• BLI MEDLEM – KLIKK HER!
  • GI EN GAVE – KLIKK HER!
    • Facebook
    • Instagram
    • LinkedIn
    • xing
Riksm�lsforbundet
  • Hjem
  • Om oss
    • Organisasjon: Hvem er vi?
    • Bli medlem
    • Lokalforeninger
    • Hva er riksmål?
    • Riksmålsforbundets program
    • Historikk
    • Språkpriser >
      • Medieprisene >
        • TV-prisen og Lytterprisen
        • Gullpennen
      • Litteraturprisen
      • Barne- og ungdomsbokprisen
      • Årsrapportprisen
    • Høringsuttalelser
  • Arrangementer
  • Det Norske Akademi
    • Det Norske Akademi
    • Thorleif Dahls pris
  • Språktjenester
    • Spør oss om språk
    • Hvordan skrive gode tekster
    • Riksmål og bokmål – hva er forskjellen?
    • Quiz
    • Språklige utfordringer
    • Rettskrivningen av 2005
    • Grammatikk: en innføring >
      • Hva er grammatikk?
      • Ordklassene
      • Setningslære>
        • Helsetninger
        • Leddsetninger
      • Setningsanalyse
    • Norsk grammatikk
  • Målform i skolen
    • Om skriftlig sidemål
    • Hjelp til valg av målform i skolen
    • Statistikker: Målformenes stilling i skolene og befolkningen
  • Butikk
  • Kontakt oss
Du er her: Hjem / grammatikk / Kapittel 13 Hovedtrekk av ord- og leddstilling

Kapittel 13 Hovedtrekk av ord- og leddstilling

15/08/2017 AV

I en fremstilling av ord- og leddstilling er det naturlig å ta utgangspunkt i hele setninger, siden en slik fremstilling nødvendigvis må dreie seg om hvordan ord og ledd plasseres i forhold til hverandre i setningsstrukturen.

Norsk leddstilling er en blanding av fasthet og frihet: Setninger kan inndeles i en rekke posisjoner hvor de enkelte typer setningsledd har sin faste eller karakteristiske plass. Noen posisjoner er begrenset til å inneholde ett ledd, andre kan romme flere ledd. På de fleste punkter er leddenes rekkefølge den samme i alle norske setninger. Det finnes likevel noen karakteristiske forskjeller som gir grunn til å skille mellom tre forskjellige setningstyper.

13.1 Verbstilling og setningstyper

Setninger kan inndeles i setningstyper på grunnlag av det finitte verbs stilling i setningen:

Setningstype I har det finitte verb på annen plass: Han hadde ikke husket å gi sin samboer blomster til fødselsdagen i år; I år hadde han ikke husket å gi sin samboer blomster til fødselsdagen. Denne typen omfatter hovedsetninger, både vanlige utsagnssetninger, som i de to eksemplene, og ord- eller leddspørsmål: Hvorfor hadde han ikke husket å gi sin samboer blomster til fødselsdagen i år?; Når ble det et problem?

Setningstype II har det finitte verb på første plass. Den omfatter fremfor alt setningsspørsmål i hovedsetnings form (ja/nei-spørsmål): Hadde han virkelig ikke husket å gi sin samboer blomster til fødselsdagen i år?, men den finnes også i en viss type betingelsesbisetninger: Hadde han bare husket å gi sin samboer blomster til fødselsdagen, hadde hun vært fornøyd.

Fra norrønt (og moderne islandsk) kjenner vi dessuten bruk av setningstype II i utsagnssetninger (fortellende hovedsetninger). I dag virker dette som arkaiserende «sagastil». Bjørnson benyttet ikke sjelden en slik uttrykksmåte for å skape et preg av folkelig fortelling, særlig i forbindelse med et så eller da etter subjektet: Tog han saa paa at drikke igjen; Gik han saa igjen til Karen.

Setningstype III er den vanlige bisetningstypen. Den innledes med en subjunksjon (underordnende konjunksjon). Deretter følger setningens subjekt, dernest visse adverb (spesielt nektelsesordet ikke) og først deretter det finitte verb: …fordi han ikke hadde husket å gi sin samboer blomster til fødselsdagen i år, til forskjell fra tilsvarende hovedsetninger: Han hadde ikke husket…; I år hadde han ikke husket…; Hadde han ikke husket…? I resten av setningen er det ikke noen prinsipiell forskjell mellom setningstypene.

Unntaksvis kan disse setningstypene brukes annerledes enn slik vi har beskrevet det her. Med en særlig betoning, i skrift markert med spørsmålstegn, fungerer en setning av setningstype I som spørresetning: Du sendte vel inn søknaden i tide? Det forekommer også at setninger av setningstype III fungerer som utrop: At de gidder!, uten overordnet hovedsetning.

