• BLI MEDLEM – KLIKK HER!
  • GI EN GAVE – KLIKK HER!
    • Facebook
    • Instagram
    • LinkedIn
    • xing
Riksm�lsforbundet
  • Hjem
  • Om oss
    • Organisasjon: Hvem er vi?
    • Bli medlem
    • Lokalforeninger
    • Hva er riksmål?
    • Riksmålsforbundets program
    • Historikk
    • Språkpriser >
      • Medieprisene >
        • TV-prisen og Lytterprisen
        • Gullpennen
      • Litteraturprisen
      • Barne- og ungdomsbokprisen
      • Årsrapportprisen
    • Høringsuttalelser
  • Arrangementer
  • Det Norske Akademi
    • Det Norske Akademi
    • Thorleif Dahls pris
  • Språktjenester
    • Spør oss om språk
    • Hvordan skrive gode tekster
    • Riksmål og bokmål – hva er forskjellen?
    • Quiz
    • Språklige utfordringer
    • Rettskrivningen av 2005
    • Grammatikk: en innføring >
      • Hva er grammatikk?
      • Ordklassene
      • Setningslære>
        • Helsetninger
        • Leddsetninger
      • Setningsanalyse
    • Norsk grammatikk
  • Målform i skolen
    • Om skriftlig sidemål
    • Hjelp til valg av målform i skolen
    • Statistikker: Målformenes stilling i skolene og befolkningen
  • Butikk
  • Kontakt oss
Du er her: Hjem / grammatikk / Kapittel 14 Orddannelse

Kapittel 14 Orddannelse

15/08/2017 AV

14.5 Verb

14.5.1 Sammensetning

Den vanligste typen sammensatte verb har et adverb eller en preposisjon som forledd og danner da forstavelsesverb. Slike forleddselementer kan også opptre som selvstendige ord i komplekse verbuttrykk som kalles partikkelverb. I dette tilfellet grenser de inn på verbs valens- og konstruksjonsmuligheter. Spørsmål omkring forstavelses- og partikkelverb er behandlet i 3.7 i kapittel 3.7 om verb.

Mindre vanlige er sammensatte verb med annet verb, substantiv eller adjektiv som forledd.

Verb som forledd. Verbale forledd forekommer enten som infinitiver eller som verbstammer, men er i det store og hele mindre vanlige. Eksempler på infinitiv som forledd er: trøstespise, lureløpe, tullespille, brennemerke. I de tre første eksemplene betegner forleddet hensikt, henholdsvis ’spise for å trøste seg selv’, ’løpe på en måte som skal lure konkurrentene’ og ’spille på en useriøs måte, uten hensyn til reglene’. I det siste eksempelet betegner forleddet middel eller måte: ’sette et merke på ved å brenne det inn’.

En verbstamme som forledd betegner måten etterleddets verbhandling foregår på: øsregne, styrtregne, snorksove.

Adjektiv som forledd. En vanlig type har et mer eller mindre tydelig grunnlag i objektspredikativkonstruksjoner: male huset rødt → rødmale huset, videre: rengjøre (stekepannen). I mange tilfeller er det ikke naturlig eller mulig å gjengi det sammensatte verbets betydning med en objektspredikativkonstruksjon: godskrive (summen) – *skrive summen god, og tilsvarende ved vanlige verb som: friskmelde, sykmelde, fristille, frita. Det gjelder spesielt også ved opprinnelig metaforisk, overført betydning: svartmale (et forslag), hvitvaske (penger).

I enkelte tilfeller angir forleddet måten verbhandlingen foregår på: småspise.

Substantiv, preposisjonsledd og pronomen som forledd. De fleste sammensetningene med substantivisk forledd har tilknytning til transitive verbkonstruksjoner med preposisjonsledd. Det finnes forskjellige typer.

Å planlegge (et prosjekt) betyr det samme som og har tilknytning til å legge en plan (for et prosjekt). Ved landsette (marinesoldater) inngår det tilsvarende preposisjonsleddet som stivnet del av fast uttrykk: sette i land (eldre riksmålsskrivemåte: iland) (marinesoldater). Å kartlegge (et område) er av samme type, men her krever en idiomatisk gjengivelse et annet verb: ’lage et kart (for et område)’. Å patentbeskytte en oppfinnelse vil si det samme som å ta patent på den. I såpevaske betegner forleddet et middel, altså ’vaske med såpe’.

Bindesuffiks forekommer: artsbestemme, tvangsinnlegge.

Som forledd forekommer også stivnede preposisjonsledd som i: ilandsette, ivareta, irettesette, igangsette, tilintetgjøre.

I selvdø er forleddet et pronomen som betydningmessig tilsvarer et logisk subjekt.

