Adverb er ord som uttrykker forskjellige omstendigheter som tid, sted, grad eller måte i forbindelse med andre ord eller uttrykk. Navnet gjenspeiler denne ordklassens tilknytning til verb, men adverb kan bestemme også andre ordklasser og hele ordgrupper.
9.1 Avlednings- og bøyningsforhold
Den største gruppen av adverb er de som er lik adjektivenes intetkjønnsform: pent, stygt, godt, vondt osv.: Hun synger både vakkert og vent.
Vi kaller pent og stygt for adjektiver når de står som predikativ eller er tilknyttet et substantiv: Ansiktet er pent (stygt); Han har et pent (stygt) ansikt; derimot er ordene adverb når de bestemmer et verb: Han skriver pent (stygt).
Akkurat som adjektivene kan slike adverb gradbøyes: pent – penere – penest, stygt – styggere – styggest, godt – bedre – best, vondt – verre – verst osv. Som alternativ til godt kan vi bruke adverbet vel, som ikke har noen tilsvarende adjektivform. Til komparativ og superlativ verre – verst har vi som positiv form adverbet ille.
Når adjektiver slik brukes som adverb, vil de i overensstemmelse med adjektivenes vanlige funksjon uttrykke måten noe blir gjort på, de er måtesadverb. De kan som adjektivene forsterkes med et annet adverb, i positiv med svært eller meget: Han skriver svært (meget) pent, i komparativ med mye eller meget, eller også langt: Han skriver mye (meget) penere, og i superlativ med aller: Hun skriver aller penest; Verkets annet bind var langt bedre.
Adverb som er lik intetkjønnsformen av adjektivene, vil oftest ende pÃ¥ -t. NÃ¥r intetkjønnsformen ikke fÃ¥r tillagt –t, som ved ord av typen fanatisk, krigersk, farlig osv., vil ogsÃ¥ adverbet ha denne formen uten –t: Han talte fanatisk; Hun var farlig sjarmerende.
Også enkelte adverb som ikke kan være adjektiver, har gradbøyning, f.eks.:
gjerne heller helst
ofte oftere oftest
Mens adjektivet lang(t) kompareres lengre – lengst, har adverbene langt og lenge gradbøyningen lenger – lengst. Det heter altså med adjektivet lang: Broren var lang, men han var enda lengre; Hans arbeidsdager var lange, men hennes var enda lengre. Eksempler på den adverbiale bruken er: langt og lenger enn langt; så langt, men ikke lenger; Han var der lenge, men hun holdt ut enda lenger. Det er en tendens til at lenger også brukes som komparativ til adjektivet: *Håret hennes var lenger enn søsterens, men dette anses ikke som korrekt.