• BLI MEDLEM – KLIKK HER!
  • GI EN GAVE – KLIKK HER!
    • Facebook
    • Instagram
    • LinkedIn
    • xing
Riksm�lsforbundet
  • Hjem
  • Om oss
    • Organisasjon: Hvem er vi?
    • Bli medlem
    • Lokalforeninger
    • Hva er riksmål?
    • Riksmålsforbundets program
    • Historikk
    • Språkpriser >
      • Medieprisene >
        • TV-prisen og Lytterprisen
        • Gullpennen
      • Litteraturprisen
      • Barne- og ungdomsbokprisen
      • Årsrapportprisen
    • Høringsuttalelser
  • Arrangementer
  • Det Norske Akademi
    • Det Norske Akademi
    • Thorleif Dahls pris
  • Språktjenester
    • Spør oss om språk
    • Hvordan skrive gode tekster
    • Riksmål og bokmål – hva er forskjellen?
    • Quiz
    • Språklige utfordringer
    • Rettskrivningen av 2005
    • Grammatikk: en innføring >
      • Hva er grammatikk?
      • Ordklassene
      • Setningslære>
        • Helsetninger
        • Leddsetninger
      • Setningsanalyse
    • Norsk grammatikk
  • Målform i skolen
    • Om skriftlig sidemål
    • Hjelp til valg av målform i skolen
    • Statistikker: Målformenes stilling i skolene og befolkningen
  • Butikk
  • Kontakt oss
Du er her:Hjem / Grammatikk: en innføring / Ordklassene / Adjektiv

Adjektiv

Adjektivene er språkets farveleggere. De er ord som står til substantivene og beskriver dem nærmere. De forteller noe om utseende, egenskaper og nyanser. Vi skal sette opp to bøyningsskjemaer for adjektivene fordi de bøyes både i kjønn og tall og i grad. Bøyning i kjønn og tall kjenner vi igjen fra substantivbøyningen.

Bøyning i kjønn og tall

adjektiv_1

Ubøyelige adjektiver:

Noen adjektiver er ubøyelige. Det gjelder dem som ender på trykklett -e, -a og -y, som stille, øde, moderne, prima, fancy.

En stor gruppe er presens partisipp brukt som adjektiv, for eksempel stående, sjarmerende, imponerende, sengeliggende, påtrengende. Også enkelte adjektiver som ender på trykktung vokal, er ubøyelige: bra, sta, tro, sky, distré. I nyere skolegrammatikker regnes ordenstallene (første, annen, tredje osv.) til adjektivene.

Adjektiver uten -t i intetkjønn

Mange har problemer med adjektiver på -sk. Der er regelen denne: Nasjonalitetsadjektiver og flerstavelses adjektiver på -sk får ikke -t i intetkjønn, mens andre adjektiver på -sk får -t- endelse i intetkjønn. Det heter altså norsk flagg, et politisk spørsmål, men ferskt brød, raskt svar, friskt vær. Heller ikke adjektiver på -lig får -t i intetkjønn, et lykkelig liv, et farlig punkt. I tillegg har vi en gruppe adjektiver på -s som opprinnelig ikke er adjektiver, men som har fått adjektivisk funksjon, som stakkars, tilfreds, avsides, felles, avleggs som heller ikke får -t i intetkjønn.

En del av disse får heller ikke -e i flertall, nymotens greier, stakkars unger, avsides bygder, felles interesser. Andre vakler i flertall, for vi sier nok tilfredse barn, men barna var tilfreds.

Adjektiver på -et

Adjektivene på -et er greie på den måten at de heter det samme i felleskjønn og intetkjønn, men det kan være vanskelig å bedømme om de skal bøyes med -ete eller -ede. Det blir lettere hvis vi tenker over hva de kommer av. Rutet, steinet og tosket er dannet av substantivene rute, stein og tosk, mens forskrekket, ladet og savnet er perfektum partisipp av verbene forskrekke, lade og savne. Da har vi hovedinndelingen: de som er dannet av substantiver og de som er dannet av svake verb.

