• BLI MEDLEM – KLIKK HER!
  • GI EN GAVE – KLIKK HER!
    • Facebook
    • Instagram
    • LinkedIn
    • xing
Riksm�lsforbundet
  • Hjem
  • Om oss
    • Organisasjon: Hvem er vi?
    • Bli medlem
    • Lokalforeninger
    • Hva er riksmål?
    • Riksmålsforbundets program
    • Historikk
    • Språkpriser >
      • Medieprisene >
        • TV-prisen og Lytterprisen
        • Gullpennen
      • Litteraturprisen
      • Barne- og ungdomsbokprisen
      • Årsrapportprisen
    • Høringsuttalelser
  • Arrangementer
  • Det Norske Akademi
    • Det Norske Akademi
    • Thorleif Dahls pris
  • Språktjenester
    • Spør oss om språk
    • Hvordan skrive gode tekster
    • Riksmål og bokmål – hva er forskjellen?
    • Quiz
    • Språklige utfordringer
    • Rettskrivningen av 2005
    • Grammatikk: en innføring >
      • Hva er grammatikk?
      • Ordklassene
      • Setningslære>
        • Helsetninger
        • Leddsetninger
      • Setningsanalyse
    • Norsk grammatikk
  • Målform i skolen
    • Om skriftlig sidemål
    • Hjelp til valg av målform i skolen
    • Statistikker: Målformenes stilling i skolene og befolkningen
  • Butikk
  • Kontakt oss
Du er her: Hjem / Ordet / Sett og hørt i språkdebatten

Sett og hørt i språkdebatten

04/01/2021 AV Sverre Martin Gunnerud

Redaktøren av Riksmålsforbundets tidsskrift Ordet har igjen samlet friske og freidige sitater fra norsk språkdebatt og eksempler på aktuell norsk språkbruk.

Språkrådet gir opp

– Med Språkrådets politikk er «lenger» og «lengre» og «og» og «å» snart likestilte former, fordi så mange nordmenn ikke kan bruke dem grammatisk riktig. Det krever jo nettopp ferdigheter i grammatikk – og de står ikke høyt i kurs her på berget.
Sanna Sarromaa, lektor og forfatter, i VG

Sexsymboler

– De unge kommuniserer ofte med veldig korte meldinger og bruker emojier som erstatning for ord. En aubergine kan være en sexforespørsel, uten at dette skrives rett ut.
Kamilla Knutsen Steinnes, sosialpsykolog, i Dagens Næringsliv

Fra blødmenes verden

– Hva sa skuffen til skapet? – Slutt å skap deg sånn, jeg er skuffet over
deg.                                                             Ukens vits i Donald Duck & Co

Kunnskapsmangel i Kunnskapsdepartementet

– Det er ikke bare journalister som sliter med korrekt rettskrivning og sånt. Selveste Kunnskapsdepartementet hadde nylig en stillingsannonse på trykk i herværende avis. De søkte etter en avdelingsdirektør i «Sekson for kompetansemobiliering og fagskoleutdanning (KOFU)».
Språkkommentar i Aftenposten

Gulrot fremfor pisk

– Språk bør fremmes gjennom positive virkemidler, ikke straff og tvang.
Trond Vernegg, formann i Riksmålsforbundet, til Klassekampen

Litt latin, takk

– Jeg vil slå et slag for latinen! Jeg vil ikke tilbake til at latin skal være et hovedfag i skolen. Men litt kunne man ha. Det er stor forskjell på å kunne litt og absolutt ingenting.
Gunnar Nerdrum i Klassekampen

Duller for mye med poesien

– Mange anmeldere synes å mene at de er nærmest forpliktet til å skrive vennlig og oppmuntrende om enhver poetisk frembringelse, siden poesien jo er utrydningstruet. Når poesien oppfattes som en pleiepasient, er slaget tapt.
Frode Helmich Pedersen i BLA (Bokvennen Litterær Avis)

Kraftfullt morsmål

– Mor ga meg språket. Jeg snakker et enkelt språk med deg nå, men jeg har et annet språk, et som kan komme frem i retten hvis jeg virkelig drar på, et godt retorisk språk. Og det fikk jeg av min mor. Det vil jeg bare si.              Nils Christian Nordhus, advokat, til Dagens Næringsliv

Språk er også et håndverk

– Det finst godt og dårleg språk, slik det finst godt og dårleg handverk eller leiarskap. Me er nok samde om at arbeid kan vera godt eller dårleg utført. Skulle det då ikkje finnast godt eller dårleg språk, korrekt og ukorrekt språk? Språk – som er menneskets og samfunnets viktigaste aktivitet!
Sylfest Lomheim, språkprofessor, i Klassekampen

