• BLI MEDLEM – KLIKK HER!
  • GI EN GAVE – KLIKK HER!
    • Facebook
    • Instagram
    • LinkedIn
    • xing
Riksm�lsforbundet
  • Hjem
  • Om oss
    • Organisasjon: Hvem er vi?
    • Bli medlem
    • Lokalforeninger
    • Hva er riksmål?
    • Riksmålsforbundets program
    • Historikk
    • Språkpriser >
      • Medieprisene >
        • TV-prisen og Lytterprisen
        • Gullpennen
      • Litteraturprisen
      • Barne- og ungdomsbokprisen
      • Årsrapportprisen
    • Høringsuttalelser
  • Arrangementer
  • Det Norske Akademi
    • Det Norske Akademi
    • Thorleif Dahls pris
  • Språktjenester
    • Spør oss om språk
    • Hvordan skrive gode tekster
    • Riksmål og bokmål – hva er forskjellen?
    • Quiz
    • Språklige utfordringer
    • Rettskrivningen av 2005
    • Grammatikk: en innføring >
      • Hva er grammatikk?
      • Ordklassene
      • Setningslære>
        • Helsetninger
        • Leddsetninger
      • Setningsanalyse
    • Norsk grammatikk
  • Målform i skolen
    • Om skriftlig sidemål
    • Hjelp til valg av målform i skolen
    • Statistikker: Målformenes stilling i skolene og befolkningen
  • Butikk
  • Kontakt oss

Bergens Riksmålsforening: 125 år med skarp penn og klar stemme

17/10/2025 AV Fredrik Mehn-Andersen

Et stykke norgeshistorie: Språk er identitet, kultur, historie, politikk og makt. (Les mer…)

Arkivert Under: Nytt, Uncategorized Tagged With: Bergens Riksmålsforening

Nå er «one-night-stand» norsk

08/09/2025 AV Irene Zupin

Inn i varmen i ordbøkene.no: 300 engelske ord er blant nyordene som nå er innlemmet i Bokmålsordboka og Nynorskordboka, de offisielle ordbøkene som er godkjent av Språkrådet. I syv år har åtte ansatte ved Universitetet i Bergen arbeidet med en stor revisjon. (Les mer…)

Arkivert Under: Aktuelt, Uncategorized Tagged With: ordbøkene.no

Kvinneliv og kvinnehelse i NAOB

28/07/2025 AV Carina Nilstun

Et eget prosjekt løfter frem domener som har vært underrepresentert i ordboken. (Les mer…)

Arkivert Under: Nytt, Uncategorized

Svar på språklige sommernøtter 2025

03/07/2025 AV Redaksjonen

Svar på anagrammer:

Lyden av norsk sommer for mange: En tøffende snekke. (Foto: Visitinorway.com)

1. ISKREM
2. SKISKOLE
3. SNEKKE
4. JERNBANE
5. SMOKKER
6. SNØSTORM
7. TILHENGER
8. ALLMUEN
9. KLEMATIS
10. MILORG

Lek norsklærer, rett feilene!

  1.  At dommerne stiller i bikini og høye høler, smurt inn i selbruningsolje, tror vi ikke noe på. Her må setningen bygges om. Altså: «Det er bare noen få dager før hun skal stille i EM i bodyfitness – en slags idrett der man poserer i bikini og høye hæler, smurt inn i selvbruningsolje, foran titalls dommere i bikini og høye hæler, smurt inn i selvbruningsolje.»
  2. Her er det fire skrivefeil: «Skjenkebevilgningen bevillingen ble desverre dessverre inndratt, og de ga utrykk uttrykk for å ville sloss slåss for å få den tilbake.» Bevilgning er en tildeling av penger, bevilling er en tillatelse fra offentlig myndighet, jf. løyve, konsesjon. Slåss bøyes slik: å slåss–slåss–sloss–har slåss. Altså er det bare preteritum som har bøyningsformen sloss.
  3. Fauna defineres som «dyreliv i en viss periode eller i et visst strøk», mens flora er det tilsvarende for plantelivet. Som Aftenposten kommenterte: Dyr med stilk, røtter og blader er fremmedartet de fleste steder.

