10.1 Opprinnelse og stilistiske forhold
Også denne ordklassen består av ord med forskjelligartet opprinnelse. Noen er hva man kan kalle opprinnelige preposisjoner: av, etter, for, fra, før, i, med, om, over, på, til, under, ved. Helt «opprinnelig» er imidlertid ikke på, som er oppstått av den norrøne ordgruppen upp á ’opp på’, og heller ikke til, som egentlig er samme ord som i tysk er blitt til substantivet Ziel ’mål, det man sikter på’.
Tidligere var også ad i levende bruk: ut ad vinduet, le ad en, en ad gangen, men forekommer nå helst i noe alderdommelige faste uttrykk: opp ad vegger og ned ad stolper. I noen tilfeller er ad erstattet med av: ut av vinduet (uttrykket ble da assosiert med ut av et rom, hvor av etter sin betydning hører hjemme), le av en. Det heter nå også en av gangen (eller en om gangen) for opprinnelig en ad gangen.
Som førsteledd i sammensetninger har ordet alltid hatt formen ad i riksmålsnormen, i pakt med utbredt uttale. I 1938 fikk det i bokmålsrettskrivningen formen at foran ustemt konsonant (atkomst o.l.), men i 2005 ble ad igjen tillatt brukt som i riksmål: adferd, adkomst, adskillig, adspre(delse), slik at ad- og at- nå er valgfrie alternativer foran ustemt konsonant i bokmål. Som sisteledd har dette orddannelseselementet aldri hatt noen annen form enn ad: fremad, innad, oppad osv., bortsett fra i innenat og utenat, som fikk -t i 1917, også det i samsvar med vanlig uttale.
Den latinske preposisjonen ad forekommer i sin opprinnelige bruk i enkelte uttrykk som legge ad acta, gå ad undas (egentlig ’i (til) bølgene’), eller i saksoverskrifter i dokumenter: ad henvendelse fra N. N., hvor betydningen er ’i anledning av’, ’i forbindelse med’.
Noen preposisjoner er, som til, opprinnelig substantiver eller adjektiver: bak, blant, gjennom, hos, mellom, mot, nær, rundt, tross. Bak er ’rygg’ (jf. norrønt á baki ’på ryggen av’), hos er beslektet med ’hus’, og blant med blande, mot med møte, som vi ennå kjenner fra navn som Åmot ’elvemøte’. Gjennom og mellom er gamle dativformer i flertall. Tross er substantivet tross, trass, men de mer fullstendige – og omstendelige – preposisjonsuttrykkene på tross av eller til tross for foretrekkes: tross dette – til tross for dette. Det viser vel at tross ikke helt har slått igjennom som preposisjon ennå. Tross kan ikke brukes foran at-setning, her må på tross av eller til tross for brukes: tross alt, tross utallige henvendelser, men bare: Til tross for at de hadde henvendt seg til myndighetene utallige ganger. Med samme betydning som tross og på tross av, til tross for ses nå stadig oftere trass i, som kan stå både foran substantivledd og at-setning: trass i hans utallige henvendelser, trass i at han hadde henvendt seg til myndighetene utallige ganger. Trass i inngår ikke i riksmålsnormen, men det sprer seg.
Flere andre preposisjoner er gamle substantivledd med preposisjonen i: iblant, igjennom, imellom, imot. Nær og rundt viser forbindelse med adjektiver.
Presens partisipp-formene angående og vedrørende må nå regnes som preposisjoner: angående vårt nyeste problem (jf. også: Hva vårt nyeste problem angår…), vedrørende denne sak. Slike uttrykk kan nok oppfattes som heller formelle eller byråkratiske. I noen utstrekning brukes også perfektum partisipp-formen grunnet som preposisjon: Grunnet sykdom kunne Olsen ikke møte i retten; Grunnet utvandring er bil til salgs. Men på grunn av er stadig det nøytralt normalspråklige uttrykket som vanligvis foretrekkes: På grunn av sykdom kan han ikke møte.
Opprinnelige adverb er før, siden, innen, uten. De to første utgjør et motsetningspar: før ferien – siden ferien. Siden ligger altså etter nær i betydning, men betegner i motsetning til etter en vedvarende tilstand etter begynnelsestidspunktet.
