Kultur- og kirkedepartementet fastsatte en ny rettskrivningsnormal for bokmål med virkning fra 1. juli 2005. Normalen innebærer en rekke endringer for bokmålets vedkommende. Endringene består i at en del lite brukte former går ut av ordlistene, mens tradisjonelle former som er mye brukt, blir godkjent som en del av den offisielle rettskrivningen. Mange av vedtakene er en justering i bokmål for å gi bedre samsvar mellom normering og faktisk språkbruk.
Rettskrivningsreformen innebærer i praksis at en rekke riksmålsformer nå er fullt akseptert.
Hovedpunktene i reformen er som følger:
– Læreboknormalsystemet er avskaffet
РLange rekker av lite brukte radikale former utg̴r
– En god del riksmÃ¥lsformer er gjeninnført
Det som kanskje har fått størst oppmerksomhet i mediene, er debatten om tallordene. Riksmålsforbundet og Norsk Språkråd ønsket at formene syv, tyve og tredve igjen skulle bli tillatt, men fikk bare gjennomslag for syv. Men mange tradisjonelle riksmålsformer som er mye brukt, blir igjen godkjent som en del av den offisielle rettskrivningen, som bygget, fingre, og hverken.
En viktig nyhet er at skillet mellom hovedformer og sideformer faller bort i bokmål, men beholdes i nynorsk. De gamle sideformene blir enten til nye eneformer, omgjort til likestilte former ved siden av de gamle hovedformene, eller de tas ut av rettskrivningen. Av sideformer som blir omgjort til likestilte hovedformer, kan nevnes at alle hunkjønnsord som før hadde -a [-en] i bestemt form entall, får nå valgfritt -a/-en. Det blir valgfritt -a/-ene (før: -a [-ene]) i bestemt form flertall av intetkjønnsordene barn, bein, beist, krøtter, naut, altså barna/barnene, beina/beinene osv. Sideformer i ubestemt flertall hankjønn av typen [lærerer] og [beverer] tas ut.
Opphevelsen av skillet mellom hovedformer og sideformer innebærer for eksempel at lærebøker nå kan få en språkdrakt som er mer i tråd med tradisjonell språkbruk. Sideformene har vært forbudt i lærebøker og statstjeneste.
En rekke rene nynorskformer som tidligere har vært tillatt i bokmål, som gjekk, flaum, fekk, dauv, fann, nase, raud forsvinner. Kløyvd infinitiv, som brukes i østnorske dialekter, og som har vært tillatt i skriftspråket siden 1938, utgår.
ER RIKSMÃ…L OG OFFISIELL BOKMÃ…LSNORMAL NÃ… SAMMENFALLENDE?
Det er nok ikke tilfellet, men avstanden er blitt mye mindre. Riksmålsbrukere kan glede seg over at mange former som er hyppige i bruk, igjen er tillatt. Innenfor den offisielle bokmålsnormen er det likevel tillatt å skrive radikalt, eksempelvis slik:
I går brøyt en tjuv seg inn i kirka. Han knuste et kjellervindu og krøyp inn gjennom det. Noen arbeidere som jobba i nabohuset, oppdaga fyren og varsla politiet. Det gikk greit å få fakka han, for skoa hans sto igjen utafor vinduet.
Men slik skriver jo de færreste.
Av Tor Guttu
Les Tor Guttus artikkel i Språknytt nr 3/2005 her.
Les hele vedtaket her.