På denne siden finner du språkrelaterte spørsmål med svar. Våre innsendere lurer på alt fra rettskrivning til ord og uttrykks opphav og betydning, og de får alltid svar. Spørsmålene er inndelt i kategorier, men du kan også benytte deg av søkefeltet for å finne det du leter etter.
Finner du ikke svar her, kan du sende inn ditt eget spørsmål:
Diverse (77)
Intetkjønnsord som slutter på -else
Spørsmål: Jeg er på jakt etter et vanlig norskt intetkjønnsord som slutter på -else. Som f.eks spøkelse og værelse. Det skal visstnok være et ord til men det var da ikke styggelse som jeg trodde! Har du svaret? 🙂 Svar: … Fortsett lesing →
-het eller -itet (Eks graviditet)
Spørsmål: Hvordan kan man vite hvilke substantiv som ender på -het og hvilke som ender på -itet? Eks: Et adjektiv : forskjellig / substantiv: forskjellighet. Adjektiv: gravid / substantiv : graviditet Svar: Hovedforskjellen er temmelig klar: “Hjemlige” ord (dvs. germanske … Fortsett lesing →
Gammel og ny bruk av tallord på norsk
Spørsmål Gammel og ny bruk av tallord på norsk Kunne dere opplyse meg litt når det gjelder dette med tallord på norsk: Hvorfor het det én gang «enogtyve» mens det idag stort sett synes å hete «tjueén»? Hvorfor har 1 … Fortsett lesing →
Særskrivning og sammenskrivning (23)
Gate- og veinavn
Spørsmål Hei, vi er en gjeng som diskuterer gatenavn. Hva er korrekt bokmål (norsk)når det gjelder dette? Har det noe å gjøre med genitiv? Eks: Per Persensvei, eller skal det skrives Per Persens vei Og er det forskjell når man … Fortsett lesing →
Kan en logo særskrives av hensyn til designet?
Spørsmål: Hei, lurer på om en logo kan særskrives dersom det designmessig passer best. Svar: I logoer tar man seg visst de friheter man vil og lar designen råde, iallfall hvis man ikke er forpliktet til å følge offisiell rettskrivning. … Fortsett lesing →
Binde-s
Spørsmål Hei! Heter det Regionsleder eller Regionleder? Heter det Landstyre eller Landsstyre? Svar Det kan hete både regionleder og regionsleder(1), men bare landsstyre(2). Ordene skal ha liten forbokstav når de står inne i en setning, stor når de står først. … Fortsett lesing →
Bøyning (14)
Program i flertall
Spørsmål: Hva er flertall av program? Svar: I offisielt bokmål er det to tillatte former i ubestemt form flertall: PROGRAMMER og PROGRAM. Det samme gjelder i bestemt form flertall: PROGRAMMENE og PROGRAMMA. I moderat bokmål/riksmål er det kun formene PROGRAMMER … Fortsett lesing →
A-endelse verb
Spørsmål: Hei! Jeg er amerikaner som er flytet tilbake til USA (etter å ha bodd i Oslo i tre år), men øver å nå flytende norsk allikevel (fikk dottera mi i juli og ønsker at hun får muligheten å være … Fortsett lesing →
Kan man skrive «en vise» – «visa»?
Spørsmål: En norsklektorkollega hevder at man i bokmål kan skrive «en vise – visa», «en bok – boka» og at dette har vært comme il faut i bokmål lenge, blant annet i forlaget han skriver lærebøker for. Jeg vet jo … Fortsett lesing →
Ord og uttrykk: bruk, betydning og etymologi (227)
Suffikset -væring
Spørsmål: Hei Jeg kjenner til et denonym for folk fra Herøy, som er herøyværing. Vet dere hvor dette kan komme av, og om det er han sammenheng med ordet væring i gammel nordisk språkbruk. Svar: Suffikset -VÆRING er dannet av … Fortsett lesing →
Krone eller kroning?
Spørsmål: Hei. Min sønn spør om det heter krone eller kroning. Jeg svarte ham at det heter krone og at kroning betyr installasjon av en konge. Språkrådets Bokmålsordboka angir som eneste betydelse at kroning betyr seremoni der en monark blir … Fortsett lesing →
Hva er forskjellen på «tillit» og «tiltro»?
