Tallordene inndeles i to typer: grunntall (kardinaltall) og ordenstall (ordinaltall). I ny grammatisk terminologi anses grunntallene for å høre til ordklassen determinativ, undergruppen kvantor ’mengdeord’. Ordenstallene er adjektiver.
7.1 Grunntall
Grunntallene er: én og ett, to, tre, fire, fem, seks, syv eller sju, åtte, ni, ti, elleve, tolv, tretten, fjorten, femten, seksten, sytten, atten, nitten, tyve eller tjue, enogtyve, toogtyve, eller særskrevet: en og tyve, to og tyve osv., alternativt tjueen osv., tredve eller tretti, førti eller førr (Hun er nok over førr), femti, seksti, sytti, åtti, nitti, hundre osv. Én bøyes i felleskjønn og intetkjønn. I intetkjønn skrives tallordet ett, i motsetning til artikkelen et. Grunntallene fra 2 til 99 er ubøyd. Førr brukes bare substantivisk, uten etterfølgende substantiv; denne formen er forbudt i alle former for bokmål. Usammensatte tallord fra og med hundre er substantiver med vanlig flertallsbøyning. Hundre og tusen er intetkjønn, og million, milliard, billion, trillion osv. felleskjønn. Følgelig heter det mange hundre, noen få tusen, en flåte på åtte millioner tonn; Kulturbudsjettet var på over hundre milliarder kroner. I sammensatte talluttrykk får hundre og tusen ikke flertallsendelse (jf. her barn, hus osv.). Både sær- og sammenskrivning praktiseres, men særskrivning er vanligst: fem hundre, tolv hundre eller femhundre, tolvhundre. I mer selvstendig substantivisk bruk får hundre og tusen flertallsendelsen -(e)r: Hundrer av måker kom settende; Rundt omkring var det tusener og atter tusener. Million, milliard ’tusen millioner’, billion ’en million millioner’, trillion ’en million billioner’ er rene substantiver og får alltid flertallsendelse. Siden 1951 har «tellemåten» (dvs. uttalen av ord for tall større enn 20) vært et språkpolitisk stridsspørsmål i Norge. Inntil da hadde «den gamle tellemåten» rådet grunnen. Den omfattet i riksmål enkeltformene syv, tyve, tredve og rekkefølgen ener før tier i tallordene for 21 til og med 99, altså enogtyve (eller særskrevet en og tyve) osv. «Den nye tellemåten» umuliggjorde for offisielt bokmåls vedkommende formene syv, tyve, tredve. De ble erstattet med sju, tjue, tretti, og rekkefølgen med tier før ener ble eneste mulighet. Inntil nylig hadde riksmål bare «gammel», og offisielt bokmål bare «ny tellemåte». Riksmålet hadde holdt fast ved den fordi den har litterær tradisjon og er i aktiv bruk i standardtalespråk og dialekter over hele landet. Imidlertid er nå begge «tellemåtene» i bruk, og ingen av dem kan sies å dominere. Det har riksmålsnormen tatt konsekvensen av, og godkjenner derfor begge. Derimot godkjennes i offisielt bokmål fremdeles bare «den nye tellemåten». Uttrykk som et par og femti, noen og tjue, mange og åtti følger mønsteret fra «den gamle tellemåten». Departementets begrunnelse (2005) for ikke å ta inn formene tyve og tredve var at de dårlig lot seg forene med rekkefølgen tier foran ener. Man anså tyveen, tyveto, tyvesyv og likeledes tredveen, tredvefem som uakseptable kombinasjoner – men mente på den annen side at det ikke kunne gjøres innsigelser mot ordformen syv i slike forbindelser: tjuesyv, trettisyv. Derfor er ordformen syv nå også akseptert i offisielt bokmål. Hva formen tyvesyv angår, hender det imidlertid at naturen setter seg ut over opptuktelsens forskrifter, jf. følgende eksempler fra nettet: …en oversikt over antall biler i forskjellige land, og der skilte Albania seg spesielt ut med 27 – sier og skriver tyvesyv personbiler; Er tyvesyv år ung, bor i Bergen med samboer, ponni og pusekatt. Tyvesyv ser ut til å bre seg i yngre menneskers talespråk.
7.2 Ordenstall
Ordenstallene er: (den) første, annen eller andre, tredje, fjerde, femte, sjette, syvende eller sjuende, åttende, niende, tiende, ellevte, tolvte, trettende, fjortende, femtende, sekstende, syttende, attende, nittende, tyvende eller tjuende, enogtyvende eller tjueførste, toogtyvende eller tjueandre, syvogtyvende eller tjuesyvende eller tjuesjuende, tredevte eller trettiende, førtiende, femtiende, sekstiende, syttiende, åttiende, nittiende, hundrede, tusende, millionte osv. Ordenstallene, med unntak av den ene formen annen, har bestemt (svak) adjektivbøyning. Det foreligger også adjektiviske ordenstall i de tilfellene hvor det tilsvarende grunntall bøyes som et substantiv (hundrede, tusende, millionte). Som ved grunntallene aksepteres i riksmål både former som hører til «den gamle» og «den nye tellemåten». Riksmålet holder fast ved bruk av formen annen som ordenstall i tilfeller som annen mai, annen juledag, annen klasse, Christian den annen osv. Bokmålsnormen tillater i disse tilfellene også andre, som f.eks. Christian den andre, som ikke er naturlig i riksmål. Når ordenstallene skrives med tall, f.eks. ved datering, settes vanligvis punktum etter tallet: den 1. mai, den 16. april, den 24. desember (eller 1.5., 16.4., 24.12.), osv. Kombinasjoner av tall og endelse med bokstaver var før mye brukt: 1ste mai, 2nen juli, 3dje august, l6de september, 24de desember, osv., men må nå anses som foreldet. I forbindelse med tallreformen i 1951 ble det fra matematikerhold hevdet at det ikke var noen logisk grunn til å bruke ordenstall i nevneren når man leste brøker. (På den annen side er det en kjensgjerning at praktisk talt alle andre europeiske språk det er naturlig å sammenligne med, har ordenstall her. Så helt ulogiske kan de allikevel ikke være.) Departementet fastsatte at man skulle lese brøker med grunntall både i teller og nevner, altså skulle man for l/50 lese en femtidel i stedet for en femtiendedel og for 3/72 tre syttitodeler i stedet for tre toogsyttiendedeler. For brøker med små nevnere, dvs. inntil 12, ble den nye uttrykksmåten foreløpig ikke gjort obligatorisk, altså 2/3 skulle leses enten to tredeler eller to tredjedeler, og 5/11 enten fem ellevedeler eller fem ellevtedeler, osv. Riksmålsnormen har holdt fast ved den tradisjonelle uttrykksmåten med ordenstall (men har som eneste unntak hundredel ved siden av hundrededel), og i 2005 ble den igjen tillatt i bokmål for nevnere større enn 12. (Hvorvidt det innebærer at brukerne av offisielt bokmål nå også kan si en tjueførstedel ved siden av en tjueendel, er uklart.)