben vedrørende fakturatekst. Heter det: som det fremkommer på / i denne faktura? Svar: PÅ er naturlig å bruke hvis du tenker på dokumentet, papiret, (det ene) arket. Man skriver, regner PÅ et … Fortsett lesing →
På eller i Moss?
Spørsmål Flere gamle uttrykk som «høyvekten på Moss» og «konvensjonen på Moss» vitner om at Moss var en «på»-by for en tid tilbake. I dag hører jeg knapt noen si «på Moss.» Når begynte man for alvor å si «i … Fortsett lesing →
De/dem (7)
En oversikt over dem som …?
Spørsmål: Hei, Vi har en diskusjon på jobben om en gammel, og tilnærmet utslitt, problemstilling: de eller dem? Mer konkret dreier det seg om setningen: «Vedlagt er en oversikt over dem som har meldt seg opp til eksamen.» Jeg er … Fortsett lesing →
«Dem som» eller «de som»?
Spørsmål: Jeg så nylig på et kristent stemne at hovedmottoet var: “Vi skal være en menighet for de som ennå ikke tror!” Etter min oppfatning skal det alltid være dem etter en preposisjon. Eller er det unntak når “som” kommer … Fortsett lesing →
«Hun tror ikke de/dem som veltet elgene, mente …»
Spørsmål: Jeg har plutselig, etter ti år som journalist, støtt på problemer med «de» og «dem». I setninger de jeg oppfatter at ordet er subjekt, men det etterfølges av et «som», skriver jeg instinktivt «dem». Er dette riktig, eller skal … Fortsett lesing →
Genitiv og eiendomspronomen (17)
Bruken av ordet hvis
Spørsmål Hei! Jeg har de siste dager ført en diskusjon angående bruken av ordet hvis. Jeg mener at man kan si hvis bil er det, hvis genser osv. Utrolig nok har jeg også lært dette av min norsklærer, og min … Fortsett lesing →
Genitivsvirvar: apostrof eller ikke?
Spørsmål Apostrofen er i ferd med å snike seg inn i all genitivsbruk: det er kanskje overflyt fra engelsk? Man kan stadig se for eksempel Hydro’s, Oslo’s, Lars’s, Elkem ASA’s, Arcus’s osv. Hvilke regler gjelder pr. i dag? Svar I … Fortsett lesing →
Gate- og veinavn
Spørsmål Hei, vi er en gjeng som diskuterer gatenavn. Hva er korrekt bokmål (norsk)når det gjelder dette? Har det noe å gjøre med genitiv? Eks: Per Persensvei, eller skal det skrives Per Persens vei Og er det forskjell når man … Fortsett lesing →
Store eller små bokstaver (17)
God Jul eller god jul?
Spørsmål God Jul eller god jul? Midt i utarbeidelsen av julekortene som skal sendes ut fra bedriften, ble jeg i villrede om hva som er riktig skriveform. God Jul er jo enkelt; her er det klare regler når det gjelder … Fortsett lesing →
Stor eller liten forbokstav etter geografiske navn?
Spørsmål Hei, Vi har en liten diskusjon her om stor og liten bokstav etter egennavn/geografiske navn? Skal det være stor eller liten forbokstav i andre ordet i disse tilfellene: Hedmark fylkeskommune Røros kirke Røros kommune Røros historielag Blir veldig takknemlig … Fortsett lesing →
Store bokstaver i forkortelser
Spørsmål Hei, Jeg har merket meg at compact disc plate forkortes CD-plate i enkelte ordbøker. Hva er årsaken til det når det som forkortes ikke har stor bokstav? Svar Det er tradisjon for å skrive initialord som CD med store … Fortsett lesing →
Hvordan skrives ...? (84)
Ord som «kjerke», «køl» og «bånn» i riksmålet
Spørsmål: Jeg har kjøpt heftet «NS, høgnorsken, og riksmålet». På side 5 står det at «kjerka» kom inn i bokmål i 1938, men ble tatt ut igjen etter hva jeg forstår i nov. 1941. Men denne NS-rettskrivingen ble reversert etter … Fortsett lesing →
Én eller to r-er i Skager(r)ak?
