Riksmålsforbundets mediepriser går i år til Aftenpostens journalist Sturle Scholz Nærø, Dagsrevyens programleder Rima Iraki og litteraturkritiker Anne Cathrine Straume i NRK Radio. Vi gratulerer! (Les mer…)
Svar på Riksmålsforbundets påskenøtter 2021
Riksmålsprisvinner og Star Wars-statist Tom Egeland forteller at han har signert noen tusen autografer og mottar jevnlig forespørsler fra hele verden om en signatur på foto eller Star Wars-kort.
1A. Skiskytter Tiril Eckhoff vakte nylig utilsiktet munterhet da hun sa «så vokser man jo av kamelene man treffer på.» Hva skulle hun sagt i stedet for «treffer på» i kamel-utrykket hun fikk på pukkelen for å rote til?
Eckhoff er i godt selskap innen norsk idrett når det gjelder feil gjengivelse av faste uttrykk. Her et par eksempler på andre idrettsutøvere som har snublet i ordene:
1B. «Nå skal vi hjem og snu kjerringa». Hvilket ord skal det være istedenfor «snu»?
1C. «RBK ramler litt mellom stolen og veden.» Det er egentlig to feil her, men vi spør om den ene: Hvilket ord skal det være istedenfor «stolen»?
SVAR 1A: SLUKE SVELGE. SVAR 1B: REISE. SVAR 1C: BARKEN. Kommentar: Egentlig er det to faste uttrykk som ble blandet sammen: å falle mellom to stoler og å havne/komme mellom barken og veden.
2. Rekken av kjente norske forfattere som har fått Riksmålsforbundets litteraturpris, går helt tilbake til 1957. En av dem har dessuten vært statist i «Star Wars – Imperiet slår tilbake». Hvem av dem var det?
SVAR: TOM EGELAND. Kommentar: I mars 1979 ble deler av filmen spilt inn på Finse og Hardangerjøkulen, hvor det nakne vinterlandskapet skulle forestille planeten Hoth. Den da 19 år gamle Tom Egeland ble hyret som statist og skulket skolen for å spille opprørssoldat. Egeland fikk Riksmålsforbundets litteraturpris i 2016.
3. Noen ord er dannet etter navnet på en bestemt person. For eksempel er ordet diesel dannet etter den tyske ingeniøren Rudolf Diesel, og gallup etter den amerikanske samfunnsforskeren George Gallup. Hva er den språkvitenskapelige betegnelsen på et slikt ord? SVAR: EPONYM. Kommentar: Gresk for oppkalling, tilnavn.
4. Sjøfolk er noe for seg selv. Mange ord som vi bruker på land, heter noe annet om bord i båter og på skip. For eksempel overnatter man ikke i soverom, men i lugarer. I denne oppgaven kan dere få opptil fem poeng. Hva er skipsfartordene for disse landordene:
Gulv innendørs. SVAR: DØRK DØRKEN
B. Stige eller trapp. SVAR: LEIDER
C. Kjøkken på skip. SVAR: BYSSE BYSSA BYSSEN KABYSS
D. Maskinsjef. SVAR: CHIEF CHIEFEN
E. Skillevegg. SVAR: SKOTT
Kommentar: Fra gammelt av har sjømannsspråket plukket opp ord fra flere språk, ettersom skipsfarten er internasjonal. Om mannskapet i seilskutetiden kom fra forskjellige land, utviklet det seg fellesord om bord på skipene. For eksempel er bysse en forkortelse for kabuse på middelnedertysk, hvor vi også har dørken fra – dork. Også nederlandsk har dork eller durk. Chief er engelsk forkortelse for chief engineer, altså sjefsmaskinist. Lugar er fra spansk.
5. Vi skal holde oss til skipsfarten og stille et par litterære spørsmål. Her er to poeng mulig. «Vår ære og vår makt» er et norsk skuespill som skapte oppstandelse ved urpremièren i 1935. Stykket var et krast angrep på kyniske skipsredere som under 1. verdenskrig gamblet med menneskeliv og tjente seg søkkrike på risikabel skipsfart, mens sjøfolk omkom.
5A. Hva het forfatteren? SVAR: NORDAHL GRIEG
5B. Hvilken forfatter skrev diktet som teaterstykkets tittel henspiller på? SVAR: BJØRNSTJERNE BJØRNSON. Kommentar: Nordahl Griegs tittel er en hentet fra et par av verselinjene i Bjørnsons hyldningsdikt «Norsk Sjømandssang»: vor Ære og vor Magt / har hvide Sejl os bragt.
