• BLI MEDLEM – KLIKK HER!
    • Facebook
    • Instagram
    • LinkedIn
Riksm�lsforbundet
  • Hjem
  • Om oss
    • Organisasjon: Hvem er vi?
    • Bli medlem
    • Lokalforeninger
    • Hva er riksmål?
    • Riksmålsforbundets program
    • Historikk
    • Språkpriser >
      • Medieprisene >
        • TV-prisen og Lytterprisen
        • Gullpennen
      • Litteraturprisen
      • Barne- og ungdomsbokprisen
      • Årsrapportprisen
    • Høringsuttalelser
  • Arrangementer
  • Det Norske Akademi
    • Det Norske Akademi
    • Thorleif Dahls pris
  • Språktjenester
    • Spør oss om språk
    • Hvordan skrive gode tekster
    • Riksmål og bokmål – hva er forskjellen?
    • Quiz
    • Språklige utfordringer
    • Rettskrivningen av 2005
    • Grammatikk: en innføring >
      • Hva er grammatikk?
      • Ordklassene
      • Setningslære>
        • Helsetninger
        • Leddsetninger
      • Setningsanalyse
    • Norsk grammatikk
  • Målform i skolen
    • Om skriftlig sidemål
    • Hjelp til valg av målform i skolen
    • Statistikker: Målformenes stilling i skolene og befolkningen
  • Butikk
  • Kontakt oss
Du er her:Hjem / grammatikk / Kapittel 1 Setning, periode, ellipse

Kapittel 1 Setning, periode, ellipse

15/08/2017 AV

1.1 Setninger

Når vi skal fremstille en sak, uttrykker vi oss vanligvis i setninger, ikke i enkeltord. Nå finnes det forskjellige oppfatninger av hva en setning er. Noen vil si at det er en gruppe ord – undertiden bare ett ord – som alene eller som ledd i en sammensetning av flere ordgrupper uttrykker en mening. Etter denne forklaringen kan altså ett enkelt ord, f.eks. uttrykk som Kom!, eller Gratulerer!, eller Hei! osv., kalles en setning. Andre vil si at dette er forkortede uttrykk, ikke ordentlige setninger, og kaller det eksempler på ellipse (egentlig «utelatelse»).

I den normalprosa eller sakprosa som vi i denne grammatikken fremfor alt beskjeftiger oss med, vil slike uttrykk spille liten rolle. I normalprosaen brukes som regel fyldigere setninger. Står en setning alene og gir en avsluttet mening, kalles den med en tradisjonell betegnelse for en hovedsetning: Hun kommer til Oslo i løpet av neste uke. I nyere terminologi brukes betegnelsen helsetning. Den omfatter både enkeltsetninger som opptrer som uavhengig enhet, altså hovedsetninger uten tilknyttet bisetning, som: Hun kommer til Oslo i løpet av neste uke, og forbindelser av flere hovedsetninger: Hun ville bli på landet, og han ville flytte til byen, og dessuten forbindelser av hovedsetning og bisetning(er): Riksrevisjonen kritiserte det store pengeforbruket som institusjonen hadde hatt mens den ble ledet av direktør Holm.

En bisetning (også kalt leddsetning) er underordnet eller avhengig av en annen, overordnet setning eller et ledd i denne. I det siste eksempelet er som institusjonen hadde hatt mens den var ledet av direktør Holm underordnet det store pengeforbruket, og mens den var ledet av direktør Holm er bisetning i setningen innledet med som.

Hoved- og bisetning har ulik ordstilling ved visse adverb, ved at rekkefølgen av setningens verb og visse adverb er forskjellig. I Hun kommer ikke til Oslo står verbet kommer foran adverbet ikke, men i bisetningen er det omvendt: (Han sa) at hun ikke kommer til Oslo. (Jf. kapittelet om ord- og leddstilling.)

Det tredje begrepet i overskriften, periode, har tradisjonelt vært oppfattet som «det som står mellom to punktum (eller annet tegn på full stans)». I praksis vil det tilsvare definisjonen av helsetning gitt ovenfor. I ny grammatisk terminologi brukes med samme betydning betegnelsen ytring.