Ord med snubletråd

– Jeg har holdt det inni meg lenge nok. Det er på tide en gang for alle å ta et oppgjør med denne galskapen: Hvorfor har vi beholdt den midterste snuble-r-en i entreprenør? Jeg begriper det ikke. Den er som en liten språklig fartsdump, en finte.
Deres Sløyhet, spaltist, i Klassekampen

Konsernsjef-svada

– Den nye toppsjefen i Norsk Hydro, Hilde Merete Aasheim, skal ha uttalt/skrevet følgende om sine intensjoner i det nye året: «Jeg vil starte med å tydeliggjøre en kraftig agenda i forhold til ytterligere forbedringer som skal robustgjøre oss». Jeg er redd meldinga «medfører riktighet», som de vel ville ha formulert seg i Hydros kommunikasjonsavdeling. Om så er tilfellet, er det faktisk like greit at næringslivslederne går over til 100 prosent engelsk. «Better to knote in English than to destroy the Norwegian Language».
Arild Rønsen, kommentator, i Klassekampen

Få draget på damene med korrekt språk

– Jeg vet jeg sier nei til mange menn fordi de har særskrivningsfeil. Det er singel venninne (32) som uttaler seg, og det nikkes rundt bordet. I våre dager er skriftspråket hard valuta i sjekkeverdenen.
Kristin Storrusten, forfatter og journalist, i Aftenposten

Nytt om navn

– Jeg tror vi ble kalt Vulva kommune på Eides språksjov.
Sølvi Dimmen, ordfører i Volda, til Dagsavisen

Få gullpennene tilbake

– Gullpenn er en betegnelse på en mer flamboyant språkføring som radikale kulturkrefter har gjort sitt beste for å marginalisere. Jan E. Hansen stod i denne tradisjonen, og norsk mediebransje hadde ikke tatt skade av om den ble revitalisert.
Kåre Bulie, kulturjournalist, i Klassekampen

Det får være grenser

– Språket endrer seg, men det fortjener ikke å bli føkka opp.
Jørn Arnold Jensen,  fagleder i medier og kommunikasjon,
i Utdanningsnytt

Eldar Vågan: – Jeg må nok innrømme at østerdøler er flinkere til å banne enn totninger. (Foto: Jeblad/Wikimedia)

Banningens mestere

– Jeg må nok innrømme at østerdøler er flinkere til å banne enn totninger. Det er noe så innmari de klarer å banne! Det er sånne lange utredninger, de blir aldri ferdige.
Eldar Vågan, artist i Vazelina Bilopphøggers, til Klassekampen Jul

– Norsk er ikke det største og mest innholdsrike språket, men vi har jo mange uttrykk å bruke når vi er kritiske eller forbanna.
Ester Mo, redaktør i Suldalsposten, til Medier 24

God eller gledelig jul?

Tidligere var det vanlig med «god jul» ut julaften, før vi skriftet til «gledelig jul» i romjulen. I dag har dette skillet opphørt, og du kan velge den varianten du vil. Husk liten bokstav i begge ordene skriftlig.
Sigrid Sollund, årets Lytterprisvinner, i boken «Skikk og bruk»

Min kamp, en egotripp

– Jeg skulle gjerne vært sjenerøs og kunnet si at jeg skriver for leseren. Men nei, slik er det ikke. Jeg skriver primært for meg selv.
Karl Ove Knausgård, forfatter, til Aftenposten

Evig ung

– «Vi har funnet leker fra barn som er over 1500 år gamle» ble det fortalt på NRKs «Norge rundt». Noen vokser aldri opp.
Språkkommentar i Klassekampen

Nynorsk fra vugge til grav

– Målsaken var også en kamp om det norske samfunnet. Den hadde brodd mot dansk språk og kultur, bykultur, men mer spesifikt mot embetsklassen som satt på makten i landet, mot den svenske unionen, mot monarkiet, mot urettferdighet og skjev maktfordeling.
Ingrid Eide, journalist, i Nationen

– Språkpolitikken til Noregs Mållag er eit program for avvikling av nynorsken.                                              Hallvard Hegna i Klassekampen

– Nynorsk er som norrønt i respirator.                 Marian Karveckis i VG

Slik er stoda

– Spørsmål: Kan jeg bruke ordet «ståa»? Svar: Ja, men du bør skrive «stoda» og uttale det «ståa».       Språkrådet gir språkråd i tidsskriftet Språknytt

Flommen av uforståelige yrkestitler

– Før ga yrkestitlene mening. Da jobber het selger, postmester og regnskapsmedarbeider. Ikke konseptutvikler, yieldmanager og marketing automation specialist.
Frithjof Jacobsen, politisk redaktør, i Dagens Næringsliv

