• BLI MEDLEM – KLIKK HER!
  • GI EN GAVE – KLIKK HER!
    • Facebook
    • Instagram
    • LinkedIn
    • xing
Riksm�lsforbundet
  • Hjem
  • Om oss
    • Organisasjon: Hvem er vi?
    • Bli medlem
    • Lokalforeninger
    • Hva er riksmål?
    • Riksmålsforbundets program
    • Historikk
    • Språkpriser >
      • Medieprisene >
        • TV-prisen og Lytterprisen
        • Gullpennen
      • Litteraturprisen
      • Barne- og ungdomsbokprisen
      • Årsrapportprisen
    • Høringsuttalelser
  • Arrangementer
  • Det Norske Akademi
    • Det Norske Akademi
    • Thorleif Dahls pris
  • Språktjenester
    • Spør oss om språk
    • Hvordan skrive gode tekster
    • Riksmål og bokmål – hva er forskjellen?
    • Quiz
    • Språklige utfordringer
    • Rettskrivningen av 2005
    • Grammatikk: en innføring >
      • Hva er grammatikk?
      • Ordklassene
      • Setningslære>
        • Helsetninger
        • Leddsetninger
      • Setningsanalyse
    • Norsk grammatikk
  • Målform i skolen
    • Om skriftlig sidemål
    • Hjelp til valg av målform i skolen
    • Statistikker: Målformenes stilling i skolene og befolkningen
  • Butikk
  • Kontakt oss
Du er her:Hjem / Ordet / Målformer i skolen: Tallenes klare tale

Målformer i skolen: Tallenes klare tale

10/02/2021 AV Stig Michaelsen

Tross fremgang i kulturlivet, mediene og lovverket går det langsomt nedover med nynorsk i skolen. Andelen nynorskelever i grunnskolen er nå 11,79 prosent, og jo eldre de blir, jo flere går over til bokmål.

Praktiske fordeler med bokmål er en viktig årsak til at nynorskelever bytter hovedmål. (Foto: Dreamstime)

Selv om minimum 25 prosent nynorsk er blitt et mantra i språkpolitikken, er det i statistikken for opplæringsmålformer at vi ser den nakne sannhet om målformenes posisjon. De siste årene har nynorskprosenten i grunnskolen ligget på drøyt 12 prosent, nå har den sunket litt under. Ferske tall fra Utdanningsdirektoratet for skoleåret 2020-21 viser 11,79 prosent nynorskelever og 88,20 bokmålselever. (Se detaljert tabell nederst i denne teksten).

For landet som helhet har ikke den nye fylkesinndelingen endret prosentfordelingen mellom målformene i skolen (eller skriftspråkene som de nå også kalles i den kommende språkloven). Men tallene er til dels blitt rokert geografisk som følge av de nye grensene.  For eksempel hadde 97,97 prosent av grunnskoleelevene nynorsk som hovedmål i det gamle Sogn og Fjordane fylke. I det nye Vestland fylke har de fått selskap av så mange bokmålselever at fordelingen er omtrent jevnstor.

Et språkdelt land

For hvert år bekrefter skolestatistikken at nynorsken som hovedmål har marginal oppslutning utenfor Vestland, Møre og Romsdal og Rogaland. I disse vestlandsfylkene står imidlertid nynorsken sterkt. I år har kun én elev i Oslo nynorsk som hovedmål, og når man legger sammen nynorskelevene i Trøndelag, Nordland og Troms og Finnmark, er de ikke flere enn at de får plass i en korona-kohort.

11,79 prosent blekner i forhold til nynorskens toppår, som i dag bare er et fjernt minne. Andelen nynorskelever i landet steg jevnt og trutt gjennom 1930-årene frem til 1944, da høydepunktet ble nådd med 34,1 prosent. Deretter sank andelen sakte, men sikkert inntil den stabiliserte seg på 16-17 prosent i 70-årene og frem mot årtusenskiftet. Men de siste 20 årene har prosenten igjen sunket litt etter litt. Det nytter ikke å skylde på at befolkningsveksten er størst i bokmålsområder. Også elevtallet for nynorsk har gått ned, de siste 20 årene med nesten 15 000 elever.

