• BLI MEDLEM – KLIKK HER!
  • GI EN GAVE – KLIKK HER!
    • Facebook
    • Instagram
    • LinkedIn
    • xing
Riksm�lsforbundet
  • Hjem
  • Om oss
    • Organisasjon: Hvem er vi?
    • Bli medlem
    • Lokalforeninger
    • Hva er riksmål?
    • Riksmålsforbundets program
    • Historikk
    • Språkpriser >
      • Medieprisene >
        • TV-prisen og Lytterprisen
        • Gullpennen
      • Litteraturprisen
      • Barne- og ungdomsbokprisen
      • Årsrapportprisen
    • Høringsuttalelser
  • Arrangementer
  • Det Norske Akademi
    • Det Norske Akademi
    • Thorleif Dahls pris
  • Språktjenester
    • Spør oss om språk
    • Hvordan skrive gode tekster
    • Riksmål og bokmål – hva er forskjellen?
    • Quiz
    • Språklige utfordringer
    • Rettskrivningen av 2005
    • Grammatikk: en innføring >
      • Hva er grammatikk?
      • Ordklassene
      • Setningslære>
        • Helsetninger
        • Leddsetninger
      • Setningsanalyse
    • Norsk grammatikk
  • Målform i skolen
    • Om skriftlig sidemål
    • Hjelp til valg av målform i skolen
    • Statistikker: Målformenes stilling i skolene og befolkningen
  • Butikk
  • Kontakt oss
Du er her: Hjem / grammatikk / Kapittel 4 Substantivet

Kapittel 4 Substantivet

15/08/2017 AV

4.4 Substantivsammensetninger

Substantiver er viktige i norsk orddannelse fordi de inngår i så mange produktive sammensetningsmønstre. Viktigst blant disse er substantivsammensetningene, hvor et substantiv som sisteledd er logisk overordnet førsteleddet: en skolegutt er en gutt, og en gutteskole er en skole. Jf. s. 165–174.

4.4.1 Bindeelementer

Førsteleddet i en substantivsammensetning er som oftest et substantiv, og det forbindes med sisteleddet uten eller med et bindeelement eller bindeledd. Eksempler uten bindeelement er: dagmamma, finnerlønn, sakliste, sommertid, vinflaske osv. Særlig vanlig er denne typen hvis førsteleddet ender på en trykksvak vokal, især -e: eplegrøt, hodetelefon, oksestek, furutre osv., eller på en trykksterk vokal: byplan, brefører, sjøfly osv. I hjemlige ord har bindeelementene sitt opphav i gamle substantivledd med en foranstilt genitiv som er innlemmet i sisteleddet. Slik forklarer vi -s- som bindeelement i knivsodd, gårdsbestyrer, livsforsikring, rettslære, rikstelefon osv. Bindeelement-s brukes ofte når førsteleddet er et verbalabstrakt, som et verbalsubstantiv på -ing, -else, -sjon, -ment: ligningskontor, forlystelsesetablissement, subskripsjonsinnbydelse, arrangementskomité; også ved andre verbalsubstantiver: hørselsvern, synsinntrykk. Etter adjektivabstrakter og andre ord på -dom, -het og -skap får vi -s: ungdomsforbryter, storhetstid, selskapslek. Når sisteleddet begynner på s, som sak eller skole, får vi skrivemåter som rettssak og handelsskole med -ss-, selv om bare én s høres i uttalen.

Det er vanskelig å sette opp uttømmende regler for når substantivsammensetninger skal dannes med, og når uten bindeelement. Ofte er det slik at bindeelement-s ikke brukes når førsteleddet er et usammensatt ord, men brukes når det er et tilsvarende sammensatt ord. Det gir ordpar som: vinflaske – brennevinsflaske, ulltøy – bomullstøy, skapnøkkel – pengeskapsnøkkel, vannbeholder – varmtvannsbeholder osv. Av og til kan det være betydningsforskjell mellom ellers like sammensetninger uten og med -s- som bindeelement: gårdgutt – gårdsgutt, landmann – landsmann, sommertid – sommerstid ’om sommeren’ osv.

