• BLI MEDLEM – KLIKK HER!
  • GI EN GAVE – KLIKK HER!
    • Facebook
    • Instagram
    • LinkedIn
    • xing
Riksm�lsforbundet
  • Hjem
  • Om oss
    • Organisasjon: Hvem er vi?
    • Bli medlem
    • Lokalforeninger
    • Hva er riksmål?
    • Riksmålsforbundets program
    • Historikk
    • Språkpriser >
      • Medieprisene >
        • TV-prisen og Lytterprisen
        • Gullpennen
      • Litteraturprisen
      • Barne- og ungdomsbokprisen
      • Årsrapportprisen
    • Høringsuttalelser
  • Arrangementer
  • Det Norske Akademi
    • Det Norske Akademi
    • Thorleif Dahls pris
  • Språktjenester
    • Spør oss om språk
    • Hvordan skrive gode tekster
    • Riksmål og bokmål – hva er forskjellen?
    • Quiz
    • Språklige utfordringer
    • Rettskrivningen av 2005
    • Grammatikk: en innføring >
      • Hva er grammatikk?
      • Ordklassene
      • Setningslære>
        • Helsetninger
        • Leddsetninger
      • Setningsanalyse
    • Norsk grammatikk
  • Målform i skolen
    • Om skriftlig sidemål
    • Hjelp til valg av målform i skolen
    • Statistikker: Målformenes stilling i skolene og befolkningen
  • Butikk
  • Kontakt oss
Du er her: Hjem / grammatikk / Kapittel 13 Hovedtrekk av ord- og leddstilling

Kapittel 13 Hovedtrekk av ord- og leddstilling

15/08/2017 AV

13.3 Litt om forholdet mellom overordnede og underordnede setninger

Generelt dreier det seg på den ene side om hvordan overordnede og underordnede setninger i en helsetning skal plasseres i forhold til hverandre, og på den annen side om hvorvidt ledd kan «tas ut av» en underordnet setning og plasseres i en overordnet setning.

13.3.1 Plassering av underordnede setninger

Det er ikke uten videre slik at setningsledd i form av en setning kan plasseres på samme måte som substantivledd og adverbialledd. Vi kan f.eks. uten videre si: Vi kan få et klart bilde av dette ved hjelp av tidens aviser. Hvis vi plasserer et ledd som inneholder en tilsvarende setning på samme sted som av dette, får vi: Vi kan få et klart bilde av hvordan det var å leve den gang, ved hjelp av tidens aviser. Bedre flyt i setningen blir det hvis vi plasserer det etterstilte preposisjonsleddet som a-ledd: Vi kan ved hjelp av tidens aviser få et klart bilde av hvordan det var å leve den gang, eller hvis vi setter det først i setningen: Ved hjelp av tidens aviser kan vi få et klart bilde av hvordan det var å leve den gang.

Det hender at vi på norsk kan sette en bisetning inn i en annen slik at vi får en struktur som minner om en kinesisk eske: De spurte om han, når han ble frisk, ville besøke dem, eller: Han innrømmet at han, da han ble truet på livet, hadde røpet planen. I begge tilfeller skifter vi fra den påbegynte at-bisetning til hovedsetnings ordstilling i fortsettelsen (jf. 13.2.3). Slike helsetninger vil ofte lyde bedre hvis vi fullfører den ene bisetningen før den andre begynner: henholdsvis: De spurte om han ville besøke dem når han ble frisk, og: Han innrømmet at han hadde røpet planen da han ble truet på livet. Jf. også: Det er å håpe at når han kommer ut fra sykehuset, vil han være fullt arbeidsdyktig, hvor vi i stedet kan si: Det er å håpe at han vil være fullt arbeidsdyktig når han kommer ut fra sykehuset.

13.3.2 Fremrykning av et ledd fra underordnet til overordnet setning

Norsk er et liberalt språk når det gjelder å tillate at ledd «krysser setningsgrenser». Det er tilfellet når et ledd som logisk sett hører hjemme i en underordnet setning, «flyttes» opp i en overordnet setning. F.eks. kan vi rykke frem tidsadverbialet neste år som følger infinitiven i Vi regner med å få veien ferdig neste år til helsetningens førsteplass: Neste år regner vi med å få veien ferdig. Slik den står, er denne siste setningen strengt tatt «ulogisk» – det er ikke betraktningene omkring veiens ferdigstillelse som skal finne sted neste år, men selve ferdigstillelsen. Vi finner tilsvarende ved at-setninger: Jeg håper (at) vi skal få denne veien ferdig neste år – Denne veien håper jeg (at) vi skal få ferdig neste år. Det kan også rykkes frem til overordnet spørresetning: Hva håper du (at) dere skal få ferdig neste år?, eller til avhengig spørresetning: Han spurte dem hva de håpet (at) de skulle få ferdig neste år, eller til innlederposisjon i relativsetning: Det var egentlig en helt annen vei (som) de håpet (at) de skulle få ferdig neste år. Et eksempel på fremrykning fra om-setning til overordnet relativsetning er følgende (funnet på nettet): Dette er ideer som vi ikke vet om blir realisert.