14.5.2 Avledning

Ved verb er prefiksavledning generelt vanligere og mer typisk enn suffiksavledning.

14.5.2.1 Suffiksavledning

Et meget gammelt, men ikke lenger produktivt verbsuffiks er -n- som betegner begynnelse eller inntreden i en tilstand: sovne ’begynne å sove’, videre: mørkne, dovne, hovne (opp), svartne. En del innlånte tyske prefiksverb omfatter et -ig-suffiks uten noen klar funksjon: berettige, beskadige, erledige, utferdige.

Meget vanlig og produktivt er det trykksterke romanske (franske) suffikset –er- (infinitiv: -ere): presen’tere, videre: levere, prestere, spasere, marsjere, raljere. I nordisk kan dette suffikset også ha en viss støtte i de tallrike tyske verbene på -ieren (eller nederlandske på -eren); jf. at norsk håndtere tilsvarer tysk hantieren. -er-suffikset har variantene -iser- og -fiser-, som opptrer i forbindelse med visse, vanligvis fremmede avledningsstammer: harmonisere, spesifisere, aktivisere; eksemplifisere, glorifisere, mortifisere. Nordisk ordstamme har herpesere ’skamfere, ødelegge’ og det spøkefulle grublisere.

14.5.2.2 Prefiksavledning

En rekke alminnelig brukte verb har prefiks. Slike verb regnes vanligvis til den større gruppen av forstavelsesverb.

Hjemlige norske og nordiske prefikser er sjeldne: mis-: mislike (mis- har støtte i tysk miss-); van-: vanskjøtte; ad-: adskille, adspre. Norsk har imidlertid svært mange verb med prefiksene be-, er-, for-, ge- og an-, bi-, unn- som er innlånt først og særlig fra nedertysk og senere fra høytysk. Jf. be-: bearbeide, bekjenne, bestille, begripe; bi-: bidra, bistå; er-: erfare, erkjenne, erklære; for-; forfølge, forstå, forklare, forsvare; ge-: geråde, gestalte, geberde (seg); an-: anta, ankomme, ansette; unn-: unndra, unnkomme, unnlate, unngå, unnsette, unnse (seg), unnsi. Ved siden av for- forekommer også fore-: forekomme, forebygge, forestille.

Avledningsstammen er som regel et verb, men ved for- finnes flere muligheter: (i) verb: fordømme, forelske (seg), fortvile; (ii) adjektiv: fornye, forskjønne, forflere; (iii) substantiv: fordampe; (iv) tallord: forene.

Det finnes mange verb som er lånt med disse tyske prefiksene, men nordiske og norske nydannelser er sjeldne. Eksempler er det gamle bebreide, det nyere beglo ’glo på’ og Dagblad-kreasjonen beflørte, som viser et mønster med valensendrende be-, jf. flørte med, videre: besynge – synge om, beskrive – skrive om, bemale – male på, bestryke – stryke på.

Unntaksvis forekommer to slike prefikser ved samme verb: anbefale, anbelange, anerkjenne, foranledige, foranstalte, forberede; jf. også: forurolige.

De tyske prefiksene be-, er-, for-, ge- er trykklette (med unntak av ’bearbeide og ’forberede), an-, bi- og unn- derimot trykksterke. Mis- er trykksvakt i mis’unne og mis’billige, ellers trykksterkt: ’misforstå, ’misoppfatte, ’mistro, ’mistenke, ’miskjenne, ’mislike, ’mista (seg); van- er trykksterkt: ’vanhellige, ’vanskjøtte.

I tillegg til disse norske og tyske prefiksene er det kommet inn noen prefikser av annet (gresk, latinsk eller romansk) opphav: de-: deaktivere; des-: desinformere; dis-: diskvalifisere; ante-: antedatere; pre-: presupponere; re-: resosialisere, resirkulere, restrukturere; hyper-: hyperventilere, trans-: transplantere. De fleste av disse suffiksene er i dag oftest trykksterke. I eksemplene nevnt ovenfor er suffiksbetoning obligatorisk i transplan’tere og synes å være det vanligste i presupponere.

14.5.3 Andre orddannelsestyper

Den alminnelige måte å nydanne verb på fra ord av en annen ordklasse er simpelthen å bøye dem som verb, med –e i infinitiv, dvs. ved konversjon. De fleste slike verb er svake verb av klasse 1: tekste, teste; bue, okke seg: tekstet – har tekstet osv., men eksempler på bøyning etter klasse 2 finnes også: bil→ bile: bilte – har bilt.