De som er dannet av substantiver

Så å si alle usammensatte ord av typen rutet har en valgfri grunnform på -ete: Rutete, steinete, toskete. Da blir det slik:
en rutete skjorte – den rutete skjorten – rutete skjorter – de rutete skjortene
Når slike ord inngår i sammensetninger, har de bare én grunnform, men bøyes på samme måte som de usammensatte med -ete:
en rødrutet skjorte – den rødrutete skjorten – rødrutete skjorter – de rødrutete skjortene
En tredje type er såkalte samdannelser, f.eks høyrygget, mørkhudet. Mens rødrutet er en sammensetning av rød + rutet, kan vi ikke si at høyrygget = høy + rygget og mørkhudet = mørk + hudet, for det finnes ikke noe «rygget» og «hudet». Slike ord bør bøyes med -ede: en høyrygget stol – den høyryggede stolen – høyryggede stoler – de høyryggede stolene

Når slike adjektiver står etter et uselvstendig verb (står som predikativ), retter de seg i tall etter subjektet:

skjorten er rutet(e) – skjortene er rødrutete – stolene er høyryggede

De som er eller opprinnelig var partisipper av svake verb

Denne gruppen er lett å bøye: alltid -ede
Et ladet batteri – det ladede batteriet – ladede batterier – de ladede batteriene
En følelsesladet setning – den følelsesladede setningen – følelsesladede setninger –
de følelsesladede setningene

Når slike ord står etter uselvstendige verb, får de som regel ikke flertallsform:

batteriene er ladet – ytringene var følelsesladet

Perfektum partisipper av sterke verb brukt adjektivisk, for eksempel skrevet, stjålet, får aldri -ede:

en stjålet gjenstand – den stjålne gjenstanden – stjålne gjenstander – de stjålne gjenstandene
et nyskrevet dikt – det nyskrevne diktet – nyskrevne dikt – de nyskrevne diktene

Adjektiver på -el, -en og -er

Som regel mister adjektiver på -el, -en og -er e-en i flertall. Det heter akseptabel – akseptable, simpel – simple, vilter – viltre, kristen – kristne, vassen – vasne

Adjektiver som stjålen, kjærkommen, veloppdragen og viderekommen er opprinnelig perfektum partisipper dannet av sterke verb: stjålent øyekast, stjålne stunder, et veloppdragent barn, veloppdragne hunder og kurs for viderekomne. Disse formene må oppfattes og bøyes som adjektiver på –en: en gyllen ring, et gyllent øyeblikk, gylne lenker.

NB! Det heter kurs for viderekomne (Kurs for viderekommende heter det ikke!)

Presens partisipp – viderekommende – her vil bety at deltagerne er i ferd med å komme videre, men meningen er at kurset er beregnet på deltagere som allerede er kommet videre, at de altså har tilegnet seg kunnskaper ”i fortiden” i motsetning til begynnere.

Gradbøyning av adjektiver

Adjektiver gradbøyes slik:

Adjektiv_2

Noen adjektiver gradbøyes bare med mer og mest:
Adjektiver på -isk, kaotisk, politisk, magisk
Flerstavelses adjektiver på -sk, djevelsk, opprørsk
Perfektum partisipp brukt som adjektiv, interessert, avkjølt, forfrossen
Presens partisipp brukt som adjektiv, drivende, underholdende, kapitalkrevende
Adjektiver på -s som opprinnelig er substantiver, avleggs, gjengs, sidelengs

Ordenstall

I den nye inndelingen i ordklasser hører nå også ordenstallene til adjektivene. Grunntallene (én, to tre fire osv.) inngår i ordklassen determinativer.

Bruker vi siffer, skriver vi punktum etter ordenstallene som i innkalling til styremøte 3. januar.

Tradisjonelt skiller vi mellom ordenstallet annen som i Christian den annen, spille annenfiolin, reise på annen klasse, mens andre er pronomen og brukes til forskjell fra ene: Hun så den andre veien. Annen tilsvarer engelsk second, mens andre svarer til other. Imidlertid er ordene så like at de brukes mye om hverandre, og andre brukes av mange også som ordenstall.

Grunntall (determinativer)

Ordenstall (adjektiver)

en/ett

første

to

annen

tre

tredje

fire

fjerde

fem

femte

seks

sjette

syv

syvende

åtte

åttende

ni

niende

ti

tiende

elleve

ellevte

tolv

tolvte

tretten

trettende

fjorten

fjortende

femten

femtende

seksten

sekstende

sytten

syttende

atten

attende

nitten

nittende

tyve

tyvende

tredve

tredevte

førti

førtiende

femti

femtiende

seksti

sekstiende

sytti

syttiende

åtti

åttiende

nitti

nittiende

hundre

hundrede

 

 

 

 

  • Ordklassene
  • Substantiv
  • Verb
  • Adjektiv
  • Adverb
  • Pronomen
  • Konjunksjoner og subjunksjoner
  • Preposisjoner
  • Determinativ
  • Interjeksjoner

Velkommen til Riksmålsforbundet

Vi er forbundet for deg som er glad i vårt viktigste tale- og skriftspråk og som vil holde det i hevd som et presist og nyansert uttrykksmiddel.