Også sammensetningsmønsteret med trykklett -e- som bindeledd har sitt opphav i gamle genitivsforbindelser: barnebarn, dyrestek, juledag, landeplage osv.

Et spesielt tilfelle er bindeleddet -er- i wienerbrød osv., som opprinnelig er en tysk kasusendelse for genitiv flertall. Den opptrer i forbindelse med mange stedsnavn, kanskje særlig bynavn, men slett ikke bare det: parisermodeller, wienermelodier. Ofte dreier det seg om faste forbindelser som wienerbrød, berlinerkrans, pariserloff, Atlanterhavet, Kielerkanalen, Kölnerdomen. Støttet av sammensetninger der førsteleddet er et norsk substantiv som ender på -er: jakobinerklubb, dominikanermunk og lignende, har -er- spredt seg til andre sammensetninger som Studentersamfundet og jesuitterskole. (Navnet Studentersamfundet har fått hevd om Det Norske Studentersamfund, men i det siste tilfellet er jesuittskole å foretrekke.)

4.4.2 Ikke-substantivisk førsteledd

Substantiver danner også sammensetninger med ord fra andre ordklasser som førsteledd. Er førsteleddet et verb, har det gjerne infinitivsform: hoppetau, hviledag, kløpulver, regnekunst, symaskin. Undertiden er det til samme verb dannet én sammensetning med verbet i infinitiv, en annen med et avledet substantiv (et nomen agentis): lærebok – lærerværelse, bakepulver – bakerbutikk, fiskegarn – fiskerflåte osv.

Videre kan vi få sammensetninger av substantiv og adjektiv, med adjektivet som førsteledd: storby, sensommer, tungarbeid, blåtøy, godvær. De tre siste ordene har et adjektiv i ubøyd form, enda substantivet er et intetkjønnsord. Dette er det vanlige, men det finnes også noen sammensetninger med adjektivet i intetkjønnsform: godtkjøp, tungtvann. Det finnes noen sammensetninger med bestemt førsteledd, som storebror, gamlefar, skitnesøndag ’siste søndag før jul’, og stedsnavn som Gamleveien (bl.a. kjent fra Kittelsen-tegninger med Sigdal-motiv).

I sammensetninger som høytlesning og høyttaler står en intetkjønnsform av adjektivet, selv om substantivet ikke er et intetkjønnsord. Her er det den adverbiale bruken av høyt som ligger til grunn, jf. lese høyt, tale høyt.

Når adjektivet er sisteledd, har vi å gjøre med adjektivsammensetninger: blodrød, kulerund, sinnssyk.

4.4.3 Sammenskrivning vs. særskrivning

Substantivsammensetninger skal alltid sammenskrives som ett ord, aldri særskrives i to ord (slik det fremgår av eksemplene ovenfor). Likevel rir særskrivning mye moderne norsk skriftspråk som en mare, muligens under påvirkning fra engelsk. Tomatsuppe blir til tomat suppe og suppekjøkken til suppe kjøkken, og det stopper ikke der. Av og til oppstår gjennom særskrivningen en ordgruppe med en helt annen betydning enn sammensetningen, slik at resultatet blir komisk, jf. lamme lår (for: lammelår), sukker biter (for: sukkerbiter), asfalt skader (for: asfaltskader), gull ringer (for: gullringer), pent brukt dame sko og klær (med gal adjektivbøyning, for: pent brukte damesko og -klær); maur dreper (for: maurdreper); Tunfisk biter i gele (for: Tunfiskbiter i gelé); Smult ringer til jul (for: Smultringer til jul); Vi har ferske hvaler reker (for: Vi har ferske Hvaler-reker). Dette skjer til tross for at de to skrivemåtene burde gi et klart signal om en betoningsforskjell som egentlig skulle gjør det umulig å ta feil. Heller ikke adjektivsammensetninger slipper unna: fjern styrtmus (med både gal sær- og gal sammenskrivning, for: fjernstyrt mus). Særskrivninger av denne art er gjengs i engelsk, men i norsk rettskrivning har de ingen ting å gjøre, og bør bekjempes.

