Ordhenvisninger stÃ¥r i kursiv og sakshenvisninger i rett skrift. Forledd i sammensetninger (gutte-) og forstavelser (mis-) markeres med etterstilt bindestrek, og etterledd i sammensetninger (-strek) og suffikser (-aktig) med foranstilt bindestrek. Bindeelementer markeres med bÃ¥de foranstilt og etterstilt bindestrek (-e-). (Samme markering, f.eks. –at-, brukes ved substantiver som ender pÃ¥ en bestemt mÃ¥te, nÃ¥r de stÃ¥r som forledd i sammensetning.)
Forkortelser
adj. adjektiv(isk)
adje. adjektivendelse
adjpref. adjektivprefiks
adjsuf. adjektivsuffiks
adv. adverb
advsuf. adverbsuffks
art. artikkel
best. bestemt
betsub. betingelsessubjunksjon
betydn. betydning
bokm. bokmål
bøyn. bøyning
da. dansk
demonstr. demonstrativ(t)
ent. entall
felleskj. felleskjønn
flt. flertall
forl. forledd
forst. forstavelse
gen. genitiv
gl. gammel
gram. grammatisk
hunkj. hunkjønn
inf. infinitiv
infm. infinitivsmerke
interj. interjeksjon
intetkj. intetkjønn
kon. konjunksjon
no. norsk
obj. objekt
part. partisipp
partadj. partisipialadjektiv
partsuf. partisippsuffiks
perf. perfektum
pers. person(lig)
pref. prefiks
prep. preposisjon
pres. presens
pret. preteritum
pron. pronomen
refl. refleksiv(t)
rel. relativsetningsinnleder
samsetn. sammensetning(er)
samsetnl. sammensetningsledd
skrm. skrivemåte
st. sterk(t/e)
sub. subjunksjon(al)
subj. subjekt
subst. substantiv
substsuf. substantivsuffiks
sv. svak(t/e)
ubest. ubestemt
vb. verb
vbpref. verbprefiks
vs. versus
A
a-, an- (fremmed negasjonsprefiks) 14.2.2.2, 14.3.2.
a-endelse (hunkj. ent.) 4–4.1.1, 18.10.1, 18.11.3, 18.12.7, 18.14.2, 18.15.4, 18.16.1; (intetkj. flt.) 4-4.1, 18.11.3, 18.12.7, 18.14.2, 18.16.1; (pret. og perf. part. av sv. vb.) 3.2.1, 18.10.1, 18.11.3, 18.12.7, 18.16.1
-abel 14.3.2
abstrakt vs. konkret (substantiv) 4
ad (prep., forst., samsetnl.) 10.1, 14.2.2.2, 14.5.2.2, 17.2
adjektiv 2, 14.2.1.1, 14.3. Se ogsÃ¥ Grammatisk terminologi i innholdsfortegnelsen.; (rekkefølge av adj.) 81Â82
adjektivledd (adjektivfrase) Se Grammatisk terminologi i innholdsfortegnelsen.
adjektivisk bisetning 1.3.2, 11.2
adposisjon 10.2.1. Se også Grammatisk terminologi i innholdsfortegnelsen.
adressere (betydn.) 16.2.1
adverb 2, 9.1–9.4. Se også Grammatisk terminologi i innholdsfortegnelsen.
adverbial(ledd) 1.2. Se også Grammatisk terminologi i innholdsfortegnelsen.
adverbial bisetning 1.3.2, 11.2
affiks 14.1.2
aften (flt.) 4.2.1
Aftenposten 18.9, 18.10.5
agensledd (agensfrase) 3.4–3.5, 4.3.3. Se også Grammatisk terminologi i innholdsfortegnelsen.
akkusativ (avhengighetsform) 4.3, 8.1.2, 9.2. Se også Grammatisk terminologi i innholdsfortegnelsen.
aksenttegn 166
-aktig 14.3.2.1
aktiv og passiv (form av vb.) 3.4. Se også Grammatisk terminologi i innholdsfortegnelsen.
aktivum (flt.) 4.2.3
-al (adjsuf.) 14.3.2.1; (-al vs. –ell) 14.3.2.1
alder (flt.) 4.2.1
aldri 9.3.2
alen (flt.) 4.2.1
all, alt, alle 8.8.6
aller (adv.) 8.8.6
allmue(s)– 171
Alnæs, Ivar 18.9.1–18.9.2, 18.10.3
alter (flt.) 4.2.2
an- (vbpref.) 177, 179, 189
an-be- 190
Andersen, Tryggve 233
an-er- 190
anførselstegn 197–198
anglisisme 200–201
angående (prep.) 133, 187
anker (flt.) 55
annen, annet, andre (tallord) 84–85; (ubest. pron.) 121–122
annen kondisjonalis (preteritum perfektum futurum) 22, 35, 40–41, 157, 264
annerledes 130
–anse 175
-ant 175, 182
ante- 179, 190
anti- (adjpref.) 185, 199
antibiotikum (flt.) 56
apostrof 60, 198
apposisjon 102, 161
-ar (gl. genitivsendelse) 60; (substsuf.) 174; (adjsuf.) 183
–ar- 172
arbeide (vb., bøyn.) 26
artikkel 20, 43; (best.) 49, 67–68, 70, 173; (ubest.) 67, 119; (adjektivartikkel) 67, 80
artsgenitiv 105
arveord 217
Asbjørnsen, Peter Christen og Moe, Jørgen 227–228
appell (gram. kjønn) 53
asters (flt.) 54
at (sub.) 150
-at (subst. med ordutlyd på -at som forl. i samsetn.) 169
-ator 175
attributt (til substantiv) 47, 76–77, 103, 165–166, 185, 264
at-setning 17, 142–143, 194
auto- 179
av 132
av- vs. av (som avsette, sette av) 47
av dage 131
a verbo-bøyning 23
avhengighetsform (objektsform, oblik form) 59, 88–89, 91–93, 95, 100, 110, 112–114, 264
av gårde, avgårde 131
avledning 162; avledningsstamme 162
avlyd 27, 264
avløserord 221
avsides 130
avskrift 48
avslå vs. slå av 47
avta vs. ta av 47
B
bak (prep.) 132–133
-bar 182
bare (adv.) 130; (sub.) 142, 146
barn (flt.) 57
b, d, g vs. p, t, k (skrm.) 210–211
be- (forst.) 46, 164, 177, 179, 189
bebreide 189
befalende setning 18
beflørte 189
begge 115
behøve (betydn.) 37
ben (subst., flt.) 57
Bergens Aftenblad 243
Bergens Riksmålsforening 248
Berggrav(-Jensen), Eivind 243
Bergsgård, Arne 244
beskrivende genitiv 63
bestemt (svak) adjektivbøyning 74–75
bestemt artikkel 49, 67–69
betingelses(bi)setning 18, 143
betingelsessubjunksjon 146–147
bety (bøyn.) 26
betydningsskifte 199–200
bevilling vs. bevilgning 199
-bevisst 184
bi- 179, 185, 189
bindeelement (bindesuffiks) 64–65, 167
bindestrek 165
binær (sammensetning) 161
Birkeland, Martin 244
bisetning 15–16, 18–19, 101, 106, 113, 142, 149–155, 157–159, 194–195, 203, 264–265, 268, 271–-272
