7.2 Ordenstall
Ordenstallene er: (den) første, annen eller andre, tredje, fjerde, femte, sjette, syvende eller sjuende, åttende, niende, tiende, ellevte, tolvte, trettende, fjortende, femtende, sekstende, syttende, attende, nittende, tyvende eller tjuende, enogtyvende eller tjueførste, toogtyvende eller tjueandre, syvogtyvende eller tjuesyvende eller tjuesjuende, tredevte eller trettiende, førtiende, femtiende, sekstiende, syttiende, åttiende, nittiende, hundrede, tusende, millionte osv.
Ordenstallene, med unntak av den ene formen annen, har bestemt (svak) adjektivbøyning. Det foreligger også adjektiviske ordenstall i de tilfellene hvor det tilsvarende grunntall bøyes som et substantiv (hundrede, tusende, millionte). Som ved grunntallene aksepteres i riksmål både former som hører til «den gamle» og «den nye tellemåten».
Riksmålet holder fast ved bruk av formen annen som ordenstall i tilfeller som annen mai, annen juledag, annen klasse, Christian den annen osv. Bokmålsnormen tillater i disse tilfellene også andre, som f.eks. Christian den andre, som ikke er naturlig i riksmål.
Når ordenstallene skrives med tall, f.eks. ved datering, settes vanligvis punktum etter tallet: den 1. mai, den 16. april, den 24. desember (eller 1.5., 16.4., 24.12.), osv. Kombinasjoner av tall og endelse med bokstaver var før mye brukt: 1ste mai, 2nen juli, 3dje august, l6de september, 24de desember, osv., men må nå anses som foreldet.
I forbindelse med tallreformen i 1951 ble det fra matematikerhold hevdet at det ikke var noen logisk grunn til å bruke ordenstall i nevneren når man leste brøker. (På den annen side er det en kjensgjerning at praktisk talt alle andre europeiske språk det er naturlig å sammenligne med, har ordenstall her. Så helt ulogiske kan de allikevel ikke være.) Departementet fastsatte at man skulle lese brøker med grunntall både i teller og nevner, altså skulle man for l/50 lese en femtidel i stedet for en femtiendedel og for 3/72 tre syttitodeler i stedet for tre toogsyttiendedeler. For brøker med små nevnere, dvs. inntil 12, ble den nye uttrykksmåten foreløpig ikke gjort obligatorisk, altså 2/3 skulle leses enten to tredeler eller to tredjedeler, og 5/11 enten fem ellevedeler eller fem ellevtedeler, osv. Riksmålsnormen har holdt fast ved den tradisjonelle uttrykksmåten med ordenstall (men har som eneste unntak hundredel ved siden av hundrededel), og i 2005 ble den igjen tillatt i bokmål for nevnere større enn 12. Hvorvidt det innebærer at brukerne av offisielt bokmål nå også kan si en tjueførstedel ved siden av en tjueendel, er uklart.