Sider: 1 2 3 4
Sider: 1 2 3 4

Arkivert Under: Ukategorisert

Søk i Grammatikken

  • Norsk grammatikk
  • Hilsen til Det Norske Akademi for Språk og Litteratur
  • Utgivernes forord
  • 1 Setning, periode, ellipse
    • 1.1 Setninger
    • 1.2 Setningsleddene
    • 1.3 Forskjellige typer hoved- og bisetninger
  • 2 Ordklassene
  • 3 Verbet
    • 3.1 Tidsformene
    • 3.2 Verbets bøyning: sterke og svake verb
    • 3.3 Tidsformenes bruk og betydning
    • 3.4 Aktiv og passiv
    • 3.5 Rester av konjunktiv
    • 3.6 Imperativ
    • 3.7 Forstavelsesverb vs. partikkelverb
  • 4 Substantivet
    • 4.1 Substantivets kjønn
    • 4.2 Flertallsbøyning av substantiver
    • 4.3 Kasus
    • 4.4 Substantivsammensetninger
  • 5 Artiklene
    • 5.1 Artikkelformene
    • 5.2 Bestemt form i entall
    • 5.3 Enkelt- og dobbeltbestemmelse
  • 6 Adjektivet
    • 6.1 Ubestemt (sterk) og bestemt (svak) bøyning
    • 6.2 Særlige forhold ved adjektivbøyningen
    • 6.3 Adjektivets gradbøyning
    • 6.4 Kombinasjonsmuligheter
  • 7 Tallord
    • 7.1 Grunntall
    • 7.2 Ordenstall
    • 7.3 Noen særlige forhold ved tallord
  • 8 Pronomener
    • 8.1 Personlige pronomener
    • 8.2 Eiendomspronomener
    • 8.3 Refleksive og resiproke pronomener
    • 8.4 Spørrepronomener
    • 8.5 Relativpronomener (relativsetningsinnledere)
    • 8.6 Demonstrative (påpekende) pronomener
    • 8.7 Identitetspronomener
    • 8.8 Ubestemte pronomener
  • 9 Adverb
    • 9.1 Avlednings- og bøyningsforhold
    • 9.2 Opprinnelse
    • 9.3 Betydningsgrupper
    • 9.4 Sammenskrivning eller særskrivning av adverbiale uttrykk?
  • 10 Preposisjoner
    • 10.1 Opprinnelse og stilistiske forhold
    • 10.2 Noen særlige forhold ved preposisjoner
  • 11 Konjunksjoner og subjunksjoner
    • 11.1 Sideordnende konjunksjoner
    • 11.2 Subjunksjoner (underordnende konjunksjoner)
  • 12 Setningsekvivalenter: svarord og interjeksjoner
    • 12.1 Svarord
    • 12.2 Interjeksjoner
  • 13 Hovedtrekk av ord- og leddstilling
    • 13.1 Verbstilling og setningstyper
    • 13.2 Posisjoner, plasser og ledd
    • 13.3 Litt om forholdet mellom overordnede og underordnede setninger
  • 14 Orddannelse
    • 14.1 Innledning
    • 14.2 Substantiver
    • 14.3 Adjektiver
    • 14.4 Adverb og preposisjoner
    • 14.5 Verb
  • 15 Tegnsetning
    • 15.1 Skilletegn
    • 15.2 Andre tegn
  • 16 Ordvalg og stil
    • 16.1 Betydningsforvirring
    • 16.2 Ord fra andre språk
    • 16.3 Problematiske faste uttrykk
    • 16.4 Stilproblemer
  • 17 Rettskrivningsregler
    • 17.1 Vokalene
    • 17.2 Konsonantene
    • 17.3 Dobbeltkonsonant
    • 17.4 Stumme konsonanter: konsonanter som ikke uttales
    • 17.5 Mer om fremmedordenes skrivemåte
  • 18 Oversikt over riksmåls- og bokmålstradisjonens normeringshistorie siden 1814
    • 18.1 Skrift og tale i tiden omkring 1814
    • 18.2 1830-årene
    • 18.3 1840- og 1850-årene
    • 18.4 1860-årene
    • 18.5 1870-årene
    • 18.6  1880-årene
    • 18.7  Årene frem til 1907
    • 18.8  1907-reformen
    • 18.9  Fra 1907 til 1917
    • 18.10 1917-reformen
    • 18.11 1938-reformen
    • 18.12 Fra 1938 til1959
    • 18.13 1960-årene
    • 18.14 1970-årene
    • 18.15 1980- og 1990-årene
    • 18.16 2000–
  • Grammatisk terminologi
  • Litteratur
  • Register

