• BLI MEDLEM – KLIKK HER!
    • Facebook
    • Instagram
    • LinkedIn
Riksm�lsforbundet
  • Hjem
  • Om oss
    • Organisasjon: Hvem er vi?
    • Bli medlem
    • Lokalforeninger
    • Hva er riksmål?
    • Riksmålsforbundets program
    • Historikk
    • Språkpriser >
      • Medieprisene >
        • TV-prisen og Lytterprisen
        • Gullpennen
      • Litteraturprisen
      • Barne- og ungdomsbokprisen
      • Årsrapportprisen
    • Høringsuttalelser
  • Arrangementer
  • Det Norske Akademi
    • Det Norske Akademi
    • Thorleif Dahls pris
  • Språktjenester
    • Spør oss om språk
    • Hvordan skrive gode tekster
    • Riksmål og bokmål – hva er forskjellen?
    • Quiz
    • Språklige utfordringer
    • Rettskrivningen av 2005
    • Grammatikk: en innføring >
      • Hva er grammatikk?
      • Ordklassene
      • Setningslære>
        • Helsetninger
        • Leddsetninger
      • Setningsanalyse
    • Norsk grammatikk
  • Målform i skolen
    • Om skriftlig sidemål
    • Hjelp til valg av målform i skolen
    • Statistikker: Målformenes stilling i skolene og befolkningen
  • Butikk
  • Kontakt oss
Du er her:Hjem / grammatikk / Grammatisk terminologi

Grammatisk terminologi

15/08/2017 AV

Listen omfatter i hovedsak begreper som er brukt eller henvist til i fremstillingen. Termer som ble innført som ny grammatisk terminologi i 2005/2006, er markert med: (ny). Det gjelder især de ordklasser som antas i denne terminologien.

adjektiv (adjektivisk) ordklasse; ord som står som attributt til substantiver eller som predikativ, f.eks. gamle menn, han var gammel, de fleste med både ubestemt og bestemt bøyning

adjektivfrase se adjektivledd

adjektivledd ledd som består av adjektiv som overledd og et annet ledd, f.eks. et adverb eller et preposisjonsledd som underledd, som særdeles dyktig og glad i mat

adposisjon samlebegrep for preposisjoner, postposisjoner og sirkumposisjoner

adverb ordklasse; ord med betydning av sted, tid, måte, årsak, grunn, betingelse, innrømmelse e.l., oftest ubøyelig (nå, derfor), men noen har gradbøyning (oftere), og noen har en påstedsendelse -e (jf. borte vs. bort)

adverbial 1) adverb eller preposisjonsledd med betydning av sted, tid, måte, årsak, grunn, betingelse, innrømmelse e.l. som setningsledd, knyttet til setningens verb som fri eller fast utfylling; 2) adjektiv til adverbial i betydning 1)

agensfrase se agensledd

agensledd preposisjonsledd som uttrykk for det handlende subjekt i passivsetninger, f.eks. av butleren i sherryen ble hentet av butleren

akkusativ i kasusspråk form av substantiver, pronomener og adjektiver som fungerer som objekt eller styrelse for preposisjon, og i noen utstrekning adverbial eller objektspredikativ

aktiv setningskonstruksjon hvor setningens grammatiske subjekt også er den som utfører handlingen (e.l.), f.eks. butleren hentet sherryen

annen futurum sammensatt tidsform som består av presens skal/vil og perfektum infinitiv, f.eks. skal/vil ha kjøpt, skal/vil være forsvunnet, og som angir et tidspunkt som ligger forut for et annet tidspunkt i fremtiden

annen kondisjonalis sammensatt tidsform som består av preteritum skulle/ville og perfektum infinitiv, f.eks. skulle/ville ha kjøpt, skulle/ville være forsvunnet, angir et tidspunkt som ligger forut for et annet tidspunkt i fremtiden

attributt (attributiv) adjektiv, adverb, adverbial og bisetning som inngår som underledd i substantivledd og pronomenfraser, f.eks. gamle i gamle menn, i går i festen i går, som aldri ble oppdaget i feilen som aldri ble oppdaget og kjære i kjære deg!

