• BLI MEDLEM – KLIKK HER!
    • Facebook
    • Instagram
    • LinkedIn
Riksm�lsforbundet
  • Hjem
  • Om oss
    • Organisasjon: Hvem er vi?
    • Bli medlem
    • Lokalforeninger
    • Hva er riksmål?
    • Riksmålsforbundets program
    • Historikk
    • Språkpriser >
      • Medieprisene >
        • TV-prisen og Lytterprisen
        • Gullpennen
      • Litteraturprisen
      • Barne- og ungdomsbokprisen
      • Årsrapportprisen
    • Høringsuttalelser
  • Arrangementer
  • Det Norske Akademi
    • Det Norske Akademi
    • Thorleif Dahls pris
  • Språktjenester
    • Spør oss om språk
    • Hvordan skrive gode tekster
    • Riksmål og bokmål – hva er forskjellen?
    • Quiz
    • Språklige utfordringer
    • Rettskrivningen av 2005
    • Grammatikk: en innføring >
      • Hva er grammatikk?
      • Ordklassene
      • Setningslære>
        • Helsetninger
        • Leddsetninger
      • Setningsanalyse
    • Norsk grammatikk
  • Målform i skolen
    • Om skriftlig sidemål
    • Hjelp til valg av målform i skolen
    • Statistikker: Målformenes stilling i skolene og befolkningen
  • Butikk
  • Kontakt oss
Du er her:Hjem / grammatikk / Kapittel 3 Verbet

Kapittel 3 Verbet

15/08/2017 AV

3.7 Forstavelsesverb vs. partikkelverb

Norsk har en god del sammensatte verb med en forstavelse. Noen forstavelser er av tysk opprinnelse og brukes ikke på annen måte. Det gjelder be-, er-, for-, ge- og unn-: bearbeide, bekjenne, bestille; erfare, erkjenne, erklære; forstå, forklare, forsvare; gestalte, geråde, geberde (seg); unnlate, unngå, unnsi (seg) osv. Andre forstavelser tilsvarer hyppigst hjemlige norske preposisjoner og adverb, og brukes enten som forstavelse eller som etterstilt adverbial partikkel i en fast forbindelse med verbet; vi finner både forstavelsesverb som avvikle og påstå, og partikkelverb som legge ned ’avvikle’ og stå på ’ikke gi opp’.

Ofte tillater et verb bare én av de to typene. F.eks. finnes de følgende verbene bare som forstavelsesverb, ikke som partikkelverb: avduke, avfolke, avgjøre, avlyse, avtale, etterligne, innbille, omfatte, omringe, oppdage, oppfatte, oppfordre, oppleve, overbevise, overhøre, overleve, overtale, påstå, sammenligne, tillate, tilsette, undervise, utarte, utdanne, utfordre, utheve, utsmykke, utrede, vedgå. Det gjelder også de to følgende med den opprinnelig tyske forstavelsen an-: anbefale, ansette. Unntaksvis forekommer selve verbstammen bare som del av en slik sammensetning: innskrenke.

Omvendt finnes f.eks. følgende bare som partikkelverb: kaste opp, kneppe igjen, koke over, blusse opp, låse opp.

I en god del tilfeller foreligger det både forstavelses- og partikkelverb til én og samme verbstamme. Forstavelsesverb og partikkelverb kan ha samme betydning: bortfalle – falle bort, fremtvinge – tvinge frem, hjemsende – sende hjem, innkalle – kalle inn, motsi – si imot, motta (en gjest) – ta imot (en gjest), nedbygge – bygge ned, omlegge – legge om, oppfinne – finne opp, sammenføye – føye sammen, tilbakeføre – føre tilbake, utgreie – greie ut, vedkomme – komme ved: Det vedkommer ikke saken, eller, nå vel sjeldnere: Det kommer ikke saken ved. Stilistiske vurderinger kan medvirke til at man velger det ene fremfor det andre. Mange vil foretrekke å utrede en sak, mens andre ville være mer fortrolige med å greie ut saken. Og selv om man ville foretrekke å si: Vi ønsker å innhøste erfaringer, ville man kanskje finne det mer naturlig å si: Vi høster inn kornet tidlig i september.

I ganske mange andre tilfeller er det betydningsforskjell mellom forstavelsesverbet og partikkelverbet, f.eks. i følgende tilfeller:

 avsette (styrelederen) vs. sette av (noen passasjerer)

avslå (en søknad) vs. slå av (lyset)

avta ’minke’ vs. ta av (frakken), også: ’øke voldsomt’

bortføre (gisler) vs. føre bort (den arresterte)

fremgå (av forklaringen) vs. gå frem (fra forrige måneds meningsmåling)

fremføre (en sonate) vs. føre frem (til alteret)

gjengi ’reprodusere’ vs. gi igjen (vekslepenger)

hjemsøke ’plage vedvarende’ vs. søke hjem (til sin opprinnelse)

inneholde (mye rart) vs. holde inne ’slutte å snakke, bli taus’

innkjøre (en ny motor) vs. kjøre inn (i garasjen)