Slik fremrykning er vanligst når det fremrykkede leddet ikke er subjekt, som i eksemplene ovenfor. Skal et subjekt fremrykkes, utelates vanligvis at: Jeg håper at denne veien blir ferdig neste år – Denne veien håper jeg blir ferdig neste år. Bibehold av at er som regel sterkt muntlig og anses ofte som ugrammatisk: – *Denne veien håper jeg at blir ferdig neste år.

Slike fremrykningssetninger, tradisjonelt kalt «setningsknuter», gir smidige uttrykksmuligheter ut over setningsgrenser i et språk som norsk som har forholdsvis strenge regler for leddenes innbyrdes rekkefølge i enkeltsetninger. De er meget vanlige i muntlig språk, men de forekommer sjeldnere i skriftlig norsk. Det er nok en grunn til at det advares mot dem i tradisjonell språkrøktslitteratur. (En annen grunn kan være at de ikke tolereres i tidligere toneangivende europeiske språk som tysk og fransk. Til gjengjeld finnes de iblant i latin. Et klassisk hjemlig eksempel er Johan Herman Wessels de mange Yndigheder som den maa være blind, der ei kan se hos Eder.)

En lignende type fremrykning foreligger når en nektelse ved visse verb som tro, mene, håpe «overføres» fra bisetning til hovedsetning: Jeg håper ikke (at) det skjer en ulykke. Meningen er åpenbart: Jeg håper (at) det ikke skjer en ulykke, og slik kan det også uttrykkes. Denne fremryknings-«feilen» er imidlertid så allestedsnærværende og naturlig at den i praksis knapt merkes, og det er derfor liten grunn til å advare mot den.

 

Sider: 1 2 3
Sider: 1 2 3

Arkivert Under: Ukategorisert

Søk i Grammatikken

  • Norsk grammatikk
  • Hilsen til Det Norske Akademi for Språk og Litteratur
  • Utgivernes forord
  • 1 Setning, periode, ellipse
    • 1.1 Setninger
    • 1.2 Setningsleddene
    • 1.3 Forskjellige typer hoved- og bisetninger
  • 2 Ordklassene
  • 3 Verbet
    • 3.1 Tidsformene
    • 3.2 Verbets bøyning: sterke og svake verb
    • 3.3 Tidsformenes bruk og betydning
    • 3.4 Aktiv og passiv
    • 3.5 Rester av konjunktiv
    • 3.6 Imperativ
    • 3.7 Forstavelsesverb vs. partikkelverb
  • 4 Substantivet
    • 4.1 Substantivets kjønn
    • 4.2 Flertallsbøyning av substantiver
    • 4.3 Kasus
    • 4.4 Substantivsammensetninger
  • 5 Artiklene
    • 5.1 Artikkelformene
    • 5.2 Bestemt form i entall
    • 5.3 Enkelt- og dobbeltbestemmelse
  • 6 Adjektivet
    • 6.1 Ubestemt (sterk) og bestemt (svak) bøyning
    • 6.2 Særlige forhold ved adjektivbøyningen
    • 6.3 Adjektivets gradbøyning
    • 6.4 Kombinasjonsmuligheter
  • 7 Tallord
    • 7.1 Grunntall
    • 7.2 Ordenstall
    • 7.3 Noen særlige forhold ved tallord
  • 8 Pronomener
    • 8.1 Personlige pronomener
    • 8.2 Eiendomspronomener
    • 8.3 Refleksive og resiproke pronomener
    • 8.4 Spørrepronomener
    • 8.5 Relativpronomener (relativsetningsinnledere)
    • 8.6 Demonstrative (påpekende) pronomener
    • 8.7 Identitetspronomener
    • 8.8 Ubestemte pronomener
  • 9 Adverb
    • 9.1 Avlednings- og bøyningsforhold
    • 9.2 Opprinnelse
    • 9.3 Betydningsgrupper
    • 9.4 Sammenskrivning eller særskrivning av adverbiale uttrykk?
  • 10 Preposisjoner
    • 10.1 Opprinnelse og stilistiske forhold
    • 10.2 Noen særlige forhold ved preposisjoner
  • 11 Konjunksjoner og subjunksjoner
    • 11.1 Sideordnende konjunksjoner
    • 11.2 Subjunksjoner (underordnende konjunksjoner)
  • 12 Setningsekvivalenter: svarord og interjeksjoner
    • 12.1 Svarord
    • 12.2 Interjeksjoner
  • 13 Hovedtrekk av ord- og leddstilling
    • 13.1 Verbstilling og setningstyper
    • 13.2 Posisjoner, plasser og ledd
    • 13.3 Litt om forholdet mellom overordnede og underordnede setninger
  • 14 Orddannelse
    • 14.1 Innledning
    • 14.2 Substantiver
    • 14.3 Adjektiver
    • 14.4 Adverb og preposisjoner
    • 14.5 Verb
  • 15 Tegnsetning
    • 15.1 Skilletegn
    • 15.2 Andre tegn
  • 16 Ordvalg og stil
    • 16.1 Betydningsforvirring
    • 16.2 Ord fra andre språk
    • 16.3 Problematiske faste uttrykk
    • 16.4 Stilproblemer
  • 17 Rettskrivningsregler
    • 17.1 Vokalene
    • 17.2 Konsonantene
    • 17.3 Dobbeltkonsonant
    • 17.4 Stumme konsonanter: konsonanter som ikke uttales
    • 17.5 Mer om fremmedordenes skrivemåte
  • 18 Oversikt over riksmåls- og bokmålstradisjonens normeringshistorie siden 1814
    • 18.1 Skrift og tale i tiden omkring 1814
    • 18.2 1830-årene
    • 18.3 1840- og 1850-årene
    • 18.4 1860-årene
    • 18.5 1870-årene
    • 18.6  1880-årene
    • 18.7  Årene frem til 1907
    • 18.8  1907-reformen
    • 18.9  Fra 1907 til 1917
    • 18.10 1917-reformen
    • 18.11 1938-reformen
    • 18.12 Fra 1938 til1959
    • 18.13 1960-årene
    • 18.14 1970-årene
    • 18.15 1980- og 1990-årene
    • 18.16 2000–
  • Grammatisk terminologi
  • Litteratur
  • Register

