• BLI MEDLEM – KLIKK HER!
  • GI EN GAVE – KLIKK HER!
    • Facebook
    • Instagram
    • LinkedIn
    • xing
Riksm�lsforbundet
  • Hjem
  • Om oss
    • Organisasjon: Hvem er vi?
    • Bli medlem
    • Lokalforeninger
    • Hva er riksmål?
    • Riksmålsforbundets program
    • Historikk
    • Språkpriser >
      • Medieprisene >
        • TV-prisen og Lytterprisen
        • Gullpennen
      • Litteraturprisen
      • Barne- og ungdomsbokprisen
      • Årsrapportprisen
    • Høringsuttalelser
  • Arrangementer
  • Det Norske Akademi
    • Det Norske Akademi
    • Thorleif Dahls pris
  • Språktjenester
    • Spør oss om språk
    • Hvordan skrive gode tekster
    • Riksmål og bokmål – hva er forskjellen?
    • Quiz
    • Språklige utfordringer
    • Rettskrivningen av 2005
    • Grammatikk: en innføring >
      • Hva er grammatikk?
      • Ordklassene
      • Setningslære>
        • Helsetninger
        • Leddsetninger
      • Setningsanalyse
    • Norsk grammatikk
  • Målform i skolen
    • Om skriftlig sidemål
    • Hjelp til valg av målform i skolen
    • Statistikker: Målformenes stilling i skolene og befolkningen
  • Butikk
  • Kontakt oss
Du er her: Hjem / Grammatikk: en innføring / Setningsanalyse

Setningsanalyse

Språkets hvem-hva-hvor

Har du slitt med setningsanalyse? Synes du det er vanskelig? Fatt mot, det er ikke så vanskelig, bare du er litt tålmodig med deg selv. Også her er det noen begreper du må kjenne, men du vet så mye om grammatikk nå at du forholdsvis lett skulle kunne tilegne deg dette.

Hva er egentlig grammatisk analyse? Det vi gjør når vi analyserer setninger, er å finne ut hvilken funksjon ord eller grupper av ord har i sammenhengen. Det er nemlig slik at ordene innenfor en setning har forskjellige oppgaver eller funksjoner. Noen skal fortelle deg hva som skjer, andre skal fortelle deg hvem som gjør noe, hvem eller hva som blir berørt av handlingen, og andre skal vise på hvilken måte, når eller hvorfor noe skjer. Hver oppgave eller funksjon har sitt navn, og det eller de ordene som funksjonen er knyttet til, kalles setningsledd.

Hva er forskjellen på ordklasser og setningsledd? Mange strever med disse begrepene. Enkeltordene hører til en ordklasse når vi betrakter dem isolert, men i setningen har de en funksjon. Ser vi på dem under den synsvinkelen, kaller vi dem ledd eller setningsledd. Et substantiv kan for eksempel være både subjekt, predikativ, direkte objekt, indirekte objekt og være styrelse i en preposisjon, altså del av et preposisjonsledd.

Legen ga pasienten medisin til bruk mot influensa
Subjekt Verbal Indirekte objekt Direkte objekt Preposisjons-
ledd
Preposisjons-
ledd

I denne setningen har vi fem substantiver, legen, pasienten, medisin, bruk, influensa, men de fem substantivene har forskjellig funksjon. Vi skal se litt nærmere på dette.

For å finne setningsleddene er det greit å bruke spørremetoden.

Vi skal begynne med en enkel setning:

  • Kjøp! 

Dette er faktisk en setning, selv om den består av ett eneste ord. Det første vi skal gjøre når vi analyserer en setning, er å se hva som SKJER. Vi skal med andre ord finne verbalet (tidligere kalt predikat) i setningen. På spørsmålet: Hva skjer?, må svaret bli kjøp. Ordet verbal er navnet på leddet kjøp med tanke på funksjonen det har i setningen.
Vi kan i tillegg forklare at ordet tilhører ordklassen verb, og at det i dette tilfelle står i imperativ (befalende form). Da har vi samtidig oppdaget noe viktig om setninger. Skal en ytring kalles en setning, må den inneholde et verbal. Verbalet er kjernen i setningen fordi det bestemmer hvilke andre setningsledd som er nødvendige for at setningen skal gi mening. Nå er det bare imperativsetninger som kan klare seg med bare et verbal. Alle andre setningstyper må inneholde minst subjekt og verbal for å kunne kalles setninger. Dette gjelder både hovedsetninger og leddsetninger. Da prøver vi med en ny setning:

  • Familien kjøpte nytt kjøleskap.

