• BLI MEDLEM – KLIKK HER!
  • GI EN GAVE – KLIKK HER!
    • Facebook
    • Instagram
    • LinkedIn
    • xing
Riksm�lsforbundet
  • Hjem
  • Om oss
    • Organisasjon: Hvem er vi?
    • Bli medlem
    • Lokalforeninger
    • Hva er riksmål?
    • Riksmålsforbundets program
    • Historikk
    • Språkpriser >
      • Medieprisene >
        • TV-prisen og Lytterprisen
        • Gullpennen
      • Litteraturprisen
      • Barne- og ungdomsbokprisen
      • Årsrapportprisen
    • Høringsuttalelser
  • Arrangementer
  • Det Norske Akademi
    • Det Norske Akademi
    • Thorleif Dahls pris
  • Språktjenester
    • Spør oss om språk
    • Hvordan skrive gode tekster
    • Riksmål og bokmål – hva er forskjellen?
    • Quiz
    • Språklige utfordringer
    • Rettskrivningen av 2005
    • Grammatikk: en innføring >
      • Hva er grammatikk?
      • Ordklassene
      • Setningslære>
        • Helsetninger
        • Leddsetninger
      • Setningsanalyse
    • Norsk grammatikk
  • Målform i skolen
    • Om skriftlig sidemål
    • Hjelp til valg av målform i skolen
    • Statistikker: Målformenes stilling i skolene og befolkningen
  • Butikk
  • Kontakt oss
Du er her: Hjem / grammatikk / Kapittel 5 Artiklene

Kapittel 5 Artiklene

15/08/2017 AV

5.3 Enkelt- og dobbeltbestemmelse

På norsk setter vi ofte substantivet i bestemt form etter et adjektiv med adjektivets bestemte artikkel: den gamle mannen, det store bildet, de siste avisene. Dette kalles «dobbeltbestemmelse» eller «overbestemt substantiv», og er også vanlig i forbindelse med foranstilt demonstrativt pronomen: dette problemet, den saken.

Dobbeltbestemmelse er et naturlig trekk ved norsk talespråk. I skrift gir valget mellom dobbeltbestemmelse og enkeltbestemmelse mulighet til stilistisk variasjon. Det er ikke slik at språket uten videre blir mer muntlig og mer «naturlig» ved massiv og ukritisk bruk av dobbeltbestemmelse, eller at det blir mer «litterært» og «lødig» ved forsert bruk av enkeltbestemmelse.

Det er ikke bare en stilistisk forskjell, men også en betydningsforskjell mellom den ukjente soldat og den ukjente soldaten, og mellom den franske president og den franske presidenten. Mens den ukjente soldat er det generelle begrep, er den ukjente soldaten et bestemt individ hvis identitet er ukjent. På tilsvarende måte vil den franske president være det franske statsoverhode som institusjon, mens den franske presidenten er en bestemt fungerende fransk president. Derfor ville det også være naturlig å si og skrive på riksmål: Det norske folk satte denne sten, hvor nynorsk har: Det norske folket sette denne steinen (innskriften på Ivar Aasen-støtten på Vår Frelsers gravlund i Oslo).

Slik betegner et dobbeltbestemt substantivledd gjerne noe hjemligere, noe mer velkjent: den gamle presten, den nye kapellanen, de store gårdene i bygda, det runde bordet i stuen, den idiotiske fyren.

Med enkeltbestemmelse går således tanken i retning av noe mer generelt, endog noe poetisk eller omvendt noe saklig, nøkternt, forretningsmessig, jf. henholdsvis den lyse luft, den skinnende stjerne og det endelige referat, den innsendte artikkel. Enkeltbestemmelse rår grunnen alene i en del faste uttrykk som det glade budskap, det glade vanvidd, den siste mohikaner, de evige jaktmarker, de skrå bredder, den første kjærlighet osv. Jf. også forskjellen mellom det gode liv på landet og livet på landet, hvor det første uttrykket kan oppfattes som mer abstrakt og det andre som mer konkret.

Står adjektivet i superlativ, brukes som regel dobbeltbestemmelse når det foreligger en sammenligning: den eldste sønnen på gården, den beste avisen på stedet, den flinkeste gutten i klassen. Har derimot superlativen absolutt betydning og betegner en meget høy grad uten sammenligning, er substantivleddet enkeltbestemt: den høyeste lykke, den verste nød, den største skam, den dypeste smerte, de beste hilsener osv. Tilsvarende absolutt betydning har også adjektiver som opprinnelig eller endelig, og mange finner det derfor naturlig å si: den opprinnelige plan, det endelige forslag.

