Riksmålsforbundet har et nært samarbeid med Det Norske Akademi for Språk og Litteratur, som ble opprettet i 1953 etter initiativ fra bl.a. Arnulf Øverland og Sigurd Hoel. Motivet var først og fremst «å skape en stabiliserende faktor i sprogutviklingen og gjenreise respekten for skriftsproget». Det Norske Akademi normerer riksmålet.
Du finner mer informasjon på Akademiets hjemmeside.
Akademiets statutter har fire formålsparagrafer:
1. Det Norske Akademi for Språk og Litteratur er opprettet til vern om det norske riksmål og dets litteratur og til fremme av et fritt og allsidig åndsliv i Norge. I Akademiet er opptatt Riksmålsvernet, stiftet i 1919.
2. Akademiet vil i sin rådgivende virksomhet tilstrebe en normering av riksmålet med grunnlag i dets litterære tradisjon og aktuelle bruk i velpleiet, landsgyldig skrift og tale. Det vil motarbeide enhver kunstig eller tvungen tilnærmelse mellom de to målformer i landet, og arbeide for å bevare kontinuiteten i folkets kulturliv.
3. Akademiet vil søke å stimulere almenhetens interesse for litterær kvalitet og styrke det økonomiske grunnlag for fritt åndsarbeide.
4. Akademiet skal arbeide for at betydningsfulle verker av nasjonallitteraturen til enhver tid kan foreligge i gode og billige utgaver.
Med utgangspunkt i de fire paragrafene har Akademiet arbeidet med bl.a.
– Å utgi skrifter om språkspørsmål, f.eks. om språkstriden i Norge, om bibelspråk, juridisk språk og rettskrivningsreformer.
– Å avgi uttalelser i språkspørsmål – om norskfaget, stedsnavnsnormeringen, salmespråket o.a.
– Å normere riksmålet. Det har bestått i:
a) å gjennomgå og godkjenne Riksmålsforbundets ordliste (hittil siste utgave 1994)
b) å utgi normerende ordbøker. Akademiet utga Riksmålsordboken i 1977 – en bok av dictionary-typen og den første i sitt slag i Norge. Riksmålsordboken er videreført i Norsk Illustrert Ordbok (1993, utgitt av Kunnskapsforlaget), og heter fra 1998 Norsk Ordbok med 1000 illustrasjoner. Den er på over 1300 sider, har mer enn 80 000 oppslagsord og gir rettskrivning og bøyning for riksmål og moderat bokmål, uttale, ordbetydninger (definisjoner og forklaringer), eksempler på bruk av ordene, ordhistorie (etymologi), synonymer – og illustrasjoner.
c) å utgi riksmålsgrammatikk. Akademiet utga i 1959 G. Coward: Kortfattet riksmålsgrammatikk, som kom i forøket og omarbeidet utgave i 1986 med tittelen Riksmålsgrammatikk. I 2013 kom en revidert og utvidet utgave: Norsk grammatikk. Riksmål / moderat bokmål. Det er en lettlest og lettforståelig grammatikk beregnet på folk flest.
– Å vedlikeholde og drifte nettordboken naob.no (Det Norske Akademis ordbok). Dette store nasjonale ordboksverket for riksmål/bokmål ble lansert i 2017 og er en digital videreføring av Norsk Riksmålsordbok, som ble utgitt av Riksmålsvernet mellom 1937 og 1957. Akademiet overtok ansvaret for verket i 1981. To store supplementsbind (V og VI) ble utgitt i 1995, og bindene I-VI rommer nå mer enn 5000 tettrykte, tospaltede sider.
– Å utgi verdifull klassisk litteratur. Det dreier seg i alt vesentlig om tre serier:
a) Thorleif Dahls Kulturbibliotek (1960-) er en serie betydningsfulle verker i europeisk åndshistorie fra oldtiden av – historiske, filosofiske og skjønnlitterære – og den teller nå mer enn 140 bøker. Serien utkommer på Aschehoug, alt i oversettelse til moderne riksmål.
b) Det Norske Akademis essayistserie (1990-97) teller 15 bind essays av norske forfattere. Hvert av de 14 første er viet én forfatter, mens det femtende rommer 21 essays av like mange forfattere. Serien foreligger på Grøndahl Dreyer og er trykt i forfatternes originale språkform.
c) Norske klassikere forteller (1996-2001) omfatter 12 bind fortellinger og noveller av like mange forfattere. Serien foreligger på Aschehoug, i alt vesentlig i forfatternes originale språkform.
– Å utdele pris. Thorleif Dahls pris utdeles årlig. Den er innstiftet og finansiert av Thorleif Dahls Kulturbibliotek, der halve styret oppnevnes av familien Dahl og halve av Det Norske Akademi. For tiden er Kitty Dahl styreleder. Prisen tildeles etter innstilling fra Akademiets priskomité. Prisen er en påskjønnelse for fremragende skjønnlitterært eller faglitterært forfatterskap på riksmål, eller oversettelse til riksmål av skjønnlitteratur eller faglitteratur. Fra og med 1991 er prisen på 100 000 kroner. Prisen utdeles under Akademiets årsfest i november. Liste over prisvinnere finner du her.
Presidium og medlemmer
Akademiets presidium ledes av preses Carina Nilstun (t.v.) og visepreses Helene Uri.
Det Norske Akademi for Språk og Litteratur er selvsupplerende og har for tiden 48 medlemmer som bl.a. representerer forfattervirksomhet, en rekke vitenskapsgrener, forlagsdrift, presse, scenekunst og skolevesen.
Akademiet ledes av et presidium som fra 2022 består av Carina Nilstun (preses), Helene Uri (visepreses), Erik Fosnes Hansen, Peter Normann Waage og Øystein Eek.
Akademiet har for tiden følgende medlemmer (i alfabetisk rekkefølge):
Christine Amadou, Nils August Andresen, John Ole Askedal, Bodil Aurstad, Kjetil Bang-Hansen, Trond Berg Eriksen, Liv Bliksrud, Tor Bomann-Larsen, Bjørgulv Vinje Borgundvaag, Bentein Baardson, Lars Saabye Christensen, Helge Dyvik, Øystein Eek, Thor Falkanger, Ivo de Figueiredo, Lise Fjeldstad, Dagfinn Føllesdal, Hanna Geiran, Cathrine Grøndahl, Karin Gundersen, Tor Guttu, Erik Fosnes Hansen, Håkon Harket, Anders Heger, Per Egil Hegge, Nils Heyerdahl, Inger Merete Hobbelstad, Torbjørn Røe Isaksen, Roy Jacobsen, Christian Janss, Egil Kraggerud, Sissel Lange-Nielsen, Vetle Lid Larssen, Hanne Lauvstad, Mari Lending, Tom Lotherington, Stig Michaelsen, Carina Nilstun, William Nygaard, Kjell Arild Pollestad, Per Qvale, Vibeke Roggen, Hilde Sejersted, Rune Slagstad, Arild Stubhaug, Henrik Syse, Helene Uri, Finn-Erik Vinje, Trond Vernegg, Peter Normann Waage og Knut Ødegård, Knut Olav Åmås, Kristin B. Aavitsland.
Korresponderende medlem: Jørn Lund (Danmark)
Kontakt
Det Norske Akademi kan kontaktes på e-post eller telefon direkte til preses:
E-post: kontakt@detnorskeakademi.no
Tlf.: 977 31 700