• BLI MEDLEM – KLIKK HER!
  • GI EN GAVE – KLIKK HER!
    • Facebook
    • Instagram
    • LinkedIn
    • xing
Riksm�lsforbundet
  • Hjem
  • Om oss
    • Organisasjon: Hvem er vi?
    • Bli medlem
    • Lokalforeninger
    • Hva er riksmål?
    • Riksmålsforbundets program
    • Historikk
    • Språkpriser >
      • Medieprisene >
        • TV-prisen og Lytterprisen
        • Gullpennen
      • Litteraturprisen
      • Barne- og ungdomsbokprisen
      • Årsrapportprisen
    • Høringsuttalelser
  • Arrangementer
  • Det Norske Akademi
    • Det Norske Akademi
    • Thorleif Dahls pris
  • Språktjenester
    • Spør oss om språk
    • Hvordan skrive gode tekster
    • Riksmål og bokmål – hva er forskjellen?
    • Quiz
    • Språklige utfordringer
    • Rettskrivningen av 2005
    • Grammatikk: en innføring >
      • Hva er grammatikk?
      • Ordklassene
      • Setningslære>
        • Helsetninger
        • Leddsetninger
      • Setningsanalyse
    • Norsk grammatikk
  • Målform i skolen
    • Om skriftlig sidemål
    • Hjelp til valg av målform i skolen
    • Statistikker: Målformenes stilling i skolene og befolkningen
  • Butikk
  • Kontakt oss
Du er her: Hjem / grammatikk / Kapittel 18 Oversikt over riksmåls- og bokmålstradisjonens normeringshistorie siden 1814

Kapittel 18 Oversikt over riksmåls- og bokmålstradisjonens normeringshistorie siden 1814

15/08/2017 AV

18.15 1980- og 1990-årene

18.15.1 Riksmålsnormeringen. «Faneordene»

Allerede i 1980 hadde Brynjulv Bleken ferdig en systematisk fremstilling av forskjellene mellom riksmålsnormalen og det bokmålet som ville bli resultatet av Språkrådets forslag: Riksmål og liberalisert bokmål. Han regnet med at oversikten ville «kunne fungere som et hjelpemiddel i det fortsatte normeringsarbeide: den viser hva som stadig – tross Språkrådets liberaliseringsforslag – står igjen å gjøre før man kan si at det normeringsproblem som er oppstått, er blitt tatt virkelig alvorlig og gjennomarbeidet grundig». – Blekens oversikt ble grunnlaget både for Akademiets små justeringer av riksmålsnormen i tiårene som fulgte, og for bokmålsnormeringen, som riksmålsrepresentantene i Språkrådet nå kunne delta i under roligere forhold enn i tiåret forut.

I 1981 foreslo Akademiets ordbokskomité «å overveie om følgende former bør tas inn i riksmålsnormen»: snø, språk, farge, hage, nemnd, etter, gruve (bokstavelig) som valgfrie ved siden av sne, sprog, have, nevnd, efter, grube. Forslaget var dels begrunnet i at formene lenge hadde vært i alminnelig bruk og ble oppfattet som riksmålsformer av skrivende folk, dels i et ønske om å skape ro omkring dem; de hadde lenge nytt ufortjent oppmerksomhet i språkstriden som «faneformer» for riksmålet og hadde vært trukket inn i forsøk på hestehandling under tautrekningene i Språkrådet sist i 1970-årene. Akademiet vedtok valgfriheten enstemmig i 1983.

18.15.2 Normering av tekster i leseverker og sangbøker

Kritikken mot bruken av litterære tekster i skolebøkene etter 1938-rettskrivningen var sterk. I 1961 gav Norsk språknemnd nye regler: Målform og normering i lese- og sangbøker. Også de var preget av tilnærmingspolitikken og ble gjenstand for kritikk. Dels gjaldt den kvotebestemmelsene (for bokmålsskoler skulle eller kunne visse brøkdeler av lesebokstoffet være på moderat bokmål, radikalt bokmål og nynorsk), dels gjaldt den normeringen (endringene som ble gjort i originaltekstene). Også disse reglene ble omsider «liberalisert» da Norsk språkråd vedtok et nytt regelverk i 1986. Der ble det nye begrepet varsom normering innført; det vil si «en mildere grad av normering enn normering til rettskrivningen», først og fremst ved grafiske endringer.

Støttet av et detaljert og omfattende regelverk som overalt viser pietet for originaltekstene, gjelder nå disse hovedreglene:

1. Tekster i leseverk for grunnskolen og den videregående skolen skal som hovedregel normeres etter rettskrivningen. Det skal gjøres unntak for poesi. Poesi kan stå «varsomt normert».