Bjerke, André 250
bjørnetjeneste 200
Bjørnson, Bjørn 251
Bjørnson, Bjørnstjerne 134, 230, 233, 237–238
blant (prep.) 133
Bleken, Brynjulv 255, 257
blend- 181
bli (bøyn.) 27, 218, 228; (kopulavb.) 17; (med pres. part. og sideordnet inf.: bli stÃ¥ende og prate) 39; (hjelpevb. i passiv) 40Â41; (utelatelse av part. blitt i perf. i passiv) 41
Bojer, Johan 233, 244
bok- og avistitler 76
bokmål 245
bort 126; bort vs. bort- (reise bort, bortreist) 47
bortføre vs. føre bort 47
bortkastet 47
bramfri 200
brenne (bøyn.) 30
brennevin (gram. kjønn) 51
bringe (bøyn.) 27, 212
bruk (gram. kjønn, betydn.) 52
brøk(tall) 85
bue vs. boge 251–252
Bull, Jacob Breda 233
burde (bøyn.) 26; (infm.) 37
by(de) (bøyn.) 28
bygge (bøyn.) 25
bære (bøyn.) 28
både … og 139–140
C
cello (flt.) 56
champion (bøyn. i ent.) 69
cirkumfleks (aksent) 208, 219
D
da (sub.) 109, 142, 145–146, 150
da vs. når 145
dagbladjournalist 173
dagsorden 69
dannet dagligtale 235, 250
dansk(e ord) 41, 50, 68, 95–96, 109, 209–211, 219, 223–224, 231, 234, 238– 239
dansk-norsk 192
dativ 59, 88, 104, 110, 114, 126, 128, 133, 135, 141, 265
datter (flt.) 54
de (ubest. bruk) 119
de vs. dem (pers. pron.) 93Â94; (demonstr. pron.) 113–114
De vs. du 96–98 ; De vs. dere 97
de-, des-, dis- 179, 190
definisjonsgenitiv 63
dels … dels 139
demonstrativt pronomen (påpekende pronomen, demonstrativ, pekeord) 69, 74, 91, 93, 112–115, 117, 121, 265, 269, 271; den vs. denne 112
den, det, de (pers. pron.) 88Â89; (demonstr. pron.) 112Â114, 117
denne, dette, disse 112–113
der (adv.) 127; der vs. dit (stedsadv.) 127; (rel.) 109
der- 186
derfor 193
dersom (betsub.) 146
dess, desto (sub.) 148–149
dess- 186
dessuten 114, 193
dessverre 114
det (pers. pron.) 89; (henvisningsmuligheter) 94; (demonstr. pron.) 112Â113; (formelt subj. og obj.) 42, 120–121
determinativ (bestemmerord) 67, 83, 98, 112, 115–117, 121, 165, 265
Det Norske Akademi for Sprog (fra 2012: Språk) og Litteratur 220, 251, 255
Det Norske Akademis Store Ordbok (NAOB) 261
det-setning (presenteringssetning) 265
dialekt 28, 45, 51–52, 59, 62, 67, 78, 84, 89, 93–94, 104, 116, 118, 124, 127, 206, 210, 216, 222, 226, 229, 243, 246–247, 251Â252, 253
diftonger (skrm.) 210, 229–230, 232, 232
-dig (adjsuf.) 215
direkte objekt 42, 100, 142, 157, 265, 269
dithen 186
dobbeltbestemmelse vs. enkeltbestemmelse 69–70
dobbeltkonsonant 72, 212, 214–215, 235–236, 238, 240, 244; (forenkling) 24, 72–73, 215
dobbeltsammensetning 170
dobbeltvokal 229
-dom (substsuf.) 64, 168, 174, 175, 207, 215
dra (bøyn.) 29
drysse (bøyn.) 25
du (ubest. bruk) 119–120
dy- 181
-dyktig 184
dypfryst 31
død(s)– 168
dølge (bøyn.) 26–27
-dømme 174
Daa, Ludvig Kristensen 224, 230
E
e vs. æ (skrm.) 205–206, 230, 240, 244
e-bortfall (i flt. av felleskjønnsord) 53Â54; (i flt. av intetkjønnsord) 55, 57; (flt. av fremmedord) 55Â56; (best. form av intetkjønnsord i ent.) 55Â56; (flt. og best. form av adj.) 73; (i forl. i samsetn.) 175; (fra da. til no. part.) 232
e-, el- 168, 179
-e- 167, 171
-ede vs. -ete (partsuf., adjsuf. ) 73–74
efter vs. etter 257
egen (bøyn., betydn.) 75, 99
egennavn (proprium, flt. proprier) 49, 75; (i flt.) 58Â59
egentlig subjekt 94–95, 265, 270
ei (ubest. art., hunkj.) 67, 256
eiendomsgenitiv (tilhørighetsgenitiv) 63
eiendomspronomen (eiendomsord, possessiv) (bøyn.) 98–99; (bruk) 74, 89, 265; (foranstilt) 99, 269; (refl. ) 62, 101–103
Eitrem, Hans 237–238
eks (subst.) 180
eks- 179
-ell 182; -ell vs. –al 183
eller (kon.) 138, 140
ellipse 15, 130–164
-else 168, 176; -else vs. –(n)ing 176–177
e-lyd (skrm.) 205, 206
-ement 17
emfase, emfatisk 156, 265
-en (substsuf.) 175; (adjsuf.) 73, 182; (gamle felleskjønnsformer av perf. part.) 182
-en- 172
-en, -a (i adv. ved frastedsbetydn.) 127
en, et (ubest. art.) 20, 53, 67; en som ubest. pron. 95, 117–119
-en, -et, -ene (best. art.) 67Â68; felleskj. -en vs. hunkj. -a 51
én, ett (tallord) 83; (skrm. i samsetn.) 185
enda (adv.) 126, 128; enda vs. ennå 128; (sub.) 147
-ende (pres. part.) 23Â ; (advsuf.) 129, 187Â ; (substsuf.) 175
en gang vs. engang 131
engelsk 160; (engelske diftonger, skrm.) 178; (engelske ord) 54, 115, 160, 206, 208Â209, 212Â213, 217Â218, 220, 258Â259
enhver, ethvert 124
enn 148, 201; enn så lenge 201
ennskjønt 147
-ent 175
entallsform med flertallsbetydning 57–58
enten … eller 140
er 64Â65, 167, 172, 177
er- (forst.) 46, 177, 164, 189–190, 169, 132
-er (bøyningsendelse) 53–54, 55, 225, 232, 236; (gl. genitivsendelse) 60; (orddannelsessuffiks) 57, 164, 174–175, 180; (ordutlyd) 68, 73, 78, 168–169, 173, 260
-er- (bindeelement) 64, 167, 172–173
-er-, -iser-, -ifiser- (vbsuf.) 163, 178, 189, 214, 236
-eri 174, 175
erke- 179, 185
erstatningsord 221
-ert 175
essay (flt.) 53
-esse 174
-et (adjsuf.) 182Â ; (adjsuf. vs. Partsuf.) 73
etter- 46
etter at, etterat 145
etterledd (sisteledd, hovedledd) 161
ettersom 145–146, 194; (ettersom vs. etter som) 149
ettårig 186
-eum, -ium (ordutlyd) 169
F
fabrikata (flt.) 56
Fagrådet for normering og språkobservasjon 261