6. Sambandsstatene var en betegnelse som ble brukt på norsk særlig i 1950-årene. Hva er den vanligste betegnelsen på norsk i dag for Sambandsstatene?
SVAR: USA.
7A. Hva heter De forente nasjoner på nynorsk (fullt navn)? SVAR: DEI SAMEINTE NASJONANE
7B. Hva er forkortelsen for dette nynorske navnet? SVAR: SN
8. Hvor skal det stå Å og hvor skal det stå OG i denne setningen:
Han skulle forsøke _ begynne _ lære _ lese _ skrive fransk.
SVAR: Han skulle forsøke å begynne å lære å lese og (å) skrive fransk. Kommentar: I dette eksempelet er å begynne objekt for forsøke som på sin side er avhengig av modalverbet skulle som krever ren infinitiv, lære er utfyllende infinitiv til begynne, mens å lese og å skrive er sideordnet og sammen objekt for å lære, som også krever å-infinitiv. I denne sideordningsforbindelsen kan det andre av de to infinitivsmerkene utelates (jf. ovenfor).
9. Hva heter det refleksive pronomenet i 3. person entall og flertall på norsk?
SVAR: SEG.
10. Nå skal vi til diktningens verden. Her er vi ute etter to ord som betegner en versefot som består av én trykklett og én trykktung stavelse.
10A. Hva kalles en tung-lett versefot som i ordet pinner? SVAR: TROKÉ
10B. Hva kalles en lett-tung versefot som i forstå? SVAR: JAMBE. Kommentar: Pussig nok er da ordet jambe en troké, mens troké er en jambe.
11. Forkortelsen R.I.P. forklares nå ofte med den engelske frasen Rest in peace, men egentlig kommer forkortelsen fra et annet språk og har lang historie.
11A. Hvilket språk kommer R.I.P. opprinnelig fra? SVAR: LATIN
11B. Hvordan lyder uttrykket som R.I.P. er forkortelse for på dette språket? 1 ekstrapoeng her. SVAR: REQUIESCAT IN PACE (Uttale: rekvie´skat in pa:`tsje) 1 ekstrapoeng
11C. Hvilken tilsvarende frase har vi på norsk? SVAR: HVIL I FRED
Kommentar: Requiescat in pace («måtte han/hun hvile i fred») er avslutningsordene i det katolske begravelsesritualet, etter Salmenes bok i Det gamle testamentet. Forkortelsen R.I.P. har lang tradisjon bl.a. som gravskrift og i dødsannonser, og den er i nyere tid blitt stadig vanligere å bruke i sosiale medier.
12. Et eksempel på engelske ord som har inntatt norske universiteter, er campus. Et annet engelsk ord er på god vei til å fortrenge de norske betegnelsene for vitenskapelige bidrag som for eksempel «forskningsartikkel», «seminarrapport» eller «konferansebidrag». Hvilket engelsk ord? SVAR: PAPER
13. Bortsett fra enkeltord som for eksempel lefse og lutefisk, er amerikanorsken i ferd med å dø ut med den eldste generasjonen norskies. Det er spesielt ett norsk uttrykk som er blitt et slags faneord for amerikanorsken, et uttrykk som kan formidle bl.a. medfølelse. Hvilket uttrykk?
SVAR: UFF DA UFFDA. Kommentar: «Uff da» er blitt et humoristisk stikkord for den norsk-amerikanske kulturen i Midtvesten. Man finner «uff da» på alt fra kafé- og butikkskilt til pynteputer og kaffekrus. I Wisconsin er det til og med en flyplass som har fått navnet Uff-Da Airport.
14. Man kan lett bli forvirret hvis man bruker engelskspråklige kart på kontinentet, for enkelte av britenes varianter av stedsnavn i andre land kan være mer eller mindre ugjenkjennelige. Iblant dukker disse variantene opp uoversatt i tekster på norsk og fører til ytterligere forvirring. Hva er de norske navnene på disse engelskspråklige stedsnavnene?
14A. Bohemia 14B. Turin 14C. Jutland 14D. Bavaria 14E. Lake Constance 14F. Leghorn. SVAR: 14A: BØHMEN 14B: TORINO 14C: JYLLAND 14D: BAYERN 14E: BODENSJØEN BODENSEE 14F: LIVORNO
15. Her er en anagram-oppgave. Flytt bokstavene i begge ordene og få et personnavn: UKONSIS FARM. I svaret har fornavnet 5 bokstaver og etternavnet 6 bokstaver. Dere får ett stikkord: riksmålspris.
