• BLI MEDLEM – KLIKK HER!
  • GI EN GAVE – KLIKK HER!
    • Facebook
    • Instagram
    • LinkedIn
    • xing
Riksm�lsforbundet
  • Hjem
  • Om oss
    • Organisasjon: Hvem er vi?
    • Bli medlem
    • Lokalforeninger
    • Hva er riksmål?
    • Riksmålsforbundets program
    • Historikk
    • Språkpriser >
      • Medieprisene >
        • TV-prisen og Lytterprisen
        • Gullpennen
      • Litteraturprisen
      • Barne- og ungdomsbokprisen
      • Årsrapportprisen
    • Høringsuttalelser
  • Arrangementer
  • Det Norske Akademi
    • Det Norske Akademi
    • Thorleif Dahls pris
  • Språktjenester
    • Spør oss om språk
    • Hvordan skrive gode tekster
    • Riksmål og bokmål – hva er forskjellen?
    • Quiz
    • Språklige utfordringer
    • Rettskrivningen av 2005
    • Grammatikk: en innføring >
      • Hva er grammatikk?
      • Ordklassene
      • Setningslære>
        • Helsetninger
        • Leddsetninger
      • Setningsanalyse
    • Norsk grammatikk
  • Målform i skolen
    • Om skriftlig sidemål
    • Hjelp til valg av målform i skolen
    • Statistikker: Målformenes stilling i skolene og befolkningen
  • Butikk
  • Kontakt oss
Du er her: Hjem / grammatikk / Kapittel 6 Adjektivet

Kapittel 6 Adjektivet

15/08/2017 AV

6.4 Kombinasjonsmuligheter

6.4.1 En treårig student ? Osv.

Adjektiver må stå til et betydningsmessig passende substantiv. Riktignok kan vi kalle en som holder ypperlige taler, for en ypperlig taler, men vi kan ikke kalle en som holder lange taler, for en lang taler, eller en som løper lange distanser, for en lang distanseløper (derimot for en langdistanseløper). På samme måte kan vi ikke kalle en som er i gang med et treårig studium, for en treårig student. Adskillige slike uttrykk har likevel fått en viss hevd i språkbruken. En som har vunnet tre verdensmesterskap, kalles ofte for en tredobbelt verdensmester, og den som har landets største boksamling, kan kalles landets største boksamler. Derimot er det ikke like naturlig å kalle innehaveren av et personlig professorat for en personlig professor, og hverken før eller etter den moderne elektroniske revolusjon kan man kalle en som arbeidet med trådløs telegrafi, for en trådløs telegrafist. Kongen i et innskrenket monarki bør ikke kalles en innskrenket monark. Mange av de uttrykk som aksepteres, er ved nærmere (noe pedantisk) ettertanke like komiske: en bitende kritiker, en opplagt bedrager. Enkelte slike uttrykk er blitt faste vendinger. Den stilling en residerende kapellan har, er et residerende kapellani.

I disse tilfellene står adjektivet til et ord som står i et avledningsforhold til et annet, som adjektivet naturlig passer sammen med: (treårig) studium → student, (trådløs) telegrafi → telegrafist, (innskrenket) monarki → monark, (personlig) professorat → professor, (bitende) kritikk → kritiker, (residerende) kapellan → kapellani osv., og med adjektiv i adverbial bruk: tale (ypperlig) → (ypperlig) taler.

I sammensetninger finner vi et lignende fenomen som kalles forleddstilknytning. I substantivsammensetninger med substantiv som både første- og annetledd refererer adjektivet normalt til sisteleddet: det heter et stort passasjerfly fordi det heter et stort fly. Ved forleddstilknytning bestemmer adjektivet førsteleddet; det heter hvit slavehandel fordi det dreier seg om hvite slaver. En del slike uttrykk er strengt tatt tvetydige, som en sentral midtbanespiller, hvor adjektivet kan referere til enten midtbanen eller til spilleren. Lignende eksempler er stor skogeier og økonomisk saksbehandler.

En vanlig feil er at et adverb som bestemmer et adjektiv, selv oppfattes som adjektiv og får adjektivets bøyning. En relativt sikker pengeplassering heter det, ikke en relativ sikker pengeplassering.

Når en superlativ står sammen med mulig for å uttrykke den absolutt sterkeste grad innenfor det som kan oppnås, brukes superlativens ubestemte form, også etter adjektivets bestemte artikkel: det best mulige resultat, den kortest mulige vei, det størst mulige utbytte. Superlativen er her et adverb knyttet til adjektivet mulige. (Tysk har her den mer logiske rekkefølge av leddene: das möglichst gute Resultat, med möglichst som adverb (men man finner også bestmöglich og – med dobbelt superlativ og derfor ikke anbefalelsesverdig – bestmöglichst). Svensk krever – ulogisk – bøyning som sideordnet adjektiv: det bästa möjliga resultat.)

