På denne siden finner du språkrelaterte spørsmål med svar. Våre innsendere lurer på alt fra rettskrivning til ord og uttrykks opphav og betydning, og de får alltid svar. Spørsmålene er inndelt i kategorier, men du kan også benytte deg av søkefeltet for å finne det du leter etter.
Finner du ikke svar her, kan du sende inn ditt eget spørsmål:
Diverse (77)
Analyse av setningen «Hva er livet, Norah Dahl»?
Spørsmål: Hei, har et spørsmål om en spørresetning. Er det spørreordet som er subjekt her? I tilfelle er «livet» da subjektspredikativ? Er egennavnet objekt? Setningen er: Hva er livet, Norah Dahl? Svar: Som du selv er inne på, har vi … Fortsett lesing →
Brukes ordet «man» for mye?
Spørsmål: Hvordan er det med bruken av ordet «man»? Er det slik at det helst skal benyttes minst mulig og heller prøve å finne en rikere og mer beskrivende måte å formidle det man ønsker å skrive? Altså, misbrukes dette … Fortsett lesing →
In- og inn-
Spørsmål Kjære Riksmålsforbundet Det er tre ord som det er vanskelig å holde fra hverandre når det gjelder stavemåten. Det gjelder influere med en n, men innflytelse med to nn-er og installasjon, igjen med en n. Jeg regner med at … Fortsett lesing →
Særskrivning og sammenskrivning (22)
”Radikale” former i riksmål, særskrivning og sammenskrivning
Spørsmål: Jeg har bare noen spørsmål jeg håper dere vil besvare. 1. Hvorfor finnes det radikale bokmålsord i riksmål? Eks. bein, stein, frampå, framstups, bukta osv.? Jeg som trodde riksmål holdt seg til det gode gamle… Kan dere fjerne disse … Fortsett lesing →
Fremlegge eller legge frem
Spørsmål Fremlegge eller legge frem? Jeg har gått og grublet litt over følgende: Går det for det samme om jeg skriver “Vi ble bedt om å fremlegge et forslag” eller “Vi ble bedt om å legge frem et forslag”? Svar … Fortsett lesing →
Heter det forøvrig eller for øvrig?
Spørsmål Kjære språkspalten Jeg har et spørsmål angående bruken av uttrykket forøvrig. Jeg har forsøkt å slå ordet forøvrig opp i Bokmålsordboka – uten hell. Det overrasker meg ikke stort, for jeg trodde det het for øvrig. Men et lite … Fortsett lesing →
Bøyning (12)
Et riktig eller et riktigt godt nytt år?
Spørsmål: Når en skriver: En «riktig» god jul, er det ikke da mest riktig å skrive: et «riktigt» godt nyttår? Altså riktig med t til slutt, på samme måte som med rød/rødt? Altså: En riktig – Et riktigt. Svar: For å si det på … Fortsett lesing →
Program i flertall
Spørsmål: Hva er flertall av program? Svar: I offisielt bokmål er det to tillatte former i ubestemt form flertall: PROGRAMMER og PROGRAM. Det samme gjelder i bestemt form flertall: PROGRAMMENE og PROGRAMMA. I moderat bokmål/riksmål er det kun formene PROGRAMMER … Fortsett lesing →
A-endelse verb
Spørsmål: Hei! Jeg er amerikaner som er flytet tilbake til USA (etter å ha bodd i Oslo i tre år), men øver å nå flytende norsk allikevel (fikk dottera mi i juli og ønsker at hun får muligheten å være … Fortsett lesing →
Ord og uttrykk: bruk, betydning og etymologi (226)
Holde en knapp på
Spørsmål: Hei. Jeg lurer på hvor uttrykket «holder en knapp på…» Kommer av/fra. Svar: Takk for interessant spørsmål – interessant fordi 1) uttrykket ikke finnes i Norsk Riksmålsordbok (hvor vedkommende bokstav ble redigert i mellomkrigstiden, og hvor supplementsbindet i det … Fortsett lesing →
Betydningsforskjell på «humoristisk», «komisk» og «morsomt»
Spørsmål: Hei! Det er ett ord jeg ikke helt klarer å legge i fra meg, og det er adjektivet «humoristisk». I mine ører høres det helt feil ut, og jeg velger selv å bruke ordene «komisk» eller «morsomt» for å … Fortsett lesing →
Hva er forskjellen mellom førstkommende og nestkommende?
