• BLI MEDLEM – KLIKK HER!
  • GI EN GAVE – KLIKK HER!
    • Facebook
    • Instagram
    • LinkedIn
    • xing
Riksm�lsforbundet
  • Hjem
  • Om oss
    • Organisasjon: Hvem er vi?
    • Bli medlem
    • Lokalforeninger
    • Hva er riksmål?
    • Riksmålsforbundets program
    • Historikk
    • Språkpriser >
      • Medieprisene >
        • TV-prisen og Lytterprisen
        • Gullpennen
      • Litteraturprisen
      • Barne- og ungdomsbokprisen
      • Årsrapportprisen
    • Høringsuttalelser
  • Arrangementer
  • Det Norske Akademi
    • Det Norske Akademi
    • Thorleif Dahls pris
  • Språktjenester
    • Spør oss om språk
    • Hvordan skrive gode tekster
    • Riksmål og bokmål – hva er forskjellen?
    • Quiz
    • Språklige utfordringer
    • Rettskrivningen av 2005
    • Grammatikk: en innføring >
      • Hva er grammatikk?
      • Ordklassene
      • Setningslære>
        • Helsetninger
        • Leddsetninger
      • Setningsanalyse
    • Norsk grammatikk
  • Målform i skolen
    • Om skriftlig sidemål
    • Hjelp til valg av målform i skolen
    • Statistikker: Målformenes stilling i skolene og befolkningen
  • Butikk
  • Kontakt oss
Du er her: Hjem / grammatikk / Kapittel 18 Oversikt over riksmåls- og bokmålstradisjonens normeringshistorie siden 1814

Kapittel 18 Oversikt over riksmåls- og bokmålstradisjonens normeringshistorie siden 1814

15/08/2017 AV

18.3 1840- og 1850-årene

I 1840-årene når nasjonalromantikken sitt høydepunkt i Norge. Welhaven blir en folkekjær dikter, med ren dansk rettskrivning, men med en norskhet i emner som viser seg i ordvalget. Norsk malerkunst og musikk bidrar til å styrke nasjonalfølelsen. Universitetet er i sterk utvikling på flere områder, med P.A. Munch som en sentral skikkelse og en autoritet når det gjelder norsk historie. Imidlertid står det danske skriftspråket like sterkt som før. Wergeland dør i 1845 og har da på mange år ikke tatt del i språkdiskusjonen. Ivar Aasen utgir Det Norske Folkesprogs Grammatik i 1848 og Ordbog over Det Norske Folkesprog i 1850 og legger dermed grunnlaget for et landsmål som kan tas i skriftlig bruk.

18.3.1 Asbjørnsen og Moe

Fra 1841 utkom Asbjørnsen og Moes Norske Folkeeventyr heftevis. Eventyrene innvarslet en vending i språkhistorien og fikk langtrekkende betydning for norsk skjønnlitterær prosa. Utgiverne maktet å gjengi eventyrene i en muntlig stil, med typiske vendinger fra norsk talespråk, som leserne kjente, men ikke fra litteraturen. Emnene og miljøene i eventyrene måtte føre til at mange særnorske ord og en god del former kom med, men rettskrivningen var overveiende dansk, f.eks. Skov (mot Skog hos Wergeland og Daa), Sø, Trug, Øxe, skjalv/skjælvede, Penge, Bjerge. Det gjaldt også en del særnorske ord som Blødmyr og Udeng. Slike former ble i senere utgaver erstattet med norske: Skog, Sjø, Traug, Øx, skalv, Penger, Berg, og det ble gjort tallrike forandringer både i Asbjørnsens levetid og i senere utgaver. Men eventyrenes store betydning for norskhet i språket på 1800-tallet, og for norsk riksmål i det hele, ligger ikke i rettskrivningen, men i ordvalget og stilen.