Innen var opprinnelig et adverb med betydningen ’fra det indre av’. Som preposisjon styrte det genitiv, som vi ser av uttrykk som innendørs, innenskjærs. Innen med stedsbetydning brukes mest i faste uttrykk: innen landets grenser, innen fire vegger, og, nå foreldet, innen døre; i dette siste eksempelet reflekterer endelsen -e en gammel genitiv. Nær beslektet med stedsbetydningen er bruken av innen som et mindre nødvendig alternativ til innenfor i tilfeller som innen teologien ’i eller innenfor den teologiske vitenskap’, innen finansverdenen ’i eller innenfor finansverdenen’, og i uttrykket innen familien.
I moderne språk har innen først og fremst tidsbetydning (og står da nær før): innen ferien, innen (den) 1. juli. Det kan oppstå usikkerhet om tidsavgrensningen når innen står foran en dato. Betyr f.eks. Jeg må ha svar innen fredag (den) 7. juni at svaret må foreligge i løpet av torsdag den 6. juni, eller er det tilstrekkelig at det kommer i løpet av fredag den 7. juni? Begge tolkningsmuligheter synes å foreligge. Misforståelser kan unngås ved å føye til et klokkeslett: innen fredag (den) 7. juni kl. 14, eller ved å bruke senest: senest fredag (den) 7. juni. Foran et uttrykk for varighet betyr innen ’i løpet av, innen utløpet av’: innen tre uker, innen en måned osv.
Uten har, i motsetning til før, siden og innen, ikke tidsbetydning og betegner ingen motsetning til innen, men ’fravær’: Hun går uten lue; Han ankom uten bagasje.
En rekke preposisjoner er sammensetninger, oftest av adverb og preposisjon: bortenfor, innenfor, utenfor, innenfra, utenfra, ovenfra, nedenfor, inntil, langsmed, tillikemed, overfor osv. De kan også være sammentrekninger av ned i, ut i, opp på, inni: Jeg hoppet uti vannet; Jeg satte meg oppå sykkelen; videre: igjennom og de tyske lånordene foran og forbi.
Preposisjonsledd inneholder substantiver som igjen kan tilføyes et etterstilt preposisjonsledd, som f.eks.: i full forståelse med eierne. Forbindelsen mellom det første preposisjonsleddet og preposisjonen som innleder det andre, kan komme til å føles så fast at sekvensen av preposisjon + substantiv + preposisjon får karakter av en preposisjonslignende ordgruppe eller rett og slett en preposisjon, som f.eks.: i anledning av, i kraft av, på vegne av, i overensstemmelse med, i samsvar med, i henhold til, i stedet for (også sammenskrevet som istedenfor), med hensyn til, på grunn av, til tross for, til fordel for, ved hjelp av, ved siden av, og det nå ytterst vanlige, men hyppig misbrukte i forhold til (se 15.4.2). Enkelte konstruksjoner kan synes å stå i en mellomstilling, f.eks.: på siden av, hvor side har fått overført betydning: Han skrev på siden av emnet ’utenfor det oppgitte, relevante emne’. Side kan i et par lignende forbindelser opptre med overført tidsbetydning: på denne siden av jul ’før jul’, på den andre siden av påske ’etter påske’.
Også ifølge og omkring er opprinnelig slike sammensatte uttrykk: ifølge lover og regler; Han tok omkring henne. Ved andre settes styrelsen mellom en innledende og en annen preposisjon eller et adverb: for … siden, fra … av, på … nær: for mange år siden, fra nyttår av, på et par uker nær. I for … skyld har substantivet skyld beholdt sin mulighet til å knytte til seg en genitiv: for barnas skyld, for ordens skyld.
Forbindelsen for … tilbake beror utvilsomt på en sammenblanding av for … siden og …tilbake: Dette hendte for noen år siden og Dette hendte noen år tilbake med etterstilt tilbake, som nå vel lyder alderdommelig, har gitt: Dette hendte for noen år tilbake. En del språkbrukere forkaster stadig for … tilbake. Denne uttrykksmåten har imidlertid en tradisjon i riksmål, med eksempler bl.a. hos Bjørnstjerne Bjørnson og Jonas Lie.
Av og til støter man på i anledning brukt uten etterfølgende preposisjon av: i anledning dagen (som i svensk). Det fullstendige uttrykket med av er å foretrekke: i anledning av dagen. Det samme gjelder ved på denne side(n) av, hvor utelatelse av preposisjonen av nok skyldes svensk.