Et hovedkrav ved valget av ord ble formulert slik av Coward: …det ord en velger, [må] ha den betydning en tillegger det. Det lyder enkelt, men slik er det nå engang. Eller sagt på en annen måte: Man må vite hva ordene betyr. Det skader ikke om man er noe mer skeptisk til sin egen oppfatning enn mange vanligvis er, og at man bruker ordbøker oftere enn nordmenn har for vane.
16.1 Betydningsforvirring
16.1.1 Lydlike ord
Det ligger fallgruber tett i tett når ord er lydlike eller ligner hverandre. Derfor ser vi ofte at vende og venne forveksles. Vi vender oss mot sidemannen, mens man venner seg til støyplagen. Vi verger oss mot en fiende, og vi vegrer oss for en vanskelig avgjørelse. Kafeen fikk skjenkebevilling, men opposisjonen klager alltid over lave bevilgninger til helsevesenet. Hvor galt det kan gå, fikk vi se på tekst-TV i august 2013, da en mistenkt terrorist ble deponert (i stedet for: deportert) fra Frankrike.
Ordet overfor står åpenbart under kraftig press; flere og flere bruker ovenfor både i den riktige betydningen (’høyere enn’), og i betydningen ’overfor’: Han var likegyldig ovenfor henne kan bli ganske komisk.
16.1.2 Betydningsskifter
Få ord volder mer besvær enn de som skifter betydning. Slike skifter er en del av de endringer som et levende språk byr på. Aller vanskeligst blir det når de endrer betydning til den stikk motsatte. Fem eksempler på det – vi kaller dem pendelord – i 1900-tallets norsk, er forfordele, bjørnetjeneste, krokodilletårer, bramfri og lemfeldig.
Forfordele betyr ifølge ordbøkene å gi en person mindre enn det som vedkommende rettelig skulle ha hatt. Hvis hun ble forfordelt under arveoppgjøret, fikk hun for lite. Men både i norsk og i dansk dagligtale og presse blir det nesten alltid brukt i motsatt betydning: Hun fikk for mye. Det er faktisk grunn til å betrakte ordet som ubrukelig inntil videre, i alle fall bør det ikke anvendes uten at man tilkjennegir, direkte eller indirekte, hvilken av de to betydninger man legger i det.
De fleste yngre mennesker oppfatter bjørnetjeneste som en vennskapelig gest av stor betydning, antagelig siden bjørnen er et stort og selskapelig anlagt dyr som jevnlig fyller 50 år, og fordi kosebamser er ekstra trivelige. Opprinnelsen til den «gamle» betydningen, ’en velment hjelp med uheldig utfall’, fra La Fontaines fabel om tambjørnen som vil jage bort en flue fra sin herres nese, og som derved slår ham i hjel, er i ferd med å gå i glemmeboken. Hyklerske krokodilletårer (krypdyr mangler både tårekjertler og evne til medfølelse) tolkes av mange som tårer i store mengder og dermed som uttrykk for spesielt tung sorg.
Bramfri betyr opprinnelig ’beskjeden, uten skryt, forsiktig’, og slik defineres det fremdeles i de fleste ordbøker. Det er logisk nok; er man fri for (brask og) bram, er man blyg. Men de fleste bruker ordet i dag, både i norsk og dansk, i betydningen ’særdeles tydelig og åpenhjertig’. Hvis man sier: Han uttalte seg bramfritt, oppfattes det som at vedkommende snakket fullstendig åpent og omsvøpsløst.
Lemfeldig defineres i de fleste ordbøker (også danske) som ‘skånsom, forsiktig’, som i: Mange mener at ungdomsforbrytere blir for lemfeldig behandlet. På begge språk er nå den vanligste, nesten enerådende betydningen ‘tilfeldig, lettvint, sjuskete, nonchalant’, som i: Etter de flestes mening var saksbehandlingen her altfor lemfeldig.
Det er ikke noe nytt at ord endrer betydning, men det er brysomt når det skjer, og det tar tid. Simpel betyr på norsk i dag det samme som tarvelig; for 150 år siden betød det ’enkel’ – slik det fremdeles gjør i dansk.