avhengighetsform form av det personlige pronomen samt man som brukes som objekt og styrelse for preposisjon: meg, deg, ham, henne, oss, dem, en (til man); undertiden også omtalt som akkusativ

avlyd veksling mellom forskjellige, fonetisk ubeslektede vokaler ved bøyning, f.eks. i – a – u i finne – fant – funnet, med opprinnelse i det indoeuropeiske grunnspråk

bisetning tradisjonell betegnelse for en setning som inngår som ledd, eller del av et ledd, i en oversetning, f.eks. hhv. at hun hatet ham i hun sa at hun hatet ham og (som) hun hatet i mannen (som) hun hatet

dativ i kasusspråk form av substantiver, pronomener og adjektiver som fungerer som objekt eller styrelse for preposisjon

demonstrativt pronomen se påpekende pronomen

det-setning (ny) setning med det som formelt subjekt; se også presenteringssetning

determinativ/bestemmerord ordklasse; (ny) adjektiviske ord med en mer abstrakt, «grammatisk» betydning enn vanlige adjektiver; omfatter den tradisjonelle terminologis eiendomspronomener, demonstrative pronomener, bestemte og ubestemte artikler, grunntall og flere tidligere ubestemte pronomener (alle, noen, ingen, hver o.a.)

direkte objekt setningsledd i form av substantivledd eller pronomen, 1) styrt av verb som eneste objekt, f.eks. sin mann i hun takket sin mann; eller 2) som «saksobjekt» ved siden av et indirekte objekt, f.eks. et stort kakestykke i moren gav barnet et stort kakestykke

egentlig subjekt (ny) det ledd som i setninger med formelt subjekt det utfører handlingen (e.l.), f.eks. en bok i det lå en bok på bordet; undertiden også omtalt som logisk eller potensielt subjekt

eiendomsord (ny) se eiendomspronomen

eiendomspronomen adjektivisk ord som uttrykker tilhørighet i vid forstand, f.eks. våre i våre drømmer

emfase (emfatisk) fremhevelse ved uttale med sterkere ettertrykk enn ved normaluttale og/eller plassering på en annen plass i setningen enn den vanlige

felleskjønn grammatisk kjønn, motsetning til intetkjønn

femininum hunkjønn

finitt verb(al) verbform med tidsbøyning, dvs. presens eller preteritum, f.eks. ser, så

formelt subjekt det som innholdstomt subjekt i upersonlige setninger og utrykk, f.eks. i det snør og det ble kjempet til siste mann, og i presenteringssetninger, f.eks. i det stod en flaske på bordet

forsterker (ny) f.eks. identitetspronomenet selv; se identitetspronomen

fortellende helsetning (ny) utsagnssetning som består av hoved- og eventuell(e) bisetning(er), f.eks. hun visste alt og hun visste at han visste hvem morderen var

(første) futurum verbalets fremtidsform, f.eks. vil…skje i det vil aldri skje

første kondisjonalis sammensatt form som består av preteritum skulle/ville og presens infinitiv, f.eks. skulle/ville reise, og som angir et tidspunkt som er fremtidig i forhold til et annet tidspunkt i fortiden, eller en irreal eller hypotetisk betingelse

generisk artsbetegnende i motsetning til individualiserende, f.eks. mennesket i et utsagn som mennesket er et pattedyr

genitiv 1) i kasusspråk form av substantiver, pronomener og adjektiver som betegner tilhørighet i vid forstand eller som også kan være objekt eller styrelse for preposisjon, jf. for eksempel tysk sie gedachten der Verstorbenen ’de mintes de døde’ og wegen des Geldes ’på grunn av pengene’, og i noen utstrekning adverbial eller predikativ, jf. tysk sie war vornehmer Herkunft ’hun var av fornem herkomst’; og 2) i moderne norsk substantiv- og pronomenformer med -s-endelse som betegner tilhørighet i vid forstand