Spørsmål: Hei, jeg har litt problemer med: førstkommende/nestkommende. Er FØRSTKOMMENDE UKE / NESTKOMMENDE UKE, det samme som NESTE UKE? Kan jeg si: IKKE FØRSTKOMMENDE UKE, MEN NESTKOMMENDE UKE. Eller er: IKKE FØRSTKOMMENDE UKE, MEN UKEN DERETTER, mer korrek Og er: … Fortsett lesing →
Og/å (8)
Ikke stopp å synge
Spørsmål: Hei, Vi har hatt en liten diskusjon her i kollektivet. Diskusjonen dreide seg om følgende setning: «Ikke stopp og syng». Den ene delen av kollektivet mente dette var grammatisk korrekt, mens de resterende medlemmene mente dette var feil. Begrunnelsen … Fortsett lesing →
Med og/å bestemme(r)
Spørsmål: Hei, vi la ut en setning i dag som ga opphav til stor diskusjon i redaksjonen. Den går som følger: «Fire grupper med skoleelever er med å bestemme når Lillepri-vinneren kåres.» Etter noe diskusjon endret vi til: «Fire grupper … Fortsett lesing →
Det hadde vært morsomt og/å ha fulgt opp
Spørsmål: Hei! Skal det være «og» eller «å «i denne setningen: Det hadde vært morsomt og/å ha fulgt opp prosjektene enda lengre. Svar: Takk for spørsmål. Det skal være Å. Vi har å gjøre med en såkalt utfyllende infinitiv, dvs. … Fortsett lesing →
Syntaks (setningsbygning) (42)
Kan man bruke «dog» i slutten av en setning?
Spørsmål: Hei, Jeg har en hissig diskusjon med en venn angående bruken av «dog». Han hevder at «dog» kan brukes tilsvarende det engelske ordet «though», altså i slutten av en setning: «Jeg kan ikke huske han sa noe om det, … Fortsett lesing →
Plassering av ordet «ikke»
Spørsmål Hei 1) Hvis ikke bedriftsgruppeleder har anledning, ville det være fint om en annen fra bedriftsgruppen stilte. Jeg tror at setningen skal være slik: 2) Hvis bedriftsgruppeleder ikke har anledning, ville det være fint om en annen fra bedriftsgruppen … Fortsett lesing →
Kan man begynne en setning med «men»?
Spørsmål: Hei. Har et lite spørsmål, angående norsk skrivemåte. Kan man starte en setning med «men»? Svar: Takk for spørsmålet. Ja, man kan starte en setning med bindeordet «men». Det er vanlig i både sakprosa og skjønnlitteratur. Regelen er at … Fortsett lesing →
Preposisjoner (22)
I eller på?
Spørsmål: Vi hadde en diskusjon her på jobben vedrørende fakturatekst. Heter det: som det fremkommer på / i denne faktura? Svar: PÅ er naturlig å bruke hvis du tenker på dokumentet, papiret, (det ene) arket. Man skriver, regner PÅ et … Fortsett lesing →
På eller i Moss?
Spørsmål Flere gamle uttrykk som «høyvekten på Moss» og «konvensjonen på Moss» vitner om at Moss var en «på»-by for en tid tilbake. I dag hører jeg knapt noen si «på Moss.» Når begynte man for alvor å si «i … Fortsett lesing →
Jeg tenkte til å gå på kino?
Spørsmål: Jeg har de siste årene irritert meg over et stadig tilbakevendende fenomen i norsk språk. Ikke bare i dagligtale, men også blant journalister i norske medier. Eksempler: ”Jeg har tenkt til å gå på kino». Jeg mener det korrekte … Fortsett lesing →
De/dem (7)
En oversikt over dem som …?
Spørsmål: Hei, Vi har en diskusjon på jobben om en gammel, og tilnærmet utslitt, problemstilling: de eller dem? Mer konkret dreier det seg om setningen: «Vedlagt er en oversikt over dem som har meldt seg opp til eksamen.» Jeg er … Fortsett lesing →
«Dem som» eller «de som»?
Spørsmål: Jeg så nylig på et kristent stemne at hovedmottoet var: “Vi skal være en menighet for de som ennå ikke tror!” Etter min oppfatning skal det alltid være dem etter en preposisjon. Eller er det unntak når “som” kommer … Fortsett lesing →
«Hun tror ikke de/dem som veltet elgene, mente …»
Spørsmål: Jeg har plutselig, etter ti år som journalist, støtt på problemer med «de» og «dem». I setninger de jeg oppfatter at ordet er subjekt, men det etterfølges av et «som», skriver jeg instinktivt «dem». Er dette riktig, eller skal … Fortsett lesing →
Genitiv og eiendomspronomen (17)
Genitivsvirvar: apostrof eller ikke?
Spørsmål Apostrofen er i ferd med å snike seg inn i all genitivsbruk: det er kanskje overflyt fra engelsk? Man kan stadig se for eksempel Hydro’s, Oslo’s, Lars’s, Elkem ASA’s, Arcus’s osv. Hvilke regler gjelder pr. i dag? Svar I … Fortsett lesing →
Gate- og veinavn
Spørsmål Hei, vi er en gjeng som diskuterer gatenavn. Hva er korrekt bokmål (norsk)når det gjelder dette? Har det noe å gjøre med genitiv? Eks: Per Persensvei, eller skal det skrives Per Persens vei Og er det forskjell når man … Fortsett lesing →
Gruppegenitiv
Spørsmål Hei Jeg lurer på om det heter «Jerusalems og templets fall» eller «Jerusalem og templets fall»? Har det noe å si om ordet som kommer sist («fall» i dette eksemplet) viser til den samme eller ulike begivenheter. Svar: Takk … Fortsett lesing →
Store eller små bokstaver (17)
Stor eller liten forbokstav etter geografiske navn?
