På denne siden finner du språkrelaterte spørsmål med svar. Våre innsendere lurer på alt fra rettskrivning til ord og uttrykks opphav og betydning, og de får alltid svar. Spørsmålene er inndelt i kategorier, men du kan også benytte deg av søkefeltet for å finne det du leter etter.
Finner du ikke svar her, kan du sende inn ditt eget spørsmål:
Diverse (77)
Er det tillatt å bruke «efter» i offisielle brev?
Spørsmål: Er det for en statsansatt tillatt å bruke formen «efter» i offisielle brev? Svar: Nei, det er nok ikke tillatt, og det har faktisk ikke vært det siden 1938. Inntil 1959 var det lov å skrive EFTER- i noen … Fortsett lesing →
Kan et dyr omtales som hun/han?
Spørsmål: Jeg skriver for tiden på en historie om ei jente og et kattedyr som hun blir svært knyttet til. Dyret er en hunn og jenta gir den et kvinnelig kjælenavn. Nå mener jeg å huske at dyr alltid skal … Fortsett lesing →
Kan ord forsvinne?
Spørsmål Kan ord forsvinne? Kan man i det norske språk si at enkelte ord simpelthen forsvinner? Utsatt for slitasje, er umoderne, arkaiske, eller andre årsaker? Finnes det noe eksempel på dette? Er det mulig at de da bare finnes i … Fortsett lesing →
Særskrivning og sammenskrivning (23)
Fremlegge eller legge frem
Spørsmål Fremlegge eller legge frem? Jeg har gått og grublet litt over følgende: Går det for det samme om jeg skriver “Vi ble bedt om å fremlegge et forslag” eller “Vi ble bedt om å legge frem et forslag”? Svar … Fortsett lesing →
Heter det forøvrig eller for øvrig?
Spørsmål Kjære språkspalten Jeg har et spørsmål angående bruken av uttrykket forøvrig. Jeg har forsøkt å slå ordet forøvrig opp i Bokmålsordboka – uten hell. Det overrasker meg ikke stort, for jeg trodde det het for øvrig. Men et lite … Fortsett lesing →
Sammensatte ord
Spørsmål Hei dere i Språkspalten. Jeg har et lite spørsmål angående sammensatte ord: hva er regelen for hvilket suffiks som skal brukes mellom ordene? Når skal -s, -e eller ingenting komme mellom de to ordene man setter sammen? Man «kjenner» … Fortsett lesing →
Bøyning (14)
Enkeltbestemmelse eller dobbeltbestemmelse?
Spørsmål: Ikke sjelden kommer jeg over overskrifter hvor, efter min mening, substantivets bøyning er utelatt. Følgende eksempel fra Carl Grimbergs verdenshistorie, bind 10: «Grunnleggelsen av det tyrkiske rike«. Det er da snakk om et bestemt rike og grunnleggelsen av nettopp dette … Fortsett lesing →
Var paret beruset eller berusede?
Spørsmål: Jeg leser i en av dagens aviser om et par som var «berusede». Jeg ville skrevet at paret var beruset, hva er riktig? Svar: Det er mange som lurer på slike problemstillinger med adjektivbøyning. Du gjør rett i å … Fortsett lesing →
Program i flertall
Spørsmål: Hva er flertall av program? Svar: I offisielt bokmål er det to tillatte former i ubestemt form flertall: PROGRAMMER og PROGRAM. Det samme gjelder i bestemt form flertall: PROGRAMMENE og PROGRAMMA. I moderat bokmål/riksmål er det kun formene PROGRAMMER … Fortsett lesing →
Ord og uttrykk: bruk, betydning og etymologi (227)
I en fei
Spørsmål: Hvor kommer uttrykket «i en fei» fra? Findus har en ny serie fiskeretter som heter «Fisk i en fei», som tar 25 minutter å lage i stand. Kan 25 minutter virkelig sies å være «i en fei»? Svar: Ordet … Fortsett lesing →
Hva er opprinnelsen til uttrykket «Morna, Jens»?
Spørsmål: Hva er opprinnelsen til uttrykket «morna, Jens»? Svar: Jeg har hørt én forklaring, men innestår ikke for den. Uttrykket skal skrive seg fra begravelsen til en mann av folket med fornavn Jens – grovarbeider fra brygge, bygg og anlegg … Fortsett lesing →
Hva er forskjellen mellom MASSE og MANGE?