Spørsmål: Er det noen forskjell på følgende uttrykk: «å ha tiltro til en person» og «å ha tillitt til en person»? Svar: Når det gjelder person, som du spør om, er det neppe noen forskjell. Ordbøkene regner ordene som synonyme. … Fortsett lesing →
Og/å (8)
Ikke stopp å synge
Spørsmål: Hei, Vi har hatt en liten diskusjon her i kollektivet. Diskusjonen dreide seg om følgende setning: «Ikke stopp og syng». Den ene delen av kollektivet mente dette var grammatisk korrekt, mens de resterende medlemmene mente dette var feil. Begrunnelsen … Fortsett lesing →
Med og/å bestemme(r)
Spørsmål: Hei, vi la ut en setning i dag som ga opphav til stor diskusjon i redaksjonen. Den går som følger: «Fire grupper med skoleelever er med å bestemme når Lillepri-vinneren kåres.» Etter noe diskusjon endret vi til: «Fire grupper … Fortsett lesing →
Det hadde vært morsomt og/å ha fulgt opp
Spørsmål: Hei! Skal det være «og» eller «å «i denne setningen: Det hadde vært morsomt og/å ha fulgt opp prosjektene enda lengre. Svar: Takk for spørsmål. Det skal være Å. Vi har å gjøre med en såkalt utfyllende infinitiv, dvs. … Fortsett lesing →
Syntaks (setningsbygning) (43)
Er det galt å starte en setning med å?
Spørsmål: Er det galt å starte en setning med å? Svar: Nei, det er ikke galt, men det er såpass spesielt (muntlig, “sterktvirkende”) at man bør spare på det. Det vanligste er å sette infinitiven først i setningen når leddet … Fortsett lesing →
«Og» først i en setning?
Spørsmål Er det galt å starte en setning med og? Svar Det er ikke galt å starte en setning med og. Man bør imidlertid ikke la for mange setninger begynne med dette ordet. Boken Bedre norsk sier (s. 101): [I]følge … Fortsett lesing →
Hvor skal adverbet stå?
Spørsmål: Jeg lurer på om det er likegyldig hvor man plasserer «godt» i setningene under, eller om en av variantene er feil. «Det gleder meg å høre, da blir du godt tatt vare på.» eller «Det gleder meg å høre, … Fortsett lesing →
Preposisjoner (24)
Enig/enige om/i/med?
Spørsmål: Hei språkfolk! Har hatt en diskusjon vedrørende bruken av «enig». Ei jeg kjenner hevder at læreren hennes har sagt følgende: Når vi har et flertall som er enige om noe, ja så er det alltid «enige om…». Men er … Fortsett lesing →
To preposisjoner
Spørsmål: Jeg mener det heter …underveis og i etterkant av programmet. Noen som er mer språkkyndig enn meg sier det heter … underveis i og etterkant av programmet. Hva er korrekt? Takk for svar. Svar: Det kan hete det du … Fortsett lesing →
Lydighet til, overfor eller mot?
Spørsmål Heter det at man har lydighet til, overfor eller mot (noe eller noen)? Hvis ikke alle kan brukes, hva er begrunnelsen? Riksmålsordboken nevner bare omskrivninger som at man skylder sine foreldre lydighet, men nevner bibelens ene eksempel (2 Kor … Fortsett lesing →
De/dem (7)
En oversikt over dem som …?
Spørsmål: Hei, Vi har en diskusjon på jobben om en gammel, og tilnærmet utslitt, problemstilling: de eller dem? Mer konkret dreier det seg om setningen: «Vedlagt er en oversikt over dem som har meldt seg opp til eksamen.» Jeg er … Fortsett lesing →
«Dem som» eller «de som»?
Spørsmål: Jeg så nylig på et kristent stemne at hovedmottoet var: “Vi skal være en menighet for de som ennå ikke tror!” Etter min oppfatning skal det alltid være dem etter en preposisjon. Eller er det unntak når “som” kommer … Fortsett lesing →
«Hun tror ikke de/dem som veltet elgene, mente …»
Spørsmål: Jeg har plutselig, etter ti år som journalist, støtt på problemer med «de» og «dem». I setninger de jeg oppfatter at ordet er subjekt, men det etterfølges av et «som», skriver jeg instinktivt «dem». Er dette riktig, eller skal … Fortsett lesing →
Genitiv og eiendomspronomen (17)
Foranstilt eller etterstilt eiendomspronomen?
Spørsmål: Skal man skrive: Han fant ikke sine sko. Han grep hennes arm. Hvor er våre billetter? …eller skal man skrive: Han fant ikke skoene (sine). Han grep armen hennes. Hvor er billettene våre? Svar: Ikke noe av dette er galt, men … Fortsett lesing →
Lærer i norsk
Spørsmål: Jeg lurer på om denne setningen: «lærer i norsk» angir et genitivforhold? Hvis så, markerer preposisjonen «i» genetiven? Svar: Betrakter vi det fra et «moderne norsk»-ståsted, kan det ikke regnes som genitiv-omskrivning. Betydningen av preposisjonen I er nærmest «i … Fortsett lesing →
Underveis og midtveis
Spørsmål: Jeg lurer på s-en i: underveis og midtveis : Er den en gammel genitiv-s ? Når jeg ser på uttrykket: ‘kommet til veis ende’, ser jeg en tydelig genitiv-s. Men i midtveis har vi ikke noe –ende. Disse ordene står ikke i Norsk … Fortsett lesing →
Store eller små bokstaver (17)
Kidnummer eller KID-nummer?
