Det er den målformen du leser her og som du finner i aviser og ukeblader, som snakkes i radio og tv og som du finner i de fleste bøker. Mange kaller det moderat bokmål. Også det er riktig. Det er idag nesten ingen forskjell mellom moderat bokmål og riksmål.
I en lang periode på 1900-tallet var det mange og store forskjeller mellom riksmål og bokmål, men etter de siste rettskrivningsendringene i bokmålet i juli 2005 er avstanden mellom bokmålets moderate variant og riksmålet ikke lenger betydelig.
Normering
Fra 1953 har riksmålets skriftnorm vært fastlagt av Det Norske Akademi for Språk og Litteratur, og grunnlaget har vært språkets «litterære tradisjon og aktuelle bruk i velpleiet, landsgyldig skrift og tale». Riksmålstradisjonen er lang og bred, siden språket har vært i langvarig bruk og er i bruk i alle litterære genre og på alle samfunnslivets områder. Riksmål er det skrevne og talte norske standardspråket, den moderne norske normalformen av det skriftspråket som er nedarvet fra den dansk-norske språktradisjon på 1700- og 1800-tallet og det norske tale- og lesespråk som er knyttet til det.
Bokmålet er offisielt normert, fra 1952 av Norsk språknemnd, fra 1972 av Norsk språkråd, nå kalt Språkrådet.
Ordliste og ordbøker
Riksmålsordlisten (9. utgave, 2024) presenterer den gjeldende rettskrivningen for riksmålet. Ordlisten er utgitt av Riksmålsforbundet og godkjent av Det Norske Akademi for Språk og Litteratur. Ordlisten omfatter det sentrale ordforrådet og dessuten mange mer spesielle ord. Riksmålsordlisten er fritt tilgjengelig som søkbar nettordliste på hjemmesiden riksmalsforbundet.no.
Det nyeste og mest omfattende oppslagsverket for riksmål og moderat bokmål er Det Norske Akademis Ordbok – NAOB. Den ble ferdigstilt i desember 2017 og er gratis tilgjengelig som nettordbok på naob.no. Også Norsk Ordbok med 1000 illustrasjoner (2. utg., Kunnskapsforlaget 2005) viser formene i riksmål og moderat bokmål. For den som ønsker å unngå radikale bokmålsformer, er dette nyttige oppslagsverk.