Og ikke nok med det: Prosentandelen på 11,79 gjelder bare grunnskolen. Når elevene begynner på videregående, bytter mange til bokmål. Andre har gjort det allerede i ungdomsskolen, når de får velge hovedmål selv. På grunn av koronasituasjonen og avlyste eksamener foreligger det ikke ferskere målformstatistikk for videregående skole enn elevtallene for eksamensåret 2019. De viser at 6,8 prosent av avgangselevene hadde nynorsk som hovedmål. Denne nær halveringen fra grunnskole til videregående har vært et mønster i årevis, og et ytterligere frafall skjer når elevene går videre til høyere utdannelse.

Sterk i kulturen, svakere i skolen

Dylan på nynorsk i Det Norske Teatret: Nynorsken blomstrer i kulturlivet, men skranter i skolen. (Bilde: Børge Bredenbekk/byHands)

Det er verd å merke seg at tilbakegangen i klasserommene paradoksalt nok skjer samtidig som nynorsken seiler i medvind på andre samfunnsområder – i for eksempel kulturlivet, mediene og i lovverket. Det landsmålet som ble bygget på bygdenes folkemål, er nå en yndling for den urbane kultureliten. Nynorsken blomstrer i litteratur og scenekunst. Landets største aviser på bokmål har åpnet døren på gløtt. Det gir kulturell status å være bruker og forbruker av nynorsk. Og den nye språkloven skal sørge for ekstra pleie og vern.

Men applausen i kulturlivet kan virke fjern i hverdagen i klasserommet. Når foreldre og elever velger målform, er det flere praktiske fordeler ved bokmål som for mange veier tyngre enn det å slutte opp om nynorsk i bygda. Ikke alle nynorskfolk er like ihuga som ildsjelene i Mållaget, og tvilen blir naturlig nok forsterket på steder med språkblanding og i randsoner langs nynorskens kjerneområder. Fordelene ved bokmål både i undervisningen og i voksenlivet senere virker forlokkende som minste motstands vei.

Mange har dessuten sin språklige identitet knyttet først og fremst til dialekten, ikke skriftspråket, og man gir ikke opp den selv om man bytter hovedmål. I en undersøkelse gjort for Utdanningsdirektoratet forklarer nynorskelever som har byttet hovedmål, at «bokmålsdominans på nær alle samfunnsarenaer gjør at de blir flinkere i bokmål enn i nynorsk.»

Men nettopp skolen er en avgjørende samfunnsarena for nynorskens fremtid. Nesten ingen går tilbake til nynorsk hvis de har byttet til bokmål på skolen. Jo færre nynorskelever i dag, desto færre nynorskbrukere i neste voksengenerasjon – og desto flere bokmålsbrukere. Det er dette vi kan lese ut av statistikken over opplæringsmålformene, og derfor er den et så viktig barometer for språksituasjonen i Norge. Noen ser skolestatistikken som skriften på veggen for nynorsken på lengre sikt. Men historien viser at spådommer om norsk språkutvikling er blitt gjort grundig til skamme tidligere.

 

 

 

Arkivert Under: Ordet Tagged With: Målformer i skolen

Velkommen til Riksmålsforbundet

Vi er forbundet for deg som er glad i vårt viktigste tale- og skriftspråk og som vil holde det i hevd som et presist og nyansert uttrykksmiddel.