Håndskrift som suger

– Det sies at mennesker enten ligner på rotter eller griser. Selv tror jeg at jeg er en hybrid. Men jeg skriver definitivt som en gris. Jeg må outsource skriving av bursdagskort.
Bjørn Egil Halvorsen, journalist, i A-magasinet

Hold tungen rett i munnen – og i rett munn

– «Han elska kona hans» er ein annen realitet enn «han elska kona si».
Sylfest Lomheim, språkprofessor, i Klassekampen

Kommareglene gjelder, med mindre du heter Dag Solstad. (Foto: Baard Henriksen)

Kommaenes unntak

– Husk: Ikke sett komma bare du føler at det skal være en pause. Det må en regel til. Med mindre du heter Dag Solstad.
Are Møster Ottesen, journalist, i Aftenposten

Guddommelig målform

– Hvis nynorsk er Guds eige mål, lever jeg i synd med glede.
Anne Rokkan i Bergens Tidende

Ordenes makt

– Innfløkt språk utgjør en fare for innbyggernes rettssikkerhet.
Åse Wetås, direktør i Språkrådet, i Dagens Næringsliv

Enerverende moteord

– Samfunnet har en alvorlig utfordring med å få folk til å slutte å si utfordring.                                     Halvor Hegtun, journalist, i Aftenposten

Med andre ord

– Til ordboken: Talentformidlingsbyrå – se: Begavelsesbyrå
Per Husby, musiker, på twitter

Klassespråk

– Borgerskapet tror etikk er forkortelse for etikette.
Hauk, kommentator, i Klassekampen

Trivielt opphav

– Vaksine kjem av det latinske ordet for ku.
Svein Åge Skalevåg, professor ved Universitetet i Bergen, i Nationen

Bruk utestemmen!

– Eg er lei. Eg er lei av at kvinner ikkje kan provosere, ikkje spissformulere, ikkje kan stille spørsmål som blir eit blikkfang for lesarane. Me må kviskre, skrive med små bokstavar og vere nyanserte. Me må gå stille i dørene.                                         Mai Lene Fløysvik Hæåk i Vårt Land

Nuvel

– Hvorfor heter det novelle, og ikke bittelitteratur?
Kjetil Vold på twitter

Fra O-s-l-o eller Oschlo?

Frem til jeg var 21 år, sa jeg O-s-l-o. Mitt første fag på universitetet var nordisk. På dét studiet var dialekten fra Ullevål hageby ingen fordel, akkurat. Lenge sa jeg bare «byen min» og «tigerstaden». Til slutt hoppet jeg i det og gikk over til «Oschlo». Den uttalen har jeg beholdt.
Helene Uri, forfatter og språkskribent, til Aftenposten

 

 

Arkivert Under: Ordet Tagged With: Sett og hørt

Velkommen til Riksmålsforbundet

Vi er forbundet for deg som er glad i vårt viktigste tale- og skriftspråk og som vil holde det i hevd som et presist og nyansert uttrykksmiddel.

Les mer om oss her

Klikk her for å søke i Riksmålsordlisten

GRATIS RIKSMÅLSGRAMMATIKK

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til "Norsk grammatikk"

SØK I NETTORDBOKEN FOR RIKSMÅL/BOKMÅL

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til nettordboken NAOB

Ukens sitat

  • Fra Frisprog, 1966: Av årets fem debutanter er Dag Solstad den jeg er mest spent på i fremtiden, men litt mer variasjon ville være en fordel, gjerne litt dobbeltbunn også. Solstad har bodd to år i Nord-Norge og uttalte i et intervju at han ikke ville sydover, men nordover igjen, hvis han skulle ut og reise. Jeg tror han ville ha glede av et møte med sydens sol og varme. Sven Gjesdahl
    Frisprog, 8. januar 1966

