1.3 Forskjellige typer hoved- og bisetninger
1.3.1 Hovedsetninger
En hovedsetning som De så etter i sekken eller Toget kommer kaller vi en utsagnssetning (også kalt fortellende hovedsetning).
Setninger som Har dere sett etter i sekken? og Kommer toget snart? kalles spørrende hovedsetninger.
Se etter i sekken!, Kom!, Skynd deg! er eksempler på befalende setninger (eller viljessetninger).
Hovedsetningene kan – som her – stå alene, men som vi så foran, kan de også opptre som ledd i en periode (helsetning), altså sammen med andre setninger, f.eks.: De så etter i sekken, fordi de mente lommeboken var der, eller: Toget kommer etter at bussen er gått.
1.3.2 Bisetninger
Bisetninger er underordnet eller avhengige av en hovedsetning eller en annen bisetning. Vanligvis regner man med tre typer bisetninger:
i) Substantiviske bisetninger har funksjon som et substantivledd (f.eks. som subjekt eller objekt): Han sa at han ville gå; Han spurte om jeg var hjemme; Jeg vet ikke hvem han er.
ii) Adjektiviske bisetninger har funksjon som et adjektivisk ledd: Jeg traff en mann som jeg kjenner godt; Han bor i den byen hvor jeg vokste opp.
iii) Adverbiale bisetninger har funksjon som et adverbialt ledd. De deles gjerne inn i syv betydningstyper:
l.  Tidssetninger: Da han kom, gikk jeg; Han bruker briller når han leser.
2. Årsakssetninger: Hun måtte være hjemme fordi hun var syk.
3. Betingelsessetninger: Hvis du tenker deg om, skjønner du dette; Jeg skulle ha hjulpet deg, hadde jeg bare hatt tid.
4. Hensiktssetninger: Han unte seg knapt maten for at sønnene skulle få en god utdannelse.
5. Følgesetninger: De var så trette at de ikke orket å gå lenger.
6. Sammenligningssetninger: Du spiser som om du aldri hadde smakt mat før.
7. Innrømmelsessetninger: De fyrte ikke i ovnen, selv om termometeret viste under null; Enda han var helt utslitt, gav han seg ikke.
Vi kommer tilbake til bisetningene i kapittelet om subjunksjoner (underordnende konjunksjoner).