18.3.2 Knud Knudsen, P.A. Munch, Ivar Aasen

I 1845 trådte Knud Knudsen (1812–95) inn på arenaen med artikkelen «Om Lydene, Lydtegnene og Retskrivningen i det norske Sprog». Han hadde i flere år vært lærer i latinskolen og gjort seg tanker og erfaringer om folkeopplysning, morsmålsundervisning og ikke minst om forholdet mellom skrift og tale, både lingvistisk og pedagogisk. Inspirert av danske grammatikere (især Rasmus Rask) var han blitt ortofonist, dvs. tilhenger av en rettskrivning som mest mulig bygger på uttalen, og han var dessuten skandinavist og ønsket nordisk samarbeid i rettskrivningsnormeringen.

Knudsen skulle bli den som førte Hielms og Wergelands grunnsyn videre. I artikkelen presenterer og drøfter han det som ble hovedtanken i hans språkstrev gjennom de følgende 50 år, hvor han stadig var en ledende skikkelse: at rettskrivningen må reguleres «efter den almindeligste Udtale af Ordene i de Dannedes Mund». Han går ut fra det som Hielm hadde beskrevet som talespråket i «Kjøbstæderne», og nevner harde konsonanter (p, t og k: gape, bite, hake) og kortformer som bli og Far (for blive og Fader) som selvsagte elementer i den fremtidige norske rettskrivning. Knudsen kommer også med en større artikkel i 1850: «Om Norskhed i vor Tale og Skrift».

Munch hadde ikke forandret språksyn siden 1830-årene, og det oppstod en heftig debatt mellom de to i Morgenbladet i 1852–53. Munch kunne ikke unngå å se at språket, slik det ble praktisert, utviklet seg «gradeviis lige for vore Øjne», og han foreslo en del rettskrivningsforandringer. Når det gjaldt å-lyden, gikk han sterkt imot det «hæslige og vanzirende Tegn å », og han ville mest mulig gjengi kort å-lyd med o – altså orke, ikke aarke. Han var imot den utstrakte bruken av æ i ord som mærke og imot e som lengdetegn etter vokal, men han ville dobbeltskrive vokal når det var nødvendig for forståelsen: fiin o.l. Han kunne tenke seg både dobbeltkonsonant etter kort trykksterk vokal (som Wergeland i 1833) og liten forbokstav i substantivene, og han ville at orddeling skulle skje etter etymologiske prinsipper.

Knudsen var imot en del av dette, og han angrep især Munchs historisk-etymologiske grunnsyn, som gjorde seg gjeldende på mange merkelige måter og førte til regler og unntak som var irrelevante i moderne språk. Munch ville f.eks. skrive de ekte diftongene ei og øi med i (Arbeide, Møie), mens diftonger i ord som ikke hadde dem i eldre språk, skulle skrives med j (Vej, Øje; av gammelnorsk vegr og auga). Selv om Knudsen kunne påvise brister i Munchs resonnementer, gikk han tapende ut av debatten. Munchs autoritet var for stor.

Etter 1855 deltar ikke Munch i direkte språkstrid, og Knudsen bruker tiden til å fullføre sin store grammatikk Haandbog i dansk-norsk Sproglære (1856). Den er av interesse også for normeringen; især gjelder det et «Tillæg» på hele 85 sider. Det kan betraktes som et hovedinnlegg mot Munchs syn.

Ivar Aasen utgav i 1853 Prøver af Landsmaalet i Norge, en tekstsamling med eksempler både på mulige landsdelsformer av målet og på en samlende, landsgyldig norm. Boken førte til at landsmålet omsider ble tatt i bruk. Viktigst var Aasen selv (med syngespillet Ervingen (1855) og med lyrikk) og Vinje, som gikk over til det i 1858 og skrev sitt ukeblad Dølen på landsmål (1858–70).