Les mer om oss her

Klikk her for å søke i Riksmålsordlisten

GRATIS RIKSMÅLSGRAMMATIKK

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til "Norsk grammatikk"

SØK I NETTORDBOKEN FOR RIKSMÅL/BOKMÅL

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til nettordboken NAOB

Ukens sitat

  • Riksmålsforbundet sin pris frå 2020 heng sentralt i stova, ho seier den var såpass uventa at den også heng høgt. Linda Eide om språkgledeprisen fra Riksmålsforbundet i intervju med Nynorsk pressekontor

NOTISER

Roy Jacobsen gjester Rikspodden

Da Roy Jacobsen besøkte Riksmålsforbundet som studiogjest i vår nye podkast Rikspodden, signerte han samtidig et eksemplar i bokhyllen vår av "Frost" – romanen han for 20 år siden fikk Riksmålsforbundets litteraturpris for. Samtidig er det nå 30 år siden Jacobsens store gjennombruddsroman "Seierherrene" utkom.
I studiosamtalen med Stig Fossum forteller Roy Jacobsen om den lange veien fra skoledager med lese- og skrivevansker til å bli en av landets fremste forfattere. Det var ikke dette hans fæle norsklærerinne «Rødspetta» på Sinsen skole hadde ventet av unge Roy. – Men språk er mye mer enn det verktøyet du lærer å håndtere på skolebenken, sier Jacobsen, som til gjengjeld mestret gatespråket og fikk status i skolegården ved å ha ordet i sin makt. – Jeg var nok stor i kjeften, sier Jacobsen.
Hør Rikspodden-episoden her (Foto: Stig Michaelsen)

ARRANGEMENTER

des 6
Featured Fremhevet 18:00 - 21:00

Riksmålsforbundets juleavslutning

Vis kalender

Utvalgt fra nettbutikken

  • Godt språk kr 199,00
  • Bokpakke - Riksmålsordlisten og Norsk grammatikk kr 350,00

Bli medlem

Klikk her for å registrere deg nå. Nye medlemmer får Norsk grammatikk og en velkomstpakke tilsendt så snart kontingenten på kr 375,- er betalt.

Artikkelarkiv

FØLG OSS PÅ FACEBOOK

Riksmålsforbundet

Henrik Ibsens gate 28
0255 Oslo
Tlf: 22 60 88 59

Kontonummer: 6030.05.47543
Vipps: 750044

E-post:
ordet@riksmalsforbundet.no

Nettredaktør: Stig Michaelsen

I sosiale medier

  • Facebook
  • Instagram
  • LinkedIn
  • xing

PÅMELDING NYHETSBREV

Copyright © Riksmålsforbundet. Webutvikling av Devant
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
Cookie SettingsREJECTACCEPT
Manage consent

Privacy Overview

This website uses cookies to improve your experience while you navigate through the website. Out of these, the cookies that are categorized as necessary are stored on your browser as they are essential for the working of basic functionalities of the website. We also use third-party cookies that help us analyze and understand how you use this website. These cookies will be stored in your browser only with your consent. You also have the option to opt-out of these cookies. But opting out of some of these cookies may affect your browsing experience.
Necessary
Always Enabled
Necessary cookies are absolutely essential for the website to function properly. These cookies ensure basic functionalities and security features of the website, anonymously.
CookieDurationDescription
cookielawinfo-checkbox-analytics11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Analytics".
cookielawinfo-checkbox-functional11 monthsThe cookie is set by GDPR cookie consent to record the user consent for the cookies in the category "Functional".
cookielawinfo-checkbox-necessary11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookies is used to store the user consent for the cookies in the category "Necessary".
cookielawinfo-checkbox-others11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Other.
cookielawinfo-checkbox-performance11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Performance".
viewed_cookie_policy11 monthsThe cookie is set by the GDPR Cookie Consent plugin and is used to store whether or not user has consented to the use of cookies. It does not store any personal data.
Functional
Functional cookies help to perform certain functionalities like sharing the content of the website on social media platforms, collect feedbacks, and other third-party features.
Performance
Performance cookies are used to understand and analyze the key performance indexes of the website which helps in delivering a better user experience for the visitors.
Analytics
Analytical cookies are used to understand how visitors interact with the website. These cookies help provide information on metrics the number of visitors, bounce rate, traffic source, etc.
Advertisement
Advertisement cookies are used to provide visitors with relevant ads and marketing campaigns. These cookies track visitors across websites and collect information to provide customized ads.
Others
Other uncategorized cookies are those that are being analyzed and have not been classified into a category as yet.
SAVE & ACCEPT