Tilbakedannelse (retrogradering) er som en måte å danne nye verb på ganske vanlig i moderne språk. Det foreligger når et verb avledes av et sammensatt substantiv, som regel et verbalsubstantiv: nødlanding → nødlande. Slik kan f.eks. det sammensatte verbet korrekturlese (et manuskript) analyseres, jf.:

korrekturlese i tilgrunnliggende verbkonstruksjon: lese korrektur

ii ved sammensetning → : korrektur + lesning

iii ved tilbakedannelse → : [korrekturles] + verbendelse -e

Fra sammensetningen korrekturlesning avledes det sammensatte verbet korrekturlese ved konversjon: korrekturlesning → korrekturlese.

Ofte kan tilbakedannelsen føres tilbake til et verbuttrykk med preposisjonsledd: kjøre i fylla → fyllekjøring → fyllekjøre, felle dom over (noen) → domfellelse → domfelle (noen).

Av lignende art er kostnadsberegne (bygget) ’beregne kostnadene ved’ og avstandsberegne, som imidlertid oftest brukes uten objekt: Jeg er ikke god til å avstandsberegne, eller med et pronomen med generell betydning: Han klarer ikke å avstandsberegne noe som helst. Bindesuffikset -s- indikerer at disse verbene er tilbakedannelser fra kostnads- og avstandsberegning.

De fleste retrograderinger er avledet av et sammensatt verbalsubstantiv, sjeldnere av et sammensatt adjektiv: strømlinjet → strømlinje.

Eksempler på avkortning er: diskvalifisere → diske, dimitteres (passiv) → dimme (intransitiv).

Sider: 1 2 3 4 5
Sider: 1 2 3 4 5

Arkivert Under: Ukategorisert

Søk i Grammatikken

  • Norsk grammatikk
  • Hilsen til Det Norske Akademi for Språk og Litteratur
  • Utgivernes forord
  • 1 Setning, periode, ellipse
    • 1.1 Setninger
    • 1.2 Setningsleddene
    • 1.3 Forskjellige typer hoved- og bisetninger
  • 2 Ordklassene
  • 3 Verbet
    • 3.1 Tidsformene
    • 3.2 Verbets bøyning: sterke og svake verb
    • 3.3 Tidsformenes bruk og betydning
    • 3.4 Aktiv og passiv
    • 3.5 Rester av konjunktiv
    • 3.6 Imperativ
    • 3.7 Forstavelsesverb vs. partikkelverb
  • 4 Substantivet
    • 4.1 Substantivets kjønn
    • 4.2 Flertallsbøyning av substantiver
    • 4.3 Kasus
    • 4.4 Substantivsammensetninger
  • 5 Artiklene
    • 5.1 Artikkelformene
    • 5.2 Bestemt form i entall
    • 5.3 Enkelt- og dobbeltbestemmelse
  • 6 Adjektivet
    • 6.1 Ubestemt (sterk) og bestemt (svak) bøyning
    • 6.2 Særlige forhold ved adjektivbøyningen
    • 6.3 Adjektivets gradbøyning
    • 6.4 Kombinasjonsmuligheter
  • 7 Tallord
    • 7.1 Grunntall
    • 7.2 Ordenstall
    • 7.3 Noen særlige forhold ved tallord
  • 8 Pronomener
    • 8.1 Personlige pronomener
    • 8.2 Eiendomspronomener
    • 8.3 Refleksive og resiproke pronomener
    • 8.4 Spørrepronomener
    • 8.5 Relativpronomener (relativsetningsinnledere)
    • 8.6 Demonstrative (påpekende) pronomener
    • 8.7 Identitetspronomener
    • 8.8 Ubestemte pronomener
  • 9 Adverb
    • 9.1 Avlednings- og bøyningsforhold
    • 9.2 Opprinnelse
    • 9.3 Betydningsgrupper
    • 9.4 Sammenskrivning eller særskrivning av adverbiale uttrykk?
  • 10 Preposisjoner
    • 10.1 Opprinnelse og stilistiske forhold
    • 10.2 Noen særlige forhold ved preposisjoner
  • 11 Konjunksjoner og subjunksjoner
    • 11.1 Sideordnende konjunksjoner
    • 11.2 Subjunksjoner (underordnende konjunksjoner)
  • 12 Setningsekvivalenter: svarord og interjeksjoner
    • 12.1 Svarord
    • 12.2 Interjeksjoner
  • 13 Hovedtrekk av ord- og leddstilling
    • 13.1 Verbstilling og setningstyper
    • 13.2 Posisjoner, plasser og ledd
    • 13.3 Litt om forholdet mellom overordnede og underordnede setninger
  • 14 Orddannelse
    • 14.1 Innledning
    • 14.2 Substantiver
    • 14.3 Adjektiver
    • 14.4 Adverb og preposisjoner
    • 14.5 Verb
  • 15 Tegnsetning
    • 15.1 Skilletegn
    • 15.2 Andre tegn
  • 16 Ordvalg og stil
    • 16.1 Betydningsforvirring
    • 16.2 Ord fra andre språk
    • 16.3 Problematiske faste uttrykk
    • 16.4 Stilproblemer
  • 17 Rettskrivningsregler
    • 17.1 Vokalene
    • 17.2 Konsonantene
    • 17.3 Dobbeltkonsonant
    • 17.4 Stumme konsonanter: konsonanter som ikke uttales
    • 17.5 Mer om fremmedordenes skrivemåte
  • 18 Oversikt over riksmåls- og bokmålstradisjonens normeringshistorie siden 1814
    • 18.1 Skrift og tale i tiden omkring 1814
    • 18.2 1830-årene
    • 18.3 1840- og 1850-årene
    • 18.4 1860-årene
    • 18.5 1870-årene
    • 18.6  1880-årene
    • 18.7  Årene frem til 1907
    • 18.8  1907-reformen
    • 18.9  Fra 1907 til 1917
    • 18.10 1917-reformen
    • 18.11 1938-reformen
    • 18.12 Fra 1938 til1959
    • 18.13 1960-årene
    • 18.14 1970-årene
    • 18.15 1980- og 1990-årene
    • 18.16 2000–
  • Grammatisk terminologi
  • Litteratur
  • Register

