På denne siden finner du språkrelaterte spørsmål med svar. Våre innsendere lurer på alt fra rettskrivning til ord og uttrykks opphav og betydning, og de får alltid svar. Spørsmålene er inndelt i kategorier, men du kan også benytte deg av søkefeltet for å finne det du leter etter.
Finner du ikke svar her, kan du sende inn ditt eget spørsmål:
Diverse (77)
Ett hundre/tusen?
Spørsmål: Hvordan skrives tallene 100 og 1000 på Bokmål? Ett hundre / ett tusen eller bare hundre / tusen? Svar: HUNDRE og TUSEN skriver man stort sett uten ETT foran. I eksemplene under HUNDRE i Kunnskapsforlagets Norsk ordbok, finner vi … Fortsett lesing →
Bør man bruke «da» eller «når» i presensfortellinger?
Spørsmål: Jeg skjønner «da»-bruken i historisk presens, men hva når man skriver alt i presens? (For eksempel i en roman eller i et synopsis.) Ser at stadig flere bruker «da» på samme måte som i historisk presens, og det klinger … Fortsett lesing →
Hvordan gjengi tanker og samtaler i skrift?
Spørsmål: Hvilke måter er det best å skrive «tanker» og «samtaler» på? Jeg liker å skrive samtaler med » og tanker i kursiv. Svar: Både samtaler og tanker står oftest i anførsel («…»). Skriveregler (Finn-Erik Vinje, 8. utg. 2004, Aschehoug) … Fortsett lesing →
Særskrivning og sammenskrivning (22)
Ihvertfall eller i hvert fall?
Spørsmål: Ordet ihvertfall/ i hvert fall Jeg har alltid skrevet ihvertfall. Imidlertid, det kommer rød strek under det i Word, eksisterer ikke i bokmålsordlisten og på nettsiden korrekturavdelingen.no står det at sammenskrivningen er en vanlig skrivefeil. Når jeg sjekker riksmålsordlisten … Fortsett lesing →
Manuellterapi eller manuell terapi?
Spørsmål: Hei. Så flott at man kan stille spørsmål. Sitter med en oppgave og lurer på hvordan man bør skrive manuellterapi? Sammensatt, eller manuell terapi. Siden det er en form for terapi, tenkte jeg at manuell terapi kan være riktig, … Fortsett lesing →
iNorge – i Norge?
Spørsmål: Hei, har en venn som påstår at han kan skrive «iNorge» i stedet for «i Norge» på riksmål. denne sammentrekningen av ord som jeg mener er unaturlig gjør han med flere ord enn det eksempelet jeg kom med. Hvem … Fortsett lesing →
Bøyning (12)
En låg, flere læger
Spørsmål: Læger er et ord for liggende, døde trestammer. Hva er den korrekte formen i entall? Låg eller læger? I skogbransjen er det uenighet, noen sier og skriver låg, andre holder på læger. Norsk Ordbok (utg. 1993) anfører låg bare i en … Fortsett lesing →
Kan man ha flere kompetanser?
Spørsmål: Jeg ser på deres nettsider at ordet kompetanse kun brukes i entall. Vi lurer på om dersom man har kompetanse innen flere områder, om man da ikke kan ha flere kompetanser? I vårt konkrete tilfelle hadde vi tenkt å bruke … Fortsett lesing →
«Gjør som oss» eller «gjør som vi»?
Spørsmål: En vervekampanje for Riksmålsforbundet har overskriften Gjør som oss! Er dette godt språk? Jeg spør av nysgjerrighet fordi det ikke stemmer med det jeg lærte da jeg gikk på skolen for mange, mange år siden. Vi lærte at etter sammenligningsledd … Fortsett lesing →
Ord og uttrykk: bruk, betydning og etymologi (227)
Modig
Spørsmål: Hvor kommer ordet MODIG fra? Hva er opprinnelsen? Svar: Takk for spørsmål. Ordet MODIG kommer fra MOD, den gamle formen av MOT. En modig person er en som har mot. MOT/MOD kommer igjen fra det norrøne ordet móðr som … Fortsett lesing →
Springflo
Spørsmål: Hva er etymologien til «springflod»? Svar: SPRINGFLOD er den eldre skrivemåten; vi skriver det nå uten -D. Ordet er dannet etter tysk SPRINGFLUT. Første ledd er det samme som vårt SPRING i en litt sjelden betydning «vann som strømmer, … Fortsett lesing →
Opprinnelsen til ordene «ute» og «do»
Spørsmål: Lurer på om dere kan forklare litt om ordet ute og do? Svar: Spør du etter etymologien (opprinnelsen), er svaret enkelt, og det er ikke mye å si. UTE er et fellesgermansk ord. I norrønt (gammelnorsk/gammelislandsk) het det ÚTI. … Fortsett lesing →
Og/å (8)
Ikke stopp å synge
Spørsmål: Hei, Vi har hatt en liten diskusjon her i kollektivet. Diskusjonen dreide seg om følgende setning: «Ikke stopp og syng». Den ene delen av kollektivet mente dette var grammatisk korrekt, mens de resterende medlemmene mente dette var feil. Begrunnelsen … Fortsett lesing →
Med og/å bestemme(r)
Spørsmål: Hei, vi la ut en setning i dag som ga opphav til stor diskusjon i redaksjonen. Den går som følger: «Fire grupper med skoleelever er med å bestemme når Lillepri-vinneren kåres.» Etter noe diskusjon endret vi til: «Fire grupper … Fortsett lesing →
Det hadde vært morsomt og/å ha fulgt opp
Spørsmål: Hei! Skal det være «og» eller «å «i denne setningen: Det hadde vært morsomt og/å ha fulgt opp prosjektene enda lengre. Svar: Takk for spørsmål. Det skal være Å. Vi har å gjøre med en såkalt utfyllende infinitiv, dvs. … Fortsett lesing →
Syntaks (setningsbygning) (42)
Er det korrekt å innlede setninger med «som»?