SVAR: KARIN FOSSUM. Kommentar: Karin Fossum fikk Riksmålsforbundets litteraturpris 2020 for krimromanen Bakom synger døden.
16. I norsk språkhistorie er det flere eksempler på kjente nordmenn som har gått sine egne veier i forhold til gjeldende rettskrivning. Her spør vi etter navnene. To av våre nasjonalhelter var begge tilhengere av å skrive ord lydrett.
16A. Den ene var mest opptatt av å følge egen uttale og skrev f.eks. jei og mei i stedet for jeg og meg. Et sitat fra et brev lyder slik: «Jærtli tak får Deres brev a 22. f.m. såm jei fantt igår ve min jemkåmst.» Hva het brevets avsender?
16B. Den andre var mest opptatt av å ville fornorske stavemåter og skrev f.eks. lannegrense og unner i stedet for landegrense og under. Vedkommende skrev om stumme d-er: «De er snyltedyr som har listet seg inn gjennom dansken. Og snyltedyr skal man ikke holle på.»
16C. Hvilken dikter ble kjent for dette sitatet: «Jeg respekterer intet grammatik-norsk, jeg bruger brystnnorsk. Det skal flyde lige ud af brystet paa dem, der føler poetisk.»
SVAR 16A: ROALD AMUNDSEN. SVAR 16B: FRIDTJOF NANSEN. SVAR 16C: BJØRNSTJERNE BJØRNSON
KOMMENTAR: Selv om Nansen og Amundsen var beundrede personligheter, fikk de lite gjennomslag for sine egenrådige språkeksperimenter. Bjørnson, derimot, fikk stor betydning for norsk språkutvikling. Han gikk i bresjen for fornorskning av dansknorsken og stiftet Riksmålsforbundet i 1907.
17. Hva står IRL i slangspråk for? SVAR: IN REAL LIFE
18. Låten til Melodi Grand Prix-vinner Tix har en språkfeil som ikke har gått upåaktet hen.
18A. Hvilket ord er feil?
18B. I hvilken verselinje? Oppgi nummer.
18B. Hva er det riktige ordet?
Hva kan jeg si
For å få hun til å bli
Når jeg vet jeg er så langt ifra
Så perfekt som hun var
Og det føltes så stort
Kanskje jeg drømte meg bort
SVAR 18A: HUN
SVAR 18B: Verselinje 2
SVAR 18B: HENNE
Kommentar: Objektsformen av hun er henne. Her vil henne på den annen side ødelegge rytmen, så strofene må i så fall skrives om. Kanskje Unn istedenfor hun?
19. Nå skal vil over til svensk. Hva betyr disse svenske ordene?
19A. Vintergatan
De følgende svenske ordene er såkalte falske venner. Vi har de samme ordene på norsk, men de betyr noe annet. For hvert ord får dere tre svarmuligheter. Skriv inn det ordet dere mener er riktig.
19B. Anledning. Norsk betydning: STRØMKABEL GRUNN TILLATELSE
19C. Snål. Norsk betydning: GJERRIG SNILL SKREMMENDE
19D. Lag. Norsk betydning: LÅVE LUE LOV
SVAR 19A: MELKEVEIEN MELKEVEGEN MJØLKEVEGEN. SVAR19B: GRUNN. SVAR 19C: GJERRIG. SVAR 19D: LOV
20. Det nye kjønnsnøytrale pronomenet hen begynner å bli vanligere å se på trykk. Hvordan skal det bøyes, ifølge Det Norske Akademis ordbok?
20A. Avhengighetsform: Hen, hinne eller hin?
20B. Genitivsform: Hens, hinnes eller hins?
SVAR 20A: HEN
SVAR 20B: HENS
Kommentar: Ordet hen som pronomen er ennå ikke tatt inn i de offisielle rettskrivningsbøkene. Språkrådet mener det er for tidlig og at et nytt pronomen først må bli tilstrekkelig innarbeidet i språkbruken.
Påskebonus-spørsmål: Denne oppgaven var ikke med i quizen på Facebook da den ikke passet inn i Google Forms-skjemaet, men vi tar den med her:
Hvilke ord rimer på ørner? 1 poeng for hvert ord. Her kan man få opptil 8 poeng i henhold til oppføringer i Norsk rimleksikon, som dekker det aller meste av rim, pluss et nyord fra Det Norske Akademis ordbok.