Arkivert Under: Uncategorized

Svar på språklige påskenøtter

14/04/2025 AV Stig Michaelsen

  1. Fakta. Fellski er opprinnelig betegnelsen på en ski med skinnfell under sålen, i motsetning til dagens syntetiske fell. Selv om rettskrivningen bare har skrivemåten fellski, er den vanligste skrivemåten både i bransjen og pressen likevel felleski.
  2. Haugesund. Araber er et gammelt økenavn fra sjømannsspråket for en haugesunder. Opprinnelsen er usikker, men det er flere teorier. Ifølge en av historiene ble en sjømann fra Haugesund på landlov i Marokko frastjålet alle klærne sine. I desperasjon stjal han noen klær som hang til tørk. Utkledd som en araber kom han seg tilbake til skipet, men ble nektet adgang. Da ropte han: «Eg e’kje arabar. Eg e frå Haugesund!»
  3. Tre feil: «Det er bare å brette opp armene ermene, tenkte Emma og begynte å skru sammen den demonterte motorsykkelen. Høytravende Høyttravende bøker var ikke noe for henne. Hun ville begynne med motorcross motocross.»
  4. Et tenkt sted hvor man fortaper seg i en egen verden.
  5. Tahiti. Hutaheiti er en omdannelse av eldre engelsk Otaheiti.
  6. Bibelen. Som det pleide å stå i Matteus 7,15: «Vokt eder for de falske profeter, som kommer til eder i fåreklær, men innvortes er glupende ulver!» I Bibelen 2024 er det oversatt slik: «Ta dere i vare for de falske profetene! De kommer til dere i saueham, men innvendig er de glupske ulver.» Men det gjengse uttrykket er fortsatt «ulv i fåreklær».
  7. Å telle på knappene betyr å være i villrede hva man skal gjøre. Grunnbetydningen er ifølge NAOB å «ta skiftevis i knappene på sin frakk e.l. og si etter tur ‘skal, skal ikke’, ‘ja, nei’ eller lignende, og la det ord som faller på siste knapp i rekken, være det avgjørende.»

 

Arkivert Under: Uncategorized

«Hold kjeft, jeg leser!»

04/04/2025 AV Irene Zupin

Bøkenes ambassadør: Trine Skei Grande synes boklesning er så viktig at foreldre én gang i uken gjerne kan vise det ved å si klart ifra. I tillegg ber hun dem bade barna i bøker. (Les mer…)

Arkivert Under: Ordet, Uncategorized Tagged With: boklesing, Lesing, Trine Skei Grande

Språket fra dag til dag

29/07/2024 AV Redaksjonen

Ny samling med alt fra gullkorn og språkblomster til innfall og anfall i norsk språkdebatt. (Les mer…)

Arkivert Under: Nytt, Uncategorized Tagged With: Sitater om språk

Svar på språklige sommernøtter

15/07/2024 AV Redaksjonen

  1. Stadig flere prøver seg på brettpadling. På SUP-brett står man oppreist og padler. Her en gruppe fra Norsk Tindesenter i Rauma. (Foto: Visitnorthwest.no)

    Stand Up Paddling, padlebrett, jf. brettpadling.

  2. Hytteost. Ordet er dannet etter det engelske cottage cheese, og Ordbog over det danske Sprog har eksempel på bruk fra 1956. For øvrig har danskene noe lavere terskel for å importere engelske ord enn vi nordmenn.
  3. Knut Hamsun. Essayet angrep rettskrivningsreformen av 1917 og forsvarte riksmålet.
  4. Louis Braille (1809-1852) fra Frankrike. Braille var blindelærer og selv blind. Punktskrift er også kjent internasjonalt under betegnelsene braille eller brailleskrift.
  5. Revejakt.
  6. Columbus ankommer Amerika. Utsnitt av maleri av Dióscoro Puebla.

    Christoffer Columbus. Cristóbal Colón er navnet hans på spansk. Da han oppdaget Amerika, var det på oppdrag fra det spanske kongehus, men Columbus var italiener. På italiensk er navnet hans Cristoforo Colombo.