Riksmålsforbundet

Henrik Ibsens gate 28
0255 Oslo
Tlf: 22 60 88 59

Kontonummer: 6030.05.47543
Vipps: 750044

E-post:
ordet@riksmalsforbundet.no

Nettredaktør: Stig Michaelsen

I sosiale medier

  • Facebook
  • Instagram
  • LinkedIn
  • xing

PÅMELDING NYHETSBREV

Copyright © Riksmålsforbundet. Webutvikling av Devant
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
DetaljerAvvisOk
Administrer samtykke

Personvernoversikt

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å forbedre opplevelsen din mens du navigerer gjennom nettstedet. Ut av disse lagres informasjonskapslene som er kategorisert som nødvendige i nettleseren din, da de er essensielle for at grunnleggende funksjoner på nettstedet skal fungere. Vi bruker også tredjeparts informasjonskapsler som hjelper oss med å analysere og forstå hvordan du bruker denne nettsiden. Disse informasjonskapslene lagres kun i nettleseren din med ditt samtykke. Du har også muligheten til å velge bort disse informasjonskapslene. Men å velge bort noen av disse informasjonskapslene kan påvirke nettleseropplevelsen din.
Nødvendig
Alltid slått på
Nødvendige informasjonskapsler er helt avgjørende for at nettstedet skal fungere skikkelig. Disse informasjonskapslene sikrer grunnleggende funksjoner og sikkerhetsfunksjoner på nettstedet, anonymt.
InfokapselVarighetBeskrivelse
cookielawinfo-checkbox-analytics11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Analytics".
cookielawinfo-checkbox-functional11 monthsThe cookie is set by GDPR cookie consent to record the user consent for the cookies in the category "Functional".
cookielawinfo-checkbox-necessary11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookies is used to store the user consent for the cookies in the category "Necessary".
cookielawinfo-checkbox-others11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Other.
cookielawinfo-checkbox-performance11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Performance".
viewed_cookie_policy11 monthsThe cookie is set by the GDPR Cookie Consent plugin and is used to store whether or not user has consented to the use of cookies. It does not store any personal data.
Funksjonelle
Funksjonelle informasjonskapsler hjelper deg med å utføre visse funksjoner som å dele innholdet på nettstedet på sosiale medieplattformer, samle inn tilbakemeldinger og andre tredjepartsfunksjoner.
Ytelse
Ytelsesinformasjonskapsler brukes til å forstå og analysere nøkkelytelsesindeksene til nettstedet, noe som bidrar til å levere en bedre brukeropplevelse for de besøkende.
Analytiske
Analytiske informasjonskapsler brukes for å forstå hvordan besøkende samhandler med nettstedet. Disse informasjonskapslene bidrar til å gi informasjon om beregninger av antall besøkende, fluktfrekvens, trafikkkilde osv.
Annonse
Annonseinformasjonskapsler brukes for å gi besøkende relevante annonser og markedsføringskampanjer. Disse informasjonskapslene sporer besøkende på tvers av nettsteder og samler inn informasjon for å tilby tilpassede annonser.
Andre
Andre ukategoriserte informasjonskapsler er de som blir analysert og som ennå ikke er klassifisert i en kategori.
LAGRE OG GODKJENN
Søk i ordlisten

[livesearch]