Spørsmål: Blandt de bøkene vi har kjøpt i det siste er det to bøker som omhandler kyststripa vår. Den ene heter Kystguiden med undertittel Skagerakkysten. (Med en r i Skagerak) Den andre heter Skagerrakkysten, natur – kultur – historie. (Med … Fortsett lesing →
Det gamle testamente eller Det gamle testamentet?
Spørsmål: Hei, noen spørsmål jeg blir veldig glad for å få svar på: 1) Kan man skrive både «Det gamle testamente» og «Det gamle testamentet»? Og kan man i så fall skrive både «Det gamle testamentes» og «Det gamle testamentets»? … Fortsett lesing →
Tegnsetning (25)
Komma eller ikke?
Spørsmål: Hei Jeg har et par setninger hvor jeg lurer på om det skal være komma eller ikke: 1) Restauranten Sushikappo serverer delikate nytelser som makiruller, sashimi og nigir. (Skal det være komma eller ikke foran som?) 2) Alle de … Fortsett lesing →
Tegnsetting etter innledende hilsen i e-post
Spørsmål: Nå lurer jeg på hva som er korrekt når man f.eks. sender e-post. Et eksempel når jeg får e-post med Hei Alf, så ny linje som starter med stor bokstav. Hva gjelder? Hei Alf. eller Hei Alf!, selvfølgelig det … Fortsett lesing →
Kommaregel
Spørsmål Hei Vi diskuterer så snørra skvetter hvordan følgende setning, som sto i Harstad Tidende forleden, skal skrives: – Hvem stikker av med fortjenesten på mølja?, spør fisker Harald Moe. Alle – unntatt han som skrev setningen – er enig … Fortsett lesing →
Uttale (28)
Hvordan uttales «grossist» og «grosserer»?
Spørsmål: Hva er korrekt uttale av ordet grossist eller grosserer? Er det med å-lyd eller o-lyd? Svar: Takk for spørsmålet. Grossist kan uttales /grosiˈst/ eller /gråsiˈst/. Grosserer uttales /groseːˈrər/ eller /gråseːˈrər/. Du kan altså velge mellom å-lyd og o-lyd i … Fortsett lesing →
Uttale av ordet «Wifi»
Spørsmål: Hvordan uttales WI-FI korrekt på norsk – og hvorfor? Svar: Dette spørsmålet kom opp under Riksmålsforbundets lanseringen av boken «Godt språk» av Helene Uri (februar 2016), og hverken hun eller andre tilstedeværende språkeksperter kunne da gi et helt entydig svar. Det … Fortsett lesing →
Hva er korrekt uttale av «energi»?
Spørsmål: Hei, jeg lurer på om dere kan hjelpe meg å oppklare hva som er korrekt uttale av ordet energi. Som kjent hører man både «energi» og «enersji» uttalt. Selv har jeg alltid uttalt dette ordet på førstnevnte måte, med … Fortsett lesing →
Språkhistorie (2)
Hva var forskjellen på dansk og dansk-norsk på 1800-tallet?
Spørsmål: Jeg har et spørsmål om en tekst fra 1862. Den er utgitt i Stavanger og er en oversettelse av Martin Luthers kirkepostille. Hvilket språk er det korrekt å angi det som? Er det dansk, norsk eller norsk-dansk? Og hvordan avgjør man … Fortsett lesing →
Snakket nordmenn dansk før?
Spørsmål: Vet dere når overklassen i Norge gikk over til å snakke dansk? Skjedde det så tidlig som på 1500-tallet eller skjedde det senere på 1600-tallet eller 1700-tallet? Svar: Det er misforståelser og feiloppfatninger når det det gjelder nordmenns talespråk … Fortsett lesing →