3.7 Forstavelsesverb vs. partikkelverb
Norsk har en god del sammensatte verb med en forstavelse. Noen forstavelser er av tysk opprinnelse og brukes ikke på annen måte. Det gjelder be-, er-, for-, ge- og unn-: bearbeide, bekjenne, bestille; erfare, erkjenne, erklære; forstå, forklare, forsvare; gestalte, geråde, geberde (seg); unnlate, unngå, unnsi (seg) osv. Andre forstavelser tilsvarer hyppigst hjemlige norske preposisjoner og adverb, og brukes enten som forstavelse eller som etterstilt adverbial partikkel i en fast forbindelse med verbet; vi finner både forstavelsesverb som avvikle og påstå, og partikkelverb som legge ned ’avvikle’ og stå på ’ikke gi opp’.
Ofte tillater et verb bare én av de to typene. F.eks. finnes de følgende verbene bare som forstavelsesverb, ikke som partikkelverb: avduke, avfolke, avgjøre, avlyse, avtale, etterligne, innbille, omfatte, omringe, oppdage, oppfatte, oppfordre, oppleve, overbevise, overhøre, overleve, overtale, påstå, sammenligne, tillate, tilsette, undervise, utarte, utdanne, utfordre, utheve, utsmykke, utrede, vedgå. Det gjelder også de to følgende med den opprinnelig tyske forstavelsen an-: anbefale, ansette. Unntaksvis forekommer selve verbstammen bare som del av en slik sammensetning: innskrenke.
Omvendt finnes f.eks. følgende bare som partikkelverb: kaste opp, kneppe igjen, koke over, blusse opp, låse opp.
I en god del tilfeller foreligger det både forstavelses- og partikkelverb til én og samme verbstamme. Forstavelsesverb og partikkelverb kan ha samme betydning: bortfalle – falle bort, fremtvinge – tvinge frem, hjemsende – sende hjem, innkalle – kalle inn, motsi – si imot, motta (en gjest) – ta imot (en gjest), nedbygge – bygge ned, omlegge – legge om, oppfinne – finne opp, sammenføye – føye sammen, tilbakeføre – føre tilbake, utgreie – greie ut, vedkomme – komme ved: Det vedkommer ikke saken, eller, nå vel sjeldnere: Det kommer ikke saken ved. Stilistiske vurderinger kan medvirke til at man velger det ene fremfor det andre. Mange vil foretrekke å utrede en sak, mens andre ville være mer fortrolige med å greie ut saken. Og selv om man ville foretrekke å si: Vi ønsker å innhøste erfaringer, ville man kanskje finne det mer naturlig å si: Vi høster inn kornet tidlig i september.
I ganske mange andre tilfeller er det betydningsforskjell mellom forstavelsesverbet og partikkelverbet, f.eks. i følgende tilfeller:
 avsette (styrelederen) vs. sette av (noen passasjerer)
avslå (en søknad) vs. slå av (lyset)
avta ’minke’ vs. ta av (frakken), også: ’øke voldsomt’
bortføre (gisler) vs. føre bort (den arresterte)
fremgå (av forklaringen) vs. gå frem (fra forrige måneds meningsmåling)
fremføre (en sonate) vs. føre frem (til alteret)
gjengi ’reprodusere’ vs. gi igjen (vekslepenger)
hjemsøke ’plage vedvarende’ vs. søke hjem (til sin opprinnelse)
inneholde (mye rart) vs. holde inne ’slutte å snakke, bli taus’
innkjøre (en ny motor) vs. kjøre inn (i garasjen)
innsette (i et embete) vs. sette inn (i saken)
nedkomme (med et velskapt guttebarn) vs. komme ned (trappen)
omvende (til islam) vs. vende om ’snu’
oppdra (sine barn) vs. dra opp (fra hullet i isen)
oppfylle (alle ønsker) vs. fylle opp (tanken)
opplyse (befolkningen) – lyse opp (rommet)
oppnå (et resultat) vs. nå opp (til taket)
oppta (til studiet) vs. ta opp (til diskusjon)
overgå (sin forgjenger) vs. gå over (til noe annet)
pålegge (noen en byrdefull plikt) vs. legge på (prisen)
tilta ’øke’ vs. ta til (med noe nytt) ’begynne’
innføre ’importere’ vs. føre inn (i nabobygningen)
utføre ’eksportere’ vs. føre ut (av uføret)
utbryte ’si plutselig og heftig’ vs. bryte ut (av isolasjonen)
utrette (noe stort) vs. rette ut (duken)
utsette (møtet) vs. sette ut (grøt til nissen)
Det er dessuten en tendens til at partikkelverb danner adjektiviske partisipper med tilsvarende forstavelse, som presens partisipp: gå oppe – oppegående ’i full vigør, virksom’, troppe på – påtroppende (sjef), gå på – pågående (selgere), stå frem – fremstående (person), stå ut – utstående (ører), henge sammen – (en) sammenhengende (katastrofe); og særlig som perfektum partisipp: leie ut – utleid, reise bort – bortreist, kle på – påkledd, koste på – påkostet, skye til – tilskyet, gjøre opp – (en) (u)oppgjort (sak), sette sammen – (en) sammensatt (person), kaste bort – bortkastet (tid), gro igjen – (på) gjengrodde stier.
Partisipp med forstavelse har den fordel at de kan brukes attributivt, jf. f.eks.: Huset er leid ut / utleid vs. det utleide huset (ikke: *det leide ut huset); Flaskene er trukket opp / opptrukket vs. de opptrukne flaskene (ikke: *de trukne opp flaskene).
Verbalsubstantiver av partikkelverb har regelmessig forstavelse: rydde opp – opprydning, flagge ut – utflagging, tre frem – fremtreden, skrive av – avskrift, møte frem – fremmøte, ta opp – opptak, falle over – overfall, bruke igjen – gjenbruk, leie ut – utleie, falle inn – innfall, henge sammen – sammenheng. Det gjelder også avledede substantiver som betegner en i vid forstand handlende person eller et redskap: gå igjen – gjenganger, bo sammen – samboer, trekke opp – opptrekker.
Sammensatt form står noe sterkere i forbindelser med partisipp enn i infinitiv, presens og preteritum. Om man foretrekker finne(r) opp og fant opp, kan man likevel finne det naturlig å skrive har oppfunnet eller er oppfunnet. Myndighetene kan sende asylsøkere hjem; da blir de hjemsendt. Jf. også uttrykket på gjengrodde stier og f.eks.: Han nettopp er hjemkommet fra ferie, ved siden av: Han er nettopp kommet hjem fra ferie. Partisippene gjengrodd og hjemkommet forutsetter ikke at finnes infinitiver som «gjengro» eller «hjemkomme».