faktum (flt.) 56; (form i ent.) 68
Falk, Hjalmar 237–239, 242
faneord 257
far (subst., flt.) 54
farao (flt.) 56; (form I ent.) 69
farge vs. farve (skrm.) 257
feil (adj., bøyn. og bruk) 77
felles (adj., bøyn.) 77
felleskjønn (utrum) 49–54, 57, 67–68, 71, 73, 76, 83, 89–90, 94, 98, 105, 112, 120–124, 181, 232, 236, 259, 265–266, 273
fellesnavn (appellativ) 49, 165
ferd vs. gjenferd (gram. kjønn) 52
ferdes (bøyn.) 32
fiber (flt.) 54
finger (flt.) 54
finitt verb(al) 23, 39, 143–144, 148–149, 153–157, 265
finnes (bøyn.) 32; (betydn.) 44
flekkete vs. flekkede 74
fler(e) 79, 122
flertallsbøyning av substantiv (felleskjønnsord) 53–54; (intetkjønnsord) 55–56; (fremmedord) 55–57
flertallsord (pluralia tantum) 59
fly(ve) (bøyn.) 28
f-lyd 197
flyte (bøyn.) 28
fnyse (bøyn.) 28
fokus 203
for- (forst.) 46, 177, 179, 189; (trykk) 164
for (kon.) 138, 141
-for 186
for-an- 190
for at 147
for-be- 190
for … siden 134–135
for … skyld 135
for … til at 147
for … tilbake 134
fordi 145–146; fordi at 145
forelder, foreldre 59
foreløpig objekt 94
foreløpig subjekt 94, 142
forene (bøyn.) 25
forfedre 59
forfordele (betydn.) 200
forkortelser 192
forledd (førsteledd) 161
forleddstilknytning (av adjektiv) 81
formelt objekt det 95
formelt subjekt det 42, 94–95, 120–121, 265, 270
forsikringsadverb 126
forstavelsesverb 46–48, 187, 189
forsterkende (uttrykk) (forsterker) 116, 123, 140, 173, 179, 266
forsterkende (potenserende) genitiv 63
forstrekke (bøyn.) 31
fortelle (bøyn.) 26
fortellende hovedsetning 18, 154
for-u- 190
forutsatt (prep.) 187
fra (sub.) 142, 145
fra vs. frå 252
-fra 186
fra … av 134
fransk(e ord) 163, 165, 206, 208–209, 214, 217–218
fratrukket (prep.) 187
frem vs. frem- (som stÃ¥ frem, fremstÃ¥ende) 47Â48; frem- vs. frem (som fremføre, føre frem) 47
fremfor 186
fremgå vs. gå frem (av) 47
fremmedord 214–215, 217–222, 241
fremmenfor 186
fremmøte (subst. ) 48
fremstående 47
fremtreden 47–48
fremtvinge vs. tvinge frem 46
-fri 184
fritt (subjekts)predikativ 102–103, 116, 123, 130, 149
fruentimmer (flt.) 55
fryse (bøyn.) 28, 31; frosset vs. fryst 28
fugeelement (fugesuffiks, også bindeelement, bindesuffiks) 167
fugle- 171
full, fullt 72, 215
futurum (fremtid, første futurum, futurum simpleks, presens futurum) 22, 34–36, 37, 40, 266; (futurum infinitiv) 23
futurum eksaktum (annen futurum, presens perfektum futurum) 22–23, 35–36, 40–41, 264
fyr (gram. kjønn, betydn.) 52
færøysk 60
følge (vb., bøyn.) 26
følgeadverb 126
følge(bi)setning 19
følgesubjunksjon 147
før (prep.) 133; (sub.) 142, 145
før enn 145, 149
førr (tallord) 83
første kondisjonalis (preteritum futurum) 22, 35, 41, 266
få (vb., bøyn.) 29; (med inf.) 35; (med perf. part.) 35
G
g vs. v (skrm.) 211
gale (vb., bøyn.) 29
galder (flt.) 54
gammel (gradbøyn.) 78
gammelnorsk 225, 226, 229, 231
ganske (betydn.) 126–127
gardin (gram. kjønn) 53
garpegenitiv (sin-omskrivning) 62, 104–105
ge- 46, 164, 179, 189
generaliserende relativpronomen 111–112
generisk (betydning) 58, 266
genitiv 59–62, 75, 89–90, 98–99, 104, 106, 112–113, 128, 133, 215, 217, 266; (genitivs betydninger) 63; (genitivsomskrivning) 61–62, 136; (genitivs-s) 88, 118, 162; (skrm.) 167
genus (flt.) 56
genus verbi (aktiv og passiv) 40
gidde (bøyn.) 28
gimmer (flt.) 54
gis (bøyn.) 32, 44; (betydn.) 44
gjelde (bøyn.) 28
gjen- vs. igjen (som gjengi, gi igjen) 47
gjenbruk 48
gjengrodd 47–48
gjennomskuelig (transparent) sammensetning 161
gjerne (gradbøyn., betydn.) 126
gjøre (bøyn.) 27; (bruk ved fremflytting av annen verbform og som erstatningsverb) 156
glad (i) 75–76
-glede 175
gnage (bøyn.) 29
god (gradbøyn.) 78, 125
godmodig 185
gradbøyning (komparasjon) (av adj.) 71, 77–80; (av adv.) 125–126
gradsadverb 126, 128–129
grammatisk kjønn (genus) 50, 90, 266; (vekslende gram. kjønn) 51–53
grave (bøyn.) 29
greie (vb., infm.) 37
gresk 163, 217–218
grublisere 189
grunnet (prep.) 133
grunntall 83–84
gruppegenitiv 60–61
gruve vs. grube 257
grøsse (bøyn.) 25
gudbrandsdalsost 173
gude- vs. guds- 171
gufs (gram. kjønn) 51
Guttu, Tor 255
gyse (bøyn.) 28
gyte (bøyn.) 28
gå (bøyn.) 29
gå fra borde 201
gå til angrep (på) 204
H
ha (vb., bøyn.) 24; (ha og være som hjelpevb. i perf. og pluskvamperf. 22Â23, 35Â36, 41; (ha-utelatelse i perf. inf. etter modalvb., som i skulle (ha) arbeidet) 36
-haftig (adjsuf.) 182, 183
hage vs. have (skrm.) 257Â258
hakkete vs. hakkede 74
halv 70
halvannen 85
halvfemte 85
Hamsun, Knut 160, 233
han vs. ham 92–93
hankjønn (maskulinum) 49–50, 89–90, 266
Hansen, Maurits 224
harde (ustemte) konsonanter 231, 234, 238, 240, 244
Heiberg, Gunnar 233
hel 70, 123
helsetning (periode) 15, 267
heng vs. sammenheng (gram. kjønn) 52
henge (bøyn., betydn.) 30
henholdsvis … og 139–140
hensikts(bi)setning 19
hensiktssubjunksjon 147
henstille (til en å) 37
her- 186
herpesere 189
-het (substsuf.) 64, 163, 168, 215
hete (bøyn.) 29; (kopulavb.) 17
Hielm, Jonas Anton 224–225
hin, hint, hine 114–115
hinannen 103
hinder (subst. til hindre) 180
historisk presens 33