Som mulig forholder også tenkelig og oppnåelig seg: den størst tenkelige poengsum, det høyest oppnåelige bud. I slike tilfeller kan også omskrivning benyttes for å uttrykke det samme forhold: den største poengsum som kan tenkes, det høyeste bud som kan oppnås.

6.4.2 Rekkefølgen av adjektiver: et lite hyggelig hus

Når flere adjektiver følger etter hverandre, vil det ikke sjelden være slik at det ene er nærmere knyttet til substantivet enn det andre. Altså vil vi si: en snill liten pike, en streng gammel mann, en munter eldre herre.

Når uttrykk som et lite hyggelig hus eller et lite betydelig skrift er så uheldige, eller direkte umulige, hvis meningen er et hyggelig lite hus eller et betydelig lite skrift, skyldes det i det første tilfellet at lite også er adverb. Problemet kan delvis løses ved at man setter komma mellom lite og hyggelig: et lite, hyggelig hus, men den naturlige, umarkerte rekkefølge er likevel hyggelig foran lite. I det andre eksemplet ville man kunne ha et lite, men betydelig skrift.

Hovedregelen er at adjektiver med videre betydning settes foran mer spesifikke adjektiver med mer innsnevrende betydning: hennes lange krøllete hår. Her har lang et videre betydningsområde enn krøllet. Men det er rom for en viss variasjon, slik eksemplene ovenfor viser.

Sider: 1 2 3 4
Sider: 1 2 3 4

Arkivert Under: Ukategorisert

Søk i Grammatikken

  • Norsk grammatikk
  • Hilsen til Det Norske Akademi for Språk og Litteratur
  • Utgivernes forord
  • 1 Setning, periode, ellipse
    • 1.1 Setninger
    • 1.2 Setningsleddene
    • 1.3 Forskjellige typer hoved- og bisetninger
  • 2 Ordklassene
  • 3 Verbet
    • 3.1 Tidsformene
    • 3.2 Verbets bøyning: sterke og svake verb
    • 3.3 Tidsformenes bruk og betydning
    • 3.4 Aktiv og passiv
    • 3.5 Rester av konjunktiv
    • 3.6 Imperativ
    • 3.7 Forstavelsesverb vs. partikkelverb
  • 4 Substantivet
    • 4.1 Substantivets kjønn
    • 4.2 Flertallsbøyning av substantiver
    • 4.3 Kasus
    • 4.4 Substantivsammensetninger
  • 5 Artiklene
    • 5.1 Artikkelformene
    • 5.2 Bestemt form i entall
    • 5.3 Enkelt- og dobbeltbestemmelse
  • 6 Adjektivet
    • 6.1 Ubestemt (sterk) og bestemt (svak) bøyning
    • 6.2 Særlige forhold ved adjektivbøyningen
    • 6.3 Adjektivets gradbøyning
    • 6.4 Kombinasjonsmuligheter
  • 7 Tallord
    • 7.1 Grunntall
    • 7.2 Ordenstall
    • 7.3 Noen særlige forhold ved tallord
  • 8 Pronomener
    • 8.1 Personlige pronomener
    • 8.2 Eiendomspronomener
    • 8.3 Refleksive og resiproke pronomener
    • 8.4 Spørrepronomener
    • 8.5 Relativpronomener (relativsetningsinnledere)
    • 8.6 Demonstrative (påpekende) pronomener
    • 8.7 Identitetspronomener
    • 8.8 Ubestemte pronomener
  • 9 Adverb
    • 9.1 Avlednings- og bøyningsforhold
    • 9.2 Opprinnelse
    • 9.3 Betydningsgrupper
    • 9.4 Sammenskrivning eller særskrivning av adverbiale uttrykk?
  • 10 Preposisjoner
    • 10.1 Opprinnelse og stilistiske forhold
    • 10.2 Noen særlige forhold ved preposisjoner
  • 11 Konjunksjoner og subjunksjoner
    • 11.1 Sideordnende konjunksjoner
    • 11.2 Subjunksjoner (underordnende konjunksjoner)
  • 12 Setningsekvivalenter: svarord og interjeksjoner
    • 12.1 Svarord
    • 12.2 Interjeksjoner
  • 13 Hovedtrekk av ord- og leddstilling
    • 13.1 Verbstilling og setningstyper
    • 13.2 Posisjoner, plasser og ledd
    • 13.3 Litt om forholdet mellom overordnede og underordnede setninger
  • 14 Orddannelse
    • 14.1 Innledning
    • 14.2 Substantiver
    • 14.3 Adjektiver
    • 14.4 Adverb og preposisjoner
    • 14.5 Verb
  • 15 Tegnsetning
    • 15.1 Skilletegn
    • 15.2 Andre tegn
  • 16 Ordvalg og stil
    • 16.1 Betydningsforvirring
    • 16.2 Ord fra andre språk
    • 16.3 Problematiske faste uttrykk
    • 16.4 Stilproblemer
  • 17 Rettskrivningsregler
    • 17.1 Vokalene
    • 17.2 Konsonantene
    • 17.3 Dobbeltkonsonant
    • 17.4 Stumme konsonanter: konsonanter som ikke uttales
    • 17.5 Mer om fremmedordenes skrivemåte
  • 18 Oversikt over riksmåls- og bokmålstradisjonens normeringshistorie siden 1814
    • 18.1 Skrift og tale i tiden omkring 1814
    • 18.2 1830-årene
    • 18.3 1840- og 1850-årene
    • 18.4 1860-årene
    • 18.5 1870-årene
    • 18.6  1880-årene
    • 18.7  Årene frem til 1907
    • 18.8  1907-reformen
    • 18.9  Fra 1907 til 1917
    • 18.10 1917-reformen
    • 18.11 1938-reformen
    • 18.12 Fra 1938 til1959
    • 18.13 1960-årene
    • 18.14 1970-årene
    • 18.15 1980- og 1990-årene
    • 18.16 2000–
  • Grammatisk terminologi
  • Litteratur
  • Register

