• Hopp til primær menyen
  • Hopp til hovedinnhold
  • Hopp til bunntekst
  • BLI MEDLEM – KLIKK HER!
  • GI EN GAVE – KLIKK HER!
    • Facebook
    • Instagram
    • LinkedIn
    • xing
Riksm�lsforbundet
  • Hjem
  • Om oss
    • Organisasjon: Hvem er vi?
    • Bli medlem
    • Riksmålsforeninger
    • Hva er riksmål?
    • Riksmålsforbundets program
    • Historikk
    • Språkpriser >
      • Medieprisene >
        • TV-prisen og Lytterprisen
        • Gullpennen
      • Litteraturprisen
      • Barne- og ungdomsbokprisen
      • Årsrapportprisen
    • Høringsuttalelser
  • Arrangementer
  • Det Norske Akademi
    • Det Norske Akademi
    • Thorleif Dahls pris
  • Språktjenester
    • Spør oss om språk
    • Hvordan skrive gode tekster
    • Riksmål og bokmål – hva er forskjellen?
    • Quiz
    • Språklige utfordringer
    • Rettskrivningen av 2005
    • Grammatikk: en innføring >
      • Hva er grammatikk?
      • Ordklassene
      • Setningslære>
        • Helsetninger
        • Leddsetninger
      • Setningsanalyse
    • Norsk grammatikk
  • Målform i skolen
    • Om skriftlig sidemål
    • Hjelp til valg av målform i skolen
    • Statistikker: Målformenes stilling i skolene og befolkningen
  • Butikk
  • Kontakt oss
Du er her: Hjem / Spør oss om språk

Spør oss om språk

Fragen ber Fragen.På denne siden finner du språkrelaterte spørsmål med svar. Våre innsendere lurer på alt fra rettskrivning til ord og uttrykks opphav og betydning, og de får alltid svar. Spørsmålene er inndelt i kategorier, men du kan også benytte deg av søkefeltet for å finne det du leter etter.

Finner du ikke svar her, kan du sende inn ditt eget spørsmål:

    Navn

    E-post

    Spørsmål

     

    Diverse (77)

    En språklig mattenøtt

    Spørsmål: Jeg har en besynderlig liten språklig mattenøtt: når man omtaler matrisers egenskaper karakteriseres de som positiv definitt eller semidefinitt, negativ definitt eller semidefinitt eller indefinitt. Undertegnede makter dog ikke … Continue reading →

    Permalink.

    Hvilke ordbøker er anbefalt av Riksmålsforbundet?

    Spørsmål: Hei, jeg vil gjerne vite hvilke ordbøker mener dere i Riksmålsforbundet at er de ordbøkene som er autorisert (av dere?) til å normere og beskrive riksmålet? Svar: Beskrivende (deskriptiv) … Continue reading →

    Permalink.

    Hva er historien bak formene imorges, ivåres og iaftes?

    Spørsmål Hva er historien bak formene imorges, ivåres og iaftes? De ser ut til å være stivnede genitivsformer, men preposisjonen i har vel normalt styrt akkusativ og dativ, ikke genitiv? … Continue reading →

    Permalink.

    Les mer...

    Særskrivning og sammenskrivning (23)

    Sammensatte ord

    Spørsmål Hei dere i Språkspalten. Jeg har et lite spørsmål angående sammensatte ord: hva er regelen for hvilket suffiks som skal brukes mellom ordene? Når skal -s, -e eller ingenting … Continue reading →

    Permalink.

    Gate- og veinavn

    Spørsmål Hei, vi er en gjeng som diskuterer gatenavn. Hva er korrekt bokmål (norsk)når det gjelder dette? Har det noe å gjøre med genitiv? Eks: Per Persensvei, eller skal det … Continue reading →

    Permalink.

    Kan en logo særskrives av hensyn til designet?

    Spørsmål: Hei, lurer på om en logo kan særskrives dersom det designmessig passer best. Svar: I logoer tar man seg visst de friheter man vil og lar designen råde, iallfall … Continue reading →

    Permalink.

    Les mer...

    Bøyning (14)

    Program i flertall

    Spørsmål: Hva er flertall av program? Svar: I offisielt bokmål er det to tillatte former i ubestemt form flertall: PROGRAMMER og PROGRAM. Det samme gjelder i bestemt form flertall: PROGRAMMENE … Continue reading →

    Permalink.

    A-endelse verb

    Spørsmål: Hei! Jeg er amerikaner som er flytet tilbake til USA (etter å ha bodd i Oslo i tre år), men øver å nå flytende norsk allikevel (fikk dottera mi … Continue reading →

    Permalink.