hjem- vs. hjem (som hjemsende, sende hjem) 46
hjem, hjemme 126
hjemkommet 48
hjemsendt 48
hjemsøke vs. søke hjem 47
Hofgaard, S.W. 234
Holberg, Ludvig 97
Holmenkollbakken 173
hos 133
hovedsetning 15–16, 18
hovedtrykk 175
hulder (flt.) 54
hun vs. henne 92–93
hundre 83–84
hunkjønn (femininum) 49–51, 67, 89–90, 92, 98, 232, 239–240, 246, 252, 256, 259, 267–268
husitt(er)– 173
hva (spørrepron.) 105–106; (rel.) 106, 110–111
hva for 105
hva slags 105
hvem (spørrepron.) 104; (rel.) 106, 110–111
hvems 104
hvem sin 62, 104–105
hver, hvert 123–124
hverandre 103–104
hver sin vs. hver vår osv. 102–103
hverken … eller 140
hvilken (spørrepron.) 105; (rel.) 106, 110
hvis (betsub.) 146; (gen. til hvem) 62, 104, 109; (rel.) 109–110
hvor (rel.) 109
hvor- 186
hvorav (rel.) 111
hvori (rel.) 110–111
hv-ord (spørreord) 104, 106, 110–111, 143–144; hv-ord … enn (f.eks. hvor … enn) 148
hvorpå (rel.) 110
hvortil (rel.) 110–111
hvorvidt 143
hylster (flt.) 55
hyper- 179, 185, 190
Hægstad, Marius 239
høflig tiltale 96–97
høres (ut) 44
høyre (adj.) 79
Høyre 246, 249, 252
høyttaler 180
høytysk 163
hålke (skrm.) 209
håndtere 189
I
i (prep. ved by-, øy- og landsnavn) 136
I, Eder (da. pron.) 96
–(i)aner 174
i anledning (av) 134
-ibel 182
iblant 131
Ibsen, Henrik 117, 160, 230, 233
identitetspronomen (forsterker) 101, 116–117, 267
i alt, ialt 131
i dag, idag 131
idet (sub.) 142, 145
-ie 167
i fall, ifall (sub.) 142, 146
i ferd 131
i fjor, i fjor 131
i forfjor, iforfjor 131
ifølge (prep.) 134
-ig (adjsuf.)
-ig- (vbsuf.) 189
igjen vs. gjen- (som bruke igjen, gjenbruk) 48
igjennom 131
i forhold til 134, 171
i gang 131
i grunnen, igrunnen 131
i henhold til 134
i hjel, ihjel 131
-iker 174
-ikk 175
ikke 129, 154–155; ikke … hverken … eller 140
ikke gjennomskuelig (opak) sammensetning 161
ikke å forglemme 40
i kraft av 134
ill- (hjemlig pref.) 179
ille (gradbøyn.) 125
i live 201
 k-lyd (skrm.) 208
imellom 133
imidlertid 161
i morgen, imorgen 131
imot 133
imperativ 23, 45–46; (imprativsetning) 267
importord 185
in-, im-, il-, ir- 185
indikativ 45
indirekte objekt) (hensynsledd) 17, 42, 59, 100, 107, 157, 267
-ine 175
infiks 162
infinitiv 23–24, 41, 147
infinitivsmerke 36–39, 236, 238
infinitt (verbform) 23, 36, 120–121, 155, 157, 267, 271
-ing (substsuf.) 174–175 ; -else vs. -(n)ing 176–177; -ing vs.-ning 177-178; -ing vs. -sjon 178–179; (bindesuf.) 167
ingen, intet 120–121
initialord 164
inkludert (prep.) 187
inn vs. inn- (som falle inn, innfall) 48; inn- vs. inn (som innføre, føre inn) 47
inne- vs. inne (som inneholde, holde inne) 47
-inne 174
innen (prep.) 133–134; (sub.) 145
innenat 132
innhøste vs. høste inn 46
innkalle vs. kalle inn 46
innkjøre vs. kjøre inn 47
innrømmelsesadverb 126
innrømmelses(bi)setning 19, 143–144
innrømmelsessubjunksjon 147–148
innsette vs. sette inn 47
inntil 145
inter- 179, 185
interjeksjon 21, 151–152, 165, 267, 271
intermesso, intermezzo (flt.) 56
intetkjønn (nøytrum) 49–50, 55–57, 67–68, 71–73, 75–77, 83, 89–90, 98, 105, 112, 120–124, 125, 232, 236, 247, 252, 257, 259, 267
intransitivt verb 30
inversjon 156
-ion 168
-is 162, 175
-isk 79, 182
islandsk 60, 154
-isme 174
-ist 174
i stad, istad 131; i sted, isted 131
i stand, istand 131
i stedet for, istedenfor 134
i stå, istå 131
italiensk(e ord) 56, 214, 217
-itet 168, 175
i tide 147
-ium vs. -ie- 169
-iv (adjsuf.) 182
Iversen, Ragnvald 244
i vår, ivår 131
i år, iår 131
J
ja 151
jesuitt(er)– 173
j-lyd (skrm.) 212
jo (sub.) 148–149; (svarord) 151
julaften 171
jul(e)- 171
julekveld 171
K
kadaver (flt.) 55
kalles (kopulavb.) 17
kan hende, kanhende 131
kansellistil 172
kasus 59–60, 88–89, 167; (ved pron.) 91, 114, 144; (i preposisjonsuttrykk) 135, 201, 267
kasus (gram. kjønn, betydn.) 52–53; (flt.) 56
Keilhau, Carl 250
Kiel(er)– 173
Kielland, Alexander 233
kilo (gram. kjønn) 52
Kinck, Hans E. 233
kinn (gram. kjønn) 51
kjeks (flt.) 54
kj-lyd 212Â213
kjendis 201
kjennes 44
klammeform 251Â252
klapp (subst. til klappe) 180
klar (over, til) 76
-kle (etterledd i subst., flt.) 56
klimaks (gram. kjønn) 53
klok (på) 76
k-lyd (skrm.) 212, 197
kløyvd infinitiv 253
knekk (gram. kjønn) 51
knekke (bøyn.) 28, 31
Knudsen, Knud 228–232, 246
kogger (flt.) 55
Koht, Halvdan 240, 242–244
kollektivsubstantiv (samlebetegnelse) 49–50
kollo (flt.) 56
kolon 196
komma 82, 193–195
komme til å 35
komparativ 71, 77–80, 122, 125–126, 149, 267; (absolutt betydn.) 80
kompleks(t ord) 160
komplement 17
komplement vs. kompliment (gram. kjønn, betydn.) 53
kompositum (sammensetning) 161
konfirmasjon (bøyn. i ent.) 69
konjunksjon (sideordnende konjunksjon, sideordningsord, konjunksjonal) 21, 37–38, 138–141, 195, 268
konjunktiv 45, 268
konkret (substantiv) 49
konkret vs. abstrakt (betydningsmotsetning ved subst. med eiendomspron.) 99
konsonanter (skrm.) 210–214
konto (flt.) 56
kontra- 179
konversjon (kortavledning, ordstammeavledning) 164; (vb. til subst.) 180; (part. til partadj.) 186; (part. til prep.) 187; (annet ord til vb.) 190
kopulativ sammensetning 161
