• BLI MEDLEM – KLIKK HER!
    • Facebook
    • Instagram
    • Twitter
Riksmålsforbundet
  • Hjem
  • Om oss
    • Organisasjon: Hvem er vi?
    • Bli medlem
    • Lokalforeninger
    • Hva er riksmÃ¥l?
    • RiksmÃ¥lsforbundets program
    • Historikk
    • SprÃ¥kpriser >
      • Medieprisene >
        • TV-prisen og Lytterprisen
        • Gullpennen
      • Litteraturprisen
      • Barne- og ungdomsbokprisen
      • Ã…rsrapportprisen
    • Høringsuttalelser
  • Arrangementer
  • Det Norske Akademi
    • Det Norske Akademi
    • Det Norske Akademis Pris
  • SprÃ¥ktjenester
    • SprÃ¥kspalten
    • Hvordan skrive gode tekster
    • RiksmÃ¥l og bokmÃ¥l – hva er forskjellen?
    • Quiz
    • SprÃ¥klige utfordringer
    • Rettskrivningen av 2005
    • Grammatikk: en innføring >
      • Hva er grammatikk?
      • Ordklassene
      • Setningslære>
        • Helsetninger
        • Leddsetninger
      • Setningsanalyse
    • Norsk grammatikk
  • MÃ¥lform i skolen
    • Om skriftlig sidemÃ¥l
    • Hjelp til valg av mÃ¥lform i skolen
    • Statistikker: MÃ¥lformenes stilling i skolene og befolkningen
  • Butikk
  • Kontakt oss
Du er her:Home / Rettskrivningen av 2005

Rettskrivningen av 2005

Kultur- og kirkedepartementet fastsatte en ny rettskrivningsnormal for bokmål med virkning fra 1. juli 2005. Normalen innebærer en rekke endringer for bokmålets vedkommende. Endringene består i at en del lite brukte former går ut av ordlistene, mens tradisjonelle former som er mye brukt, blir godkjent som en del av den offisielle rettskrivningen. Mange av vedtakene er en justering i bokmål for å gi bedre samsvar mellom normering og faktisk språkbruk.

Rettskrivningsreformen innebærer i praksis at en rekke riksmålsformer nå er fullt akseptert.
Hovedpunktene i reformen er som følger:

– Læreboknormalsystemet er avskaffet
– Lange rekker av lite brukte radikale former utgÃ¥r
– En god del riksmÃ¥lsformer er gjeninnført

Det som kanskje har fått størst oppmerksomhet i mediene, er debatten om tallordene. Riksmålsforbundet og Norsk Språkråd ønsket at formene syv, tyve og tredve igjen skulle bli tillatt, men fikk bare gjennomslag for syv. Men mange tradisjonelle riksmålsformer som er mye brukt, blir igjen godkjent som en del av den offisielle rettskrivningen, som bygget, fingre, og hverken.
En viktig nyhet er at skillet mellom hovedformer og sideformer faller bort i bokmål, men beholdes i nynorsk. De gamle sideformene blir enten til nye eneformer, omgjort til likestilte former ved siden av de gamle hovedformene, eller de tas ut av rettskrivningen. Av sideformer som blir omgjort til likestilte hovedformer, kan nevnes at alle hunkjønnsord som før hadde -a [-en] i bestemt form entall, får nå valgfritt -a/-en. Det blir valgfritt -a/-ene (før: -a [-ene]) i bestemt form flertall av intetkjønnsordene barn, bein, beist, krøtter, naut, altså barna/barnene, beina/beinene osv. Sideformer i ubestemt flertall hankjønn av typen [lærerer] og [beverer] tas ut.
Opphevelsen av skillet mellom hovedformer og sideformer innebærer for eksempel at lærebøker nå kan få en språkdrakt som er mer i tråd med tradisjonell språkbruk. Sideformene har vært forbudt i lærebøker og statstjeneste.
En rekke rene nynorskformer som tidligere har vært tillatt i bokmål, som gjekk, flaum, fekk, dauv, fann, nase, raud forsvinner. Kløyvd infinitiv, som brukes i østnorske dialekter, og som har vært tillatt i skriftspråket siden 1938, utgår.

ER RIKSMÃ…L OG OFFISIELL BOKMÃ…LSNORMAL NÃ… SAMMENFALLENDE?

Det er nok ikke tilfellet, men avstanden er blitt mye mindre. Riksmålsbrukere kan glede seg over at mange former som er hyppige i bruk, igjen er tillatt. Innenfor den offisielle bokmålsnormen er det likevel tillatt å skrive radikalt, eksempelvis slik:

I går brøyt en tjuv seg inn i kirka. Han knuste et kjellervindu og krøyp inn gjennom det. Noen arbeidere som jobba i nabohuset, oppdaga fyren og varsla politiet. Det gikk greit å få fakka han, for skoa hans sto igjen utafor vinduet.

Men slik skriver jo de færreste.

Av Tor Guttu

Les Tor Guttus artikkel i Språknytt nr 3/2005 her.

Les hele vedtaket her.

Velkommen til Riksmålsforbundet

Vi er forbundet for deg som er glad i vårt viktigste tale- og skriftspråk og som vil holde det i hevd som et presist og nyansert uttrykksmiddel.

Les mer om oss her

Klikk her for å søke i Riksmålsordlisten

Riksmålsforbundet med ny gratis nett-grammatikk

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til "Norsk grammatikk"

Prøv vår nyeste quiz: Falske venner

Klikk her for å starte quiz

Arrangementer

Det er ingen kommende arrangementer på dette tidspunktet.

Utvalgt fra nettbutikken

  • Spesialpris: André Bjerke 100 Ã¥r. Festboks med samlede dikt pÃ¥ lydbok. kr 2.275,00 kr 1.750,00
  • Bokpakke - RiksmÃ¥lsordlisten og Norsk grammatikk kr 350,00
  • Godt sprÃ¥k kr 349,00 kr 310,00

Bli medlem

Klikk her for å registrere deg nå. Nye medlemmer får Norsk grammatikk og en velkomstpakke tilsendt så snart kontingenten på kr 375,- er betalt.

Artikkelarkiv

FØLG OSS PÅ FACEBOOK

Riksmålsforbundet

Rosenborggt. 3
0356 Oslo
Tlf: 22 60 88 59

E-post:
ordet@riksmalsforbundet.no

Nettredaktør: Stig Michaelsen

I sosiale medier

  • Facebook
  • Instagram
  • Twitter

PÃ…MELDING NYHETSBREV

Copyright © 2017 Riksmålsforbundet. Webutvikling av Devant