I tradisjonell terminologi brukes betegnelsen hovedsetning ikke bare om fullstendige setninger som kan stå alene, men også om det som blir igjen når vi fjerner en bisetning, enten dette kan stå alene eller ikke. Fjerner vi bisetningen innledet med da i helsetningen (perioden): Da utenriksministeren hadde talt, ble det et kort ordskifte i Stortinget, står vi igjen med hovedsetningen ble det et kort ordskifte i Stortinget, som etter sin form ikke lenger er en utsagnssetning, men som kan fungere som en spørresetning. I helsetningen (perioden) Han minnet om at nasjonenes sikkerhet avhenger av at avtalene blir respektert, er han minnet om en hovedsetning som ikke kan stå alene. Begge disse periodene er eksempler på at hovedsetninger ikke kan isoleres fra den sammenhengen de står i; bisetningene er nødvendige ledd som må være der for å gi en helhetlig mening.

Mens vi i normalprosaen regner med at en periode må inneholde en hovedsetning for å være fullstendig (og for å kunne avsluttes med punktum), kan man i friere, litterær fremstilling finne eksempler på bruk av punktum som avviker fra det normale, som et bevisst stilistisk middel: Jeg tror det ikke. At han kommer tilbake, eller: Ordføreren var sakfører også. Og dertil stor skogeier. En av de beste menn i bygda. Eller kanskje den beste.

I titler og overskrifter er det vanlig at en mening ikke utformes som en fullstendig setning. Forsvarsbudsjettet opp med 300 millioner gir god nok mening, men er ingen fullstendig setning. Dyrere kjøtt og flesk? er klart uttrykt, men en formelt fullstendig setning blir det først når vi sier: Blir kjøtt og flesk dyrere? På samme måte må det foregående eksempelet som fullstendig hovedsetning hete: Forsvarsbudsjettet går opp med 300 millioner.

 

Sider: 1 2 3
Sider: 1 2 3

Arkivert Under: Ukategorisert

Søk i Grammatikken

  • Norsk grammatikk
  • Hilsen til Det Norske Akademi for Språk og Litteratur
  • Utgivernes forord
  • 1 Setning, periode, ellipse
    • 1.1 Setninger
    • 1.2 Setningsleddene
    • 1.3 Forskjellige typer hoved- og bisetninger
  • 2 Ordklassene
  • 3 Verbet
    • 3.1 Tidsformene
    • 3.2 Verbets bøyning: sterke og svake verb
    • 3.3 Tidsformenes bruk og betydning
    • 3.4 Aktiv og passiv
    • 3.5 Rester av konjunktiv
    • 3.6 Imperativ
    • 3.7 Forstavelsesverb vs. partikkelverb
  • 4 Substantivet
    • 4.1 Substantivets kjønn
    • 4.2 Flertallsbøyning av substantiver
    • 4.3 Kasus
    • 4.4 Substantivsammensetninger
  • 5 Artiklene
    • 5.1 Artikkelformene
    • 5.2 Bestemt form i entall
    • 5.3 Enkelt- og dobbeltbestemmelse
  • 6 Adjektivet
    • 6.1 Ubestemt (sterk) og bestemt (svak) bøyning
    • 6.2 Særlige forhold ved adjektivbøyningen
    • 6.3 Adjektivets gradbøyning
    • 6.4 Kombinasjonsmuligheter
  • 7 Tallord
    • 7.1 Grunntall
    • 7.2 Ordenstall
    • 7.3 Noen særlige forhold ved tallord
  • 8 Pronomener
    • 8.1 Personlige pronomener
    • 8.2 Eiendomspronomener
    • 8.3 Refleksive og resiproke pronomener
    • 8.4 Spørrepronomener
    • 8.5 Relativpronomener (relativsetningsinnledere)
    • 8.6 Demonstrative (påpekende) pronomener
    • 8.7 Identitetspronomener
    • 8.8 Ubestemte pronomener
  • 9 Adverb
    • 9.1 Avlednings- og bøyningsforhold
    • 9.2 Opprinnelse
    • 9.3 Betydningsgrupper
    • 9.4 Sammenskrivning eller særskrivning av adverbiale uttrykk?
  • 10 Preposisjoner
    • 10.1 Opprinnelse og stilistiske forhold
    • 10.2 Noen særlige forhold ved preposisjoner
  • 11 Konjunksjoner og subjunksjoner
    • 11.1 Sideordnende konjunksjoner
    • 11.2 Subjunksjoner (underordnende konjunksjoner)
  • 12 Setningsekvivalenter: svarord og interjeksjoner
    • 12.1 Svarord
    • 12.2 Interjeksjoner
  • 13 Hovedtrekk av ord- og leddstilling
    • 13.1 Verbstilling og setningstyper
    • 13.2 Posisjoner, plasser og ledd
    • 13.3 Litt om forholdet mellom overordnede og underordnede setninger
  • 14 Orddannelse
    • 14.1 Innledning
    • 14.2 Substantiver
    • 14.3 Adjektiver
    • 14.4 Adverb og preposisjoner
    • 14.5 Verb
  • 15 Tegnsetning
    • 15.1 Skilletegn
    • 15.2 Andre tegn
  • 16 Ordvalg og stil
    • 16.1 Betydningsforvirring
    • 16.2 Ord fra andre språk
    • 16.3 Problematiske faste uttrykk
    • 16.4 Stilproblemer
  • 17 Rettskrivningsregler
    • 17.1 Vokalene
    • 17.2 Konsonantene
    • 17.3 Dobbeltkonsonant
    • 17.4 Stumme konsonanter: konsonanter som ikke uttales
    • 17.5 Mer om fremmedordenes skrivemåte
  • 18 Oversikt over riksmåls- og bokmålstradisjonens normeringshistorie siden 1814
    • 18.1 Skrift og tale i tiden omkring 1814
    • 18.2 1830-årene
    • 18.3 1840- og 1850-årene
    • 18.4 1860-årene
    • 18.5 1870-årene
    • 18.6  1880-årene
    • 18.7  Årene frem til 1907
    • 18.8  1907-reformen
    • 18.9  Fra 1907 til 1917
    • 18.10 1917-reformen
    • 18.11 1938-reformen
    • 18.12 Fra 1938 til1959
    • 18.13 1960-årene
    • 18.14 1970-årene
    • 18.15 1980- og 1990-årene
    • 18.16 2000–
  • Grammatisk terminologi
  • Litteratur
  • Register

