På denne siden finner du språkrelaterte spørsmål med svar. Våre innsendere lurer på alt fra rettskrivning til ord og uttrykks opphav og betydning, og de får alltid svar. Spørsmålene er inndelt i kategorier, men du kan også benytte deg av søkefeltet for å finne det du leter etter.
Finner du ikke svar her, kan du sende inn ditt eget spørsmål:
Diverse (78)
Analyse av setningen «Hva er livet, Norah Dahl»?
Spørsmål: Hei, har et spørsmål om en spørresetning. Er det spørreordet som er subjekt her? I tilfelle er «livet» da subjektspredikativ? Er egennavnet objekt? Setningen er: Hva er livet, Norah Dahl? Svar: Som du selv er inne på, har vi … Fortsett lesing →
Brukes ordet «man» for mye?
Spørsmål: Hvordan er det med bruken av ordet «man»? Er det slik at det helst skal benyttes minst mulig og heller prøve å finne en rikere og mer beskrivende måte å formidle det man ønsker å skrive? Altså, misbrukes dette … Fortsett lesing →
In- og inn-
Spørsmål Kjære Riksmålsforbundet Det er tre ord som det er vanskelig å holde fra hverandre når det gjelder stavemåten. Det gjelder influere med en n, men innflytelse med to nn-er og installasjon, igjen med en n. Jeg regner med at … Fortsett lesing →
Særskrivning og sammenskrivning (22)
”Radikale” former i riksmål, særskrivning og sammenskrivning
Spørsmål: Jeg har bare noen spørsmål jeg håper dere vil besvare. 1. Hvorfor finnes det radikale bokmålsord i riksmål? Eks. bein, stein, frampå, framstups, bukta osv.? Jeg som trodde riksmål holdt seg til det gode gamle… Kan dere fjerne disse … Fortsett lesing →
Fremlegge eller legge frem
Spørsmål Fremlegge eller legge frem? Jeg har gått og grublet litt over følgende: Går det for det samme om jeg skriver “Vi ble bedt om å fremlegge et forslag” eller “Vi ble bedt om å legge frem et forslag”? Svar … Fortsett lesing →
Heter det forøvrig eller for øvrig?
Spørsmål Kjære språkspalten Jeg har et spørsmål angående bruken av uttrykket forøvrig. Jeg har forsøkt å slå ordet forøvrig opp i Bokmålsordboka – uten hell. Det overrasker meg ikke stort, for jeg trodde det het for øvrig. Men et lite … Fortsett lesing →
Bøyning (11)
Program i flertall
Spørsmål: Hva er flertall av program? Svar: I offisielt bokmål er det to tillatte former i ubestemt form flertall: PROGRAMMER og PROGRAM. Det samme gjelder i bestemt form flertall: PROGRAMMENE og PROGRAMMA. I moderat bokmål/riksmål er det kun formene PROGRAMMER … Fortsett lesing →
A-endelse verb
Spørsmål: Hei! Jeg er amerikaner som er flytet tilbake til USA (etter å ha bodd i Oslo i tre år), men øver å nå flytende norsk allikevel (fikk dottera mi i juli og ønsker at hun får muligheten å være … Fortsett lesing →
Kan man skrive «en vise» – «visa»?
Spørsmål: En norsklektorkollega hevder at man i bokmål kan skrive «en vise – visa», «en bok – boka» og at dette har vært comme il faut i bokmål lenge, blant annet i forlaget han skriver lærebøker for. Jeg vet jo … Fortsett lesing →
Ord og uttrykk: bruk, betydning og etymologi (225)
«Ond» og «ånd»
Spørsmål: Kan ordet ‘ond’ vært avledet av ordet ånd, pust, liv, sjel. Jeg tenker på det gammelnorsk ordet ‘ondvege’ som var det hjørnet der høysetet sto, der man la de dødende og hvor man hadde en åpning eller vindu der … Fortsett lesing →
Styrker og svakheter
Spørsmål: Kan en si at en person har flere styrker? Eks, han er allsidig og har mange styrker, er offensiv, drivende og handlekraftig. Svar: Flertall av abstrakter er en farlig ting. Man kan slumpe til å bruke et entallsabstrakt i … Fortsett lesing →
Hvor kommer ordet «traktere» fra?
