sammensatt tid(sform) tidsform som består av et (finitt) hjelpeverb og to (eller tre) infinitte verbformer, f.eks. har gjort, skulle ha gjort
setning et språklig uttrykk med finitt verbal som utgjør et fullstendig betydningsinnhold; begrepet omfatter både hel- og leddsetninger
setningsekvivalent interjeksjoner og svarord
setningsemne se setningsekvivalent
setningsrest det som blir igjen når man fjerner en leddsetning fra en helsetning, f.eks. var hun ikke informert om i at inspeksjonen skulle finne sted neste dag, var hun ikke informert om
setningstype 1) formelt: setninger som kategorisert på grunnlag av plasseringen av det finitte verbal på 1., 2. eller 3. plass i setningen; 2) funksjonelt: setninger karakterisert som fortellende helsetninger, spørresetninger eller imperativsetninger (bydesetninger)
sexus se naturlig kjønn
sideordnende konjunksjon se konjunksjon
singular(is) entall
sirkumposisjon «omsluttende preposisjon» bestående av en preposisjonal og en postposisjonal del, f.eks. for…siden i for noen år siden
småsetning språklig uttrykk uten finitt verbal, som utgjør et fullstendig betydningsinnhold innenfor rammen av en setning, f.eks. henne komme i (da) han så henne komme
som-setning (ny) se relativsetning
spørrebisetning bisetning som gjengir et spørsmål, f.eks. hva du vil ha i jeg vet ikke hva du vil ha, og om han ikke ville ha noe i hun spurte om han ikke ville ha noe
spørrepronomen ord som innleder en spørresetning i form av en hoved- eller bisetning, f.eks. hvem i hvem var det? og jeg spurte hvem det var
spørresetning 1) hovedsetning som bringer til uttrykk et spørsmål, f.eks. hva vil du ha? og vil du ha noe?; eller (sjeldnere) 2) se: spørrebisetning
subjektsform form av det personlige pronomen samt man som brukes som subjekt: jeg, du, han, hun, vi, de, man; undertiden også omtalt som nominativ
subjektspredikativ setningsledd som henviser til og karakteriserer setningens subjekt og (oftest) samsvarer med subjektet i grammatisk kjønn og tall, f.eks. de hadde alltid vært noen lurendreiere
subjunksjon/underordningsord ordklasse; (ny) ord som innleder en bisetning
subjunksjonal (ny) bisetningsinnledende ord eller ledd som består av flere ord, f.eks. når og i hvilket hotell i si meg når du kommer og i hvilket hotell du skal bo
substantiv ordklasse; ord som betegner en ting, gjenstand eller begrep i vid forstand
substantivfrase (ny) se substantivledd
substantivledd ledd som består av et substantiv som overledd (kjerne) og et eller flere andre ledd som underledd, som f.eks. mødre i lykkelige mødre og ferien i denne lenge etterlengtede ferien som de endelig hadde fått råd til
superlativ bøyningsform av adjektiver og adverb som betegner den høyeste grad av den egenskap adjektivet eller adverbet betegner, f.eks. lykkeligste i hennes lykkeligste øyeblikk
syntaks 1) det regelsystem som ligger til grunn for et språks konstruksjoner: substantivledd, sammensatte verbaler og setninger; 2) beskrivelse av regelsystemet i 1), ordføyningslære
tema den eller de deler av en setning som formidler «gammel», kjent eller forutsatt informasjon
tonelag, tonem uttalemotsetning mellom enkel fallende (tonem 1) og fallende-stigende (tonem 2) ordtone, f.eks. 1bønder vs. 2bønner, 1skinner vs. 2skinner
ubestemt pronomen pronomen uten spesifikt henvisningsinnhold, f.eks. man, en, noen, ingen
underledd et ledd som er underordnet og avhengig av et annet ledd i et språklig uttrykk (frase) som består av to (eller flere) ledd, f.eks. meget i meget gammel
underordnende konjunksjon se subjunksjon
unødvendig som-setning se ikke-restriktiv relativsetning
utrum felleskjønn
verb ordklasse; ord som bøyes i forskjellige tider og som betegner en handling, tilstand e.l., f.eks. løpe, stå, være
verbal verbform som del av et setningsuttrykk, f.eks. løper i han løper, vil elske i han vil alltid elske henne høyt, har…gitt opp i nå har han gitt opp, kom i kom nå!, plystre i ham plystre i hun hørte ham plystre
ytring (ny) se helsetning