«Hvorledes det skeer har Adverbet forklart», skriver Wergleland. OgsÃ¥ adverbene hører til sprÃ¥kets farveleggere. PÃ¥ samme mÃ¥te som adjektivene farvelegger substantivene, farvelegger adverbene verbene.
Sammenlign:
pen skrift
skrive pent
god hørsel
høre godt
Du ser at disse adverbene er identiske med intetkjønnsformen av adjektivene pen og god. Det er den største gruppen. Alle adjektiver kan brukes som adverb, og da i intetkjønnsformen, som måtesadverb. (se nedenfor)
Adverbene står til verb, adjektiver og andre adverb og forklarer dem nærmere, men adverbene kan også forklare hele ordgrupper. Adverbenes viktigste funksjon er å modifisere verbalets innhold. Adverbene betegner tid, sted, måte, grad, motsetning, innrømmelse, følge, uthevelse, årsak og nektelse. Adverbet modifiserer og nyanserer i første rekke verbalhandlingen og dernest hele utsagnet:
Ved å gi en tids-, steds- eller måtesopplysning om verbet. Han sov lenge (tid). Han sov her (sted). Han sov tungt (måte).
Ved å gradere og/eller nyansere et adjektiv. Hun er utrolig morsom. Han er enda morsommere.
Ved å gradere eller nyansere et annet adverb. Han synger enda falskere enn hun gjør.
Ved å gi hele utsagnet en bestemt synsvinkel. Heldigvis er det ingen som kan bebreide oss dette. Kanskje har vi tatt feil.
Gradbøying av adverb
Alle adverb dannet av adjektiver kan gradbøyes.
Vi har noen opprinnelige adverb som nå, ute, her, der, opp, oppe, hjemme, derfor, ikke, aldri, likevel. Men langt de fleste er, som sagt, dannet av adjektiver i intetkjønnsform. Alle preposisjoner kan brukes som adverb.
Det finnes flere måter å kategorisere adverb på. Nedenfor har vi satt opp en oversikt over mulige inndelinger, men dersom du leser i flere grammatikker, vil du se at det også kan gjøres på andre måter. Det må også sies at mange adverb kan høre til flere kategorier.
Merk at hvordan ikke kan brukes som et spørrende pronomen. Det er utelukkende et spørrende adverb og kan bare stå foran et verb: Hvordan har du det? Det heter ikke: Hvordan fotografiapparat har du? men Hva slags fotografiapparat har du?
Adverbene ennå og enda kan være problematiske. Tradisjonelt har regelen for bruken av disse ordene vært fremstilt slik:
Enda er gradsadverb: Per er enda større enn Lars
Enda kan også brukes forsterkende: Han gikk i bakken enda en gang (=en gang til) og fremhevende: Det var da enda godt.
Ennå er tidsadverb især brukt om nåtiden: Han er ikke kommet ennå
Men også enda kan være tidsadverb. I riksmålsnormeringen anbefaler vi at det brukes især om fortidsforhold: I 1830 var Christiania enda en småby.