Denne grammatikken er en bearbeidelse og aktualiserende videreføring av Gorgus Cowards Riksmålsgrammatikk. Første utgave, utgitt i 1958 under tittelen Kortfattet riksmålsgrammatikk, må ha imøtekommet et stort behov, for den kom i nytt, uforandret opplag alt året etter, og i 1969 ble den trykt opp nok en gang. I 1986 utkom så en utvidet utgave med den nye tittelen Riksmålsgrammatikk. Med en sproghistorisk innledning og en rettskrivningslære. Det er denne som danner grunnlaget for vår bearbeidelse.
Utgaven fra 1986 var nødvendiggjort av den omfattende reform av det offisielle bokmålet som ble gjennomført i 1981. Gjennom den ble mange forbudte riksmålsformer igjen tillatt i offisielt bokmål, slik at forskjellene mellom den offisielle normen og den «uoffisielle», «private» riksmålsnormen ble betydelig mindre.
Siden 1981 og 1986 er det imidlertid skjedd mye. Samnorskpolitikken ble offisielt oppgitt i begynnelsen av 2000-tallet, og som en konsekvens av det ble en ny bokmålsreform gjennomført i 2005. Den innebar en ytterligere og vidtrekkende offisiell rehabilitering av tradisjonelle riksmålsformer og avskaffelse av en del «lite brukte former», samtidig som systemet med (likestilte) hovedformer med allmenn anvendelse og sideformer («klammeformer») med mer begrenset anvendelse ble avskaffet for bokmålets vedkommende. Som en følge av denne reformen ble på den ene side forskjellen mellom riksmål og såkalt moderat bokmål redusert til et forholdsvis lite og overskuelig antall enkeltheter av begrenset praktisk betydning. På den annen side ble antallet valgfrie former i bokmålsnormen som helhet heller større enn mindre. Derved kom riksmålet til å styrke sitt preg som en mer konsistent og overskuelig skriftspråklig norm enn det offisielle bokmålet med dets forholdsvis mye større antall likestilte former, som det kan være vanskelig for språkbrukerne å orientere seg i.
I 2008 vedtok så Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur en revisjon av riksmålsnormen som brakte riksmål og offisielt moderat bokmål enda nærmere hverandre, slik at riksmålsnormen, med enkelte, i praksis mindre vesentlige unntak (anslagsvis 150 mindre vanlige enkeltord og ordformer pluss en del sammensetninger og sammenskrivninger), utgjør en delmengde av de mangfoldige, mer eller ofte mindre aktuelle valgmuligheter bokmålet stadig tilbyr.
Der det i bokmål er valgfrihet med tillatte former som også tilhører riksmålsnormen, vil de som ønsker å skrive moderat bokmål, som regel velge den formen som er felles med riksmål. I de få tilfeller der det ikke er samsvar, vil de måtte velge en av de offisielle formene. Det pågår for tiden et arbeid for å redusere uoverensstemmelsene mellom riksmål og moderat bokmål ytterligere, særlig hva angår skrivemåten av fremmede ord.
Viljen til å presentere og markere moderne riksmål som et felles norsk standardspråk ligger også til grunn for Akademiets vedtak om å anvende moderat bokmål som redaksjonsspråk i Det Norske Akademis Store Ordbok (NAOB) – en utvidet og ajourført utgave av Norsk Riksmålsordbok.
*