Riksmålsforbundet

Henrik Ibsens gate 28
0255 Oslo
Tlf: 22 60 88 59

Kontonummer: 6030.05.47543
Vipps: 750044

E-post:
ordet@riksmalsforbundet.no

Nettredaktør: Stig Michaelsen

I sosiale medier

  • Facebook
  • Instagram
  • LinkedIn
  • xing

PÅMELDING NYHETSBREV

Copyright © Riksmålsforbundet. Webutvikling av Devant
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
DetaljerAvvisOk
Administrer samtykke

Personvernoversikt

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å forbedre opplevelsen din mens du navigerer gjennom nettstedet. Ut av disse lagres informasjonskapslene som er kategorisert som nødvendige i nettleseren din, da de er essensielle for at grunnleggende funksjoner på nettstedet skal fungere. Vi bruker også tredjeparts informasjonskapsler som hjelper oss med å analysere og forstå hvordan du bruker denne nettsiden. Disse informasjonskapslene lagres kun i nettleseren din med ditt samtykke. Du har også muligheten til å velge bort disse informasjonskapslene. Men å velge bort noen av disse informasjonskapslene kan påvirke nettleseropplevelsen din.
Nødvendig
Alltid slått på
Nødvendige informasjonskapsler er helt avgjørende for at nettstedet skal fungere skikkelig. Disse informasjonskapslene sikrer grunnleggende funksjoner og sikkerhetsfunksjoner på nettstedet, anonymt.
InfokapselVarighetBeskrivelse
cookielawinfo-checkbox-analytics11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Analytics".
cookielawinfo-checkbox-functional11 monthsThe cookie is set by GDPR cookie consent to record the user consent for the cookies in the category "Functional".
cookielawinfo-checkbox-necessary11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookies is used to store the user consent for the cookies in the category "Necessary".
cookielawinfo-checkbox-others11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Other.
cookielawinfo-checkbox-performance11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Performance".
viewed_cookie_policy11 monthsThe cookie is set by the GDPR Cookie Consent plugin and is used to store whether or not user has consented to the use of cookies. It does not store any personal data.
Funksjonelle
Funksjonelle informasjonskapsler hjelper deg med å utføre visse funksjoner som å dele innholdet på nettstedet på sosiale medieplattformer, samle inn tilbakemeldinger og andre tredjepartsfunksjoner.
Ytelse
Ytelsesinformasjonskapsler brukes til å forstå og analysere nøkkelytelsesindeksene til nettstedet, noe som bidrar til å levere en bedre brukeropplevelse for de besøkende.
Analytiske
Analytiske informasjonskapsler brukes for å forstå hvordan besøkende samhandler med nettstedet. Disse informasjonskapslene bidrar til å gi informasjon om beregninger av antall besøkende, fluktfrekvens, trafikkkilde osv.
Annonse
Annonseinformasjonskapsler brukes for å gi besøkende relevante annonser og markedsføringskampanjer. Disse informasjonskapslene sporer besøkende på tvers av nettsteder og samler inn informasjon for å tilby tilpassede annonser.
Andre
Andre ukategoriserte informasjonskapsler er de som blir analysert og som ennå ikke er klassifisert i en kategori.
LAGRE OG GODKJENN
Søk i ordlisten

[livesearch]