I forbindelse med en etterfølgende relativ bisetning som avgrenser substantivet (restriktiv relativsetning), er det vanlig at dette står uten bestemt artikkel: de norske skiløpere som oppholder seg i Lahti. Her avgrenser bisetningen omtalen til å gjelde den delmengde av norske skiløpere som befinner seg i Lahti (og det er ikke alle). Derimot vil bisetningen i: de norske skiløperne, som oppholder seg i Lahti, være en videreførende, ikke-restriktiv relativsetning (som omsluttes av komma), som gir en tilleggsopplysning om hvor samtlige norske skiløpere for tiden oppholder seg. I det andre tilfellet har skiløperne sterkere trykk. En tilsvarende betydningsforskjell er det mellom: den norske delegasjon som skal ta opp dette spørsmål (i motsetning til den som gjør noe annet) og den norske delegasjonen, som skal ta opp dette spørsmål osv.

Foran adjektivene hel og halv kan vi ikke bruke adjektivets bestemte artikkel i utvungen uttrykksmåte. Det hele land, den halve formue osv. virker nå poetisk eller arkaiserende; vi vil naturlig si: hele landet, halve formuen. Som fast uttrykk gjenstår det ganske land.

I andre faste uttrykk utelates adjektivets bestemte artikkel: det var lyse dagen, midt på blanke formiddagen osv. Det samme gjelder ved enkelte superlativer: i verste juletrafikken, undertiden med substantivet uten bestemt artikkel: i ytterste nød, med største fornøyelse (men her kan artikkelen tas med: med den største fornøyelse).

Undertiden brukes en uttrykksmåte med adjektivet i bestemt form uten artikkel foran et egennavn: råsterke Nilsen, bråvakre Karin. Konstruksjonen har en ytre likhet med hevdvunne norske uttrykk som gamle Larsen, eller, som sammensetning, Storeknut (6.1.2), men den moderne bruken er sannsynligvis influert av svensk og virker noe søkt i norsk.

Sider: 1 2 3
Sider: 1 2 3

Arkivert Under: Ukategorisert

Søk i Grammatikken

  • Norsk grammatikk
  • Hilsen til Det Norske Akademi for Språk og Litteratur
  • Utgivernes forord
  • 1 Setning, periode, ellipse
    • 1.1 Setninger
    • 1.2 Setningsleddene
    • 1.3 Forskjellige typer hoved- og bisetninger
  • 2 Ordklassene
  • 3 Verbet
    • 3.1 Tidsformene
    • 3.2 Verbets bøyning: sterke og svake verb
    • 3.3 Tidsformenes bruk og betydning
    • 3.4 Aktiv og passiv
    • 3.5 Rester av konjunktiv
    • 3.6 Imperativ
    • 3.7 Forstavelsesverb vs. partikkelverb
  • 4 Substantivet
    • 4.1 Substantivets kjønn
    • 4.2 Flertallsbøyning av substantiver
    • 4.3 Kasus
    • 4.4 Substantivsammensetninger
  • 5 Artiklene
    • 5.1 Artikkelformene
    • 5.2 Bestemt form i entall
    • 5.3 Enkelt- og dobbeltbestemmelse
  • 6 Adjektivet
    • 6.1 Ubestemt (sterk) og bestemt (svak) bøyning
    • 6.2 Særlige forhold ved adjektivbøyningen
    • 6.3 Adjektivets gradbøyning
    • 6.4 Kombinasjonsmuligheter
  • 7 Tallord
    • 7.1 Grunntall
    • 7.2 Ordenstall
    • 7.3 Noen særlige forhold ved tallord
  • 8 Pronomener
    • 8.1 Personlige pronomener
    • 8.2 Eiendomspronomener
    • 8.3 Refleksive og resiproke pronomener
    • 8.4 Spørrepronomener
    • 8.5 Relativpronomener (relativsetningsinnledere)
    • 8.6 Demonstrative (påpekende) pronomener
    • 8.7 Identitetspronomener
    • 8.8 Ubestemte pronomener
  • 9 Adverb
    • 9.1 Avlednings- og bøyningsforhold
    • 9.2 Opprinnelse
    • 9.3 Betydningsgrupper
    • 9.4 Sammenskrivning eller særskrivning av adverbiale uttrykk?
  • 10 Preposisjoner
    • 10.1 Opprinnelse og stilistiske forhold
    • 10.2 Noen særlige forhold ved preposisjoner
  • 11 Konjunksjoner og subjunksjoner
    • 11.1 Sideordnende konjunksjoner
    • 11.2 Subjunksjoner (underordnende konjunksjoner)
  • 12 Setningsekvivalenter: svarord og interjeksjoner
    • 12.1 Svarord
    • 12.2 Interjeksjoner
  • 13 Hovedtrekk av ord- og leddstilling
    • 13.1 Verbstilling og setningstyper
    • 13.2 Posisjoner, plasser og ledd
    • 13.3 Litt om forholdet mellom overordnede og underordnede setninger
  • 14 Orddannelse
    • 14.1 Innledning
    • 14.2 Substantiver
    • 14.3 Adjektiver
    • 14.4 Adverb og preposisjoner
    • 14.5 Verb
  • 15 Tegnsetning
    • 15.1 Skilletegn
    • 15.2 Andre tegn
  • 16 Ordvalg og stil
    • 16.1 Betydningsforvirring
    • 16.2 Ord fra andre språk
    • 16.3 Problematiske faste uttrykk
    • 16.4 Stilproblemer
  • 17 Rettskrivningsregler
    • 17.1 Vokalene
    • 17.2 Konsonantene
    • 17.3 Dobbeltkonsonant
    • 17.4 Stumme konsonanter: konsonanter som ikke uttales
    • 17.5 Mer om fremmedordenes skrivemåte
  • 18 Oversikt over riksmåls- og bokmålstradisjonens normeringshistorie siden 1814
    • 18.1 Skrift og tale i tiden omkring 1814
    • 18.2 1830-årene
    • 18.3 1840- og 1850-årene
    • 18.4 1860-årene
    • 18.5 1870-årene
    • 18.6  1880-årene
    • 18.7  Årene frem til 1907
    • 18.8  1907-reformen
    • 18.9  Fra 1907 til 1917
    • 18.10 1917-reformen
    • 18.11 1938-reformen
    • 18.12 Fra 1938 til1959
    • 18.13 1960-årene
    • 18.14 1970-årene
    • 18.15 1980- og 1990-årene
    • 18.16 2000–
  • Grammatisk terminologi
  • Litteratur
  • Register