Setningstype III kjennetegner bisetninger. I muntlig språk hender det at type I dukker opp også her:: Hun sa at han hadde ikke vært syk, i stedet for: Hun sa at han ikke hadde vært syk. Dette er likevel bare mulig ved noen få subjunksjoner. Det kan f.eks. ikke hete: *Han kolliderte da han overholdt ikke vikeplikten; *Vi kommer for sent hvis du setter ikke opp farten.

I visse sammenhenger er imidlertid type I med det finitte verb på annen plass obligatorisk også i bisetninger, nemlig når et ledd i bisetningen skal fremheves ved å flyttes frem til en førsteplass – da må en slik førsteplass gjøres tilgjengelig. Ønsker vi f.eks. å fremheve objektet dette forslaget i følgende bisetning på denne måten: Sverre sa at han under ingen omstendigheter kunne støtte dette forslaget, må det bli slik: Sverre sa at dette forslaget kunne han under ingen omstendigheter støtte, og slett ikke slik: *Sverre sa at dette forslaget han under ingen omstendigheter kunne støtte.

Hvis logiske hensyn tilsier at en bisetning kommer først i en annen, overordnet bisetning, må det f.eks. hete: Snorre skriver at da Olav hadde hørt dette, gikk han øyeblikkelig ned til skipet, ikke: *Snorre skriver at da Olav hadde hørt dette, han øyeblikkelig gikk ned til skipet. Skal at-setningen ha vanlig bisetnings leddstilling, må da-setningen enten plasseres etter subjektet: Snorre skriver at Olav, da han hadde hørt dette, øyeblikkelig gikk ned til skipet, eller den kan etterstilles: Snorre skriver at Olav øyeblikkelig gikk ned til skipet da han hadde hørt dette. I det siste tilfellet kommer da-setningen, som uttrykker fortidighet, til å stå etter det setningsinnholdet som den er fortidig i forhold til.

Sider: 1 2 3
Sider: 1 2 3

Arkivert Under: Ukategorisert

Søk i Grammatikken

  • Norsk grammatikk
  • Hilsen til Det Norske Akademi for Språk og Litteratur
  • Utgivernes forord
  • 1 Setning, periode, ellipse
    • 1.1 Setninger
    • 1.2 Setningsleddene
    • 1.3 Forskjellige typer hoved- og bisetninger
  • 2 Ordklassene
  • 3 Verbet
    • 3.1 Tidsformene
    • 3.2 Verbets bøyning: sterke og svake verb
    • 3.3 Tidsformenes bruk og betydning
    • 3.4 Aktiv og passiv
    • 3.5 Rester av konjunktiv
    • 3.6 Imperativ
    • 3.7 Forstavelsesverb vs. partikkelverb
  • 4 Substantivet
    • 4.1 Substantivets kjønn
    • 4.2 Flertallsbøyning av substantiver
    • 4.3 Kasus
    • 4.4 Substantivsammensetninger
  • 5 Artiklene
    • 5.1 Artikkelformene
    • 5.2 Bestemt form i entall
    • 5.3 Enkelt- og dobbeltbestemmelse
  • 6 Adjektivet
    • 6.1 Ubestemt (sterk) og bestemt (svak) bøyning
    • 6.2 Særlige forhold ved adjektivbøyningen
    • 6.3 Adjektivets gradbøyning
    • 6.4 Kombinasjonsmuligheter
  • 7 Tallord
    • 7.1 Grunntall
    • 7.2 Ordenstall
    • 7.3 Noen særlige forhold ved tallord
  • 8 Pronomener
    • 8.1 Personlige pronomener
    • 8.2 Eiendomspronomener
    • 8.3 Refleksive og resiproke pronomener
    • 8.4 Spørrepronomener
    • 8.5 Relativpronomener (relativsetningsinnledere)
    • 8.6 Demonstrative (påpekende) pronomener
    • 8.7 Identitetspronomener
    • 8.8 Ubestemte pronomener
  • 9 Adverb
    • 9.1 Avlednings- og bøyningsforhold
    • 9.2 Opprinnelse
    • 9.3 Betydningsgrupper
    • 9.4 Sammenskrivning eller særskrivning av adverbiale uttrykk?
  • 10 Preposisjoner
    • 10.1 Opprinnelse og stilistiske forhold
    • 10.2 Noen særlige forhold ved preposisjoner
  • 11 Konjunksjoner og subjunksjoner
    • 11.1 Sideordnende konjunksjoner
    • 11.2 Subjunksjoner (underordnende konjunksjoner)
  • 12 Setningsekvivalenter: svarord og interjeksjoner
    • 12.1 Svarord
    • 12.2 Interjeksjoner
  • 13 Hovedtrekk av ord- og leddstilling
    • 13.1 Verbstilling og setningstyper
    • 13.2 Posisjoner, plasser og ledd
    • 13.3 Litt om forholdet mellom overordnede og underordnede setninger
  • 14 Orddannelse
    • 14.1 Innledning
    • 14.2 Substantiver
    • 14.3 Adjektiver
    • 14.4 Adverb og preposisjoner
    • 14.5 Verb
  • 15 Tegnsetning
    • 15.1 Skilletegn
    • 15.2 Andre tegn
  • 16 Ordvalg og stil
    • 16.1 Betydningsforvirring
    • 16.2 Ord fra andre språk
    • 16.3 Problematiske faste uttrykk
    • 16.4 Stilproblemer
  • 17 Rettskrivningsregler
    • 17.1 Vokalene
    • 17.2 Konsonantene
    • 17.3 Dobbeltkonsonant
    • 17.4 Stumme konsonanter: konsonanter som ikke uttales
    • 17.5 Mer om fremmedordenes skrivemåte
  • 18 Oversikt over riksmåls- og bokmålstradisjonens normeringshistorie siden 1814
    • 18.1 Skrift og tale i tiden omkring 1814
    • 18.2 1830-årene
    • 18.3 1840- og 1850-årene
    • 18.4 1860-årene
    • 18.5 1870-årene
    • 18.6  1880-årene
    • 18.7  Årene frem til 1907
    • 18.8  1907-reformen
    • 18.9  Fra 1907 til 1917
    • 18.10 1917-reformen
    • 18.11 1938-reformen
    • 18.12 Fra 1938 til1959
    • 18.13 1960-årene
    • 18.14 1970-årene
    • 18.15 1980- og 1990-årene
    • 18.16 2000–
  • Grammatisk terminologi
  • Litteratur
  • Register