kopula(verb) (uselvstendig (hjelpe)verb) 17
Korshavn, Leif 250
kortavledning 164
kortform (av vb. og subst.) 228, 233Â234, 236
Krag, Vilhelm 233
Kristiania Rigsmaalsforening 237–238
kriterium (bøyn., ordformer) 68
krokodilletårer 200
krype (bøyn.) 28
kræsj(e) vs. bokm. krasj(e) 207
ku (flt.) 54
kunne (bøyn.) 30; (infm.) 37
kurs(us) (ent.) 68
kvantor (mengdeord) 67, 83, 115, 117, 268
kvantum (flt.) 56
kvasi– 179, 185
kvele (bøyn.) 26
Køln(er)– 173
L
lade, ladd (bøyn.) 26
laken (flt.) 55
land-, lande-, lands- 168
landsmål 227, 229–231, 237–238
lang (gradbøyn.) 78; lengre vs. lenger 126
late (vb., bøyn.) 29
latin 163, 165, 175, 217–218
lavtlønnet, lavtlønnskrav 180–181
-ledes 128
ld vs. ll, nd vs. nn (skrm.) 211–212, 230–231, 246
leddsetning 15, 268, 271
legge (bøyn.) 27; legge vs. ligge 30
leie (vb., bøyn.) 26
leksikalsk hull 185
leksikon (flt.) 56
lemfeldig 200
lenges vs. lengte 45
lese (bøyn.) 27
–(l)eser (substsuf.) 174
leve (bøyn.) 25
li vs. lide (bøyn., betydn.) 27
Lie, Jonas 134, 233
Liestøl, Knut 207, 244
-lig 182, 207, 215
ligge syk 18
likevel 193
likesom, liksom 148
-ling 174–175, 215
liten, små (adj.) 74; (gradbøyn.) 78; lite (adv.) 130
liten forbokstav 174, 196–197, 228, 231, 236
litografi (gram. kjønn, betydn.) 53
lodd (gram. kjønn, betydn.) 52
lofottorsk 173
logisk subjekt 40, 63, 95, 100–101, 156, 188, 268
lydlike ord (homofone, homografe) ord 167
lykkes (bøyn.) 31–32, 44
lyng (gram. kjønn) 51
lyve (bøyn.) 28
læreboknormal 249, 251–254, 256
Løkke, Jakob 230
-løs 184
løssluppen 74
løv vs. lauv 253
Løvland, Jørgen 239–242
lånord 217
låte (bøyn.) 29
M
magister (flt.) 54
maksi- 179
maksimum (flt.) 56
male (vb., bøyn.) 29
man (ubest. pron.) 96, 117–118
mangen, mangt, mange 78–79, 122
mann-, manne-, manns- 168
masse-, stoffnavn 50, 57–58
med det samme (som) (sub.) 142
med hensyn til (prep.) 134
med mindre (sub.) 142, 146
med respekt å melde 40
med rette 131
medium (bøyn. i ent.) 68
meget, megen 77–79
men (kon.) 138, 140–141
mens (sub.) 145
-ment 168
mer(e), mest (gradbøyn.) 79, 130
-messig (adjsuf.) 182; (advsuf.) 187
meta– 179
metafor(isk) 49, 121, 162, 188, 201Â202
middelnedertysk 115, 163
middels 77
milliard 83–84
million 83–84
mini- 179
minimum (flt.) 56
minister (flt.) 54
minnes (bøyn.) 32; (betydn.) 44
mis- 179, 184, 189
modalverb (modalt hjelpeverb) (bøyn.) 30; (bruk) 37–39, 45, 157, 270
modus (flt.) 56
modus 45
Moe, Moltke 234, 237, 239
monoftong (enkeltvokal) e, ø vs. diftong ei, au, øy 177–178, 240
mor (bøyn.) 54
morfologi 268
Morgenbladet 243
mot (prep.) 133, 136–137
mot- vs. -imot (som motta, ta imot) 46
moteord og -uttrykk 203
motsetningsadverb (adversativt adverb) 126, 129
motsi vs. si imot 46
multi- 185
Munch, Johan Storm 227
Munch, Peter Andreas 225–226, 228Â229
mye 77
møll (gram. kjønn) 52
møne (gram. kjønn) 52
møtes (betydn.) 104
-mål 175
målsledd 17
måtesadverb 125–126, 128
måtte 30, 37
N
-n- (bindeelement) 167, 172, 189; (vbsuf.) 215
-nad 168
Nansen, Fridtjof 237–238
narkotikum, narkotika (bøyn., betydn.) 52, 56
nasalvokal 219
natters tid(er) 172
Nationen 243
naturlig kjønn (sexus) 51, 268
ned- vs. ned (som nedbygge, bygge ned) 46
nederlandsk 172, 189, 217
nedertysk 62, 189, 217
nedkomme vs. komme ned 47
nei 151
nektelsesadverb (nektelse, negasjonsadverb) 36–37, 121, 126, 129, 140, 146, 151, 154, 157–158; (setningsleddsnektelse) 129; (nektelsespref.) 185
nevnd vs. nemnd 257
noen, noe 119–120
noen hver, noen og hver, noen og enhver 124
noenlunde 77
nomen (flt. nomina) agentis 53–54, 65
nominalfrase 268
nominal vs. verbal uttrykksmåte 203–204
nominativ 53, 59, 88, 268, 272
non- 179
Noregs MÃ¥llag 240
Norges Handels og Sjøfarts Tidende 243
norrønt 31, 44–45, 52, 59–60, 80, 94, 101, 105, 107, 110, 115, 118, 123, 126–128, 132, 141, 143–145, 149, 154, 206–207, 211, 213, 216
norsk-dansk 224
Norsk Riksmålsordbok 114, 160, 244, 255, 261
Norsk språknemnd 220, 248–249, 251–252, 254, 258
Norsk språkråd 220, 255–260
norvagisering (norsk skrivemåte) 214, 218–219, 221–222, 241, 258–260
NS-rettskrivningen 248
numerus 268
Nygaard, Marius 235
nynorsk 27, 50, 61–62, 67–69, 89, 91–93, 127, 222, 244–248, 251–253, 257–259
nødvendigvis 129
når 21, 127–128, 138, 142, 145–146, 150
O
objekt 17; (indre objekt) 30
objektiv genitiv (objektsgenitiv) 63
objektspredikativ(konstruksjon) 18, 59, 157, 181, 188, 264, 269
ofte (adv., gradbøyn.) 126
og 138–139; og vs. å 37
o-lyd (skrm.) 208
om (prep.) 137; (sub.) 143, 146, 149–150; om … enn 143, 148–149; om … så 143
om- vs. om (som omlegge, legge om) 46
omen (flt.) 55
omgås (betydn.) 44–45
omkring 134
omlyd 53–54, 57, 78, 238, 269
om-setning 143, 162
omvende vs. vende om 47
ond, vond 78
opp vs. opp- (som trekke opp, opptrukket) 48
opp- vs. opp (som oppta, ta opp) 186
oppdra vs. dra opp 47
oppe vs. oppe- (som gå oppe, oppegående) 47
oppfinne vs. finne opp 46, 48
oppfordre 46; (med prep.) 137
oppfunnet 48
oppfylle vs. fylle opp 47
opplyse vs. lyse opp 47
oppmerksom (på) 76
oppnå vs. nå opp 47
opprydning 48
opptak 48
-or (substsuf.) 175