Sider: 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16
Sider: 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16

Arkivert Under: Ukategorisert

Søk i Grammatikken

  • Norsk grammatikk
  • Hilsen til Det Norske Akademi for Språk og Litteratur
  • Utgivernes forord
  • 1 Setning, periode, ellipse
    • 1.1 Setninger
    • 1.2 Setningsleddene
    • 1.3 Forskjellige typer hoved- og bisetninger
  • 2 Ordklassene
  • 3 Verbet
    • 3.1 Tidsformene
    • 3.2 Verbets bøyning: sterke og svake verb
    • 3.3 Tidsformenes bruk og betydning
    • 3.4 Aktiv og passiv
    • 3.5 Rester av konjunktiv
    • 3.6 Imperativ
    • 3.7 Forstavelsesverb vs. partikkelverb
  • 4 Substantivet
    • 4.1 Substantivets kjønn
    • 4.2 Flertallsbøyning av substantiver
    • 4.3 Kasus
    • 4.4 Substantivsammensetninger
  • 5 Artiklene
    • 5.1 Artikkelformene
    • 5.2 Bestemt form i entall
    • 5.3 Enkelt- og dobbeltbestemmelse
  • 6 Adjektivet
    • 6.1 Ubestemt (sterk) og bestemt (svak) bøyning
    • 6.2 Særlige forhold ved adjektivbøyningen
    • 6.3 Adjektivets gradbøyning
    • 6.4 Kombinasjonsmuligheter
  • 7 Tallord
    • 7.1 Grunntall
    • 7.2 Ordenstall
    • 7.3 Noen særlige forhold ved tallord
  • 8 Pronomener
    • 8.1 Personlige pronomener
    • 8.2 Eiendomspronomener
    • 8.3 Refleksive og resiproke pronomener
    • 8.4 Spørrepronomener
    • 8.5 Relativpronomener (relativsetningsinnledere)
    • 8.6 Demonstrative (påpekende) pronomener
    • 8.7 Identitetspronomener
    • 8.8 Ubestemte pronomener
  • 9 Adverb
    • 9.1 Avlednings- og bøyningsforhold
    • 9.2 Opprinnelse
    • 9.3 Betydningsgrupper
    • 9.4 Sammenskrivning eller særskrivning av adverbiale uttrykk?
  • 10 Preposisjoner
    • 10.1 Opprinnelse og stilistiske forhold
    • 10.2 Noen særlige forhold ved preposisjoner
  • 11 Konjunksjoner og subjunksjoner
    • 11.1 Sideordnende konjunksjoner
    • 11.2 Subjunksjoner (underordnende konjunksjoner)
  • 12 Setningsekvivalenter: svarord og interjeksjoner
    • 12.1 Svarord
    • 12.2 Interjeksjoner
  • 13 Hovedtrekk av ord- og leddstilling
    • 13.1 Verbstilling og setningstyper
    • 13.2 Posisjoner, plasser og ledd
    • 13.3 Litt om forholdet mellom overordnede og underordnede setninger
  • 14 Orddannelse
    • 14.1 Innledning
    • 14.2 Substantiver
    • 14.3 Adjektiver
    • 14.4 Adverb og preposisjoner
    • 14.5 Verb
  • 15 Tegnsetning
    • 15.1 Skilletegn
    • 15.2 Andre tegn
  • 16 Ordvalg og stil
    • 16.1 Betydningsforvirring
    • 16.2 Ord fra andre språk
    • 16.3 Problematiske faste uttrykk
    • 16.4 Stilproblemer
  • 17 Rettskrivningsregler
    • 17.1 Vokalene
    • 17.2 Konsonantene
    • 17.3 Dobbeltkonsonant
    • 17.4 Stumme konsonanter: konsonanter som ikke uttales
    • 17.5 Mer om fremmedordenes skrivemåte
  • 18 Oversikt over riksmåls- og bokmålstradisjonens normeringshistorie siden 1814
    • 18.1 Skrift og tale i tiden omkring 1814
    • 18.2 1830-årene
    • 18.3 1840- og 1850-årene
    • 18.4 1860-årene
    • 18.5 1870-årene
    • 18.6  1880-årene
    • 18.7  Årene frem til 1907
    • 18.8  1907-reformen
    • 18.9  Fra 1907 til 1917
    • 18.10 1917-reformen
    • 18.11 1938-reformen
    • 18.12 Fra 1938 til1959
    • 18.13 1960-årene
    • 18.14 1970-årene
    • 18.15 1980- og 1990-årene
    • 18.16 2000–
  • Grammatisk terminologi
  • Litteratur
  • Register

