• BLI MEDLEM – KLIKK HER!
  • GI EN GAVE – KLIKK HER!
    • Facebook
    • Instagram
    • LinkedIn
    • xing
Riksm�lsforbundet
  • Hjem
  • Om oss
    • Organisasjon: Hvem er vi?
    • Bli medlem
    • Lokalforeninger
    • Hva er riksmål?
    • Riksmålsforbundets program
    • Historikk
    • Språkpriser >
      • Medieprisene >
        • TV-prisen og Lytterprisen
        • Gullpennen
      • Litteraturprisen
      • Barne- og ungdomsbokprisen
      • Årsrapportprisen
    • Høringsuttalelser
  • Arrangementer
  • Det Norske Akademi
    • Det Norske Akademi
    • Thorleif Dahls pris
  • Språktjenester
    • Spør oss om språk
    • Hvordan skrive gode tekster
    • Riksmål og bokmål – hva er forskjellen?
    • Quiz
    • Språklige utfordringer
    • Rettskrivningen av 2005
    • Grammatikk: en innføring >
      • Hva er grammatikk?
      • Ordklassene
      • Setningslære>
        • Helsetninger
        • Leddsetninger
      • Setningsanalyse
    • Norsk grammatikk
  • Målform i skolen
    • Om skriftlig sidemål
    • Hjelp til valg av målform i skolen
    • Statistikker: Målformenes stilling i skolene og befolkningen
  • Butikk
  • Kontakt oss
Du er her: Hjem / Nytt / Språkvansker på arbeidsplassen – et undervurdert problem

Språkvansker på arbeidsplassen – et undervurdert problem

23/02/2021 AV Alf Tore Bergsli

Mangelfulle norskkunnskaper utgjør en egen risiko i arbeidslivet, påpeker en ny Fafo-undersøkelse. Den viser at 4 av 10 bofaste arbeidsinnvandrere forstår lite eller ingenting på norsk.

FAKTA FRA RAPPORTEN: 4 av 10 har begrenset norskforståelse. Blant arbeidsinnvandrere som bor og jobber i Norge og er fra de to største avsenderlandene – Polen og Litauen – oppgir henholdsvis 34 og 26 prosent at de snakker godt norsk. 28 og 35 prosent oppgir «ganske godt norsk». I begge gruppene svarte 30 prosent at de snakker «ganske lite norsk» og 8 prosent snakker ikke norsk. (Foto: Dreamstime)

Språkvansker har vært et sentralt tema i det norske arbeidsmarkedet de siste 15 årene. Tid og tiltak har hjulpet, men fremdeles utgjør språkproblemer en egen risiko – både for selve arbeidsplassen og arbeidsinnvandrerne selv.

Betydningen av norskkompetanse blant utenlandske arbeidstakere har økt i takt med arbeidsinnvandringen og et stadig mer internasjonalisert arbeidsliv.

I det norske arbeidsmarkedet er det fremdeles mange som ikke vil klare å holde en samtale gående, eller som lett vil misforstå kolleger, muntlig så vel som skriftlig.

– Jeg vil si at språk på arbeidsplassen er undervurdert. Det gjelder på tvers av bransjer. Språk har en selvstendig betydning for organisering av arbeidet, arbeidsmiljøet og produksjon og sikkerhet, oppsummerer Fafo-forsker Anne Mette Ødegård.

Sammen med kollega Rolf K. Andersen har Ødegård skrevet en Fafo-rapport om norskkompetanse blant arbeidstakere født i utlandet, på oppdrag fra Språkrådet.

Arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa er i den forbindelse den klart største gruppen, og utgjorde på tampen av 2019 rundt 130 000 sysselsatte i Norge.

I en spørreundersøkelse rettet mot personer fra de to vanligste avsenderlandene, Polen og Litauen, viser det seg at rundt 6 av 10 oppgir at de snakker godt eller ganske godt norsk.