orden (bøyn.) 68–69
ordenstall 84–85; (ved angivelse av dato) 85
ordklasser 20–21
ordspørsmål (setningsleddsspørsmål, leddspørsmål) 143–144
ordstamme 162
ordstammeavledning 162
ordstruktur 161
orke (infm.) 37
Oslo-vedtaket 248
ovenfor vs. overfor 136
over- vs. over (som overgå, gå over) 47
-over 186
overalt 131
overfall 48
overledd 63, 93, 107–109, 111, 114, 119, 143, 145, 164, 269
overmåte 131
overvære (bøyn.) 29
P
parentes 197
partikkelverb 187; (forstavelsesverb vs. partikkelverb) 46–48
partisipialadjektiv 73–74, 106, 180, 181, 185–186; (som gradsadv.) 129
partisipp 23–24, 26–29, 31–32, 35, 38–41, 44, 47–48, 62, 72–76, 79, 106, 115, 129, 133, 165, 180–181, 185–187, 191, 232, 234, 236, 247, 267
partitiv genitiv 63
parverb (transitivt vs. intransitivt vb.) 30–31
passiv 269; (tidsformer) 40Â41; (personlig og upersonlig passivkonstruksjon) 41Â42, 94Â85; (passiv inf.) 34, 41; (subj. i passiv) 41Â42; (bruk) 42Â44; (dobbelt passiv) 44; (s-passiv) 32, 34, 41Â43, 101
Pedersen, Gustav Natvig 244
pensum (flt.) 56; (bøyn. i ent.) 68
perfektum (presens perfektum) 22, 34, 40, 269; (perfektum infinitiv) 23
perfektum partisipp (generelt) 23; (bøyn. ved st. og sv. vb. ) 24–30; (bøyn. av et-part.) 73, 76; (skrm.) 236; (av s-verb) 31–32; (i passiv) 40–41, 44; (ved få) 35; (med forst.) 47–48; (etterstilt partisipputtrykk) 62
personlig pronomen 88–90; (alternativer til det pers. pron. i første pers. ent.) 95Â96
personnavn (proprium) 58–59, 173
plan (gram. kjønn, betydn.) 52
plural(is) (flertall) 269
pluskvamperfektum (preteritum perfektum) 22–23, 34, 40–41, 45, 157, 269
polsk 165
poly- 179
posisjon og plass (i leddstilling) 153, 155–158
positiv (gradbøyning) 71, 77–79, 125, 149, 269
post- 179
postposisjon 135
potensielt subjekt 95, 265
pre- 185, 190
predikat 16
predikativ 125, 155, 269–270
prefiks 162–163, 165; (prefiksavledning) 14, 179–180, 184–185, 189–190
preposisjon 21, 132–137
preposisjonsledd (preposisjonsuttrykk, preposisjonsfrase, komplement) 17, 61–62, 77, 134–136, 140, 142, 152, 158, 165, 190, 263, 270
presens (nåtid) 22, 32–33, 40; (presenssystem) 270
presens partisipp 23; (bøyn.) 72; (ved bli) 39; (med forst.) 47; (gradbøyn.) 79, 129, 133, 181
presenteringssetning (det-setning) 94–95, 270
preteritopresentisk verb 29–30, 270
preteritum (imperfektum) 22, 33, 40; (av s-passiv og s-vb.) 41; (preteritum konjunktiv) 45; (av svake vb., skrm.) 234, 236, 252Â253, 257; (preteritumsystem) 270
pro- 185
pronomen (pronominal) 20, 88, 270; (pronomenfrase) 270
proporsjonalitet 149
prosent 87
pseudo- 179, 185
pulver (flt.) 55
punktum 16, 86, 192, 195–197
pytt (interj.) 152
på (prep.) 132, 137
pÃ¥- vs. pÃ¥ (som pÃ¥legge, legge pÃ¥) 46Â47
-på 186
på grunn av (prep.) 134
på … nær (prep.) 134–135
på tide 131
på tross av (prep.) 133
på vegne av (prep.) 134
pågående (partadj.) 47
påkledd 47
påkostet 47
påstå vs. stå på 46
p̴ vs. p̴Р(som troppe p̴, p̴troppende) 47
R
radikalt bokmÃ¥l 241Â243, 247, 253
Rask, Rasmus 196
re- 190
redskap (gram. kjønn) 52
refleksive og refleksivt brukte verb 100Â101, 116, 157
refleksivt pronomen 99–101, 116, 271; (refleksivt eiendomspronomen) 89, 98, 101–103; (sin-omskrivning av genitiv) 62, 104–105
rektor (bøyn. i ent.) 68
relativadverb 109–111
relativpronomen (relativsetningsinnleder, relativpartikkel, relativsubjunksjon, relativkonjunksjon) 106–114
relativsetning (som-setning, relativ som-setning) 61, 91–92, 106–109, 135, 144–145, 158–159, 194, 271–273; (restriktiv eller nødvendig relativsetning, nødvendig som-setning) 68, 70, 107, 269, 271; (ikke-restriktiv relativsetning, unødvendig som-setning) 70, 107, 267, 272; (generaliserende) 111–112
rema 43, 271
resiprokt (gjensidig) pronomen 103–104, 271
ri(de) (bøyn.) 27
-rik 184
riksmål 118, 127, 131, 235
Riksmålsforbundet 238, 246, 248, 250, 256
Riksmålsordboken 255
Riksmålsordlisten 220, 250, 255, 261
Riksmålsvernet 219, 243–244, 246, 249
-riktig 184
risiko (flt.) 56
Rolfsen, Nordahl 233–234
romansk 163, 175; (romanske fremmedord) 214Â215, 241
romertall 86
rødprikkete, rødprikkede 74
rødrutete, rødrutet 74
rå- 181
rå(de) (bøyn., betydn.) 25–26
råd (gram. kjønn, betydn.) 52
S
-s (ordutlyd i adj.) 73
-s- 167Â168; -s- vs. -e- 167Â169
Sagen, Lyder 224
sak-, sake-, saks- 168
saldo (flt.) 56
sam- 179
samdannelse 164, 180, 184Â186
samme 117
sammen vs. sammen- (som henge sammen, sammenhengende) 47, 48
sammen- vs. sammen (som sammenføye, føye sammen) 46
sammenheng 48, 52
sammenlignings(bi)setning 19
sammenligningsledd 17, 91–92, 108, 148–149
sammenligningssubjunksjon 148–149
sammensatt 47
sammensatt (perifrastisk) tid(sform) 23, 140, 271
sammen- eller særskrivning (av substantivsamsetn.) 65Â66; (av tallord) 83; (av adverbiale uttrykk) 131
sammensetning (komposisjon; kompositum, sammensatt ord) 64Â65, 160, 181
sammentrukket flertallsform 53Â55
samnorsk 92, 239, 242, 252
