• BLI MEDLEM – KLIKK HER!
  • GI EN GAVE – KLIKK HER!
    • Facebook
    • Instagram
    • LinkedIn
    • xing
Riksm�lsforbundet
  • Hjem
  • Om oss
    • Organisasjon: Hvem er vi?
    • Bli medlem
    • Lokalforeninger
    • Hva er riksmål?
    • Riksmålsforbundets program
    • Historikk
    • Språkpriser >
      • Medieprisene >
        • TV-prisen og Lytterprisen
        • Gullpennen
      • Litteraturprisen
      • Barne- og ungdomsbokprisen
      • Årsrapportprisen
    • Høringsuttalelser
  • Arrangementer
  • Det Norske Akademi
    • Det Norske Akademi
    • Thorleif Dahls pris
  • Språktjenester
    • Spør oss om språk
    • Hvordan skrive gode tekster
    • Riksmål og bokmål – hva er forskjellen?
    • Quiz
    • Språklige utfordringer
    • Rettskrivningen av 2005
    • Grammatikk: en innføring >
      • Hva er grammatikk?
      • Ordklassene
      • Setningslære>
        • Helsetninger
        • Leddsetninger
      • Setningsanalyse
    • Norsk grammatikk
  • Målform i skolen
    • Om skriftlig sidemål
    • Hjelp til valg av målform i skolen
    • Statistikker: Målformenes stilling i skolene og befolkningen
  • Butikk
  • Kontakt oss
Du er her: Hjem / grammatikk / Grammatisk terminologi

Grammatisk terminologi

15/08/2017 AV

objektsform se avhengighetsform

objektspredikativ setningsledd som henviser til og karakteriserer setningens (direkte) objekt og (oftest) samsvarer med objektet i grammatisk kjønn og tall, f.eks. hun fant portrettet enestående vakkert

omlyd veksling mellom bakre og fremre vokal ved bøyning, f.eks. mann – menn, stor – større, av germansk opprinnelse

ordenstall tallordenes adjektiviske form: første, annen, tredje osv., angir rekkefølge eller rang

overledd ledd som er overordnet et annet, avhengig ledd i et språklig uttrykk (en frase) som består av to (eller flere) ledd, f.eks. gamle i meget gamle og menn i gamle menn

passiv setningskonstruksjon hvor setningens grammatiske subjekt ikke er den som utfører handlingen (e.l.), f.eks. sherryen ble hentet av butleren, da ble det protestert på det heftigste

perfektum sammensatt tidsform som angir en fortidig handling med relevans for nåtiden, f.eks. har kjøpt, er forsvunnet

perifrastisk tidsform se sammensatt tid(sform)

periode se helsetning

pekeord/demonstrativ (ny) se påpekende pronomen

personlig pronomen pronomen som henviser til substantivledd i den språklige kontekst

plural(is) flertall

pluskvamperfektum sammensatt tidsform som henviser til noe som ligger forut for et annet tidspunkt i fortiden, førfortid, f.eks. hadde kjøpt, var forsvunnet

positiv adjektivets grunnform, til forskjell fra komparativ og superlativ, f.eks. stor, god, vakker

possessiv (ny) se eiendomspronomen

postposisjon «etterstilt preposisjon», f.eks. imellom i oss imellom

predikativ setningsledd som henviser til og karakteriserer setningens subjekt eller objekt og (oftest) samsvarer med subjektet eller objektet i grammatisk kjønn og tall, f.eks. bildet var vakkert, hun kalte sine mannlige kolleger noen ynkelige stakkarer

predikatsord se predikativ

preposisjon ubøyd ord som knytter til seg substantivledd og pronomener og krever avhengighetsform av pronomener, f.eks. etter og med i etter alle kunstens regler, med henne

preposisjonsfrase (ny) se preposisjonsledd

preposisjonsledd uttrykk som består av preposisjon og et substantivledd eller pronomen som «styrelse», f.eks. på alle tenkelige måter, til deg

presens (nåtid) verbets nåtidsform

presens perfektum (ny) se perfektum

presens futurum (ny) se futurum

presens futurum perfektum (ny) se annen futurum

presenssystem (ny) de fire enkle og sammensatte tidsformer som er eller omfatter en finitt presensform

presenteringssetning setning med formelt subjekt det og et ubestemt substantivledd som egentlig subjekt, f.eks. plutselig lå det en fugl på trappen, i høst ble det utgitt mange interessante bøker

preteritopresentisk verb verb hvis endelsesløse presensform går tilbake på en gammel preteritumform (som igjen går tilbake på en perfektumform i det indoeuropeiske grunnspråk), omfatter modalverbene og vite

preteritum (fortid) verbets fortidsform, som angir en fortidig handling uten hensyn til nåtidig relevans

