Det er den målformen du leser her og som du finner i aviser og ukeblader, som snakkes i radio og tv og som du finner i de fleste bøker. Mange kaller det moderat bokmål. Også det er riktig. Det er idag nesten ingen forskjell mellom moderat bokmål og riksmål.
I en lang periode på 1900-tallet var det mange og store forskjeller mellom riksmål og bokmål, men etter de siste rettskrivningsendringene i bokmålet i juli 2005 er avstanden mellom bokmålets moderate variant og riksmålet ikke lenger betydelig.
Normering
Fra 1953 har riksmÃ¥lets skriftnorm vært fastlagt av Det Norske Akademi for SprÃ¥k og Litteratur, og grunnlaget har vært sprÃ¥kets «litterære tradisjon og aktuelle bruk i velpleiet, landsgyldig skrift og tale». RiksmÃ¥lstradisjonen er lang og bred, siden sprÃ¥ket har vært i langvarig bruk og er i bruk i alle litterære genre og pÃ¥ alle samfunnslivets omrÃ¥der. RiksmÃ¥l er det skrevne og talte norske standardsprÃ¥ket, den moderne norske normalformen av det skriftsprÃ¥ket som er nedarvet fra den dansk-norske sprÃ¥ktradisjon pÃ¥ 1700- og 1800-tallet og det norske tale- og lesesprÃ¥k som er knyttet til det.
Bokmålet er offisielt normert, fra 1952 av Norsk språknemnd, fra 1972 av Norsk språkråd, nå kalt Språkrådet.
Ordbøker
«Norsk Ordbok med 1000 illustrasjoner» (2. utg., Kunnskapsforlaget 2005) og Norsk ordbok pÃ¥ ordnett.no viser formene i riksmÃ¥l og moderat bokmÃ¥l. For den som ønsker Ã¥ unngÃ¥ radikale bokmÃ¥lsformer, er dette nyttige oppslagsverk. Det Norske Akademis Store Ordbok (NAOB) er planlagt utgitt digitalt i 2017, og kommer forhÃ¥pentlig ogsÃ¥ i bokform.