Riksmålsforbundet

Henrik Ibsens gate 28
0255 Oslo
Tlf: 22 60 88 59

Kontonummer: 6030.05.47543
Vipps: 750044

E-post:
ordet@riksmalsforbundet.no

Nettredaktør: Stig Michaelsen

I sosiale medier

  • Facebook
  • Instagram
  • LinkedIn
  • xing

PÅMELDING NYHETSBREV

Copyright © Riksmålsforbundet. Webutvikling av Devant
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
DetaljerAvvisOk
Administrer samtykke

Personvernoversikt

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å forbedre opplevelsen din mens du navigerer gjennom nettstedet. Ut av disse lagres informasjonskapslene som er kategorisert som nødvendige i nettleseren din, da de er essensielle for at grunnleggende funksjoner på nettstedet skal fungere. Vi bruker også tredjeparts informasjonskapsler som hjelper oss med å analysere og forstå hvordan du bruker denne nettsiden. Disse informasjonskapslene lagres kun i nettleseren din med ditt samtykke. Du har også muligheten til å velge bort disse informasjonskapslene. Men å velge bort noen av disse informasjonskapslene kan påvirke nettleseropplevelsen din.
Nødvendig
Alltid slått på
Nødvendige informasjonskapsler er helt avgjørende for at nettstedet skal fungere skikkelig. Disse informasjonskapslene sikrer grunnleggende funksjoner og sikkerhetsfunksjoner på nettstedet, anonymt.
InfokapselVarighetBeskrivelse
cookielawinfo-checkbox-analytics11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Analytics".
cookielawinfo-checkbox-functional11 monthsThe cookie is set by GDPR cookie consent to record the user consent for the cookies in the category "Functional".
cookielawinfo-checkbox-necessary11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookies is used to store the user consent for the cookies in the category "Necessary".
cookielawinfo-checkbox-others11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Other.
cookielawinfo-checkbox-performance11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Performance".
viewed_cookie_policy11 monthsThe cookie is set by the GDPR Cookie Consent plugin and is used to store whether or not user has consented to the use of cookies. It does not store any personal data.
Funksjonelle
Funksjonelle informasjonskapsler hjelper deg med å utføre visse funksjoner som å dele innholdet på nettstedet på sosiale medieplattformer, samle inn tilbakemeldinger og andre tredjepartsfunksjoner.
Ytelse
Ytelsesinformasjonskapsler brukes til å forstå og analysere nøkkelytelsesindeksene til nettstedet, noe som bidrar til å levere en bedre brukeropplevelse for de besøkende.
Analytiske
Analytiske informasjonskapsler brukes for å forstå hvordan besøkende samhandler med nettstedet. Disse informasjonskapslene bidrar til å gi informasjon om beregninger av antall besøkende, fluktfrekvens, trafikkkilde osv.
Annonse
Annonseinformasjonskapsler brukes for å gi besøkende relevante annonser og markedsføringskampanjer. Disse informasjonskapslene sporer besøkende på tvers av nettsteder og samler inn informasjon for å tilby tilpassede annonser.
Andre
Andre ukategoriserte informasjonskapsler er de som blir analysert og som ennå ikke er klassifisert i en kategori.
LAGRE OG GODKJENN
Søk i ordlisten

[livesearch]