preteritum perfektum (ny) se pluskvamperfektum

preteritum futurum (ny) se første kondisjonalis

preteritum futurum perfektum (ny) se annen kondisjonalis

preteritumssystem (ny) de fire enkle og sammensatte tidsformer som er eller omfatter en finitt preteritumsform

pronomen (pronominal) ordklasse; stedfortredende ord uten annen betydning enn den det får i kraft av henvisningen, eller som er bærer av en form for abstrakt, grammatisk betydning

pronomenfrase ledd som består av pronomen som overledd og et annet ledd som underledd, som kjære deg

påpekende pronomen pronomen som peker på noe i den språklige eller ikke-språklige konteksten

refleksivt pronomen pronomen som (i hovedsak) viser tilbake til subjektet i den setning hvor det står, for eksempel seg i de vasket seg omhyggelig og hun kjedet seg og ønsket seg en hund

relativsetning bisetning som har et innlederord eller uttrykk som viser til et ledd i oversetningen (som eventuelt kan utelates under visse betingelser), f.eks. som vant i det laget som vant og (som) hun ikke kjente i den fyren (som) hun ikke kjente

rema den eller de deler av en setning som formidler «ny», ikke kjent eller forutsatt informasjon

resiprokt pronomen pronomen som viser tilbake til et flertallssubjekt i den setning hvor det står, og som betegner en gjensidig utført handling, f.eks. styremedlemmene anklaget hverandre

restriktiv som-setning se restriktiv relativsetning

restriktiv relativsetning relativsetning som tilføyer ny, supplerende informasjon om overleddet, f.eks. som ikke var kjent med problemene i en ledelse som ikke var kjent med problemene

Sider: 1 2 3 4
Sider: 1 2 3 4

Arkivert Under: Ukategorisert

Søk i Grammatikken

  • Norsk grammatikk
  • Hilsen til Det Norske Akademi for Språk og Litteratur
  • Utgivernes forord
  • 1 Setning, periode, ellipse
    • 1.1 Setninger
    • 1.2 Setningsleddene
    • 1.3 Forskjellige typer hoved- og bisetninger
  • 2 Ordklassene
  • 3 Verbet
    • 3.1 Tidsformene
    • 3.2 Verbets bøyning: sterke og svake verb
    • 3.3 Tidsformenes bruk og betydning
    • 3.4 Aktiv og passiv
    • 3.5 Rester av konjunktiv
    • 3.6 Imperativ
    • 3.7 Forstavelsesverb vs. partikkelverb
  • 4 Substantivet
    • 4.1 Substantivets kjønn
    • 4.2 Flertallsbøyning av substantiver
    • 4.3 Kasus
    • 4.4 Substantivsammensetninger
  • 5 Artiklene
    • 5.1 Artikkelformene
    • 5.2 Bestemt form i entall
    • 5.3 Enkelt- og dobbeltbestemmelse
  • 6 Adjektivet
    • 6.1 Ubestemt (sterk) og bestemt (svak) bøyning
    • 6.2 Særlige forhold ved adjektivbøyningen
    • 6.3 Adjektivets gradbøyning
    • 6.4 Kombinasjonsmuligheter
  • 7 Tallord
    • 7.1 Grunntall
    • 7.2 Ordenstall
    • 7.3 Noen særlige forhold ved tallord
  • 8 Pronomener
    • 8.1 Personlige pronomener
    • 8.2 Eiendomspronomener
    • 8.3 Refleksive og resiproke pronomener
    • 8.4 Spørrepronomener
    • 8.5 Relativpronomener (relativsetningsinnledere)
    • 8.6 Demonstrative (påpekende) pronomener
    • 8.7 Identitetspronomener
    • 8.8 Ubestemte pronomener
  • 9 Adverb
    • 9.1 Avlednings- og bøyningsforhold
    • 9.2 Opprinnelse
    • 9.3 Betydningsgrupper
    • 9.4 Sammenskrivning eller særskrivning av adverbiale uttrykk?
  • 10 Preposisjoner
    • 10.1 Opprinnelse og stilistiske forhold
    • 10.2 Noen særlige forhold ved preposisjoner
  • 11 Konjunksjoner og subjunksjoner
    • 11.1 Sideordnende konjunksjoner
    • 11.2 Subjunksjoner (underordnende konjunksjoner)
  • 12 Setningsekvivalenter: svarord og interjeksjoner
    • 12.1 Svarord
    • 12.2 Interjeksjoner
  • 13 Hovedtrekk av ord- og leddstilling
    • 13.1 Verbstilling og setningstyper
    • 13.2 Posisjoner, plasser og ledd
    • 13.3 Litt om forholdet mellom overordnede og underordnede setninger
  • 14 Orddannelse
    • 14.1 Innledning
    • 14.2 Substantiver
    • 14.3 Adjektiver
    • 14.4 Adverb og preposisjoner
    • 14.5 Verb
  • 15 Tegnsetning
    • 15.1 Skilletegn
    • 15.2 Andre tegn
  • 16 Ordvalg og stil
    • 16.1 Betydningsforvirring
    • 16.2 Ord fra andre språk
    • 16.3 Problematiske faste uttrykk
    • 16.4 Stilproblemer
  • 17 Rettskrivningsregler
    • 17.1 Vokalene
    • 17.2 Konsonantene
    • 17.3 Dobbeltkonsonant
    • 17.4 Stumme konsonanter: konsonanter som ikke uttales
    • 17.5 Mer om fremmedordenes skrivemåte
  • 18 Oversikt over riksmåls- og bokmålstradisjonens normeringshistorie siden 1814
    • 18.1 Skrift og tale i tiden omkring 1814
    • 18.2 1830-årene
    • 18.3 1840- og 1850-årene
    • 18.4 1860-årene
    • 18.5 1870-årene
    • 18.6  1880-årene
    • 18.7  Årene frem til 1907
    • 18.8  1907-reformen
    • 18.9  Fra 1907 til 1917
    • 18.10 1917-reformen
    • 18.11 1938-reformen
    • 18.12 Fra 1938 til1959
    • 18.13 1960-årene
    • 18.14 1970-årene
    • 18.15 1980- og 1990-årene
    • 18.16 2000–
  • Grammatisk terminologi
  • Litteratur
  • Register