genus se grammatisk kjønn

grammatisk kjønn egenskap ved substantiver som bestemmer formen på attributive og predikative adjektiver i entall, f.eks. felleskjønn en vakker bok vs. intetkjønn et vakkert dikt

hankjønn 1) naturlig kjønn, til forskjell fra hunkjønn; 2) grammatisk kjønn, i motsetning til hunkjønn og intetkjønn (generelt irrelevant i riksmål, som har en grunnleggende motsetning mellom grammatisk felleskjønn og intetkjønn); 3) av og til brukt ensbetydende med felleskjønn

helsetning setning som består av hoved- og bisetning(er), f.eks. hun håpet at han visste når de kom hunkjønn 1) naturlig kjønn, motsetning til hankjønn; 2) grammatisk kjønn, til forskjell fra felleskjønn (hankjønn) og intetkjønn, i riksmål og bokmål bare aktuelt i det beskjedne antall ord med a-endelse i bestemt form entall, f.eks. hytta

Sider: 1 2 3 4
Sider: 1 2 3 4

Arkivert Under: Ukategorisert

Søk i Grammatikken

  • Norsk grammatikk
  • Hilsen til Det Norske Akademi for Språk og Litteratur
  • Utgivernes forord
  • 1 Setning, periode, ellipse
    • 1.1 Setninger
    • 1.2 Setningsleddene
    • 1.3 Forskjellige typer hoved- og bisetninger
  • 2 Ordklassene
  • 3 Verbet
    • 3.1 Tidsformene
    • 3.2 Verbets bøyning: sterke og svake verb
    • 3.3 Tidsformenes bruk og betydning
    • 3.4 Aktiv og passiv
    • 3.5 Rester av konjunktiv
    • 3.6 Imperativ
    • 3.7 Forstavelsesverb vs. partikkelverb
  • 4 Substantivet
    • 4.1 Substantivets kjønn
    • 4.2 Flertallsbøyning av substantiver
    • 4.3 Kasus
    • 4.4 Substantivsammensetninger
  • 5 Artiklene
    • 5.1 Artikkelformene
    • 5.2 Bestemt form i entall
    • 5.3 Enkelt- og dobbeltbestemmelse
  • 6 Adjektivet
    • 6.1 Ubestemt (sterk) og bestemt (svak) bøyning
    • 6.2 Særlige forhold ved adjektivbøyningen
    • 6.3 Adjektivets gradbøyning
    • 6.4 Kombinasjonsmuligheter
  • 7 Tallord
    • 7.1 Grunntall
    • 7.2 Ordenstall
    • 7.3 Noen særlige forhold ved tallord
  • 8 Pronomener
    • 8.1 Personlige pronomener
    • 8.2 Eiendomspronomener
    • 8.3 Refleksive og resiproke pronomener
    • 8.4 Spørrepronomener
    • 8.5 Relativpronomener (relativsetningsinnledere)
    • 8.6 Demonstrative (påpekende) pronomener
    • 8.7 Identitetspronomener
    • 8.8 Ubestemte pronomener
  • 9 Adverb
    • 9.1 Avlednings- og bøyningsforhold
    • 9.2 Opprinnelse
    • 9.3 Betydningsgrupper
    • 9.4 Sammenskrivning eller særskrivning av adverbiale uttrykk?
  • 10 Preposisjoner
    • 10.1 Opprinnelse og stilistiske forhold
    • 10.2 Noen særlige forhold ved preposisjoner
  • 11 Konjunksjoner og subjunksjoner
    • 11.1 Sideordnende konjunksjoner
    • 11.2 Subjunksjoner (underordnende konjunksjoner)
  • 12 Setningsekvivalenter: svarord og interjeksjoner
    • 12.1 Svarord
    • 12.2 Interjeksjoner
  • 13 Hovedtrekk av ord- og leddstilling
    • 13.1 Verbstilling og setningstyper
    • 13.2 Posisjoner, plasser og ledd
    • 13.3 Litt om forholdet mellom overordnede og underordnede setninger
  • 14 Orddannelse
    • 14.1 Innledning
    • 14.2 Substantiver
    • 14.3 Adjektiver
    • 14.4 Adverb og preposisjoner
    • 14.5 Verb
  • 15 Tegnsetning
    • 15.1 Skilletegn
    • 15.2 Andre tegn
  • 16 Ordvalg og stil
    • 16.1 Betydningsforvirring
    • 16.2 Ord fra andre språk
    • 16.3 Problematiske faste uttrykk
    • 16.4 Stilproblemer
  • 17 Rettskrivningsregler
    • 17.1 Vokalene
    • 17.2 Konsonantene
    • 17.3 Dobbeltkonsonant
    • 17.4 Stumme konsonanter: konsonanter som ikke uttales
    • 17.5 Mer om fremmedordenes skrivemåte
  • 18 Oversikt over riksmåls- og bokmålstradisjonens normeringshistorie siden 1814
    • 18.1 Skrift og tale i tiden omkring 1814
    • 18.2 1830-årene
    • 18.3 1840- og 1850-årene
    • 18.4 1860-årene
    • 18.5 1870-årene
    • 18.6  1880-årene
    • 18.7  Årene frem til 1907
    • 18.8  1907-reformen
    • 18.9  Fra 1907 til 1917
    • 18.10 1917-reformen
    • 18.11 1938-reformen
    • 18.12 Fra 1938 til1959
    • 18.13 1960-årene
    • 18.14 1970-årene
    • 18.15 1980- og 1990-årene
    • 18.16 2000–
  • Grammatisk terminologi
  • Litteratur
  • Register

