Da Nancy Drew ble kjent i Norge på 50-tallet, ble hun med den største selvfølge kalt Frøken Detektiv. Det var den gang.
Spørsmål: Hei, jeg har noen spørsmål om bruk av herr, fru og frøken. Jeg har forstått det slik at disse skal skrives med liten forbokstav. Starter man en setning skal det selvfølgelig være stor forbokstav. Dersom man imidlertid skal skrive navn og tittel, som ikke står i en setning, men for eksempel i en liste, hva er da regelen? Skrives det Herr Ola Nordmann eller herr Ola Nordmann? Er det ellers noen regler om når og om forkortelsene hr., fr. og frk. skal og kan brukes? Her har jeg sett varierende praksis, men særlig at frk. skrives forkortet.
Svar: Disse høflighetstitlene er sjeldnere i våre dager, så det er ikke så rart at man blir usikker på skrivemåten. I det tilfellet du nevner først, hvor tittelen og navnet ikke inngår i en setning, er det naturlig å bruke stor forbokstav. Ifølge Finn-Erik Vinjes «Skriveregler» skal det være stor bokstav på titler etter punktum, utenpå konvolutter og i overskrifter i brev. Eksempel: Sjefingeniør Ella Arntsen.
Vi kan tilføye at man kan følge samme mønster i en liste. NB. Her er det duket for forvirring. Når stillingstittelen står etter navnet for eksempel i et brev, er regelen at den skal skrives med liten forbokstav, skjønt svært mange kjenner ikke regelen eller bryr seg ikke om den. Noen stor sak er det vel heller ikke, men ifølge regelen skal det altså skrives slik:
Ella Arntsen
sjefingeniør
(Påvirkning fra engelsk kan være en av grunnene til at mange vakler når det gjelder liten eller stor forbokstav i titler, for engelsk har andre regler enn norsk. Les mer om det her: Stor eller liten forbokstav i tittelen sir?)
Det er ellers ingen faste regler for når forkortelsene brukes. Både i forkortet og i fullstendig form er herr, fru og frøken helt siden 1970-årene blitt stadig sjeldnere i likhet med høflighetsformen De og bruken av etternavn i tiltale. Den uformelle stilen har gjort oss dus og på fornavn med både sjefen og naboen. Også av likestillingshensyn har særlig frøken/frk. (i betydningen ugift kvinne) måttet vike, og i den grad forkortelsen fr. brukes, er den blitt en nøytral mellomting for kvinner enten de er ugift eller gift. Menn er jo «herr» uansett sivilstatus. Men forkortelsen fr. kommer likefullt til kort overfor alle samboende kvinner og er også av den grunn i utakt med samfunnsutviklingen. I Det Norske Akademis ordbok (naob.no) står det «brukt særlig tidligere» om ordet frøken (både i betydningen ugift kvinne og lærerinne ). Samfunnsutviklingen har altså gitt disse tradisjonelle titlene et stadig mer gammeldags preg, og spesielt gjelder det frøknene. I den grad frøken fortsatt brukes, er det gjerne spøkefullt eller i visse høytidelige anledninger.
Dette gjelder vel å merke i Norge, for i mange andre lands språk lever den gamle etiketten med formell titulering i beste velgående.
Vennlig hilsen
Stig Michaelsen
ARKIVERT UNDER: Store eller små bokstaver, Tegnsetning