    Kan man skrive «en vise» – «visa»?

    Spørsmål: En norsklektorkollega hevder at man i bokmål kan skrive «en vise – visa», «en bok – boka» og at dette har vært comme il faut i bokmål lenge, blant … Continue reading →

    Permalink.

    Les mer...

    Ord og uttrykk: bruk, betydning og etymologi (228)

    Svigerfar

    Spørsmål: Hva er opprinnelsen til ordet svigerfar? Svar: Leddet SVIGER- er lån fra tysk SCHWIEGER-, som egentlig var et selvstendig ord og betydde ‘svigermor’; det er beslektet med SVOGER. Ordet … Continue reading →

    Permalink.

    Hvor kommer begrepet «raka fant» fra?

    Spørsmål: Hvor kommer begrepet «raka fant» fra? Svar: FANT betyr her som ofte ellers «utarmet, ruinert, fattig menneske». Med hensyn til RAKA er det noe usikkert, men det er muligens … Continue reading →

    Permalink.

    Hva er forskjellen mellom skapelser og skapninger?

    Spørsmål: Hva er forskjellen mellom skapelser og skapninger? Svar: Ordet SKAPELSE kan neppe brukes i flertall, og det betyr normalt ikke annet enn det som Bibelen beretter om hvordan Gud … Continue reading →

    Permalink.

    Les mer...

    Og/å (8)

    Ikke stopp å synge

    Spørsmål: Hei, Vi har hatt en liten diskusjon her i kollektivet. Diskusjonen dreide seg om følgende setning: «Ikke stopp og syng». Den ene delen av kollektivet mente dette var grammatisk … Continue reading →

    Permalink.

    Med og/å bestemme(r)

    Spørsmål: Hei, vi la ut en setning i dag som ga opphav til stor diskusjon i redaksjonen. Den går som følger: «Fire grupper med skoleelever er med å bestemme når … Continue reading →

    Permalink.

    Det hadde vært morsomt og/å ha fulgt opp

    Spørsmål: Hei! Skal det være «og» eller «å «i denne setningen: Det hadde vært morsomt og/å ha fulgt opp prosjektene enda lengre. Svar: Takk for spørsmål. Det skal være Å. … Continue reading →

    Permalink.

    Les mer...

    Syntaks (setningsbygning) (43)

    «Den lille datteren hennes» eller «hennes lille datter»?

    Spørsmål: Hva med formuleringer som «den lille datteren hennes». Er det greit, eller er det riktigere å skrive «hennes lille datter» på riksmål? Svar: Takk for spørsmål. Begge deler går … Continue reading →

    Permalink.

    Splitt infinitiv – hva er det?

    Spørsmål Vi har hatt en diskusjon her i kollektivet om følgende: > Setningen/frasen «Det å gjøre noe» sklir greit igjennom vårt ”diskusjonspanel” som en grei bruk av infinitivsmerket å. Problemet … Continue reading →

    Permalink.

    Er det galt å starte en setning med å?

    Spørsmål: Er det galt å starte en setning med å? Svar: Nei, det er ikke galt, men det er såpass spesielt (muntlig, “sterktvirkende”) at man bør spare på det. Det … Continue reading →

    Permalink.

    Les mer...

    Preposisjoner (24)

    Preposisjoner og geografiske navn

    Spørsmål: Jeg har lest svaret i språkspalten om bruken av på/i når det gjelder geografiske steder. Jeg blir imidlertid ikke klokere når det gjelder land. Hovedregelen er altså i Norge, … Continue reading →

    Permalink.

    Enig/enige om/i/med?

    Spørsmål: Hei språkfolk! Har hatt en diskusjon vedrørende bruken av «enig». Ei jeg kjenner hevder at læreren hennes har sagt følgende: Når vi har et flertall som er enige om … Continue reading →

    Permalink.

    To preposisjoner

    Spørsmål: Jeg mener det heter …underveis og i etterkant av programmet. Noen som er mer språkkyndig enn meg sier det heter … underveis i og etterkant av programmet. Hva er … Continue reading →

    Permalink.

    Les mer...

    De/dem (7)

    En oversikt over dem som …?

    Spørsmål: Hei, Vi har en diskusjon på jobben om en gammel, og tilnærmet utslitt, problemstilling: de eller dem? Mer konkret dreier det seg om setningen: «Vedlagt er en oversikt over … Continue reading →

    Permalink.

    «Dem som» eller «de som»?

    Spørsmål: Jeg så nylig på et kristent stemne at hovedmottoet var: “Vi skal være en menighet for de som ennå ikke tror!” Etter min oppfatning skal det alltid være dem … Continue reading →

    Permalink.