innsette (i et embete) vs. sette inn (i saken)

nedkomme (med et velskapt guttebarn) vs. komme ned (trappen)

omvende (til islam) vs. vende om ’snu’

oppdra (sine barn) vs. dra opp (fra hullet i isen)

oppfylle (alle ønsker) vs. fylle opp (tanken)

opplyse (befolkningen) – lyse opp (rommet)

oppnå (et resultat) vs. nå opp (til taket)

oppta (til studiet) vs. ta opp (til diskusjon)

overgå (sin forgjenger) vs. gå over (til noe annet)

pålegge (noen en byrdefull plikt) vs. legge på (prisen)

tilta ’øke’ vs. ta til (med noe nytt) ’begynne’

innføre ’importere’ vs. føre inn (i nabobygningen)

utføre ’eksportere’ vs. føre ut (av uføret)

utbryte ’si plutselig og heftig’ vs. bryte ut (av isolasjonen)

utrette (noe stort) vs. rette ut (duken)

utsette (møtet) vs. sette ut (grøt til nissen)

Det er dessuten en tendens til at partikkelverb danner adjektiviske partisipper med tilsvarende forstavelse, som presens partisipp: gå oppe – oppegående ’i full vigør, virksom’, troppe på – påtroppende (sjef), gå på – pågående (selgere), stå frem – fremstående (person), stå ut – utstående (ører), henge sammen – (en) sammenhengende (katastrofe); og særlig som perfektum partisipp: leie ut – utleid, reise bort – bortreist, kle på – påkledd, koste på – påkostet, skye til – tilskyet, gjøre opp – (en) (u)oppgjort (sak), sette sammen – (en) sammensatt (person), kaste bort – bortkastet (tid), gro igjen – (på) gjengrodde stier.

Partisipp med forstavelse har den fordel at de kan brukes attributivt, jf. f.eks.: Huset er leid ut / utleid vs. det utleide huset (ikke: *det leide ut huset); Flaskene er trukket opp / opptrukket vs. de opptrukne flaskene (ikke: *de trukne opp flaskene).

Verbalsubstantiver av partikkelverb har regelmessig forstavelse: rydde opp – opprydning, flagge ut – utflagging, tre frem – fremtreden, skrive av – avskrift, møte frem – fremmøte, ta opp – opptak, falle over – overfall, bruke igjen – gjenbruk, leie ut – utleie, falle inn – innfall, henge sammen – sammenheng. Det gjelder også avledede substantiver som betegner en i vid forstand handlende person eller et redskap: gå igjen – gjenganger, bo sammen – samboer, trekke opp – opptrekker.

Sammensatt form står noe sterkere i forbindelser med partisipp enn i infinitiv, presens og preteritum. Om man foretrekker finne(r) opp og fant opp, kan man likevel finne det naturlig å skrive har oppfunnet eller er oppfunnet. Myndighetene kan sende asylsøkere hjem; da blir de hjemsendt. Jf. også uttrykket på gjengrodde stier og f.eks.: Han nettopp er hjemkommet fra ferie, ved siden av: Han er nettopp kommet hjem fra ferie. Partisippene gjengrodd og hjemkommet forutsetter ikke at finnes infinitiver som «gjengro» eller «hjemkomme».