2. Originale norske og oversatte tekster skal behandles likt.

18.15.3 Detaljarbeid og norvagiseringsvedtak i Norsk språkråd

En del flere riksmålsformer ble innført, stort sett som «etterrakst» etter liberaliseringsvedtaket. Dessuten ble det gjort mye nyttig normeringsarbeid med fagord, f.eks. ord i medisin, kjemi, ornitologi, datateknikk o.a., for myntenheter, historiske og geografiske navn, statsnavn, innbyggernavn og folkeslagsnavn (med tilhørende adjektiv), det ble gitt regler for transkripsjon av ord fra fremmede alfabeter osv. osv. Stort sett var dette ukontroversielle saker.

Det var imidlertid ikke norvagiseringssaken, som Språkrådet arbeidet med fra 1992 av og avsluttet i første omgang med vedtakene på årsmøtet i januar 1996. Det var især mange av forslagene for de ca. 60 engelske ordene som vakte debatt, f.eks. pøbb og sjov (som ikke ble godkjent av departementet) og gaid og kamping (som ble godkjent som valgfrie former). Det ble ro omkring saken da Språkrådet i 1998 vedtok at man skulle gå forsiktig frem i slike saker, se punkt 17.5 i rettskrivningskapittelet. – I 2000 kom en ny omgang, hvor stort sett romanske ord med c eller sc fikk valgfri form med s, f.eks. selle, sirka og fasist vsa. celle, cirka og fascist.

18.15.4 Slutt på tilnærmingen

Tilnærmingspassusen i lov om Norsk språkråd hadde vært uten praktisk betydning fra og med bokmålsliberaliseringen i 1981. I stortingsmelding 13 (1997–98) om målbruk i offentleg teneste kom den første departementale antydningen i klartekst om at tilnærmingspolitikkens dager var talte. Der heter det bl.a.: «Den tilnærmingslinja mellom bokmål og nynorsk som tidlegare stod sentralt i offisiell norsk språkpolitikk, framstår i dag i praksis som mindre aktuell. Det synest å vere etter måten brei politisk aksept for at vi i dag har to offisielle norske språkformer, og at dette vil vere ein relativt varig situasjon.» Dette ble bekreftet i stortingsmelding 9 (2001–2002) og «tilnærmingsparagrafen» opphevet (odelstingsproposisjon 95 (2001–2002)).

Sider: 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16
Sider: 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16

Arkivert Under: Ukategorisert

Søk i Grammatikken

  • Norsk grammatikk
  • Hilsen til Det Norske Akademi for Språk og Litteratur
  • Utgivernes forord
  • 1 Setning, periode, ellipse
    • 1.1 Setninger
    • 1.2 Setningsleddene
    • 1.3 Forskjellige typer hoved- og bisetninger
  • 2 Ordklassene
  • 3 Verbet
    • 3.1 Tidsformene
    • 3.2 Verbets bøyning: sterke og svake verb
    • 3.3 Tidsformenes bruk og betydning
    • 3.4 Aktiv og passiv
    • 3.5 Rester av konjunktiv
    • 3.6 Imperativ
    • 3.7 Forstavelsesverb vs. partikkelverb
  • 4 Substantivet
    • 4.1 Substantivets kjønn
    • 4.2 Flertallsbøyning av substantiver
    • 4.3 Kasus
    • 4.4 Substantivsammensetninger
  • 5 Artiklene
    • 5.1 Artikkelformene
    • 5.2 Bestemt form i entall
    • 5.3 Enkelt- og dobbeltbestemmelse
  • 6 Adjektivet
    • 6.1 Ubestemt (sterk) og bestemt (svak) bøyning
    • 6.2 Særlige forhold ved adjektivbøyningen
    • 6.3 Adjektivets gradbøyning
    • 6.4 Kombinasjonsmuligheter
  • 7 Tallord
    • 7.1 Grunntall
    • 7.2 Ordenstall
    • 7.3 Noen særlige forhold ved tallord
  • 8 Pronomener
    • 8.1 Personlige pronomener
    • 8.2 Eiendomspronomener
    • 8.3 Refleksive og resiproke pronomener
    • 8.4 Spørrepronomener
    • 8.5 Relativpronomener (relativsetningsinnledere)
    • 8.6 Demonstrative (påpekende) pronomener
    • 8.7 Identitetspronomener
    • 8.8 Ubestemte pronomener
  • 9 Adverb
    • 9.1 Avlednings- og bøyningsforhold
    • 9.2 Opprinnelse
    • 9.3 Betydningsgrupper
    • 9.4 Sammenskrivning eller særskrivning av adverbiale uttrykk?
  • 10 Preposisjoner
    • 10.1 Opprinnelse og stilistiske forhold
    • 10.2 Noen særlige forhold ved preposisjoner
  • 11 Konjunksjoner og subjunksjoner
    • 11.1 Sideordnende konjunksjoner
    • 11.2 Subjunksjoner (underordnende konjunksjoner)
  • 12 Setningsekvivalenter: svarord og interjeksjoner
    • 12.1 Svarord
    • 12.2 Interjeksjoner
  • 13 Hovedtrekk av ord- og leddstilling
    • 13.1 Verbstilling og setningstyper
    • 13.2 Posisjoner, plasser og ledd
    • 13.3 Litt om forholdet mellom overordnede og underordnede setninger
  • 14 Orddannelse
    • 14.1 Innledning
    • 14.2 Substantiver
    • 14.3 Adjektiver
    • 14.4 Adverb og preposisjoner
    • 14.5 Verb
  • 15 Tegnsetning
    • 15.1 Skilletegn
    • 15.2 Andre tegn
  • 16 Ordvalg og stil
    • 16.1 Betydningsforvirring
    • 16.2 Ord fra andre språk
    • 16.3 Problematiske faste uttrykk
    • 16.4 Stilproblemer
  • 17 Rettskrivningsregler
    • 17.1 Vokalene
    • 17.2 Konsonantene
    • 17.3 Dobbeltkonsonant
    • 17.4 Stumme konsonanter: konsonanter som ikke uttales
    • 17.5 Mer om fremmedordenes skrivemåte
  • 18 Oversikt over riksmåls- og bokmålstradisjonens normeringshistorie siden 1814
    • 18.1 Skrift og tale i tiden omkring 1814
    • 18.2 1830-årene
    • 18.3 1840- og 1850-årene
    • 18.4 1860-årene
    • 18.5 1870-årene
    • 18.6  1880-årene
    • 18.7  Årene frem til 1907
    • 18.8  1907-reformen
    • 18.9  Fra 1907 til 1917
    • 18.10 1917-reformen
    • 18.11 1938-reformen
    • 18.12 Fra 1938 til1959
    • 18.13 1960-årene
    • 18.14 1970-årene
    • 18.15 1980- og 1990-årene
    • 18.16 2000–
  • Grammatisk terminologi
  • Litteratur
  • Register