Vi begynner med det samme spørsmålet som sist: Hva skjer? Svaret er kjøpte. Da har vi igjen funnet verbalet. Men nå skal vi finne ut hvem som gjorde hva. Hvem kjøpte? Svaret blir familien. Da har vi funnet ut hvem som utførte handlingen, og dette leddet kalles subjektet. Videre spør vi: Hva kjøpte familien? Svaret blir nytt kjøleskap. Da har vi funnet det direkte objektet. Det direkte objektet bestemmer innholdet av verbalet nærmere, enten ut fra hva verbalet retter seg mot: Katten klorte gutten eller hva slags resultat det gir: Far baker brød. Da setter vi opp et analyseskjema:

Setningstype

Setningsledd

Ordklasse

Familien

Fortellende
hoved-
setning

Subjekt

Substantiv, fellesnavn,
felleskjønn entall 

kjøpte

Verbal

Svakt verb i preteritum

nytt

Direkte
objekt

Adjektiv, intetkjønn, entall

kjøleskap

Substantiv, intetkjønn,
ubestemt form, entall 

Her har vi markert subjektet med grønt og det direkte objektet med blått.

Passiv: Når vi skriver om til passiv, skjer dette: Det tidligere aktive subjektet, som både var grammatisk og logisk subjekt, blir ledd i et preposisjonsuttrykk med preposisjonen av. Det direkte objektet i aktiv blir gjort til subjekt i passiv. Samtidig med at subjekt og direkte objekt bytter roller, får verbet passiv form med hjelpeverbet bli. I passiv vil setningen ovenfor lyde: Nytt kjøleskap ble kjøpt av familien.

Transitive og intransitive verb

Da vi gjennomgikk verbene, forklarte vi at ikke alle verb kan ta objekt. Det er forskjell på transitive verb, som kan ta objekt, og intransitive verb, som ikke kan ta objekt. I setningen Nedbørsmengden siste måned avviker fra normalenfinner vi ikke noe objekt, for vi kan ikke snakke om å avvike noe, vi kan ikke spørre: Hva avviker nedbørsmengden?.

De fleste verb er enten transitive eller intransitive. Transitive verb er verb som kan ha et direkte objekt knyttet til seg: Elkjøp selger hvitevarer. Vi drikker kaffe. Den norske Opera viser forestillingen «Tryllefløyten». Intransitive verb kan ikke ha noe direkte objekt: Vi satt to timer på legevakten. Napoleons soldater frøs ihjel i Russland. Hun sykler til butikken hver dag.

En gammel huskeregel sier T – T, I – I:

Transitive verb Tar direkte objekt
Intransitive verb tar Ikke direkte objekt

Nå er det slik at svært mange verb kan være både transitive og intransitive. Vanligvis kan vi for eksempel ikke si å gå noe, å sitte noe eller å stå noe. Men vi har jo uttrykk som å gå en distanse, sitte ned en sofa og å stå distansen. Så skal vi gå videre i setningsanalysen og gjøre det litt mer innviklet:

  • Han ga sin datter nytt kjøleskap til jul.

SETNINGSTYPE

   SETNINGSLEDD

ORDKLASSE

Han

Fortellende
hoved-
setning

Subjekt

Personlig pronomen, 3.person entall, felleskjønn

ga

Verbal

Sterkt verb i preteritum

sin

Indirekte
objekt

Eiendomspronomen, entall

datter

Substantiv, felleskjønn, entall, ubestemt form

nytt

Direkte
objekt

Adjektiv, intetkjønn, entall

kjøleskap

Substantiv, intetkjønn, ubestemt form, entall

til

Preposisjonsledd/
adverbialt ledd som uttrykker tid

Preposisjon

jul

Substantiv, felleskjønn, entall, ubestemt form

I denne setningen dukker det opp to nye setningsledd: indirekte objekt og preposisjonsledd.

Det indirekte objektet gir uttrykk for hvem handlingen berører på en eller annen måte, hva eller hvem handlingen er til fordel for eller går utover. Svært ofte er det indirekte objektet en person. Tidligere kalte man det hensynsledd.

Preposisjonsleddet (tidligere kalt komplement) består av en preposisjon pluss styrelse, og det er et adverbialt ledd. I dette tilfellet gir det svar på spørsmålet om når noe skjer.