Spørsmål Hei, Vi har en liten diskusjon her om stor og liten bokstav etter egennavn/geografiske navn? Skal det være stor eller liten forbokstav i andre ordet i disse tilfellene: Hedmark fylkeskommune Røros kirke Røros kommune Røros historielag Blir veldig takknemlig … Fortsett lesing →
Store bokstaver i forkortelser
Spørsmål Hei, Jeg har merket meg at compact disc plate forkortes CD-plate i enkelte ordbøker. Hva er årsaken til det når det som forkortes ikke har stor bokstav? Svar Det er tradisjon for å skrive initialord som CD med store … Fortsett lesing →
Stor eller liten forbokstav i internettadresser
Spørsmål: Hei! Jeg lurer på om man skal bruke stor eller liten forbokstav, når omtaler internettadresser som inneholder et egennavn. For eksempel i setningen «for mer informasjon gå inn på Norli.no/norli.no». Svar: Takk for henvendelsen. Internettadresser er hovedsakelig som adresser … Fortsett lesing →
Hvordan skrives ...? (84)
Heter det «Til lykke ønskes du» eller «Til lykke ønskes deg»?
Spørsmål: Kan man skrive: 1: hjertelig til lykke ønskes du av… eller heter det 2: hjertelig til lykke ønskes deg av… Svar: Takk for spørsmålet, som det sannelig ikke er lett å svare eksakt på. Først og fremst ville jeg … Fortsett lesing →
«Et» eller «ett» par timer?
Spørsmål: Heter det; Jeg har bare brukt et par timer på dette. eller Jeg har bare brukt ett par timer på dette. Svar: Takk for spørsmålet. Skriv et par timer ettersom det dreier seg om antall enkelttimer og ikke antall … Fortsett lesing →
Fornorsking av fremmedord
Spørsmål: Vi var noen som kom i diskusjon om hvor langt «fornorskingen» av fremmedord i det norske skriftspråket har kommet. Dette startet med at noen skrev «lønsj», istedenfor «lunsj», som jo føles mer naturlig. Kan noen svare på hva som … Fortsett lesing →
Tegnsetning (25)
Tegnsetting etter innledende hilsen i e-post
Spørsmål: Nå lurer jeg på hva som er korrekt når man f.eks. sender e-post. Et eksempel når jeg får e-post med Hei Alf, så ny linje som starter med stor bokstav. Hva gjelder? Hei Alf. eller Hei Alf!, selvfølgelig det … Fortsett lesing →
Kommaregel
Spørsmål Hei Vi diskuterer så snørra skvetter hvordan følgende setning, som sto i Harstad Tidende forleden, skal skrives: – Hvem stikker av med fortjenesten på mølja?, spør fisker Harald Moe. Alle – unntatt han som skrev setningen – er enig … Fortsett lesing →
Om semikolon
Spørsmål Riktig god dag! Jeg arbeider som redigerer for Adresseavisens ukentlige magasin,Ut-magasinet. Dessuten er jeg journalist i avisens Politiske avdeling. Leser i siste nummer av Ordet at man kan henvende seg til denne adressen for sproghjelp.Det tilbudet vil jeg gjerne … Fortsett lesing →
Uttale (28)
Hva er korrekt uttale av «energi»?
Spørsmål: Hei, jeg lurer på om dere kan hjelpe meg å oppklare hva som er korrekt uttale av ordet energi. Som kjent hører man både «energi» og «enersji» uttalt. Selv har jeg alltid uttalt dette ordet på førstnevnte måte, med … Fortsett lesing →
Hvordan uttales entrecôte, kompromiss og suksess?
Spørsmål: Etter en diskusjon i liten gruppe er jeg på jakt etter «korrekt» norsk uttale av ordene: entrecôte, kompromiss og suksess. Jeg selv mener det skal være angtrekått (ikke antrekå), kompromiss (ikke kompromi, pga. ordets tyske opprinnelse) og suksé (ikke … Fortsett lesing →
Hvor skal trykket ligge i «sakkyndig»?
Spørsmål: I Bering-saken hører vi stadig om sakkyndige med trykk på y-en. Normalnorsk har vel trykk på første stavelse, så hva ligger bak denne betoningen? Hadde de som uttaler seg, sin språkbakgrunn fra Ottadalen, kunne jeg forstå det. Men så … Fortsett lesing →
Språkhistorie (1)
Hva var forskjellen på dansk og dansk-norsk på 1800-tallet?
Spørsmål: Jeg har et spørsmål om en tekst fra 1862. Den er utgitt i Stavanger og er en oversettelse av Martin Luthers kirkepostille. Hvilket språk er det korrekt å angi det som? Er det dansk, norsk eller norsk-dansk? Og hvordan avgjør man … Fortsett lesing →