samsvarsbøyning (kongruens) 267–270, 272; (ved predikativ) 75Â76; (ved tredje pers. pers. pron. i ent. og flt.: mannen – han, kniven – den osv.) 90Â91; (ved predikativ og sammenligningsledd) 91; (mellom eiendomspron. og fritt predikativ eller subst.: vi gikk hver til sitt/vÃ¥rt osv.) 102Â103
samt (kon.) 139
sand (gram. kjønn) 52
Schweigaard, Anton Martin 224
seg (refl. pron.) 99–100
Seip, Didrik Arup 239, 242–243
-sel (substsuf.) 169, 174, 215
seier (flt.) 54
selge (bøyn.) 27
selv (pron.) 100, 116–117
selvdø 188
selv om (sub.) 143, 148, 195
semi- 179
semikolon 192–193
sentrum, senter (bøyn.) 68
serum (flt.) 56
seter (flt.) 54
setning 15–16, 18–19, 158, 271
setningsekvivalent (setningsemne, setningsfragment) 20–21, 151, 271
setningsknute 158–159
setningsledd 16–18, 158
(setnings)nektelse (setningsnegasjon) 129, 159
setningsrest 271
setningsskjema (for leddstilling) 155–156
setningsspørsmål (ja/nei-spørsmål) 153
setningstype 153–157, 271–272
sette (bøyn.) 26; sette vs. sitte 30
Shakespeare, William 160
si (bøyn.) 27
siden (adv.) 128; (prep.) 133; (sub.) 142, 145–146, 150, 194
sideordnende konjunksjon 138–141
sideordning 193
sild(e)– 171
simpel 168
simpleksord 160
sin, sitt, sine (refl. eiendomspron.) 100–103
sindrig vs. sinnrik 211
singular(is) (entall) 272
sirkumposisjon 135, 263, 272
Sivertsen, Helge 254
sjef(s)– 168
sjelden (adv.) 127–128
sj-lyd (skrm.) 213
-sjon, -asjon, -esjon, -isjon, -osjon, -usjon 168, 175, 241
sjømannsengelsk 212
-sk (adjsuf.) 215
skade (vb., bøyn.) 25
-skap (substsuf.) 64, 171, 174, 207, 215
-ske (substsuf.) 174
skilletegn 192–197
skinne (vb., bøyn.) 27
skjelve (bøyn.) 28
skjønt (kon.) 141; (sub.) 147
skjære (vb., bøyn.) 28
skrift (gr. kjønn, betydn.) 52
-sk (adjsuf.) 72
Skram, Amalie 233
skråstrek 197
skulle (bøyn.) 30; (bruk) 34
skvette (bøyn.) 31
slenge (bøyn.) 30
slepen vs. slipt 74
slik 115–116
slik at (sub.) 147
s-lyd (skrm.) 181
slå (vb., bøyn.) 29; slått vs. slagen 74
slåss (bøyn.) 29; (betydn.) 31–32, 104
smelle (bøyn.) 28, 31
smøre (bøyn.) 26
småsetning 100, 272
snakk (gram. kjønn) 51
snart … snart (kon.) 139
sne vs. snø 257
Social-Demokraten 211
som (rel.) 106–109, 144, 145; (sammenligningssub.) 148–50; som helst 106 som om 148
-som (adjsuf.) 182, 215
somme, somt 124
-sommelig 182
sommer (flt.) 54
sommesteds 124
spansk 185
s-passiv 34, 41–43, 101
spiss, spisst 72, 215
spotte 200–201
sprog vs. språk 257
Språkrådet (offisielt navn 1972–2005: Norsk språkråd) 114, 222, 260–262
spøk (gram. kjønn) 52
spørre (bøyn.) 26
spørres, spørs 32
spørrebisetning (avhengig spørresetning; undertiden også bare: spørresetning) 105–106, 143, 159, 194, 196, 272
spørrepronomen 104–106, 157, 272; (substantiviske spørrepron.) 104–105; (ubest. bruk) 106; (adj.) 105; (gen.) 62
spørresetning (spørrende hovedsetning) 18, 106, 143, 146–147, 154, 159, 196, 272
spørsmålstegn 154, 196
-ss- vs. -s– (i samsetn.) 171
stammeavkortning 164
stammeavledning 164
stasjon (bøyn. i ent.) 69
Stavanger Aftenblad 211
stedsadverb 77, 126–127
stedsledd 17
sterk bøyning (av vb.) 27Â29; (av adj.) 71Â74
sterke verb (bøyn.) 23–24, 27–29
sti (gram. kjønn, betydn.) 52
stil 50, 98, 163–164, 228, 234
stille (subst.) 51; (adj.) 72–74
stim (gram. kjønn, betydn.) 52
stjele (bøyn.) 28; stjålet vs. stjålent 73–74
Stockholmsmøtet 230, 233
Storm, Johan 229, 235
strekke (seg) (bøyn., betydn.) 26, 31
student(er)– 173
studium (bøyn.) 68
stum e 227, 229
stumme konsonanter 216–217, 231, 238
styrelse (styring) 17, 135
styrt- 181
stønne (bøyn.) 25
stå brud 18
subjekt 16–17, 100, 156; (subj. i passiv) 40Â42
subjektiv genitiv (subjektsgenitiv) 63
subjektsform 88–89, 92–93, 114, 272; (subjekts- eller avhengighetsform av pers. pron. som predikativ: det var jeg/meg osv.) 91; (subjekts- eller avhengighetsform av pers. pron. i sammenligningsledd: større enn jeg/meg osv.) 92; (de vs. dem) 113–114
subjektspredikativ (predikatsord, ofte bare: predikativ) 17–18, 32, 44, 59, 75–76, 91, 94, 100, 102–103, 130, 157, 268, 272
subjunksjon (underordnende konjunksjon, underordningsord) 21, 108, 142–150, 154–155, 157, 272; (subjunksjonal) 138, 272
substantiv 20, 49–66, 80–81, 272; (som bare brukes i ent., singularia tantum) 58; (som bare eller vesentlig brukes i flt., pluralia tantum) 59
substantivisk bisetning 18, 142
substantivsyke 204
substantivledd (substantivfrase) 17Â18, 20, 36, 61, 63Â64, 69Â70, 102, 108, 138, 149, 155, 264, 272
substantivsammensetning 64–66, 165–174
suffiks 29, 162–163, 215
suffiksoid 163, 184
super- 185
superlativ 67, 69–70, 77–81, 123, 125–126, 273; (absolutt betydn.) 80
superlativisk genitiv 63
suppletivbøyning 78
sus (gram. kjønn) 51
svak bøyning (av vb.) 24Â27; (av adj.) 74Â75
svake verb 23–27, 234, 236
svarord 21, 151, 271
svensk 70, 81, 91, 201, 209, 219
s-verb (bøyn., betydn.) 31–32; (perf. part.) 32; (betydn.) 44Â45
svesisme 201
svinge (bøyn.) 28
sykkel (bøyn.) 53
synes (bøyn.) 32; (betydn.) 17Â18, 32, 45
syntaks 273
syv, sju 83–84, 260
sær- 179
søke (på) 137
Sørensen, Ernst 250
sørøstnorsk standarduttale 207
så (kon.) 141; (sub.) 147; (adv.) 148; så (at) 147
sådan, sånn 115–116
såfremt (betsub.) 146
således 116