Spørsmål: Kan du/dere redegjøre for forskjellen mellom «masse» og «mange». Folk bruker masse i alle sammenheger…»masse hilsner» osv. Selv har jeg brukt følgende regel: alt som kan telles; gratulasjoner, venner, byer=mange. Ting som ikke kan telles…Snø, mold, = mange. Jeg … Fortsett lesing →
Og/å (8)
Ikke stopp å synge
Spørsmål: Hei, Vi har hatt en liten diskusjon her i kollektivet. Diskusjonen dreide seg om følgende setning: «Ikke stopp og syng». Den ene delen av kollektivet mente dette var grammatisk korrekt, mens de resterende medlemmene mente dette var feil. Begrunnelsen … Fortsett lesing →
Med og/å bestemme(r)
Spørsmål: Hei, vi la ut en setning i dag som ga opphav til stor diskusjon i redaksjonen. Den går som følger: «Fire grupper med skoleelever er med å bestemme når Lillepri-vinneren kåres.» Etter noe diskusjon endret vi til: «Fire grupper … Fortsett lesing →
Det hadde vært morsomt og/å ha fulgt opp
Spørsmål: Hei! Skal det være «og» eller «å «i denne setningen: Det hadde vært morsomt og/å ha fulgt opp prosjektene enda lengre. Svar: Takk for spørsmål. Det skal være Å. Vi har å gjøre med en såkalt utfyllende infinitiv, dvs. … Fortsett lesing →
Syntaks (setningsbygning) (43)
Kan man begynne en setning med «men»?
Spørsmål: Hei. Har et lite spørsmål, angående norsk skrivemåte. Kan man starte en setning med «men»? Svar: Takk for spørsmålet. Ja, man kan starte en setning med bindeordet «men». Det er vanlig i både sakprosa og skjønnlitteratur. Regelen er at … Fortsett lesing →
Plassering av ordet hvis
Spørsmål Plassering av ordet hvis Hva er betydningsforskjellen mellom disse setningene: 1) Hvis noen savner den så ligger den her hos oss. 2) Hvis noen savner den, ligger den her hos oss. 3) Den ligger her hos oss hvis noen … Fortsett lesing →
Kan man starte en setning med «om»?
Spørsmål: Er det feil å starte en setning med ordet «Om»? Eks; Om du har vondt… etc. Kan man bruke ordet «Om», eller må det stå «Dersom»? Svar: Du kan bruke OM i betydningen “dersom, hvis”, men vær klar over … Fortsett lesing →
Preposisjoner (24)
På eller i Moss?
Spørsmål Flere gamle uttrykk som «høyvekten på Moss» og «konvensjonen på Moss» vitner om at Moss var en «på»-by for en tid tilbake. I dag hører jeg knapt noen si «på Moss.» Når begynte man for alvor å si «i … Fortsett lesing →
Jeg tenkte til å gå på kino?
Spørsmål: Jeg har de siste årene irritert meg over et stadig tilbakevendende fenomen i norsk språk. Ikke bare i dagligtale, men også blant journalister i norske medier. Eksempler: ”Jeg har tenkt til å gå på kino». Jeg mener det korrekte … Fortsett lesing →
Preposisjoner og geografiske navn
Spørsmål: Jeg har lest svaret i språkspalten om bruken av på/i når det gjelder geografiske steder. Jeg blir imidlertid ikke klokere når det gjelder land. Hovedregelen er altså i Norge, i Frankrike osv. Men er det en øy sier man … Fortsett lesing →
De/dem (7)
En oversikt over dem som …?
Spørsmål: Hei, Vi har en diskusjon på jobben om en gammel, og tilnærmet utslitt, problemstilling: de eller dem? Mer konkret dreier det seg om setningen: «Vedlagt er en oversikt over dem som har meldt seg opp til eksamen.» Jeg er … Fortsett lesing →
«Dem som» eller «de som»?
Spørsmål: Jeg så nylig på et kristent stemne at hovedmottoet var: “Vi skal være en menighet for de som ennå ikke tror!” Etter min oppfatning skal det alltid være dem etter en preposisjon. Eller er det unntak når “som” kommer … Fortsett lesing →
«Hun tror ikke de/dem som veltet elgene, mente …»
Spørsmål: Jeg har plutselig, etter ti år som journalist, støtt på problemer med «de» og «dem». I setninger de jeg oppfatter at ordet er subjekt, men det etterfølges av et «som», skriver jeg instinktivt «dem». Er dette riktig, eller skal … Fortsett lesing →
Genitiv og eiendomspronomen (17)
Gate- og veinavn
Spørsmål Hei, vi er en gjeng som diskuterer gatenavn. Hva er korrekt bokmål (norsk)når det gjelder dette? Har det noe å gjøre med genitiv? Eks: Per Persensvei, eller skal det skrives Per Persens vei Og er det forskjell når man … Fortsett lesing →
Gruppegenitiv
Spørsmål Hei Jeg lurer på om det heter «Jerusalems og templets fall» eller «Jerusalem og templets fall»? Har det noe å si om ordet som kommer sist («fall» i dette eksemplet) viser til den samme eller ulike begivenheter. Svar: Takk … Fortsett lesing →
Hans egne eller sine egne?