  7. Jernvarer.
  8. Stranden eller kysten. Noen fagfolk avgrenser den litorale sonen til tidevannsområdet.
  9. En klagesang eller et klagedikt. Fra gresk elegeia. Brukes også i overført betydning: «De eldres elegier over ungdommens umoral.»
  10. «1984» av George Orwell.
  11. Brasil
  12. Lørdag. Navnet tilsvarer det norrøne laugardagr.
  13. Freia Melkesjokolade. Slagordet stammer fra 1906, men ble senere brukt arkaiserende.
  14. Longyearbyen (opprinnelig Longyear City). Oppkalt etter amerikaneren John Munroe Longyear, grunnleggeren av selskapet Arctic Coal som anla gruveby her i 1905.
  15. Gösta Berlings saga av Selma Lagerlöf. Herregården på bildet er Rottneros, som med sin vakre skulpturpark er et yndet sted i Värmland. Her ligger også herregården Mårbacka, Selma Lagerlöfs hjem.

Arkivert Under: Uncategorized

Nett-TV: Se utdelingen av Riksmålsforbundets mediepriser 2024 her

24/04/2024 AV Redaksjonen

Arkivert Under: Uncategorized

For Lars Roar Langslet var språket vår dyreste arv

18/01/2024 AV Nils Heyerdahl

Ny biografi: Helt fra barnsben av var hans sans for språkets nyanser og uttrykksmuligheter blitt utviklet ved å lese norsk litteraturs fremste stilister, skriver Nils Heyerdahl i dette bokutdraget om vennen, politikeren og kulturpersonligheten Lars Roar Langslet. Gjennom hele livet hadde han riksmålssaken som sin hjertesak. (Les mer…)

Arkivert Under: Nytt, Uncategorized Tagged With: Den andre historien, Lars Roar Langslet, Nils Heyerdahl

  • 1
  • 2
  • 3
  • …
  • 7
  • Neste side »

Velkommen til Riksmålsforbundet

Vi er forbundet for deg som er glad i vårt viktigste tale- og skriftspråk og som vil holde det i hevd som et presist og nyansert uttrykksmiddel.

Les mer om oss her

Klikk her for å søke i Riksmålsordlisten

GRATIS RIKSMÅLSGRAMMATIKK

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til "Norsk grammatikk"

SØK I NETTORDBOKEN FOR RIKSMÅL/BOKMÅL

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til nettordboken NAOB

Ukens sitat

  • Fra Frisprog, 1966: Av årets fem debutanter er Dag Solstad den jeg er mest spent på i fremtiden, men litt mer variasjon ville være en fordel, gjerne litt dobbeltbunn også. Solstad har bodd to år i Nord-Norge og uttalte i et intervju at han ikke ville sydover, men nordover igjen, hvis han skulle ut og reise. Jeg tror han ville ha glede av et møte med sydens sol og varme. Sven Gjesdahl
    Frisprog, 8. januar 1966

NOTISER

Ungdomsbokforfatter Alexander Kielland Krag besøker Rikspodden

Juryen for Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris syntes hans bok "Aldri bedre" var så gripende og godt skrevet at han ble kåret til vinner i fjor. – Det er noe med ungdomstiden og dens universelle spørsmål som jeg finner utrolig interessant, sier forfatteren. Nylig var han studiogjest hos Ann-Rita Baade i Riksmålsforbundets podkast og fortalte om sitt forfatterskap og måten han bruker språket på for å nå frem til unge lesere. I Aldri bedre står et selvmord sentralt i fortellingen.
– Jeg er svært bevisst at de unge må oppleve språket som relevant og realistisk. Derfor skriver jeg fortellingen i førsteperson, og språket må være muntlig og ikke for pedagogisk, forteller han i episoden. – Men samtidig skriver jeg mer formelt enn ungdommene prater. Jeg er meg veldig bevisst at jeg er 33 år og prøver å skrive som en 17-åring. Det som ofte skjer, er at forfattere ender opp med å skrive «liksom-kult». Det verste jeg vet, er når jeg leser tre år gammel slang i en bok for ungdommer nå. Det synes jeg er så flaut at jeg holder meg unna slike trender og gjøre det mer tidsuavhengig, sier prisvinneren, som har elsket å skrive siden han var barn, og som ungdom koste seg på norskeksamen.
Og hva har det betydd at han er tippoldebarn av den store Alexander Kielland? – Det påvirker meg ikke så mye bortsett fra at jeg alltid får det spørsmålet. Men det hadde en effekt i oppveksten ved å vite at det å skrive går an. I min familie var det en mulig ting.
Hør samtalen i Rikspodden som du finner via riksmalsforbundet.no eller på Spotify og Apple Podcasts m.m.