Riksmålsforbundet

Henrik Ibsens gate 28
0255 Oslo
Tlf: 22 60 88 59

Kontonummer: 6030.05.47543
Vipps: 750044

E-post:
ordet@riksmalsforbundet.no

Nettredaktør: Stig Michaelsen

I sosiale medier

  • Facebook
  • Instagram
  • LinkedIn
  • xing

PÅMELDING NYHETSBREV

Copyright © Riksmålsforbundet. Webutvikling av Devant
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
DetaljerAvvisOk
Administrer samtykke

Personvernoversikt

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å forbedre opplevelsen din mens du navigerer gjennom nettstedet. Ut av disse lagres informasjonskapslene som er kategorisert som nødvendige i nettleseren din, da de er essensielle for at grunnleggende funksjoner på nettstedet skal fungere. Vi bruker også tredjeparts informasjonskapsler som hjelper oss med å analysere og forstå hvordan du bruker denne nettsiden. Disse informasjonskapslene lagres kun i nettleseren din med ditt samtykke. Du har også muligheten til å velge bort disse informasjonskapslene. Men å velge bort noen av disse informasjonskapslene kan påvirke nettleseropplevelsen din.
Nødvendig
Alltid slått på
Nødvendige informasjonskapsler er helt avgjørende for at nettstedet skal fungere skikkelig. Disse informasjonskapslene sikrer grunnleggende funksjoner og sikkerhetsfunksjoner på nettstedet, anonymt.
InfokapselVarighetBeskrivelse
cookielawinfo-checkbox-analytics11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Analytics".
cookielawinfo-checkbox-functional11 monthsThe cookie is set by GDPR cookie consent to record the user consent for the cookies in the category "Functional".
cookielawinfo-checkbox-necessary11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookies is used to store the user consent for the cookies in the category "Necessary".
cookielawinfo-checkbox-others11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Other.
cookielawinfo-checkbox-performance11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Performance".
viewed_cookie_policy11 monthsThe cookie is set by the GDPR Cookie Consent plugin and is used to store whether or not user has consented to the use of cookies. It does not store any personal data.
Funksjonelle
Funksjonelle informasjonskapsler hjelper deg med å utføre visse funksjoner som å dele innholdet på nettstedet på sosiale medieplattformer, samle inn tilbakemeldinger og andre tredjepartsfunksjoner.
Ytelse
Ytelsesinformasjonskapsler brukes til å forstå og analysere nøkkelytelsesindeksene til nettstedet, noe som bidrar til å levere en bedre brukeropplevelse for de besøkende.
Analytiske
Analytiske informasjonskapsler brukes for å forstå hvordan besøkende samhandler med nettstedet. Disse informasjonskapslene bidrar til å gi informasjon om beregninger av antall besøkende, fluktfrekvens, trafikkkilde osv.
Annonse
Annonseinformasjonskapsler brukes for å gi besøkende relevante annonser og markedsføringskampanjer. Disse informasjonskapslene sporer besøkende på tvers av nettsteder og samler inn informasjon for å tilby tilpassede annonser.
Andre
Andre ukategoriserte informasjonskapsler er de som blir analysert og som ennå ikke er klassifisert i en kategori.
LAGRE OG GODKJENN
Søk i ordlisten

[livesearch]