Spørsmål: Hei! Det er mange journalister som begynner nye setninger med ordet «som». Kan det være korrekt? Svar: Du tenker vel især på relativpronomenet SOM. I ordinær sakprosa er det ikke korrekt å begynne med det etter punktum og la … Fortsett lesing →
Setninger uten subjekt
Spørsmål: Hva syns dere er riktig vedrørende unntak av subjekt /verb- regelen? Eksempel: Søker herved på bibliotekarstilling ved…. vs. Jeg søker herved på bibliotekarstilling ved… «Jeg søker herved…» høres kanskje best ut, men er «Søker herved…» feil syntaks? Er ikke … Fortsett lesing →
Spørsmål om bruken av kombinasjonen «har fått» + ET PÅFØLGENDE VERB
Hei. Jeg holder på å bli gal her jeg sitter, for jeg står midt oppe i en problemstilling uten å finne svaret. Det jeg lurer på er i hvilken tid verbet skal stå som kommer etter «har fått». Her er … Fortsett lesing →
Preposisjoner (23)
I eller på Agder?
Spørsmål: Da jeg flyttet til Kristiansand for 12 år siden ble jeg stadig vekk innprentet med at det heter på Agder og ikke i Agder. Dette har etterhvert blitt naturlig for meg, men i den siste tiden har jeg registrert … Fortsett lesing →
Se sitt snitt «til» eller «i»?
Spørsmål: Kan man «se sitt snitt i» noe? Eller er det en sammenblanding av uttrykket «se sitt snitt til å …»? På forhånd takk for svar! Svar: Takk for spørsmålet. Man kan bare se sitt snitt TIL noe. Vennlig hilsen … Fortsett lesing →
«I» eller «på» kanalen NRK
Spørsmål: Heter det «det programmet gikk i kanalen NRK» eller » det programmet gikk på kanalen NRK» ? Svar: I mine ører er “gikk på kanalen NRK” ikke særlig vanlig/godt. Man sier (og skriver) vel “gikk på NRK”, “gikk på … Fortsett lesing →
De/dem (7)
En oversikt over dem som …?
Spørsmål: Hei, Vi har en diskusjon på jobben om en gammel, og tilnærmet utslitt, problemstilling: de eller dem? Mer konkret dreier det seg om setningen: «Vedlagt er en oversikt over dem som har meldt seg opp til eksamen.» Jeg er … Fortsett lesing →
«Dem som» eller «de som»?
Spørsmål: Jeg så nylig på et kristent stemne at hovedmottoet var: “Vi skal være en menighet for de som ennå ikke tror!” Etter min oppfatning skal det alltid være dem etter en preposisjon. Eller er det unntak når “som” kommer … Fortsett lesing →
«Hun tror ikke de/dem som veltet elgene, mente …»
Spørsmål: Jeg har plutselig, etter ti år som journalist, støtt på problemer med «de» og «dem». I setninger de jeg oppfatter at ordet er subjekt, men det etterfølges av et «som», skriver jeg instinktivt «dem». Er dette riktig, eller skal … Fortsett lesing →
Genitiv og eiendomspronomen (17)
Garpegenitiv
Spørsmål Jeg ergrer meg over å se at bruken av sin, sitt og sine erstatter genitiv «s» i mange fora. Både skriftlig og muntlig. Jeg synes at å skrive for eksempel «Foredraget holdes i xx sitt møterom», «Det er Ellen … Fortsett lesing →
Om garpegenitiv
Spørsmål Kjære Riksmålsforbund Jeg vil gjerne spørre angående bruken av ”garpegenitiv”. Mitt første spørsmål er, hva er garpe-? Mitt andre: Er det slik å forstå at Riksmålsforbundet anbefaler omskrivning av genitiviske uttrykk, når ordet ender på –s? Og mitt siste … Fortsett lesing →
Bruken av ordet hvis
Spørsmål Hei! Jeg har de siste dager ført en diskusjon angående bruken av ordet hvis. Jeg mener at man kan si hvis bil er det, hvis genser osv. Utrolig nok har jeg også lært dette av min norsklærer, og min … Fortsett lesing →
Store eller små bokstaver (17)
Stor eller liten forbokstav i ”fylkesmann”?