Riksmålsforbundet

Henrik Ibsens gate 28
0255 Oslo
Tlf: 22 60 88 59

E-post:
ordet@riksmalsforbundet.no

Nettredaktør: Stig Michaelsen

I sosiale medier

  • Facebook
  • Instagram
  • LinkedIn

PÅMELDING NYHETSBREV

Copyright © Riksmålsforbundet. Webutvikling av Devant
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
Cookie SettingsREJECTACCEPT
Manage consent

Privacy Overview

This website uses cookies to improve your experience while you navigate through the website. Out of these, the cookies that are categorized as necessary are stored on your browser as they are essential for the working of basic functionalities of the website. We also use third-party cookies that help us analyze and understand how you use this website. These cookies will be stored in your browser only with your consent. You also have the option to opt-out of these cookies. But opting out of some of these cookies may affect your browsing experience.
Necessary
Always Enabled
Necessary cookies are absolutely essential for the website to function properly. These cookies ensure basic functionalities and security features of the website, anonymously.
CookieDurationDescription
cookielawinfo-checkbox-analytics11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Analytics".
cookielawinfo-checkbox-functional11 monthsThe cookie is set by GDPR cookie consent to record the user consent for the cookies in the category "Functional".
cookielawinfo-checkbox-necessary11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookies is used to store the user consent for the cookies in the category "Necessary".
cookielawinfo-checkbox-others11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Other.
cookielawinfo-checkbox-performance11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Performance".
viewed_cookie_policy11 monthsThe cookie is set by the GDPR Cookie Consent plugin and is used to store whether or not user has consented to the use of cookies. It does not store any personal data.
Functional
Functional cookies help to perform certain functionalities like sharing the content of the website on social media platforms, collect feedbacks, and other third-party features.
Performance
Performance cookies are used to understand and analyze the key performance indexes of the website which helps in delivering a better user experience for the visitors.
Analytics
Analytical cookies are used to understand how visitors interact with the website. These cookies help provide information on metrics the number of visitors, bounce rate, traffic source, etc.
Advertisement
Advertisement cookies are used to provide visitors with relevant ads and marketing campaigns. These cookies track visitors across websites and collect information to provide customized ads.
Others
Other uncategorized cookies are those that are being analyzed and have not been classified into a category as yet.
SAVE & ACCEPT