Hør Rikspodden-episoden her (Foto: Stig Michaelsen)

Utvalgt fra nettbutikken

  • Godt språk Godt språk kr 199,00
  • Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. kr 2.275,00 Opprinnelig pris var: kr 2.275,00.kr 1.750,00Nåværende pris er: kr 1.750,00.

Bli medlem

Klikk her for å registrere deg nå. Nye medlemmer får Norsk grammatikk og en velkomstpakke tilsendt så snart kontingenten på kr 375,- er betalt.

Artikkelarkiv

FØLG OSS PÅ FACEBOOK

Riksmålsforbundet

Henrik Ibsens gate 28
0255 Oslo
Tlf: 22 60 88 59

Kontonummer: 6030.05.47543
Vipps: 750044

E-post:
ordet@riksmalsforbundet.no

Nettredaktør: Stig Michaelsen

I sosiale medier

  • Facebook
  • Instagram
  • LinkedIn
  • xing

PÅMELDING NYHETSBREV

Copyright © Riksmålsforbundet. Webutvikling av Devant
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
DetaljerAvvisOk
Administrer samtykke

Personvernoversikt

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å forbedre opplevelsen din mens du navigerer gjennom nettstedet. Ut av disse lagres informasjonskapslene som er kategorisert som nødvendige i nettleseren din, da de er essensielle for at grunnleggende funksjoner på nettstedet skal fungere. Vi bruker også tredjeparts informasjonskapsler som hjelper oss med å analysere og forstå hvordan du bruker denne nettsiden. Disse informasjonskapslene lagres kun i nettleseren din med ditt samtykke. Du har også muligheten til å velge bort disse informasjonskapslene. Men å velge bort noen av disse informasjonskapslene kan påvirke nettleseropplevelsen din.
Nødvendig
Alltid slått på
Nødvendige informasjonskapsler er helt avgjørende for at nettstedet skal fungere skikkelig. Disse informasjonskapslene sikrer grunnleggende funksjoner og sikkerhetsfunksjoner på nettstedet, anonymt.
InfokapselVarighetBeskrivelse
cookielawinfo-checkbox-analytics11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Analytics".
cookielawinfo-checkbox-functional11 monthsThe cookie is set by GDPR cookie consent to record the user consent for the cookies in the category "Functional".
cookielawinfo-checkbox-necessary11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookies is used to store the user consent for the cookies in the category "Necessary".
cookielawinfo-checkbox-others11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Other.
cookielawinfo-checkbox-performance11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Performance".
viewed_cookie_policy11 monthsThe cookie is set by the GDPR Cookie Consent plugin and is used to store whether or not user has consented to the use of cookies. It does not store any personal data.
Funksjonelle
Funksjonelle informasjonskapsler hjelper deg med å utføre visse funksjoner som å dele innholdet på nettstedet på sosiale medieplattformer, samle inn tilbakemeldinger og andre tredjepartsfunksjoner.
Ytelse
Ytelsesinformasjonskapsler brukes til å forstå og analysere nøkkelytelsesindeksene til nettstedet, noe som bidrar til å levere en bedre brukeropplevelse for de besøkende.
Analytiske
Analytiske informasjonskapsler brukes for å forstå hvordan besøkende samhandler med nettstedet. Disse informasjonskapslene bidrar til å gi informasjon om beregninger av antall besøkende, fluktfrekvens, trafikkkilde osv.
Annonse
Annonseinformasjonskapsler brukes for å gi besøkende relevante annonser og markedsføringskampanjer. Disse informasjonskapslene sporer besøkende på tvers av nettsteder og samler inn informasjon for å tilby tilpassede annonser.
Andre
Andre ukategoriserte informasjonskapsler er de som blir analysert og som ennå ikke er klassifisert i en kategori.
LAGRE OG GODKJENN
Søk i ordlisten

[livesearch]