Riksmålsforbundet

Henrik Ibsens gate 28
0255 Oslo
Tlf: 22 60 88 59

Kontonummer: 6030.05.47543
Vipps: 750044

E-post:
ordet@riksmalsforbundet.no

Nettredaktør: Stig Michaelsen

I sosiale medier

  • Facebook
  • Instagram
  • LinkedIn
  • xing

PÅMELDING NYHETSBREV

Copyright © Riksmålsforbundet. Webutvikling av Devant
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
DetaljerAvvisOk
Administrer samtykke

Personvernoversikt

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å forbedre opplevelsen din mens du navigerer gjennom nettstedet. Ut av disse lagres informasjonskapslene som er kategorisert som nødvendige i nettleseren din, da de er essensielle for at grunnleggende funksjoner på nettstedet skal fungere. Vi bruker også tredjeparts informasjonskapsler som hjelper oss med å analysere og forstå hvordan du bruker denne nettsiden. Disse informasjonskapslene lagres kun i nettleseren din med ditt samtykke. Du har også muligheten til å velge bort disse informasjonskapslene. Men å velge bort noen av disse informasjonskapslene kan påvirke nettleseropplevelsen din.
Nødvendig
Alltid slått på
Nødvendige informasjonskapsler er helt avgjørende for at nettstedet skal fungere skikkelig. Disse informasjonskapslene sikrer grunnleggende funksjoner og sikkerhetsfunksjoner på nettstedet, anonymt.
InfokapselVarighetBeskrivelse
cookielawinfo-checkbox-analytics11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Analytics".
cookielawinfo-checkbox-functional11 monthsThe cookie is set by GDPR cookie consent to record the user consent for the cookies in the category "Functional".
cookielawinfo-checkbox-necessary11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookies is used to store the user consent for the cookies in the category "Necessary".
cookielawinfo-checkbox-others11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Other.
cookielawinfo-checkbox-performance11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Performance".
viewed_cookie_policy11 monthsThe cookie is set by the GDPR Cookie Consent plugin and is used to store whether or not user has consented to the use of cookies. It does not store any personal data.
Funksjonelle
Funksjonelle informasjonskapsler hjelper deg med å utføre visse funksjoner som å dele innholdet på nettstedet på sosiale medieplattformer, samle inn tilbakemeldinger og andre tredjepartsfunksjoner.
Ytelse
Ytelsesinformasjonskapsler brukes til å forstå og analysere nøkkelytelsesindeksene til nettstedet, noe som bidrar til å levere en bedre brukeropplevelse for de besøkende.
Analytiske
Analytiske informasjonskapsler brukes for å forstå hvordan besøkende samhandler med nettstedet. Disse informasjonskapslene bidrar til å gi informasjon om beregninger av antall besøkende, fluktfrekvens, trafikkkilde osv.
Annonse
Annonseinformasjonskapsler brukes for å gi besøkende relevante annonser og markedsføringskampanjer. Disse informasjonskapslene sporer besøkende på tvers av nettsteder og samler inn informasjon for å tilby tilpassede annonser.
Andre
Andre ukategoriserte informasjonskapsler er de som blir analysert og som ennå ikke er klassifisert i en kategori.
LAGRE OG GODKJENN
Søk i ordlisten

[livesearch]