    «Hun tror ikke de/dem som veltet elgene, mente …»

    Spørsmål: Jeg har plutselig, etter ti år som journalist, støtt på problemer med «de» og «dem». I setninger de jeg oppfatter at ordet er subjekt, men det etterfølges av et … Continue reading →

    Permalink.

    Les mer...

    Genitiv og eiendomspronomen (17)

    Hans egne eller sine egne?

    Spørsmål: Hei! Jeg underviser fremmedspråklige, og vi kom over et grammatikk-spørsmål som jeg ble i tvil om. Kan jeg stille et slikt spørsmål til dere? Hvis ikke, vet dere om … Continue reading →

    Permalink.

    Foranstilt eller etterstilt eiendomspronomen?

    Spørsmål: Skal man skrive: Han fant ikke sine sko. Han grep hennes arm. Hvor er våre billetter? …eller skal man skrive: Han fant ikke skoene (sine). Han grep armen hennes. Hvor … Continue reading →

    Permalink.

    Lærer i norsk

    Spørsmål: Jeg lurer på om denne setningen: «lærer i norsk» angir et genitivforhold? Hvis så, markerer preposisjonen «i» genetiven? Svar: Betrakter vi det fra et «moderne norsk»-ståsted, kan det ikke … Continue reading →

    Permalink.

    Les mer...

    Store eller små bokstaver (17)

    Stor eller liten bokstav i tittelen sir?

    Spørsmål: Skal tittelen begynne med stor eller liten bokstav her: sir Alex eller Sir Alex? Svar: Hovedregelen på norsk i løpende tekst er at titler og tiltaleformer har liten forbokstav, … Continue reading →

    Permalink.

    Kidnummer eller KID-nummer?

    Spørsmål: Hva er korrekt rettskriving av kidnummer og ocr-fil, ett ord eller bindestrek ? Svar: Hovedregelen er at det skal være bindestrek etter en forkortelse, så i begge disse tilfellene er det … Continue reading →

    Permalink.

    Stor eller liten forbokstav på styrer, utvalg o.l.

    Spørsmål: K7 Bulletin er studentavis for Bergen og Norges Handelshøyskole, og det er viktig for oss at språket er korrekt. I studentforeningen ved høyskolen er det mange styrer, utvalg og … Continue reading →

    Permalink.

    Les mer...

    Hvordan skrives ...? (85)

    «Et av partiene» eller «ett av partiene»

    Spørsmål: Ett av de… eller et av de…? Jeg trodde det måtte hete «ett av de ledende partiene» og «ett av de største partiene», men får dette rettet til «et … Continue reading →

    Permalink.

    Er både «mer» og «mere» korrekte skrivemåter? Hva er opphavet?

    Spørsmål: Er det korrekt at både mer og mere (fra mye) kan brukes? Hva anbefales, og hva er opphavet til de forskjellige formene? Svar: I riksmålsrettskrivningen har begge former alltid … Continue reading →

    Permalink.

    Torv eller torg?

    Spørsmål: Jeg er ansatt i Narvik kommune og har som en av oppgavene å være saksbehandler for stedsnavnloven. Vi holder nå på med å døpe ei gate som går rundt … Continue reading →

    Permalink.

    Les mer...

    Tegnsetning (25)

    Kommaregler

    Spørsmål Jeg arbeider med et manus og er i tvil om bl.a. kommasettingen i setninger med som, som ikke har en full mening. Eksempel (så forstår du hva det handler … Continue reading →

    Permalink.

    Prosent og mellomrom

    Spørsmål Hei! Vi har stadig vekk kampanjer der vi skal formidle nedsatte priser, og hver gang kommer diskusjonen om det skal være mellomrom før prosenttegnet. Fra en grafisk designers ståsted … Continue reading →

    Permalink.

    Komma

    Spørsmål: Hei! Jeg lurer på om dere kan hjelpe meg med følgende kommaproblematikk: «X:Ca 40d Y:Ca 50d inkl. a og b» Er det slik at «inkl. a og b» gjelder … Continue reading →

    Permalink.

    Les mer...

    Uttale (30)

    Hvordan uttales Wordfeud?

    Spørsmål: Hei! Jeg og en kamerat satt og snakket en kveld om spillet Wordfeud. Jeg uttaler ordet slik: «wərdˈfjuːd”, altså: «Wørdfjud», mens kameraten min mener det uttales slik: «Ward fu:d», … Continue reading →

    Permalink.

    Finnes det noen regler for uttale av «sk» etterfulgt av vokal?