Riksmålsforbundet

Henrik Ibsens gate 28
0255 Oslo
Tlf: 22 60 88 59

Kontonummer: 6030.05.47543
Vipps: 750044

E-post:
ordet@riksmalsforbundet.no

Nettredaktør: Stig Michaelsen

I sosiale medier

  • Facebook
  • Instagram
  • LinkedIn
  • xing

PÅMELDING NYHETSBREV

Copyright © Riksmålsforbundet. Webutvikling av Devant
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
DetaljerAvvisOk
Administrer samtykke

Personvernoversikt

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å forbedre opplevelsen din mens du navigerer gjennom nettstedet. Ut av disse lagres informasjonskapslene som er kategorisert som nødvendige i nettleseren din, da de er essensielle for at grunnleggende funksjoner på nettstedet skal fungere. Vi bruker også tredjeparts informasjonskapsler som hjelper oss med å analysere og forstå hvordan du bruker denne nettsiden. Disse informasjonskapslene lagres kun i nettleseren din med ditt samtykke. Du har også muligheten til å velge bort disse informasjonskapslene. Men å velge bort noen av disse informasjonskapslene kan påvirke nettleseropplevelsen din.
Nødvendig
Alltid slått på
Nødvendige informasjonskapsler er helt avgjørende for at nettstedet skal fungere skikkelig. Disse informasjonskapslene sikrer grunnleggende funksjoner og sikkerhetsfunksjoner på nettstedet, anonymt.
InfokapselVarighetBeskrivelse
cookielawinfo-checkbox-analytics11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Analytics".
cookielawinfo-checkbox-functional11 monthsThe cookie is set by GDPR cookie consent to record the user consent for the cookies in the category "Functional".
cookielawinfo-checkbox-necessary11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookies is used to store the user consent for the cookies in the category "Necessary".
cookielawinfo-checkbox-others11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Other.
cookielawinfo-checkbox-performance11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Performance".
viewed_cookie_policy11 monthsThe cookie is set by the GDPR Cookie Consent plugin and is used to store whether or not user has consented to the use of cookies. It does not store any personal data.
Funksjonelle
Funksjonelle informasjonskapsler hjelper deg med å utføre visse funksjoner som å dele innholdet på nettstedet på sosiale medieplattformer, samle inn tilbakemeldinger og andre tredjepartsfunksjoner.
Ytelse
Ytelsesinformasjonskapsler brukes til å forstå og analysere nøkkelytelsesindeksene til nettstedet, noe som bidrar til å levere en bedre brukeropplevelse for de besøkende.
Analytiske
Analytiske informasjonskapsler brukes for å forstå hvordan besøkende samhandler med nettstedet. Disse informasjonskapslene bidrar til å gi informasjon om beregninger av antall besøkende, fluktfrekvens, trafikkkilde osv.
Annonse
Annonseinformasjonskapsler brukes for å gi besøkende relevante annonser og markedsføringskampanjer. Disse informasjonskapslene sporer besøkende på tvers av nettsteder og samler inn informasjon for å tilby tilpassede annonser.
Andre
Andre ukategoriserte informasjonskapsler er de som blir analysert og som ennå ikke er klassifisert i en kategori.
LAGRE OG GODKJENN
Søk i ordlisten

[livesearch]