Les mer om oss her

Klikk her for å søke i Riksmålsordlisten

GRATIS RIKSMÅLSGRAMMATIKK

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til "Norsk grammatikk"

SØK I NETTORDBOKEN FOR RIKSMÅL/BOKMÅL

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til nettordboken NAOB

Ukens sitat

  • Riksmålsforbundet sin pris frå 2020 heng sentralt i stova, ho seier den var såpass uventa at den også heng høgt. Linda Eide om språkgledeprisen fra Riksmålsforbundet i intervju med Nynorsk pressekontor

NOTISER

Roy Jacobsen gjester Rikspodden

Da Roy Jacobsen besøkte Riksmålsforbundet som studiogjest i vår nye podkast Rikspodden, signerte han samtidig et eksemplar i bokhyllen vår av "Frost" – romanen han for 20 år siden fikk Riksmålsforbundets litteraturpris for. Samtidig er det nå 30 år siden Jacobsens store gjennombruddsroman "Seierherrene" utkom.
I studiosamtalen med Stig Fossum forteller Roy Jacobsen om den lange veien fra skoledager med lese- og skrivevansker til å bli en av landets fremste forfattere. Det var ikke dette hans fæle norsklærerinne «Rødspetta» på Sinsen skole hadde ventet av unge Roy. – Men språk er mye mer enn det verktøyet du lærer å håndtere på skolebenken, sier Jacobsen, som til gjengjeld mestret gatespråket og fikk status i skolegården ved å ha ordet i sin makt. – Jeg var nok stor i kjeften, sier Jacobsen.
Hør Rikspodden-episoden her (Foto: Stig Michaelsen)

Utvalgt fra nettbutikken

  • Godt språk kr 199,00
  • Bokpakke - Riksmålsordlisten og Norsk grammatikk kr 350,00

Bli medlem

Klikk her for å registrere deg nå. Nye medlemmer får Norsk grammatikk og en velkomstpakke tilsendt så snart kontingenten på kr 375,- er betalt.

Artikkelarkiv

FØLG OSS PÅ FACEBOOK

Riksmålsforbundet

Henrik Ibsens gate 28
0255 Oslo
Tlf: 22 60 88 59

Kontonummer: 6030.05.47543
Vipps: 750044

E-post:
ordet@riksmalsforbundet.no

Nettredaktør: Stig Michaelsen

I sosiale medier

  • Facebook
  • Instagram
  • LinkedIn
  • xing

PÅMELDING NYHETSBREV

Copyright © Riksmålsforbundet. Webutvikling av Devant
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
Cookie SettingsREJECTACCEPT
Manage consent

Privacy Overview

This website uses cookies to improve your experience while you navigate through the website. Out of these, the cookies that are categorized as necessary are stored on your browser as they are essential for the working of basic functionalities of the website. We also use third-party cookies that help us analyze and understand how you use this website. These cookies will be stored in your browser only with your consent. You also have the option to opt-out of these cookies. But opting out of some of these cookies may affect your browsing experience.
Necessary
Always Enabled
Necessary cookies are absolutely essential for the website to function properly. These cookies ensure basic functionalities and security features of the website, anonymously.
CookieDurationDescription
cookielawinfo-checkbox-analytics11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Analytics".
cookielawinfo-checkbox-functional11 monthsThe cookie is set by GDPR cookie consent to record the user consent for the cookies in the category "Functional".
cookielawinfo-checkbox-necessary11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookies is used to store the user consent for the cookies in the category "Necessary".
cookielawinfo-checkbox-others11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Other.
cookielawinfo-checkbox-performance11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Performance".
viewed_cookie_policy11 monthsThe cookie is set by the GDPR Cookie Consent plugin and is used to store whether or not user has consented to the use of cookies. It does not store any personal data.
Functional
Functional cookies help to perform certain functionalities like sharing the content of the website on social media platforms, collect feedbacks, and other third-party features.
Performance
Performance cookies are used to understand and analyze the key performance indexes of the website which helps in delivering a better user experience for the visitors.
Analytics
Analytical cookies are used to understand how visitors interact with the website. These cookies help provide information on metrics the number of visitors, bounce rate, traffic source, etc.
Advertisement
Advertisement cookies are used to provide visitors with relevant ads and marketing campaigns. These cookies track visitors across websites and collect information to provide customized ads.
Others
Other uncategorized cookies are those that are being analyzed and have not been classified into a category as yet.
SAVE & ACCEPT