Spørsmål: Hvordan er reglene med hensyn til forbokstav i Fylkesmann? Svar: Takk for spørsmålet. ‘fylkesmann’ har liten forbokstav når det er snakk om personen, stor om institusjonen: «I går var fylkesmannen til stede.» (dvs. personen) «Saken blir lagt frem for … Fortsett lesing →
Stor forbokstav etter kolon?
Spørsmål Stor forbokstav etter kolon? Jeg har et spørsmål. Skal det være stor forbokstav etter kolon? Jeg nevner et eksempel som er et utdrag av en bruksanvisning: I varmluftsovn: filetene stekes i ca 15 min ved 200 g C. Skal … Fortsett lesing →
God Jul eller god jul?
Spørsmål God Jul eller god jul? Midt i utarbeidelsen av julekortene som skal sendes ut fra bedriften, ble jeg i villrede om hva som er riktig skriveform. God Jul er jo enkelt; her er det klare regler når det gjelder … Fortsett lesing →
Hvordan skrives ...? (84)
«Tunnel» eller «tunell»?
Spørsmål: Kjære språkspalte, jeg har noen spørsmål vedr. ordet «Tunnel». Skrives det «Tunnel» eller «Tunell»? Jeg har sett begge formene blitt brukt, men jeg vet ikke hva som er korrekt. Enn videre lurer jeg på hva som er den riktige … Fortsett lesing →
Fem-års-overlevelse
Spørsmål: Jeg holder på med en forskningsartikkel. Et begrep som blir brukt for å måle overlevelse i pasientgrupper er «fem-års-overlevelse». Dette representerer altså en verdi. I min oppgave har jeg vært konsekvent på å skrive tallene 1-12 med bokstaver. Hva … Fortsett lesing →
Regionsenter eller regionssenter?
Spørsmål: Heter det regionsenter eller regionssenter? Svar: Offisiell rettskrivning (Tanums store rettskrivningsordbok, 9. utgave 2005) angir valgfrihet i sammensetninger med REGION som førsteledd. Ifølge riksmålsrettskrivningen skal det ikke være noen s-fuge i sammensetninger på REGION-. Like vel som det heter … Fortsett lesing →
Tegnsetning (25)
PC’er eller PC-er?
Spørsmål: Kjære riksmålsvenner! Jeg har alltid brukt apostrof — ikke bindestrek — når jeg skal flertallsbøye en forkortelse med store bokstaver — eksempelvis PC’er i motsetning til PC-er. Nylig ble jeg konfrontert med en påstand om at det offisielt korrekte, … Fortsett lesing →
Herr, fru og frøken
Spørsmål: Hei, jeg har noen spørsmål om bruk av herr, fru og frøken. Jeg har forstått det slik at disse skal skrives med liten forbokstav. Starter man en setning skal det selvfølgelig være stor forbokstav. Dersom man imidlertid skal skrive … Fortsett lesing →
Problemer med komma
Spørsmål: Problemer med komma Jeg arbeider med et manus og er i tvil om bl.a. kommasettingen i setninger med som, som ikke har en full mening. Eksempel (så forstår du hva det handler om): Norge var nøytralt, men norske skip … Fortsett lesing →
Uttale (28)
Når uttales O som Å?
Spørsmål: Hei! Jeg er ikke helt sikker på når man uttaler en O som Å, og når man uttaler O som O. For eksempel: Norge = Å problem = O Tusen takk på forhånd! Svar: Jeg går ut fra at … Fortsett lesing →
Uttale av stedsnavnet Mylla
Spørsmål: Er det neon hos dere som kan hjelpe med å avgjøre en pågående diskusjon vedrørende uttale av stedsnavnet Mylla. Svar: Ordet skal ha tonem 1 (som FYLLA) – ifølge Norsk stadnamnleksikon, som er til å stole på. Det er … Fortsett lesing →
Uttale av g foran i
Spørsmål Uttale av g foran i : Jeg underviser i norsk for utlendinger, og det vi pleier å lære dem, er at g foran i uttales ji. Eks: å gi, gift, gikt, gips. En giver, Giv akt! Men så er … Fortsett lesing →
Språkhistorie (2)
Hva var forskjellen på dansk og dansk-norsk på 1800-tallet?
Spørsmål: Jeg har et spørsmål om en tekst fra 1862. Den er utgitt i Stavanger og er en oversettelse av Martin Luthers kirkepostille. Hvilket språk er det korrekt å angi det som? Er det dansk, norsk eller norsk-dansk? Og hvordan avgjør man … Fortsett lesing →
Snakket nordmenn dansk før?
Spørsmål: Vet dere når overklassen i Norge gikk over til å snakke dansk? Skjedde det så tidlig som på 1500-tallet eller skjedde det senere på 1600-tallet eller 1700-tallet? Svar: Det er misforståelser og feiloppfatninger når det det gjelder nordmenns talespråk … Fortsett lesing →