– Det som er verdt å merke seg, er at 30 prosent snakker dårlig norsk og 8 prosent ikke i det hele tatt. Dette er altså bofaste i Norge. Jeg vi si at dette er ganske skremmende, sier hun.

Rapporten summerer opp hva språkproblemer kan føre til:

  • Sykdom, ulykker og utnytting
  • Dårligere arbeidsmiljø
  • Lavere status
  • Lavere produktivitet og dårligere kvalitet på arbeidet
  • Dårligere tjenester for kunder, brukere, elever, pasienter og pårørende

Det er likevel ganske liten oppmerksomhet om problemet, og få tiltak på dette området, ifølge Ødegård.

Hun vektlegger også at dette ikke bare er et problem for arbeidsgiverne og kolleger, men at arbeidsinnvandrerne selv vil kunne oppleve negative konsekvenser av manglende språk.

– Kombinasjonen løs tilknytning og dårlig språk fører fort til utstøting og marginalisering, påpeker hun.

Hvor stort problem?

Språkvansker får negative følger for blant annet sikkerheten, kvaliteten på arbeidet og trivselen, påpeker Fafo-forskerne Anne Mette Ødegård og Rolf K. Andersen.

Det kan være store forskjeller mellom ulike bransjer. Dette gjelder både omfanget av personer som ikke har norsk som morsmål, og risikoen ved skurr i den språklige kommunikasjonen.

Fafo har utført en rekke undersøkelser over tid konsentrert om bransjer med høy andel sysselsatte østeuropeere.

Siste undersøkelse, fra 2017, viste at språkproblemer blant østeuropeiske arbeidstakere oppleves i et flertall av «risikable» bransjer som bygg og anlegg og industrien. Men også i en «tryggere» bransje som hotell og restaurant har halvparten av lederne opplevd problemer knyttet til språk.

Selv om problemet ser ut til å være relativt standhaftig innen bygg og anlegg og industrien, har man over tid sett en viss bedring. I 2009 var henholdsvis 78 og 66 prosent av lederne i disse høyrisiko-bransjene helt eller delvis enig i samme påstand.

Andel bedriftsledere som mener at arbeidstakere fra østeuropeiske EU-land har medført språkproblemer på arbeidsplassen:

Hva vekker viljen?

For arbeidsinnvandrerne spiller selvsagt tidshorisonten inn. Norsk er ikke akkurat et verdensspråk, og er man bare «innom» og kan klare seg noenlunde uten språket, har man selvsagt få insentiver til å lære seg språket.

Planer om langsiktig opphold vil selvsagt øke motivasjonen. Og særlig blant de som har  familie og barn i Norge.

Fafo-forskerne oppsummerer hva som påvirker evne og vilje til å lære norsk – på tvers av de ulike bransjene de har undersøkt – som følgende:

  • Krav som settes og tilbud man får
  • Nytteverdien av å lære språket – og hvor mye tid og ressurser man må sette av
  • Planer om og status for bosetting og familie
  • Om tilknytningen til arbeidslivet er fast eller midlertidig
  • Språkets påvirkning på status, karriere og utnytting av faglig kompetanse

Litauisk språk-iver

Språkkurs regnes gjerne som det viktigste tiltaket man kan ha for å lette kommunikasjon og unngå farlige eller kostbare konsekvenser av språkproblemer. Enkelte virksomheter setter krav om bestått språkkurs på visse nivå.

Ifølge Fafos spørreundersøkelse fra 2020 har 3 av 10 polske arbeidsinnvandrere som jobber og er bosatt i Norge, gått på norskkurs. Representanter for den nest største arbeidsinnvandringsgruppen fra Øst-Europa er derimot langt mer ivrige: 7 av 10 litauere har gjort det samme.

Forskerne har ikke funnet noen årsak som kan forklare dette skillet, annet enn nettopp ulik landbakgrunn. Kategorier som alder, bosted eller yrke har ingen vesentlig effekt på om man deltar på norskkurs eller ei.

– Det som imidlertid har en påvirkning, er om du er kvinne og har mottatt fødselspenger i Norge, sier Ødegård.