Riksmålsforbundet

Henrik Ibsens gate 28
0255 Oslo
Tlf: 22 60 88 59

Kontonummer: 6030.05.47543
Vipps: 750044

E-post:
ordet@riksmalsforbundet.no

Nettredaktør: Stig Michaelsen

I sosiale medier

  • Facebook
  • Instagram
  • LinkedIn
  • xing

PÅMELDING NYHETSBREV

Copyright © Riksmålsforbundet. Webutvikling av Devant
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
DetaljerAvvisOk
Administrer samtykke

Personvernoversikt

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å forbedre opplevelsen din mens du navigerer gjennom nettstedet. Ut av disse lagres informasjonskapslene som er kategorisert som nødvendige i nettleseren din, da de er essensielle for at grunnleggende funksjoner på nettstedet skal fungere. Vi bruker også tredjeparts informasjonskapsler som hjelper oss med å analysere og forstå hvordan du bruker denne nettsiden. Disse informasjonskapslene lagres kun i nettleseren din med ditt samtykke. Du har også muligheten til å velge bort disse informasjonskapslene. Men å velge bort noen av disse informasjonskapslene kan påvirke nettleseropplevelsen din.
Nødvendig
Alltid slått på
Nødvendige informasjonskapsler er helt avgjørende for at nettstedet skal fungere skikkelig. Disse informasjonskapslene sikrer grunnleggende funksjoner og sikkerhetsfunksjoner på nettstedet, anonymt.
InfokapselVarighetBeskrivelse
cookielawinfo-checkbox-analytics11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Analytics".
cookielawinfo-checkbox-functional11 monthsThe cookie is set by GDPR cookie consent to record the user consent for the cookies in the category "Functional".
cookielawinfo-checkbox-necessary11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookies is used to store the user consent for the cookies in the category "Necessary".
cookielawinfo-checkbox-others11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Other.
cookielawinfo-checkbox-performance11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Performance".
viewed_cookie_policy11 monthsThe cookie is set by the GDPR Cookie Consent plugin and is used to store whether or not user has consented to the use of cookies. It does not store any personal data.
Funksjonelle
Funksjonelle informasjonskapsler hjelper deg med å utføre visse funksjoner som å dele innholdet på nettstedet på sosiale medieplattformer, samle inn tilbakemeldinger og andre tredjepartsfunksjoner.
Ytelse
Ytelsesinformasjonskapsler brukes til å forstå og analysere nøkkelytelsesindeksene til nettstedet, noe som bidrar til å levere en bedre brukeropplevelse for de besøkende.
Analytiske
Analytiske informasjonskapsler brukes for å forstå hvordan besøkende samhandler med nettstedet. Disse informasjonskapslene bidrar til å gi informasjon om beregninger av antall besøkende, fluktfrekvens, trafikkkilde osv.
Annonse
Annonseinformasjonskapsler brukes for å gi besøkende relevante annonser og markedsføringskampanjer. Disse informasjonskapslene sporer besøkende på tvers av nettsteder og samler inn informasjon for å tilby tilpassede annonser.
Andre
Andre ukategoriserte informasjonskapsler er de som blir analysert og som ennå ikke er klassifisert i en kategori.
LAGRE OG GODKJENN
Søk i ordlisten

[livesearch]