Spørsmål: traktere/traktement Hva er opprinnelsen ? Traktere på norsk betyr jo minst 2 ting. Svar: Betydningene på norsk skriver seg fra samme latinske verb: TRACTARE som bl.a. betyr “behandle”, “stelle med”, “skjøtte”. Primærbetydningen av TRACTARE er “trekke, dra i”, “slepe” … Fortsett lesing →
Og/å (8)
Ikke stopp å synge
Spørsmål: Hei, Vi har hatt en liten diskusjon her i kollektivet. Diskusjonen dreide seg om følgende setning: «Ikke stopp og syng». Den ene delen av kollektivet mente dette var grammatisk korrekt, mens de resterende medlemmene mente dette var feil. Begrunnelsen … Fortsett lesing →
Med og/å bestemme(r)
Spørsmål: Hei, vi la ut en setning i dag som ga opphav til stor diskusjon i redaksjonen. Den går som følger: «Fire grupper med skoleelever er med å bestemme når Lillepri-vinneren kåres.» Etter noe diskusjon endret vi til: «Fire grupper … Fortsett lesing →
Det hadde vært morsomt og/å ha fulgt opp
Spørsmål: Hei! Skal det være «og» eller «å «i denne setningen: Det hadde vært morsomt og/å ha fulgt opp prosjektene enda lengre. Svar: Takk for spørsmål. Det skal være Å. Vi har å gjøre med en såkalt utfyllende infinitiv, dvs. … Fortsett lesing →
Syntaks (setningsbygning) (42)
Kan man bruke «dog» i slutten av en setning?
Spørsmål: Hei, Jeg har en hissig diskusjon med en venn angående bruken av «dog». Han hevder at «dog» kan brukes tilsvarende det engelske ordet «though», altså i slutten av en setning: «Jeg kan ikke huske han sa noe om det, … Fortsett lesing →
Plassering av ordet «ikke»
Spørsmål Hei 1) Hvis ikke bedriftsgruppeleder har anledning, ville det være fint om en annen fra bedriftsgruppen stilte. Jeg tror at setningen skal være slik: 2) Hvis bedriftsgruppeleder ikke har anledning, ville det være fint om en annen fra bedriftsgruppen … Fortsett lesing →
Kan man begynne en setning med «men»?
Spørsmål: Hei. Har et lite spørsmål, angående norsk skrivemåte. Kan man starte en setning med «men»? Svar: Takk for spørsmålet. Ja, man kan starte en setning med bindeordet «men». Det er vanlig i både sakprosa og skjønnlitteratur. Regelen er at … Fortsett lesing →
Preposisjoner (22)
I eller på?
Spørsmål: Vi hadde en diskusjon her på jobben vedrørende fakturatekst. Heter det: som det fremkommer på / i denne faktura? Svar: PÅ er naturlig å bruke hvis du tenker på dokumentet, papiret, (det ene) arket. Man skriver, regner PÅ et … Fortsett lesing →
På eller i Moss?
Spørsmål Flere gamle uttrykk som «høyvekten på Moss» og «konvensjonen på Moss» vitner om at Moss var en «på»-by for en tid tilbake. I dag hører jeg knapt noen si «på Moss.» Når begynte man for alvor å si «i … Fortsett lesing →
Jeg tenkte til å gå på kino?
Spørsmål: Jeg har de siste årene irritert meg over et stadig tilbakevendende fenomen i norsk språk. Ikke bare i dagligtale, men også blant journalister i norske medier. Eksempler: ”Jeg har tenkt til å gå på kino». Jeg mener det korrekte … Fortsett lesing →
De/dem (7)
En oversikt over dem som …?
Spørsmål: Hei, Vi har en diskusjon på jobben om en gammel, og tilnærmet utslitt, problemstilling: de eller dem? Mer konkret dreier det seg om setningen: «Vedlagt er en oversikt over dem som har meldt seg opp til eksamen.» Jeg er … Fortsett lesing →
«Dem som» eller «de som»?
Spørsmål: Jeg så nylig på et kristent stemne at hovedmottoet var: “Vi skal være en menighet for de som ennå ikke tror!” Etter min oppfatning skal det alltid være dem etter en preposisjon. Eller er det unntak når “som” kommer … Fortsett lesing →
«Hun tror ikke de/dem som veltet elgene, mente …»
Spørsmål: Jeg har plutselig, etter ti år som journalist, støtt på problemer med «de» og «dem». I setninger de jeg oppfatter at ordet er subjekt, men det etterfølges av et «som», skriver jeg instinktivt «dem». Er dette riktig, eller skal … Fortsett lesing →
Genitiv og eiendomspronomen (16)
Genitivsvirvar: apostrof eller ikke?
Spørsmål Apostrofen er i ferd med å snike seg inn i all genitivsbruk: det er kanskje overflyt fra engelsk? Man kan stadig se for eksempel Hydro’s, Oslo’s, Lars’s, Elkem ASA’s, Arcus’s osv. Hvilke regler gjelder pr. i dag? Svar I … Fortsett lesing →
Gate- og veinavn
Spørsmål Hei, vi er en gjeng som diskuterer gatenavn. Hva er korrekt bokmål (norsk)når det gjelder dette? Har det noe å gjøre med genitiv? Eks: Per Persensvei, eller skal det skrives Per Persens vei Og er det forskjell når man … Fortsett lesing →
Gruppegenitiv
Spørsmål Hei Jeg lurer på om det heter «Jerusalems og templets fall» eller «Jerusalem og templets fall»? Har det noe å si om ordet som kommer sist («fall» i dette eksemplet) viser til den samme eller ulike begivenheter. Svar: Takk … Fortsett lesing →
Store eller små bokstaver (16)
Stor eller liten forbokstav etter geografiske navn?