NOTISER

Ungdomsbokforfatter Alexander Kielland Krag besøker Rikspodden

Juryen for Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris syntes hans bok "Aldri bedre" var så gripende og godt skrevet at han ble kåret til vinner i fjor. – Det er noe med ungdomstiden og dens universelle spørsmål som jeg finner utrolig interessant, sier forfatteren. Nylig var han studiogjest hos Ann-Rita Baade i Riksmålsforbundets podkast og fortalte om sitt forfatterskap og måten han bruker språket på for å nå frem til unge lesere. I Aldri bedre står et selvmord sentralt i fortellingen.
– Jeg er svært bevisst at de unge må oppleve språket som relevant og realistisk. Derfor skriver jeg fortellingen i førsteperson, og språket må være muntlig og ikke for pedagogisk, forteller han i episoden. – Men samtidig skriver jeg mer formelt enn ungdommene prater. Jeg er meg veldig bevisst at jeg er 33 år og prøver å skrive som en 17-åring. Det som ofte skjer, er at forfattere ender opp med å skrive «liksom-kult». Det verste jeg vet, er når jeg leser tre år gammel slang i en bok for ungdommer nå. Det synes jeg er så flaut at jeg holder meg unna slike trender og gjøre det mer tidsuavhengig, sier prisvinneren, som har elsket å skrive siden han var barn, og som ungdom koste seg på norskeksamen.
Og hva har det betydd at han er tippoldebarn av den store Alexander Kielland? – Det påvirker meg ikke så mye bortsett fra at jeg alltid får det spørsmålet. Men det hadde en effekt i oppveksten ved å vite at det å skrive går an. I min familie var det en mulig ting.
Hør samtalen i Rikspodden som du finner via riksmalsforbundet.no eller på Spotify og Apple Podcasts m.m.

Hør Rikspodden-episoden her (Foto: Stig Michaelsen)

Utvalgt fra nettbutikken

  • Godt språk Godt språk kr 199,00
  • Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. kr 2.275,00 Opprinnelig pris var: kr 2.275,00.kr 1.750,00Nåværende pris er: kr 1.750,00.

Bli medlem

Klikk her for å registrere deg nå. Nye medlemmer får Norsk grammatikk og en velkomstpakke tilsendt så snart kontingenten på kr 375,- er betalt.

Artikkelarkiv

FØLG OSS PÅ FACEBOOK

Riksmålsforbundet

Henrik Ibsens gate 28
0255 Oslo
Tlf: 22 60 88 59

Kontonummer: 6030.05.47543
Vipps: 750044

E-post:
ordet@riksmalsforbundet.no

Nettredaktør: Stig Michaelsen

I sosiale medier

  • Facebook
  • Instagram
  • LinkedIn
  • xing

PÅMELDING NYHETSBREV

Copyright © Riksmålsforbundet. Webutvikling av Devant
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
DetaljerAvvisOk
Administrer samtykke

Personvernoversikt

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å forbedre opplevelsen din mens du navigerer gjennom nettstedet. Ut av disse lagres informasjonskapslene som er kategorisert som nødvendige i nettleseren din, da de er essensielle for at grunnleggende funksjoner på nettstedet skal fungere. Vi bruker også tredjeparts informasjonskapsler som hjelper oss med å analysere og forstå hvordan du bruker denne nettsiden. Disse informasjonskapslene lagres kun i nettleseren din med ditt samtykke. Du har også muligheten til å velge bort disse informasjonskapslene. Men å velge bort noen av disse informasjonskapslene kan påvirke nettleseropplevelsen din.
Nødvendig
Alltid slått på
Nødvendige informasjonskapsler er helt avgjørende for at nettstedet skal fungere skikkelig. Disse informasjonskapslene sikrer grunnleggende funksjoner og sikkerhetsfunksjoner på nettstedet, anonymt.
InfokapselVarighetBeskrivelse
cookielawinfo-checkbox-analytics11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Analytics".
cookielawinfo-checkbox-functional11 monthsThe cookie is set by GDPR cookie consent to record the user consent for the cookies in the category "Functional".
cookielawinfo-checkbox-necessary11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookies is used to store the user consent for the cookies in the category "Necessary".
cookielawinfo-checkbox-others11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Other.
cookielawinfo-checkbox-performance11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Performance".
viewed_cookie_policy11 monthsThe cookie is set by the GDPR Cookie Consent plugin and is used to store whether or not user has consented to the use of cookies. It does not store any personal data.
Funksjonelle
Funksjonelle informasjonskapsler hjelper deg med å utføre visse funksjoner som å dele innholdet på nettstedet på sosiale medieplattformer, samle inn tilbakemeldinger og andre tredjepartsfunksjoner.
Ytelse
Ytelsesinformasjonskapsler brukes til å forstå og analysere nøkkelytelsesindeksene til nettstedet, noe som bidrar til å levere en bedre brukeropplevelse for de besøkende.
Analytiske
Analytiske informasjonskapsler brukes for å forstå hvordan besøkende samhandler med nettstedet. Disse informasjonskapslene bidrar til å gi informasjon om beregninger av antall besøkende, fluktfrekvens, trafikkkilde osv.
Annonse
Annonseinformasjonskapsler brukes for å gi besøkende relevante annonser og markedsføringskampanjer. Disse informasjonskapslene sporer besøkende på tvers av nettsteder og samler inn informasjon for å tilby tilpassede annonser.
Andre
Andre ukategoriserte informasjonskapsler er de som blir analysert og som ennå ikke er klassifisert i en kategori.
LAGRE OG GODKJENN
Søk i ordlisten

[livesearch]