6.4 Kombinasjonsmuligheter
6.4.1 En treårig student ? Osv.
Adjektiver må stå til et betydningsmessig passende substantiv. Riktignok kan vi kalle en som holder ypperlige taler, for en ypperlig taler, men vi kan ikke kalle en som holder lange taler, for en lang taler, eller en som løper lange distanser, for en lang distanseløper (derimot for en langdistanseløper). På samme måte kan vi ikke kalle en som er i gang med et treårig studium, for en treårig student. Adskillige slike uttrykk har likevel fått en viss hevd i språkbruken. En som har vunnet tre verdensmesterskap, kalles ofte for en tredobbelt verdensmester, og den som har landets største boksamling, kan kalles landets største boksamler. Derimot er det ikke like naturlig å kalle innehaveren av et personlig professorat for en personlig professor, og hverken før eller etter den moderne elektroniske revolusjon kan man kalle en som arbeidet med trådløs telegrafi, for en trådløs telegrafist. Kongen i et innskrenket monarki bør ikke kalles en innskrenket monark. Mange av de uttrykk som aksepteres, er ved nærmere (noe pedantisk) ettertanke like komiske: en bitende kritiker, en opplagt bedrager. Enkelte slike uttrykk er blitt faste vendinger. Den stilling en residerende kapellan har, er et residerende kapellani.
I disse tilfellene står adjektivet til et ord som står i et avledningsforhold til et annet, som adjektivet naturlig passer sammen med: (treårig) studium → student, (trådløs) telegrafi → telegrafist, (innskrenket) monarki → monark, (personlig) professorat → professor, (bitende) kritikk → kritiker, (residerende) kapellan → kapellani osv., og med adjektiv i adverbial bruk: tale (ypperlig) → (ypperlig) taler.
I sammensetninger finner vi et lignende fenomen som kalles forleddstilknytning. I substantivsammensetninger med substantiv som både første- og annetledd refererer adjektivet normalt til sisteleddet: det heter et stort passasjerfly fordi det heter et stort fly. Ved forleddstilknytning bestemmer adjektivet førsteleddet; det heter hvit slavehandel fordi det dreier seg om hvite slaver. En del slike uttrykk er strengt tatt tvetydige, som en sentral midtbanespiller, hvor adjektivet kan referere til enten midtbanen eller til spilleren. Lignende eksempler er stor skogeier og økonomisk saksbehandler.
En vanlig feil er at et adverb som bestemmer et adjektiv, selv oppfattes som adjektiv og får adjektivets bøyning. En relativt sikker pengeplassering heter det, ikke en relativ sikker pengeplassering.
Når en superlativ står sammen med mulig for å uttrykke den absolutt sterkeste grad innenfor det som kan oppnås, brukes superlativens ubestemte form, også etter adjektivets bestemte artikkel: det best mulige resultat, den kortest mulige vei, det størst mulige utbytte. Superlativen er her et adverb knyttet til adjektivet mulige. (Tysk har her den mer logiske rekkefølge av leddene: das möglichst gute Resultat, med möglichst som adverb (men man finner også bestmöglich og – med dobbelt superlativ og derfor ikke anbefalelsesverdig – bestmöglichst). Svensk krever – ulogisk – bøyning som sideordnet adjektiv: det bästa möjliga resultat.)
Som mulig forholder også tenkelig og oppnåelig seg: den størst tenkelige poengsum, det høyest oppnåelige bud. I slike tilfeller kan også omskrivning benyttes for å uttrykke det samme forhold: den største poengsum som kan tenkes, det høyeste bud som kan oppnås.
6.4.2 Rekkefølgen av adjektiver: et lite hyggelig hus
Når flere adjektiver følger etter hverandre, vil det ikke sjelden være slik at det ene er nærmere knyttet til substantivet enn det andre. Altså vil vi si: en snill liten pike, en streng gammel mann, en munter eldre herre.
Når uttrykk som et lite hyggelig hus eller et lite betydelig skrift er så uheldige, eller direkte umulige, hvis meningen er et hyggelig lite hus eller et betydelig lite skrift, skyldes det i det første tilfellet at lite også er adverb. Problemet kan delvis løses ved at man setter komma mellom lite og hyggelig: et lite, hyggelig hus, men den naturlige, umarkerte rekkefølge er likevel hyggelig foran lite. I det andre eksemplet ville man kunne ha et lite, men betydelig skrift.
Hovedregelen er at adjektiver med videre betydning settes foran mer spesifikke adjektiver med mer innsnevrende betydning: hennes lange krøllete hår. Her har lang et videre betydningsområde enn krøllet. Men det er rom for en viss variasjon, slik eksemplene ovenfor viser.