SVAR: BJØRNER, HJØRNER, KJØRNER, MØRNER, KONSERNER, TØRNER, FORTØRNER, BØRNER/BURNER
Riksmålsforbundets språklige påskenøtter
Trom sammen familien eller kohorten din til påskekos! Ny sjanse hvis dere ikke fikk med dere vår siste direktesendte Facebook-quiz med Anne Gaathaug. Språkspørsmål av alle slag, for eksempel: Hvilken riksmålsprisvinner har vært statist i Star Wars? (Les mer…)
Språkvansker på arbeidsplassen – et undervurdert problem
Mangelfulle norskkunnskaper utgjør en egen risiko i arbeidslivet, påpeker en ny Fafo-undersøkelse. Den viser at 4 av 10 bofaste arbeidsinnvandrere forstår lite eller ingenting på norsk. (Les mer…)
Målformer i skolen: Tallenes klare tale
Tross fremgang i kulturlivet, mediene og lovverket går det langsomt nedover med nynorsk i skolen. Andelen nynorskelever i grunnskolen er nå 11,79 prosent, og jo eldre de blir, jo flere går over til bokmål. (Les mer…)
Verneggs bok til bibliotekene
I disse dager sender Riksmålsforbundet ut eksemplarer av «En halvfull forsamling» til alle landets folkebiblioteker. – Trond Verneggs bok er viktig som både språkhistorisk kilde og aktuelt språkpolitisk innlegg, sier nettredaktør og kommunikasjonsleder Stig Michaelsen. (Les mer…)
Per Egil Hegge: Hørt og sett
Pandemien påvirker også språket. (Foto: Dreamstime)
Er det smør på flesk å si «stenge ned» og «åpne opp»?
I disse harde tider nøyer vi oss ikke med å åpne eller stenge noe, selv om det er akkurat det vi gjør; vi åpner opp, f.eks. Oslo og Bergen, og vi stenger ned før det forhåpentlig blir aktuelt med gjenåpning på et eller annet senere tidspunkt. Er dette overflødig, slik at vi kunne begrense oss til å åpne og stenge? Det er mange som mener at «stenge ned» er en pleonasme, og at «åpne opp» er en enda verre pleonasme. Det er ikke så mange alternativer hvis man åpner noe, det kan i hvert fall ikke «åpnes ned».
Men er det språklig sett en feil? Så ofte som uttrykket forekommer, enten vi sliter med pandemier eller andre plager, synes jeg det er litt for drøyt å feilstemple formuleringen, og helt sikkert ville det være liten hjelp i å gjøre det. For regjeringer og andre myndigheter kommer helt sikkert til å fortsette med denne bruken.
Hans kontra sin/sitt/sine
De fleste greier å oppdage den vesentlige forskjellen mellom «han elsker sin kone» og «han elsker hans kone.» Det første utsagnet betyr at det viktigste i parforholdet er som det bør være, mens det andre åpner for tvilsomme opplegg og/eller planer på helt andre jaktmarker, skilsmisseadvokatenes mulige inntog og en utvikling som neppe er til det beste og under ingen omstendigheter særlig rosverdig.
Men like fullt kan håndteringen av eiendomspronomenet hans kontra sin/sitt/sine skape store vanskeligheter, og her er et ferskt eksempel fra det kompliserte valgoppgjøret i USA nå i november: Om president Donald Trumps aktivistiske sønner sa en NRK-medarbeider 8. november: «Hans sønner maner republikanerne til å støtte faren sin.» Det var Eric og Donald Trump jr. som var misfornøyde med at presidentens partifeller ikke var lojale nok mot Trump senior i en situasjon hvor han kan risikere å tape, noe han har liten sans for.
Men i sitatet blir det republikanerne som ikke vil støtte sin, altså republikanernes, far. Enhver familie, særlig Trump-familien, kanskje, er seg selv nærmest, og tanken bak utsagnet er at det er fader Trump som ikke får tilstrekkelig støtte. Derfor burde utsagnet ha fått denne formen: «Hans sønner maner republikanerne til å støtte Trump.»
Legg merke til at vi ikke løser problemet med å endre utsagnet til «hans sønner maner republikanerne til å støtte deres far.» Muligens, kanskje sannsynligvis, til og med, vil de fleste oppfatte det slik at det er Trump-sønnenes far som skal støttes. Men utsagnet blir tvetydig, og vi kan derfor neppe unnlate å nevne den selvbevisste politikerens navn. Da blir det helt klart, om enn litt tungrodd.
Blank og blankt
Dagsavisen hadde lørdag 7. november en kommentar om Trine Skei Grandes memoarer, og der oppsto et problem for en språkspalteredaktør: Hva gjør vi med trykkfeil?