Tre bransjer med ulike problemer

I tillegg til å samle forskning og kunnskap om språk i arbeidslivet generelt og spørreundersøkelsen blant polakker og litauere, har forskerne sett nærmere på tilstanden i tre ulike deler av det norske arbeidslivet: sykehjem, akademia og byggebransjen.

– For sykehjem og byggebransjen kan et godt språk være forskjellen på liv og død. I akademia er derimot bekymringen først og fremst knyttet til risikoen for å miste det norske fagspråket, forteller Ødegård.

Under sin presentasjon på webinaret i forbindelse med rapportlanseringen oppsummerte hun bransjene på følgende vis:

Case 1: Sykehjem (i Oslo)

Bakgrunn og utviklingstrekk:

  • Mer enn 40 prosent av de ansatte har annet morsmål enn norsk. Mellom 30 og 40 nasjonaliteter
  • Tilbudt språkkurs siden 2009. Krav til og testing av språkkunnskapen
  • 2019: reduserte krav til helsefagarbeidere

Språkproblemer – erfaringer og konsekvenser:

  • Tolking av beskjeder og rapporteringer. Frykt for at noe oppfattes feil.
  • Utrygghet blant beboerne på grunn av problemer med kommunikasjonen
  • Misforståelser i kontakt med pårørende
  • Mindre sosial kontakt blant de ansatte på tvers av nasjonaliteter

Case 2. Akademia (et universitetsinstitutt)

Bakgrunn og utviklingstrekk:

  • Krav om internasjonalisering, utenlandsopphold og publisering internasjonalt
  • Sterk konkurranse om jobbene. Attraktive arbeidsvilkår i Norge.
  • Kraftig økning i undervisningstilbudet på engelsk
  • Institusjonene har ansvar for å vedlikeholde norsk som fagspråk.

Språkproblemer – erfaringer og konsekvenser:

  • Vanskelig å beholde et norsk fagspråk
  • Urettferdig byrdefordeling undervisning på norsk og administrative oppgaver
  • Vanskeliggjør kommunikasjon med studenter, i hovedsak på grunnivå.
  • Motivasjonen for å lære norsk varierer.
  • Bekymring for å miste nasjonal kompetanse innenfor faget

Case 3. Byggebransjen (et entreprenørfirma)
  • Stor andel utenlandsk arbeidskraft og betydelig innslag av innleie
  • Arbeidsspråket er norsk, men arbeidslag etter nasjonalitet og «språkmeglere».
  • Plan for norskopplæring i prøvetiden
  • HMS-opplæring på norsk og engelsk

Språkproblemer – erfaringer og konsekvenser:

  • Dårlig erfaring med norskkurs
  • Jobber for å unngå klikkdannelser
  • Lite bruk av norsk på fritiden
  • Språk som legitimering av lagdeling (status, tilknytningsform)
  • Frykt for rekruttering av norsk ungdom (kollegiale og språklige forhold)

 

Artikkelforfatter Alf Tore Bergsli er informasjonsmedarbeider ved Forskningsstiftelsen Fafo. Denne artikkelen ble først publisert på nettstedet arbeidslivet.no og gjengis med tillatelse.

Arkivert Under: Nytt

Velkommen til Riksmålsforbundet

Vi er forbundet for deg som er glad i vårt viktigste tale- og skriftspråk og som vil holde det i hevd som et presist og nyansert uttrykksmiddel.