Spørsmål: Hva er korrekt rettskriving av kidnummer og ocr-fil, ett ord eller bindestrek ? Svar: Hovedregelen er at det skal være bindestrek etter en forkortelse, så i begge disse tilfellene er det korrekt med bindestrek. En annen hovedregel er at forkortelser skrives … Fortsett lesing →
Stor eller liten forbokstav på styrer, utvalg o.l.
Spørsmål: K7 Bulletin er studentavis for Bergen og Norges Handelshøyskole, og det er viktig for oss at språket er korrekt. I studentforeningen ved høyskolen er det mange styrer, utvalg og organer, og de fleste av disse ønsker å bli omtalt … Fortsett lesing →
Herr, fru og frøken
Spørsmål: Hei, jeg har noen spørsmål om bruk av herr, fru og frøken. Jeg har forstått det slik at disse skal skrives med liten forbokstav. Starter man en setning skal det selvfølgelig være stor forbokstav. Dersom man imidlertid skal skrive … Fortsett lesing →
Hvordan skrives ...? (84)
Fuge-s eller ikke etter «bedrift»
Spørsmål: Hei! Vi er to journalister som ikke klarer å enes om hva som er riktig: Bedriftomtale eller bedriftsomtale – altså med eller uten s mellom bedrift og omtale. Kan dere hjelpe? Svar: Ifølge ordbøkene er det ingen tvil: BEDRIFT … Fortsett lesing →
Er det lov å bruke både -a og -et endinger i bokmål i dag?
Spørsmål: Er det lov å bruke både -a og -et endinger i bokmål i dag? For eksempel sykla/syklet og børsta/børstet… Svar – Ja, det er stadig lov – i prinsippet. Tillatelsen kom i 1917, da departementet skrev følgende: “I fortid … Fortsett lesing →
Enkel og doble konsonanter
Spørsmål: Jeg har lest om reglene for doble konsonanter i Riksmålsforbundets språkspalte. Men er det ikke også en regel som sier at to doble konsonanter etter hverandre ikke er tillatt? Dette kommer etter min mening til anvendelse i sammensatte ord. … Fortsett lesing →
Tegnsetning (25)
Prosent og mellomrom
Spørsmål Hei! Vi har stadig vekk kampanjer der vi skal formidle nedsatte priser, og hver gang kommer diskusjonen om det skal være mellomrom før prosenttegnet. Fra en grafisk designers ståsted ser det penere ut uten mellomrom, men vi må nesten … Fortsett lesing →
Komma
Spørsmål: Hei! Jeg lurer på om dere kan hjelpe meg med følgende kommaproblematikk: «X:Ca 40d Y:Ca 50d inkl. a og b» Er det slik at «inkl. a og b» gjelder for «Y:Ca 50d» slik det står ovenfor? Men dersom en … Fortsett lesing →
Kommabruk ved og
Spørsmål Min bror og jeg har kranglet litt om kommabruk ved og. Jeg mener at det ikke skal være komma før og, mens han insisterer på det motsatte. Hva er riktig og hva er galt? Svar Noen ganger skal det … Fortsett lesing →
Uttale (28)
Finnes det noen regler for uttale av «sk» etterfulgt av vokal?
Spørsmål: Hei, Jeg arbeider med norsk-undervisning for innvandrere, og leter etter “enkle” regler.: I og Y gir spesiell uttale. F eks etter k. kino, kylling. (Jeg har ikke lydskrift-tegnet på tastaturet mitt… Nå tenker jeg på vokal etter sk: Her … Fortsett lesing →
Lave
Spørsmål: Ordet lave kan man høre brukt som verb : » barna har selv lavet de julegaver de skal gi bort ,» (sier dronningen ), endel andre personer i de høyere sfærer også. Dette er jo ikke «God Norsk» ! … Fortsett lesing →
Uttale av ordet «samtidig»
Spørsmål: Hvordan uttales ordet «samtidig»? Svar: Norsk uttaleordbok (Berulfsen et al. 1969) oppfører bare én uttale, nemlig med trykk på første stavelse. Den opplysningen er nok sterkt normativ, og sikkert gitt med utgangspunkt i substantivet SAMTID. En litt nyere bok … Fortsett lesing →
Språkhistorie (2)
Hva var forskjellen på dansk og dansk-norsk på 1800-tallet?
Spørsmål: Jeg har et spørsmål om en tekst fra 1862. Den er utgitt i Stavanger og er en oversettelse av Martin Luthers kirkepostille. Hvilket språk er det korrekt å angi det som? Er det dansk, norsk eller norsk-dansk? Og hvordan avgjør man … Fortsett lesing →
Snakket nordmenn dansk før?
Spørsmål: Vet dere når overklassen i Norge gikk over til å snakke dansk? Skjedde det så tidlig som på 1500-tallet eller skjedde det senere på 1600-tallet eller 1700-tallet? Svar: Det er misforståelser og feiloppfatninger når det det gjelder nordmenns talespråk … Fortsett lesing →