Svaret er at slikt småplukk bryr vi oss ikke med. Men så er det de meningsfylte trykkfeil, for ikke å snakke om de meningsbærende. Og når de endatil byr på grammatikalske finurligheter, blir det for vanskelig å la dem ligge. Om en meningsforskjell mellom statsminister Erna Solberg og daværende statsråd Skei Grande skrev kommentatoren: «… Grande og Siv Jensen sa begge blank nei til at hun kunne gjøre det i kraft av rollen som statsminister.»
Poenget er at man sier blankt nei, enten blankt står som adverb eller som adjektiv til intetkjønnssubstantivet nei. For vi snakker om et nei, ikke en nei. Det var mer blankt i samme avis: «Venstre fikk en blank seier med bismak» (Hvor blank var den da, for øvrig?) og «politikken kan fort bli for grå når de blanke seirene uteblir».
Meningsbærende trykkfeil
Språkspalteredaktør Per Egil Hegge viker ikke unna for å bruke egne trykkfeil som eksempler.
Min personlige rekord hva meningsbærende trykkfeil angår, er fra en artikkel i Aftenposten i forrige århundre hvor jeg skrev om Osip Mandelstam, en russisk lyriker som ble et av ofrene for Stalins terror og «begravet i en utmerket massegrav i Sibir.» Den var sikkert utmerket til sitt bruk, spesielt fra Stalins synspunkt. Men det skulle altså ha stått «umerket massegrav».
Blank skivebom bare på grunn av én bokstav. Adjektivet blank skjuler seg for øvrig i det faste uttrykket «gi blaffen». Det er en noenlunde dannet form for banning, og den fullstendige varianten er «gi blanke fa’en». De som helt vil unngå banning, bør altså gi blaffen i slike formuleringer.
Frem og fremme
De som ennå måtte huske litt fra tysktimer eller undervisning i gammelnorsk, vet at det heter in die Stadt hvis man drar inn i byen (bevegelse), men in der Stadt hvis man er i byen og holder seg der. Mange norske dialekter har fremdeles et tilsvarende system for substantiver. Men kanskje tenker vi ikke så ofte over at vi gjør det samme med adverbene i norsk, og her gikk det i farten galt i en utenriksmelding i Aftenposten 7. november om det viktige arbeidet med utvikling av vaksiner: «Dermed kunne det fremstå som Russland lå lenger frem i prosessen enn de gjorde.»
Et land ligger lenger fremme i prosessen enn andre, etter at det har strevet for å karre seg lenger frem. På tilsvarende måte sier vi «han vil opp», men «han er oppe»: «han skal ut», men «han er ute»; «han vil inn», men «han er inne». E-endelsen markerer altså en slags dativ på grunn av påstedsbetegnelse, men kasusbetegnelsen dativ er et uttrykk vi heller bruker på substantiver enn på adverb.
Det avisen skulle ha satt på trykk, er: «Dermed kunne det fremstå som Russland lå lenger fremme i prosessen enn landet gjorde.» Og kanskje helst «fremstå som om» osv. i stedet for bare «fremstå som».
Noen vil reagere på at man bruker «de», altså flertall, om Russland, som er entall. Men det er en temmelig utbredt uttrykksmåte, og man kan godt la være å fekte med rødblyanten her.
Trøbbel med faste uttrykk
Det å holde fast ved et uttrykk, betyr at man skriver med både omtanke og konsekvens. Hvis man ikke gjør det, kan det resultere i en setning som denne: «… kl. 20.16 en fredag kveld, havner en e-post inn hos Oslo kommune.» E-posten kommer til Oslo kommune, eller vi kan også si at den havner der, eller at den blir sendt dit, men den havner ikke inn hos kommunen. Inn er overflødig her, så overflødig at det blir i overkant klønete.
Min favorittbok er gratis og et tastetrykk unna
Jeg bruker Det Norske Akademis ordbok (naob.no) daglig. Det burde du også gjøre, oppfordrer Helene Uri. Nettordboken er fritt tilgjengelig for alle. (Les mer…)
Sett og hørt i språkdebatten
Redaktøren av Riksmålsforbundets tidsskrift Ordet har igjen samlet friske og freidige sitater fra norsk språkdebatt og eksempler på aktuell norsk språkbruk. (Les mer…)
Trond Vernegg, bjølleku for riksmålet
«Ei slik forteljing bør engasjere langt fleire enn folka i avkrokane i riksmålsrørsla,» skriver kulturhistoriker, folkemusiker og nynorskforkjemper Knut Aastad Bråten i denne omtalen av Trond Verneggs bok «En halvfull forsamling». (Les mer…)
- « Forrige side
- 1
- …
- 19
- 20
- 21
- 22
- 23
- …
- 78
- Neste side »