Hittil har vi arbeidet med befalende og fortellende hovedsetninger, men nå skal vi gå et skritt videre:

  • Han ga sin datter nytt kjøleskap til jul fordi det gamle hadde gått i stykker.

SETNINGSTYPE

SETNINGSLEDD

ORDKLASSE

Han

Fortellende
hoved-
setning

Subjekt

Personlig pronomen,
3.person entall, felleskjønn

ga

Verbal

Sterkt verb i preteritum

sin

Indirekte
objekt

Eiendomspronomen, entall

datter

Substantiv, felleskjønn, entall, ubestemt form

nytt

Direkte
objekt

Adjektiv, intetkjønn, entall

kjøleskap

Substantiv, intetkjønn, ubestemt form, entall

til

Preposisjonsledd/
adverbialt ledd som uttrykker tid

Preposisjon

jul

Substantiv, felleskjønn, entall, ubestemt form

fordi

Adverbial
leddsetning
som
uttrykker
årsak

Subjunksjon

Årsakssubjunksjon som innleder en adverbial leddsetning

det

Subjekt

Foranstilt bestemt artikkel, intetkjønn

gamle

Adjektiv i bestemt form intetkjønn

hadde

Verbal

Verb i pluskvamperfektum/preteritum perfektum. Hjelpeverbet haddeer et svakt verb i preteritum. Hovedverbet gått er sterkt verb i perfektum partisipp

gått

i

Preposisjonsledd

Preposisjon

stykker

Substantiv, intetkjønn, ubestemt form, flertall

Disse to setningene danner til sammen en periode. Slike perioder kan bestå av mange setninger.

  • Grammatikk: en innføring
  • Ordklassene
    • Substantiv
    • Verb
    • Adjektiv
    • Adverb
    • Pronomen
    • Konjunksjoner og subjunksjoner
    • Preposisjoner
    • Determinativ
    • Interjeksjoner
  • Setningsanalyse
  • Setningslære
    • Helsetninger
    • Leddsetninger
  • Hva er grammatikk?

Velkommen til Riksmålsforbundet

Vi er forbundet for deg som er glad i vårt viktigste tale- og skriftspråk og som vil holde det i hevd som et presist og nyansert uttrykksmiddel.

Les mer om oss her

Klikk her for å søke i Riksmålsordlisten

GRATIS RIKSMÅLSGRAMMATIKK

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til "Norsk grammatikk"

SØK I NETTORDBOKEN FOR RIKSMÅL/BOKMÅL

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til nettordboken NAOB

Ukens sitat

  • Fra Frisprog, 1966: Av årets fem debutanter er Dag Solstad den jeg er mest spent på i fremtiden, men litt mer variasjon ville være en fordel, gjerne litt dobbeltbunn også. Solstad har bodd to år i Nord-Norge og uttalte i et intervju at han ikke ville sydover, men nordover igjen, hvis han skulle ut og reise. Jeg tror han ville ha glede av et møte med sydens sol og varme. Sven Gjesdahl
    Frisprog, 8. januar 1966

NOTISER

Ungdomsbokforfatter Alexander Kielland Krag besøker Rikspodden

Juryen for Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris syntes hans bok "Aldri bedre" var så gripende og godt skrevet at han ble kåret til vinner i fjor. – Det er noe med ungdomstiden og dens universelle spørsmål som jeg finner utrolig interessant, sier forfatteren. Nylig var han studiogjest hos Ann-Rita Baade i Riksmålsforbundets podkast og fortalte om sitt forfatterskap og måten han bruker språket på for å nå frem til unge lesere. I Aldri bedre står et selvmord sentralt i fortellingen.
– Jeg er svært bevisst at de unge må oppleve språket som relevant og realistisk. Derfor skriver jeg fortellingen i førsteperson, og språket må være muntlig og ikke for pedagogisk, forteller han i episoden. – Men samtidig skriver jeg mer formelt enn ungdommene prater. Jeg er meg veldig bevisst at jeg er 33 år og prøver å skrive som en 17-åring. Det som ofte skjer, er at forfattere ender opp med å skrive «liksom-kult». Det verste jeg vet, er når jeg leser tre år gammel slang i en bok for ungdommer nå. Det synes jeg er så flaut at jeg holder meg unna slike trender og gjøre det mer tidsuavhengig, sier prisvinneren, som har elsket å skrive siden han var barn, og som ungdom koste seg på norskeksamen.
Og hva har det betydd at han er tippoldebarn av den store Alexander Kielland? – Det påvirker meg ikke så mye bortsett fra at jeg alltid får det spørsmålet. Men det hadde en effekt i oppveksten ved å vite at det å skrive går an. I min familie var det en mulig ting.
Hør samtalen i Rikspodden som du finner via riksmalsforbundet.no eller på Spotify og Apple Podcasts m.m.

