8.7 Identitetspronomener
I ny grammatisk terminologi regnes identitetspronomenene til ordklassen determinativ.
8.7.1 Selv
I ny grammatisk terminologi beskrives selv som en forsterker. Etterstilt står identitetspronomenet selv i bestemt (sterk) form: sjefen selv, men foranstilt i bestemt (svak) form: selve sjefen. Selv knyttes som i disse eksemplene oftest til et substantiv, men kan også stå til pronomener: Jeg så meg selv i speilet; Han selv har gjort det. I Han har gjort det selv står selv alene som fritt predikativ. Den bruksmåten ligger til grunn for det faste uttrykket Selv takk!
I enkelte refleksive verbuttrykk, hvor det ikke dreier seg om ekte refleksive verb, er selv nødvendig ved siden av det refleksive pronomen: stole på seg selv, synes synd på seg selv, ha store tanker om seg selv: Det går ikke av seg selv. I noen tilfeller har man valget mellom uttrykk med og uten selv: ta livet av seg (selv).
Underlig nok kan det dannes en superlativform til selv, nemlig selveste: Det var selveste politimesteren som kom. Denne formen forsterker ikke identiteten, men identitetsbærerens betydning. (Enkelte dialekter har også en komparativform: sjølvare.)
Selv kan også fungere som uthevende adverb: Det var mørkt selv midt på dagen. Uttrykksmåten har sitt utgangspunkt i tilfeller hvor selv kan tolkes som ’til og med, endog’: Kvinder selv (’til og med kvinner’) stod opp og strede. Den samme fremhevende funksjonen gjenfinner vi i subjunksjonen selv om.
8.7.2 Samme
Samme uttrykker identitet og ensartethet og kan derfor oppfattes som et identitetspronomen. I ny grammatisk terminologi anses det som pekeord (demonstrativ) og er dermed et determinativ. Det opptrer bare i den bestemte (svake) form samme og brukes normalt adjektivisk: Vi skal samme vei; Vi er på samme alder; De arbeider i samme bransje. Foran samme kan demonstrativpronomenene den, det, de (sjeldnere denne, dette, disse) stå: Dag ut og dag inn var det det samme været.
En forsterkning av samme er selvsamme: Han fulgte henne hjem fra festen, og i selvsamme stund var fremtiden fastlagt.
En substantivisk bruk av samme, som viser til et nevnt substantiv, er nå foreldet. Lengst holdt den seg i forretningsspråk: Jeg har mottatt et parti hansker og kan tilby samme til en pris av… Ibsen kunne enda skrive (men bare i sceneanvisninger): til venstre et vindu og ved samme en liten sofa; men slik uttrykkes det ikke lenger i dag.