Riksmålsforbundet

Henrik Ibsens gate 28
0255 Oslo
Tlf: 22 60 88 59

Kontonummer: 6030.05.47543
Vipps: 750044

E-post:
ordet@riksmalsforbundet.no

Nettredaktør: Stig Michaelsen

I sosiale medier

  • Facebook
  • Instagram
  • LinkedIn
  • xing

PÅMELDING NYHETSBREV

Copyright © Riksmålsforbundet. Webutvikling av Devant
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
DetaljerAvvisOk
Administrer samtykke

Personvernoversikt

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å forbedre opplevelsen din mens du navigerer gjennom nettstedet. Ut av disse lagres informasjonskapslene som er kategorisert som nødvendige i nettleseren din, da de er essensielle for at grunnleggende funksjoner på nettstedet skal fungere. Vi bruker også tredjeparts informasjonskapsler som hjelper oss med å analysere og forstå hvordan du bruker denne nettsiden. Disse informasjonskapslene lagres kun i nettleseren din med ditt samtykke. Du har også muligheten til å velge bort disse informasjonskapslene. Men å velge bort noen av disse informasjonskapslene kan påvirke nettleseropplevelsen din.
Nødvendig
Alltid slått på
Nødvendige informasjonskapsler er helt avgjørende for at nettstedet skal fungere skikkelig. Disse informasjonskapslene sikrer grunnleggende funksjoner og sikkerhetsfunksjoner på nettstedet, anonymt.
InfokapselVarighetBeskrivelse
cookielawinfo-checkbox-analytics11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Analytics".
cookielawinfo-checkbox-functional11 monthsThe cookie is set by GDPR cookie consent to record the user consent for the cookies in the category "Functional".
cookielawinfo-checkbox-necessary11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookies is used to store the user consent for the cookies in the category "Necessary".
cookielawinfo-checkbox-others11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Other.
cookielawinfo-checkbox-performance11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Performance".
viewed_cookie_policy11 monthsThe cookie is set by the GDPR Cookie Consent plugin and is used to store whether or not user has consented to the use of cookies. It does not store any personal data.
Funksjonelle
Funksjonelle informasjonskapsler hjelper deg med å utføre visse funksjoner som å dele innholdet på nettstedet på sosiale medieplattformer, samle inn tilbakemeldinger og andre tredjepartsfunksjoner.
Ytelse
Ytelsesinformasjonskapsler brukes til å forstå og analysere nøkkelytelsesindeksene til nettstedet, noe som bidrar til å levere en bedre brukeropplevelse for de besøkende.
Analytiske
Analytiske informasjonskapsler brukes for å forstå hvordan besøkende samhandler med nettstedet. Disse informasjonskapslene bidrar til å gi informasjon om beregninger av antall besøkende, fluktfrekvens, trafikkkilde osv.
Annonse
Annonseinformasjonskapsler brukes for å gi besøkende relevante annonser og markedsføringskampanjer. Disse informasjonskapslene sporer besøkende på tvers av nettsteder og samler inn informasjon for å tilby tilpassede annonser.
Andre
Andre ukategoriserte informasjonskapsler er de som blir analysert og som ennå ikke er klassifisert i en kategori.
LAGRE OG GODKJENN
Søk i ordlisten

[livesearch]