Riksmålsforbundet

Henrik Ibsens gate 28
0255 Oslo
Tlf: 22 60 88 59

Kontonummer: 6030.05.47543
Vipps: 750044

E-post:
ordet@riksmalsforbundet.no

Nettredaktør: Stig Michaelsen

I sosiale medier

  • Facebook
  • Instagram
  • LinkedIn
  • xing

PÅMELDING NYHETSBREV

Copyright © Riksmålsforbundet. Webutvikling av Devant
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
DetaljerAvvisOk
Administrer samtykke

Personvernoversikt

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å forbedre opplevelsen din mens du navigerer gjennom nettstedet. Ut av disse lagres informasjonskapslene som er kategorisert som nødvendige i nettleseren din, da de er essensielle for at grunnleggende funksjoner på nettstedet skal fungere. Vi bruker også tredjeparts informasjonskapsler som hjelper oss med å analysere og forstå hvordan du bruker denne nettsiden. Disse informasjonskapslene lagres kun i nettleseren din med ditt samtykke. Du har også muligheten til å velge bort disse informasjonskapslene. Men å velge bort noen av disse informasjonskapslene kan påvirke nettleseropplevelsen din.
Nødvendig
Alltid slått på
Nødvendige informasjonskapsler er helt avgjørende for at nettstedet skal fungere skikkelig. Disse informasjonskapslene sikrer grunnleggende funksjoner og sikkerhetsfunksjoner på nettstedet, anonymt.
InfokapselVarighetBeskrivelse
cookielawinfo-checkbox-analytics11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Analytics".
cookielawinfo-checkbox-functional11 monthsThe cookie is set by GDPR cookie consent to record the user consent for the cookies in the category "Functional".
cookielawinfo-checkbox-necessary11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookies is used to store the user consent for the cookies in the category "Necessary".
cookielawinfo-checkbox-others11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Other.
cookielawinfo-checkbox-performance11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Performance".
viewed_cookie_policy11 monthsThe cookie is set by the GDPR Cookie Consent plugin and is used to store whether or not user has consented to the use of cookies. It does not store any personal data.
Funksjonelle
Funksjonelle informasjonskapsler hjelper deg med å utføre visse funksjoner som å dele innholdet på nettstedet på sosiale medieplattformer, samle inn tilbakemeldinger og andre tredjepartsfunksjoner.
Ytelse
Ytelsesinformasjonskapsler brukes til å forstå og analysere nøkkelytelsesindeksene til nettstedet, noe som bidrar til å levere en bedre brukeropplevelse for de besøkende.
Analytiske
Analytiske informasjonskapsler brukes for å forstå hvordan besøkende samhandler med nettstedet. Disse informasjonskapslene bidrar til å gi informasjon om beregninger av antall besøkende, fluktfrekvens, trafikkkilde osv.
Annonse
Annonseinformasjonskapsler brukes for å gi besøkende relevante annonser og markedsføringskampanjer. Disse informasjonskapslene sporer besøkende på tvers av nettsteder og samler inn informasjon for å tilby tilpassede annonser.
Andre
Andre ukategoriserte informasjonskapsler er de som blir analysert og som ennå ikke er klassifisert i en kategori.
LAGRE OG GODKJENN
Søk i ordlisten

[livesearch]