Spørsmål Hei, Vi har en liten diskusjon her om stor og liten bokstav etter egennavn/geografiske navn? Skal det være stor eller liten forbokstav i andre ordet i disse tilfellene: Hedmark fylkeskommune Røros kirke Røros kommune Røros historielag Blir veldig takknemlig … Fortsett lesing →
Store bokstaver i forkortelser
Spørsmål Hei, Jeg har merket meg at compact disc plate forkortes CD-plate i enkelte ordbøker. Hva er årsaken til det når det som forkortes ikke har stor bokstav? Svar Det er tradisjon for å skrive initialord som CD med store … Fortsett lesing →
Stor eller liten forbokstav i internettadresser
Spørsmål: Hei! Jeg lurer på om man skal bruke stor eller liten forbokstav, når omtaler internettadresser som inneholder et egennavn. For eksempel i setningen «for mer informasjon gå inn på Norli.no/norli.no». Svar: Takk for henvendelsen. Internettadresser er hovedsakelig som adresser … Fortsett lesing →
Hvordan skrives ...? (82)
Heter det «Til lykke ønskes du» eller «Til lykke ønskes deg»?
Spørsmål: Kan man skrive: 1: hjertelig til lykke ønskes du av… eller heter det 2: hjertelig til lykke ønskes deg av… Svar: Takk for spørsmålet, som det sannelig ikke er lett å svare eksakt på. Først og fremst ville jeg … Fortsett lesing →
«Et» eller «ett» par timer?
Spørsmål: Heter det; Jeg har bare brukt et par timer på dette. eller Jeg har bare brukt ett par timer på dette. Svar: Takk for spørsmålet. Skriv et par timer ettersom det dreier seg om antall enkelttimer og ikke antall … Fortsett lesing →
Fornorsking av fremmedord
Spørsmål: Vi var noen som kom i diskusjon om hvor langt «fornorskingen» av fremmedord i det norske skriftspråket har kommet. Dette startet med at noen skrev «lønsj», istedenfor «lunsj», som jo føles mer naturlig. Kan noen svare på hva som … Fortsett lesing →
Tegnsetning (22)
Tegnsetting etter innledende hilsen i e-post
Spørsmål: Nå lurer jeg på hva som er korrekt når man f.eks. sender e-post. Et eksempel når jeg får e-post med Hei Alf, så ny linje som starter med stor bokstav. Hva gjelder? Hei Alf. eller Hei Alf!, selvfølgelig det … Fortsett lesing →
Kommaregel
Spørsmål Hei Vi diskuterer så snørra skvetter hvordan følgende setning, som sto i Harstad Tidende forleden, skal skrives: – Hvem stikker av med fortjenesten på mølja?, spør fisker Harald Moe. Alle – unntatt han som skrev setningen – er enig … Fortsett lesing →
Om semikolon
Spørsmål Riktig god dag! Jeg arbeider som redigerer for Adresseavisens ukentlige magasin,Ut-magasinet. Dessuten er jeg journalist i avisens Politiske avdeling. Leser i siste nummer av Ordet at man kan henvende seg til denne adressen for sproghjelp.Det tilbudet vil jeg gjerne … Fortsett lesing →
Uttale (28)
Hva er korrekt uttale av «energi»?
Spørsmål: Hei, jeg lurer på om dere kan hjelpe meg å oppklare hva som er korrekt uttale av ordet energi. Som kjent hører man både «energi» og «enersji» uttalt. Selv har jeg alltid uttalt dette ordet på førstnevnte måte, med … Fortsett lesing →
Hvordan uttales entrecôte, kompromiss og suksess?
Spørsmål: Etter en diskusjon i liten gruppe er jeg på jakt etter «korrekt» norsk uttale av ordene: entrecôte, kompromiss og suksess. Jeg selv mener det skal være angtrekått (ikke antrekå), kompromiss (ikke kompromi, pga. ordets tyske opprinnelse) og suksé (ikke … Fortsett lesing →
Hvor skal trykket ligge i «sakkyndig»?
Spørsmål: I Bering-saken hører vi stadig om sakkyndige med trykk på y-en. Normalnorsk har vel trykk på første stavelse, så hva ligger bak denne betoningen? Hadde de som uttaler seg, sin språkbakgrunn fra Ottadalen, kunne jeg forstå det. Men så … Fortsett lesing →