Hør Rikspodden-episoden her (Foto: Stig Michaelsen)

Utvalgt fra nettbutikken

  • Godt språk Godt språk kr 199,00
  • Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. kr 2.275,00 Opprinnelig pris var: kr 2.275,00.kr 1.750,00Nåværende pris er: kr 1.750,00.

Bli medlem

Klikk her for å registrere deg nå. Nye medlemmer får Norsk grammatikk og en velkomstpakke tilsendt så snart kontingenten på kr 375,- er betalt.

Artikkelarkiv

FØLG OSS PÅ FACEBOOK

Riksmålsforbundet

Henrik Ibsens gate 28
0255 Oslo
Tlf: 22 60 88 59

Kontonummer: 6030.05.47543
Vipps: 750044

E-post:
ordet@riksmalsforbundet.no

Nettredaktør: Stig Michaelsen

I sosiale medier

  • Facebook
  • Instagram
  • LinkedIn
  • xing

PÅMELDING NYHETSBREV

Copyright © Riksmålsforbundet. Webutvikling av Devant
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
DetaljerAvvisOk
Administrer samtykke

Personvernoversikt

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å forbedre opplevelsen din mens du navigerer gjennom nettstedet. Ut av disse lagres informasjonskapslene som er kategorisert som nødvendige i nettleseren din, da de er essensielle for at grunnleggende funksjoner på nettstedet skal fungere. Vi bruker også tredjeparts informasjonskapsler som hjelper oss med å analysere og forstå hvordan du bruker denne nettsiden. Disse informasjonskapslene lagres kun i nettleseren din med ditt samtykke. Du har også muligheten til å velge bort disse informasjonskapslene. Men å velge bort noen av disse informasjonskapslene kan påvirke nettleseropplevelsen din.
Nødvendig
Alltid slått på
Nødvendige informasjonskapsler er helt avgjørende for at nettstedet skal fungere skikkelig. Disse informasjonskapslene sikrer grunnleggende funksjoner og sikkerhetsfunksjoner på nettstedet, anonymt.
InfokapselVarighetBeskrivelse
cookielawinfo-checkbox-analytics11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Analytics".
cookielawinfo-checkbox-functional11 monthsThe cookie is set by GDPR cookie consent to record the user consent for the cookies in the category "Functional".
cookielawinfo-checkbox-necessary11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookies is used to store the user consent for the cookies in the category "Necessary".
cookielawinfo-checkbox-others11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Other.
cookielawinfo-checkbox-performance11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Performance".
viewed_cookie_policy11 monthsThe cookie is set by the GDPR Cookie Consent plugin and is used to store whether or not user has consented to the use of cookies. It does not store any personal data.
Funksjonelle
Funksjonelle informasjonskapsler hjelper deg med å utføre visse funksjoner som å dele innholdet på nettstedet på sosiale medieplattformer, samle inn tilbakemeldinger og andre tredjepartsfunksjoner.
Ytelse
Ytelsesinformasjonskapsler brukes til å forstå og analysere nøkkelytelsesindeksene til nettstedet, noe som bidrar til å levere en bedre brukeropplevelse for de besøkende.
Analytiske
Analytiske informasjonskapsler brukes for å forstå hvordan besøkende samhandler med nettstedet. Disse informasjonskapslene bidrar til å gi informasjon om beregninger av antall besøkende, fluktfrekvens, trafikkkilde osv.
Annonse
Annonseinformasjonskapsler brukes for å gi besøkende relevante annonser og markedsføringskampanjer. Disse informasjonskapslene sporer besøkende på tvers av nettsteder og samler inn informasjon for å tilby tilpassede annonser.
Andre
Andre ukategoriserte informasjonskapsler er de som blir analysert og som ennå ikke er klassifisert i en kategori.
LAGRE OG GODKJENN
Søk i ordlisten

[livesearch]