Riksmålsforbundet

Henrik Ibsens gate 28
0255 Oslo
Tlf: 22 60 88 59

E-post:
ordet@riksmalsforbundet.no

Nettredaktør: Stig Michaelsen

I sosiale medier

  • Facebook
  • Instagram
  • LinkedIn

PÅMELDING NYHETSBREV

Copyright © Riksmålsforbundet. Webutvikling av Devant
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
Cookie SettingsREJECTACCEPT
Manage consent

Privacy Overview

This website uses cookies to improve your experience while you navigate through the website. Out of these, the cookies that are categorized as necessary are stored on your browser as they are essential for the working of basic functionalities of the website. We also use third-party cookies that help us analyze and understand how you use this website. These cookies will be stored in your browser only with your consent. You also have the option to opt-out of these cookies. But opting out of some of these cookies may affect your browsing experience.
Necessary
Always Enabled
Necessary cookies are absolutely essential for the website to function properly. These cookies ensure basic functionalities and security features of the website, anonymously.
CookieDurationDescription
cookielawinfo-checkbox-analytics11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Analytics".
cookielawinfo-checkbox-functional11 monthsThe cookie is set by GDPR cookie consent to record the user consent for the cookies in the category "Functional".
cookielawinfo-checkbox-necessary11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookies is used to store the user consent for the cookies in the category "Necessary".
cookielawinfo-checkbox-others11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Other.
cookielawinfo-checkbox-performance11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Performance".
viewed_cookie_policy11 monthsThe cookie is set by the GDPR Cookie Consent plugin and is used to store whether or not user has consented to the use of cookies. It does not store any personal data.
Functional
Functional cookies help to perform certain functionalities like sharing the content of the website on social media platforms, collect feedbacks, and other third-party features.
Performance
Performance cookies are used to understand and analyze the key performance indexes of the website which helps in delivering a better user experience for the visitors.
Analytics
Analytical cookies are used to understand how visitors interact with the website. These cookies help provide information on metrics the number of visitors, bounce rate, traffic source, etc.
Advertisement
Advertisement cookies are used to provide visitors with relevant ads and marketing campaigns. These cookies track visitors across websites and collect information to provide customized ads.
Others
Other uncategorized cookies are those that are being analyzed and have not been classified into a category as yet.
SAVE & ACCEPT