Sider: 1 2 3 4 5 6 7
Sider: 1 2 3 4 5 6 7

Arkivert Under: Ukategorisert

Søk i Grammatikken

  • Norsk grammatikk
  • Hilsen til Det Norske Akademi for Språk og Litteratur
  • Utgivernes forord
  • 1 Setning, periode, ellipse
    • 1.1 Setninger
    • 1.2 Setningsleddene
    • 1.3 Forskjellige typer hoved- og bisetninger
  • 2 Ordklassene
  • 3 Verbet
    • 3.1 Tidsformene
    • 3.2 Verbets bøyning: sterke og svake verb
    • 3.3 Tidsformenes bruk og betydning
    • 3.4 Aktiv og passiv
    • 3.5 Rester av konjunktiv
    • 3.6 Imperativ
    • 3.7 Forstavelsesverb vs. partikkelverb
  • 4 Substantivet
    • 4.1 Substantivets kjønn
    • 4.2 Flertallsbøyning av substantiver
    • 4.3 Kasus
    • 4.4 Substantivsammensetninger
  • 5 Artiklene
    • 5.1 Artikkelformene
    • 5.2 Bestemt form i entall
    • 5.3 Enkelt- og dobbeltbestemmelse
  • 6 Adjektivet
    • 6.1 Ubestemt (sterk) og bestemt (svak) bøyning
    • 6.2 Særlige forhold ved adjektivbøyningen
    • 6.3 Adjektivets gradbøyning
    • 6.4 Kombinasjonsmuligheter
  • 7 Tallord
    • 7.1 Grunntall
    • 7.2 Ordenstall
    • 7.3 Noen særlige forhold ved tallord
  • 8 Pronomener
    • 8.1 Personlige pronomener
    • 8.2 Eiendomspronomener
    • 8.3 Refleksive og resiproke pronomener
    • 8.4 Spørrepronomener
    • 8.5 Relativpronomener (relativsetningsinnledere)
    • 8.6 Demonstrative (påpekende) pronomener
    • 8.7 Identitetspronomener
    • 8.8 Ubestemte pronomener
  • 9 Adverb
    • 9.1 Avlednings- og bøyningsforhold
    • 9.2 Opprinnelse
    • 9.3 Betydningsgrupper
    • 9.4 Sammenskrivning eller særskrivning av adverbiale uttrykk?
  • 10 Preposisjoner
    • 10.1 Opprinnelse og stilistiske forhold
    • 10.2 Noen særlige forhold ved preposisjoner
  • 11 Konjunksjoner og subjunksjoner
    • 11.1 Sideordnende konjunksjoner
    • 11.2 Subjunksjoner (underordnende konjunksjoner)
  • 12 Setningsekvivalenter: svarord og interjeksjoner
    • 12.1 Svarord
    • 12.2 Interjeksjoner
  • 13 Hovedtrekk av ord- og leddstilling
    • 13.1 Verbstilling og setningstyper
    • 13.2 Posisjoner, plasser og ledd
    • 13.3 Litt om forholdet mellom overordnede og underordnede setninger
  • 14 Orddannelse
    • 14.1 Innledning
    • 14.2 Substantiver
    • 14.3 Adjektiver
    • 14.4 Adverb og preposisjoner
    • 14.5 Verb
  • 15 Tegnsetning
    • 15.1 Skilletegn
    • 15.2 Andre tegn
  • 16 Ordvalg og stil
    • 16.1 Betydningsforvirring
    • 16.2 Ord fra andre språk
    • 16.3 Problematiske faste uttrykk
    • 16.4 Stilproblemer
  • 17 Rettskrivningsregler
    • 17.1 Vokalene
    • 17.2 Konsonantene
    • 17.3 Dobbeltkonsonant
    • 17.4 Stumme konsonanter: konsonanter som ikke uttales
    • 17.5 Mer om fremmedordenes skrivemåte
  • 18 Oversikt over riksmåls- og bokmålstradisjonens normeringshistorie siden 1814
    • 18.1 Skrift og tale i tiden omkring 1814
    • 18.2 1830-årene
    • 18.3 1840- og 1850-årene
    • 18.4 1860-årene
    • 18.5 1870-årene
    • 18.6  1880-årene
    • 18.7  Årene frem til 1907
    • 18.8  1907-reformen
    • 18.9  Fra 1907 til 1917
    • 18.10 1917-reformen
    • 18.11 1938-reformen
    • 18.12 Fra 1938 til1959
    • 18.13 1960-årene
    • 18.14 1970-årene
    • 18.15 1980- og 1990-årene
    • 18.16 2000–
  • Grammatisk terminologi
  • Litteratur
  • Register

Riksmålsforbundet

Henrik Ibsens gate 28
0255 Oslo
Tlf: 22 60 88 59

E-post:
ordet@riksmalsforbundet.no

Nettredaktør: Stig Michaelsen

I sosiale medier

  • Facebook
  • Instagram
  • LinkedIn

PÅMELDING NYHETSBREV

Copyright © Riksmålsforbundet. Webutvikling av Devant
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
Cookie SettingsREJECTACCEPT
Manage consent

Privacy Overview

This website uses cookies to improve your experience while you navigate through the website. Out of these, the cookies that are categorized as necessary are stored on your browser as they are essential for the working of basic functionalities of the website. We also use third-party cookies that help us analyze and understand how you use this website. These cookies will be stored in your browser only with your consent. You also have the option to opt-out of these cookies. But opting out of some of these cookies may affect your browsing experience.
Necessary
Always Enabled
Necessary cookies are absolutely essential for the website to function properly. These cookies ensure basic functionalities and security features of the website, anonymously.
CookieDurationDescription
cookielawinfo-checkbox-analytics11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Analytics".
cookielawinfo-checkbox-functional11 monthsThe cookie is set by GDPR cookie consent to record the user consent for the cookies in the category "Functional".
cookielawinfo-checkbox-necessary11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookies is used to store the user consent for the cookies in the category "Necessary".
cookielawinfo-checkbox-others11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Other.
cookielawinfo-checkbox-performance11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Performance".
viewed_cookie_policy11 monthsThe cookie is set by the GDPR Cookie Consent plugin and is used to store whether or not user has consented to the use of cookies. It does not store any personal data.
Functional
Functional cookies help to perform certain functionalities like sharing the content of the website on social media platforms, collect feedbacks, and other third-party features.
Performance
Performance cookies are used to understand and analyze the key performance indexes of the website which helps in delivering a better user experience for the visitors.
Analytics
Analytical cookies are used to understand how visitors interact with the website. These cookies help provide information on metrics the number of visitors, bounce rate, traffic source, etc.
Advertisement
Advertisement cookies are used to provide visitors with relevant ads and marketing campaigns. These cookies track visitors across websites and collect information to provide customized ads.
Others
Other uncategorized cookies are those that are being analyzed and have not been classified into a category as yet.
SAVE & ACCEPT