så lenge (som) (sub.) 142, 145
så ofte (som) (sub.) 145
så sant (betsub.) 146
så snart (som) (sub.) 142, 145
så som 149
så vel … som (kon.) 139
så visst, såvisst 131
så å si 39
T
-t (adje. og advsuf.) .) 125–126, 181
takket være 45
tales ved 104
tallerken (bøyn.) 68
tallord 20, 83–87, 269; (tellemåte) 84
tankestrek 136, 196
tapet (gram. kjønn) 53
tarvelig (betydn.) 200
teater (bøyn.) 68
telle (bøyn.) 26
tema 43, 273
tempo (bøyn.) 56
tempus (bøyn.) 56
terminus (bøyn.) 56
tess 114
Thorleif Dahls Fond 255
ti (kon., adv.) 114, 141
tid-, tide-, tids-168
Tidens Tegn 243
tidsadverb 126–128
tids(bi)setning 18, 145
tidsformer (bruk og betydn.) 33Â35
tidsledd 17
tidssubjunksjon 145
til (prep.) 132, 136–137; (sub.) 142
til vs. til- (som skye til, tilskyet) 47
til- vs. til (som tilta, ta til) 46
tilbake- vs. tilbake (som tilbakeføre, føre tilbake) 46
tilbakedannelse (retrogradering) 164
til bens 131
til bords 131
til dels, tildels 131
til ende 131
tilfelle (flt.) 55
til felles 131
til fote 131
til fots 131
tilfreds 77
til følge 131
til gagns 131
til gode 131
til grunne 131
til havs 131
til kjenne 131
til orde 131, 169
til rette 131
til sinns 131
til sist 131
til sjøs 131
til skamme 131
tilskyet 47
til slutt 131
til stede, tilstede 131
til syne 131
til tross for (prep.) 133–134; til tross for at (sub.) 142, 148
tilsteds- vs. påstedsbetydning 127
tiltale 75
ting (gram. kjønn, betydn.) 52
tonelag (tonem) 24, 27, 51, 54, 168, 201, 221, 225, 273
tore, turde, tørre (bøyn.) 26; (betydn.) 37; (infm.) 37
Torp, Alf 237–239
tradisjon 250–251, 261
trans- 171
transitivt verb 30
trans(s)– 185
trass i (prep.) 133
tre, trå (vb., bøyn.) 26
tre (subst., bøyn.) 56
tredve, tretti 84, 260
treffe tiltak mot 204
trenge (betydn.) 37
treårig student 80
trick, triks 56
trillion 83–84
trives (bøyn.) 31–32, 44
tross (prep.) 133
trykk (gram. kjønn, betydn.) 52
trykke (bøyn., betydn.) 25
trykkfordeling (ved orddannelse) 164
tung (gradbøyn.) 78
tusen 83
tvert imot, tvertimot 131
tygge (bøyn.) 25
tysk 81, 163, 209, 211, 214, 217–218, 231–232
tyve, tjue 83–84, 260
tyvesyv 84
tåle (infm.) 37
U
u- 164, 179, 184
uaktet (prep.) 147
uansett (prep.) 187; uansett om 143; (med hv-ord) 144
ubestemt (sterk) adjektivbøyning 71–74
ubestemt artikkel 67, 119
ubestemt pronomen 106, 117–124, 273
-uell 182
ulempe 180
ultra- 185
u-lyd (skrm.) 208
under (subst., flt.) 55
underledd 59, 103, 142–143, 161 264, 273
underordnende konjunksjon (subjunksjon) 138, 142
undertegnede 96
undres (bøyn.) 31
ung (gradbøyn.) 78
ungdom (betydn.) 58
unikal sammensetning 162
unn- 46, 189, 190
unntagen, unntatt (prep.) 187
unnvære (bøyn.) 29
ur- 179, 184
uselvstendig verb (kopulaverb) 17–18
uskadd 25
ut vs. ut- (som stÃ¥ ut, utstÃ¥ende) 47Â48; ut- vs. ut (som utbryte, bryte ut) 47
utbrytning(ssetning) 91, 129, 156
utelatt subjunksjon 150
uten 133–134; uten at 146
utenat 132
utflagging 48
utfyllende infinitiv 36
utføre vs. føre ut 47
utgreie vs. greie ut 46
uthevningsadverb 126
utleid 47
utleie (subst.) 48
utrette vs. rette ut 47
utropstegn 164
utsagnssetning (fortellende helsetning) 16, 18, 153–156, 266
utsette vs. sette ut 47
utstående 47
V
vaklevoren 74
valens 163
van- 179, 184, 189
ved- vs. ved (som vedkomme, komme ved) 46
ved siden av (prep.) 134
vedrørende (prep.) 133
vegre (seg) 167
vekk, vekke (adv.) 126–127
vekke (vb., bøyn.) 26–27
vel (adv.) 125
veldig (skrm.) 231
velge 26
veloppdragen 74
vel å merke 40
vemmes (bøyn.) 44
vende vs. venne 199
venne (seg til noe) 25
-vennlig 163, 184
venstre 79
verb 20, 273; (verbal) 16–18, 148–149, 156, 192, 195
verbkjede 157
verbstilling 153–154
verbalsubstantiv (verbalabstrakt) 48, 64, 100
verd(t) (adj.) 76
verden (bøyn.) 68
-vesen 163, 175
vi (ubest. betydn.) 119
ville (bøyn.) 30; (bruk) 34
-villig 184
Vinje, Aasmund Olavsson 229
vinter (flt.) 54
virus (flt.) 56
vis (subst., gram. kjønn) 51–52
-vis 187
vise- 179
viss, visst 72, 215
vite 30
Vogt, Hans 254
Vogt-komiteen 254
vokaler (skrm.) 205–210
-voren 182
vrien (vs. vridd) 74
være (vb., bøyn.) 29; (kopulavb.) 17–18; (ha og være som hjelpevb. i perf. og pluskvamperf.) 35Â36; (med perf. part., betydn.) 41
våge (infm.) 37
W
Welhaven, Johan Sebastian 224, 227
Wergeland, Henrik 224, 226–227
Wessel, Johan Herman 159
Western, August 36, 237
Y
-y (adjsuf., substsuf.) 208
y-lyd (skrm.) 209
ytring 16, 20, 273
Æ
æ-lyd (skrm.) 205, 206, 238
-ær 182
Ø
ø vs. øy i pret. av sterke verb 260
ø-lyd (skrm.) 209
ør- 184
-ør 175
øre (gram. kjønn, betydn.) 52; (flt.) 55
ørende (adv.) 128
øren(s)– 172
ørn(e)– 171
-øs (adjsuf.) 182
-øse (substsuf.) 175
østers 54
østlandsk 104, 213, 217
Østlandsk Reisning 242–243
østnorsk 206–207, 210, 216, 246, 253
Øverland, Arnulf 248–250
øye (flt.) 55
øye(n)-, øyens- 172
Ã…
å (infm.) 36–38 ; (å vs. og foran inf.) 37–38
Aall, Jacob 227
Ã¥-lyd (skrm.) 209, 228, 250
Aanrud, Hans 233
Aars, Jonathan 233–235
Ã¥rsaksadverb 126
Ã¥rsaks(bi)setning 18
Ã¥rsakskonjunksjon 141
årsakssubjunksjon 145–146
årstall 85–86
Ã¥s (betydn., flt.) 54
Aasen, Ivar 69, 227–230