Spørsmål: Hei! Jeg underviser fremmedspråklige, og vi kom over et grammatikk-spørsmål som jeg ble i tvil om. Kan jeg stille et slikt spørsmål til dere? Hvis ikke, vet dere om andre som kan svare? Spørsmålet er bruk av refleksivt … Fortsett lesing →
Store eller små bokstaver (17)
Store bokstaver i forkortelser
Spørsmål Hei, Jeg har merket meg at compact disc plate forkortes CD-plate i enkelte ordbøker. Hva er årsaken til det når det som forkortes ikke har stor bokstav? Svar Det er tradisjon for å skrive initialord som CD med store … Fortsett lesing →
Stor eller liten forbokstav i internettadresser
Spørsmål: Hei! Jeg lurer på om man skal bruke stor eller liten forbokstav, når omtaler internettadresser som inneholder et egennavn. For eksempel i setningen «for mer informasjon gå inn på Norli.no/norli.no». Svar: Takk for henvendelsen. Internettadresser er hovedsakelig som adresser … Fortsett lesing →
Stor eller liten bokstav i tittelen sir?
Spørsmål: Skal tittelen begynne med stor eller liten bokstav her: sir Alex eller Sir Alex? Svar: Hovedregelen på norsk i løpende tekst er at titler og tiltaleformer har liten forbokstav, med mindre de starter setningen. Siden praksisen imidlertid er annerledes … Fortsett lesing →
Hvordan skrives ...? (84)
Hvordan skrives «obs»?
Spørsmål: Hei! Jeg lurer på hvordan ordet «obs» skal skrives. Mange steder skrives det med store bokstaver, som om det var en forkortelse. Hva er riktig: «være obs på noe» eller «være OBS på noe»? Svar: Takk for spørsmål. Som … Fortsett lesing →
Hvordan skrives høye tall med bokstaver?
Spørsmål: Hei! Jeg lurer på hvordan høye tall skrives med bokstaver, f.eks. 5327. Femtusentrehundreogtjuesju eller skal ordet deles? Hvis ja, hvor? På forhånd takk for svar! Svar: Takk for spørsmål. Det vanlige er å skrive tall under hundre i ett … Fortsett lesing →
Iraksk eller irakisk?
Spørsmål: Jeg har merket meg at Aftenposten ved flere anledninger har brukt formuleringen «irakske borgere». Selv var jeg ikke kjent med andre varianter enn «irakiske borgere». Mitt spørsmål blir hva som i deres øyne blir det mest korrekte i formell … Fortsett lesing →
Tegnsetning (25)
Kommaregel
Spørsmål Hei Vi diskuterer så snørra skvetter hvordan følgende setning, som sto i Harstad Tidende forleden, skal skrives: – Hvem stikker av med fortjenesten på mølja?, spør fisker Harald Moe. Alle – unntatt han som skrev setningen – er enig … Fortsett lesing →
Om semikolon
Spørsmål Riktig god dag! Jeg arbeider som redigerer for Adresseavisens ukentlige magasin,Ut-magasinet. Dessuten er jeg journalist i avisens Politiske avdeling. Leser i siste nummer av Ordet at man kan henvende seg til denne adressen for sproghjelp.Det tilbudet vil jeg gjerne … Fortsett lesing →
Kommaregler
Spørsmål Jeg arbeider med et manus og er i tvil om bl.a. kommasettingen i setninger med som, som ikke har en full mening. Eksempel (så forstår du hva det handler om): Norge var nøytralt, men norske skip som seilte for … Fortsett lesing →
Uttale (29)
Hvor skal trykket ligge i «sakkyndig»?
Spørsmål: I Bering-saken hører vi stadig om sakkyndige med trykk på y-en. Normalnorsk har vel trykk på første stavelse, så hva ligger bak denne betoningen? Hadde de som uttaler seg, sin språkbakgrunn fra Ottadalen, kunne jeg forstå det. Men så … Fortsett lesing →
Om uttalen av amplitude, attityde, déjà vu og ouverture
Spørsmål: Jeg uttaler amplitude med en y-lyd, og mine studenter synes det er meget rart. Jeg ser at dere godtar begge former. Hvor kommer y-uttalen fra? Hva anbefaler dere? Svar: Du har ditt på det tørre når du uttaler ordet … Fortsett lesing →
Hvordan uttales «baccalaureate»?
Spørsmål: Hei! Hvordan uttales baccalaureate? Som i International Baccalaureate. Svar: Hei! Takk for spørsmålet. Den korrekte engelske uttalen som i «International Baccalaureate» er /ˌbakəˈlɔːrɪət/ eller /ˌbækəˈlɔːrɪət/ med noen små variasjoner (ɔː er lik en lang Å på norsk). Si fra … Fortsett lesing →
Språkhistorie (2)
Hva var forskjellen på dansk og dansk-norsk på 1800-tallet?
Spørsmål: Jeg har et spørsmål om en tekst fra 1862. Den er utgitt i Stavanger og er en oversettelse av Martin Luthers kirkepostille. Hvilket språk er det korrekt å angi det som? Er det dansk, norsk eller norsk-dansk? Og hvordan avgjør man … Fortsett lesing →
Snakket nordmenn dansk før?
Spørsmål: Vet dere når overklassen i Norge gikk over til å snakke dansk? Skjedde det så tidlig som på 1500-tallet eller skjedde det senere på 1600-tallet eller 1700-tallet? Svar: Det er misforståelser og feiloppfatninger når det det gjelder nordmenns talespråk … Fortsett lesing →