    Spørsmål: Hei, Jeg arbeider med norsk-undervisning for innvandrere, og leter etter “enkle” regler.: I og Y gir spesiell uttale. F eks etter k. kino, kylling. (Jeg har ikke lydskrift-tegnet på … Continue reading →

    Permalink.

    Lave

    Spørsmål: Ordet lave kan man høre brukt som verb : » barna har selv lavet de julegaver de skal gi bort ,» (sier dronningen ), endel andre personer i de … Continue reading →

    Permalink.

    Les mer...

    Språkhistorie (2)

    Hva var forskjellen på dansk og dansk-norsk på 1800-tallet?

    Spørsmål: Jeg har et spørsmål om en tekst fra 1862. Den er utgitt i Stavanger og er en oversettelse av Martin Luthers kirkepostille. Hvilket språk er det korrekt å angi det som? … Continue reading →

    Permalink.

    Snakket nordmenn dansk før?

    Spørsmål: Vet dere når overklassen i Norge gikk over til å snakke dansk? Skjedde det så tidlig som på 1500-tallet eller skjedde det senere på 1600-tallet eller 1700-tallet? Svar: Det … Continue reading →

    Permalink.

    Les mer...

     

     

    Footer

    Riksmålsforbundet

    Henrik Ibsens gate 28
    0255 Oslo
    Tlf: 22 60 88 59

    Kontonummer: 6030.05.47543
    Vipps: 750044

    E-post:
    ordet@riksmalsforbundet.no

    Nettredaktør: Stig Michaelsen

    I sosiale medier

    • Facebook
    • Instagram
    • LinkedIn
    • xing

    PÅMELDING NYHETSBREV

    Copyright © Riksmålsforbundet. Webutvikling av Devant
    Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
    Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
    DetaljerAvvisOk
    Administrer samtykke

    Personvernoversikt

    Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å forbedre opplevelsen din mens du navigerer gjennom nettstedet. Ut av disse lagres informasjonskapslene som er kategorisert som nødvendige i nettleseren din, da de er essensielle for at grunnleggende funksjoner på nettstedet skal fungere. Vi bruker også tredjeparts informasjonskapsler som hjelper oss med å analysere og forstå hvordan du bruker denne nettsiden. Disse informasjonskapslene lagres kun i nettleseren din med ditt samtykke. Du har også muligheten til å velge bort disse informasjonskapslene. Men å velge bort noen av disse informasjonskapslene kan påvirke nettleseropplevelsen din.
    Nødvendig
    Alltid slått på
    Nødvendige informasjonskapsler er helt avgjørende for at nettstedet skal fungere skikkelig. Disse informasjonskapslene sikrer grunnleggende funksjoner og sikkerhetsfunksjoner på nettstedet, anonymt.
    InfokapselVarighetBeskrivelse
    cookielawinfo-checkbox-analytics11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Analytics".
    cookielawinfo-checkbox-functional11 monthsThe cookie is set by GDPR cookie consent to record the user consent for the cookies in the category "Functional".
    cookielawinfo-checkbox-necessary11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookies is used to store the user consent for the cookies in the category "Necessary".
    cookielawinfo-checkbox-others11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Other.
    cookielawinfo-checkbox-performance11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Performance".
    viewed_cookie_policy11 monthsThe cookie is set by the GDPR Cookie Consent plugin and is used to store whether or not user has consented to the use of cookies. It does not store any personal data.
    Funksjonelle
    Funksjonelle informasjonskapsler hjelper deg med å utføre visse funksjoner som å dele innholdet på nettstedet på sosiale medieplattformer, samle inn tilbakemeldinger og andre tredjepartsfunksjoner.
    Ytelse
    Ytelsesinformasjonskapsler brukes til å forstå og analysere nøkkelytelsesindeksene til nettstedet, noe som bidrar til å levere en bedre brukeropplevelse for de besøkende.
    Analytiske
    Analytiske informasjonskapsler brukes for å forstå hvordan besøkende samhandler med nettstedet. Disse informasjonskapslene bidrar til å gi informasjon om beregninger av antall besøkende, fluktfrekvens, trafikkkilde osv.
    Annonse
    Annonseinformasjonskapsler brukes for å gi besøkende relevante annonser og markedsføringskampanjer. Disse informasjonskapslene sporer besøkende på tvers av nettsteder og samler inn informasjon for å tilby tilpassede annonser.
    Andre
    Andre ukategoriserte informasjonskapsler er de som blir analysert og som ennå ikke er klassifisert i en kategori.
    LAGRE OG GODKJENN
    Søk i ordlisten

    [livesearch]