Les mer om oss her

Klikk her for å søke i Riksmålsordlisten

GRATIS RIKSMÅLSGRAMMATIKK

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til "Norsk grammatikk"

SØK I NETTORDBOKEN FOR RIKSMÅL/BOKMÅL

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til nettordboken NAOB

Ukens sitat

  • Fra Frisprog, 1966: Av årets fem debutanter er Dag Solstad den jeg er mest spent på i fremtiden, men litt mer variasjon ville være en fordel, gjerne litt dobbeltbunn også. Solstad har bodd to år i Nord-Norge og uttalte i et intervju at han ikke ville sydover, men nordover igjen, hvis han skulle ut og reise. Jeg tror han ville ha glede av et møte med sydens sol og varme. Sven Gjesdahl
    Frisprog, 8. januar 1966

NOTISER

Ungdomsbokforfatter Alexander Kielland Krag besøker Rikspodden

Juryen for Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris syntes hans bok "Aldri bedre" var så gripende og godt skrevet at han ble kåret til vinner i fjor. – Det er noe med ungdomstiden og dens universelle spørsmål som jeg finner utrolig interessant, sier forfatteren. Nylig var han studiogjest hos Ann-Rita Baade i Riksmålsforbundets podkast og fortalte om sitt forfatterskap og måten han bruker språket på for å nå frem til unge lesere. I Aldri bedre står et selvmord sentralt i fortellingen.
– Jeg er svært bevisst at de unge må oppleve språket som relevant og realistisk. Derfor skriver jeg fortellingen i førsteperson, og språket må være muntlig og ikke for pedagogisk, forteller han i episoden. – Men samtidig skriver jeg mer formelt enn ungdommene prater. Jeg er meg veldig bevisst at jeg er 33 år og prøver å skrive som en 17-åring. Det som ofte skjer, er at forfattere ender opp med å skrive «liksom-kult». Det verste jeg vet, er når jeg leser tre år gammel slang i en bok for ungdommer nå. Det synes jeg er så flaut at jeg holder meg unna slike trender og gjøre det mer tidsuavhengig, sier prisvinneren, som har elsket å skrive siden han var barn, og som ungdom koste seg på norskeksamen.
Og hva har det betydd at han er tippoldebarn av den store Alexander Kielland? – Det påvirker meg ikke så mye bortsett fra at jeg alltid får det spørsmålet. Men det hadde en effekt i oppveksten ved å vite at det å skrive går an. I min familie var det en mulig ting.
Hør samtalen i Rikspodden som du finner via riksmalsforbundet.no eller på Spotify og Apple Podcasts m.m.

Hør Rikspodden-episoden her (Foto: Stig Michaelsen)

Utvalgt fra nettbutikken

  • Godt språk Godt språk kr 199,00
  • Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. kr 2.275,00 Opprinnelig pris var: kr 2.275,00.kr 1.750,00Nåværende pris er: kr 1.750,00.

Bli medlem

Klikk her for å registrere deg nå. Nye medlemmer får Norsk grammatikk og en velkomstpakke tilsendt så snart kontingenten på kr 375,- er betalt.

Artikkelarkiv

FØLG OSS PÅ FACEBOOK

Riksmålsforbundet

Henrik Ibsens gate 28
0255 Oslo
Tlf: 22 60 88 59

Kontonummer: 6030.05.47543
Vipps: 750044

E-post:
ordet@riksmalsforbundet.no

Nettredaktør: Stig Michaelsen

I sosiale medier

  • Facebook
  • Instagram
  • LinkedIn
  • xing

PÅMELDING NYHETSBREV

Copyright © Riksmålsforbundet. Webutvikling av Devant
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
DetaljerAvvisOk
Administrer samtykke

Personvernoversikt

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å forbedre opplevelsen din mens du navigerer gjennom nettstedet. Ut av disse lagres informasjonskapslene som er kategorisert som nødvendige i nettleseren din, da de er essensielle for at grunnleggende funksjoner på nettstedet skal fungere. Vi bruker også tredjeparts informasjonskapsler som hjelper oss med å analysere og forstå hvordan du bruker denne nettsiden. Disse informasjonskapslene lagres kun i nettleseren din med ditt samtykke. Du har også muligheten til å velge bort disse informasjonskapslene. Men å velge bort noen av disse informasjonskapslene kan påvirke nettleseropplevelsen din.
Nødvendig
Alltid slått på
Nødvendige informasjonskapsler er helt avgjørende for at nettstedet skal fungere skikkelig. Disse informasjonskapslene sikrer grunnleggende funksjoner og sikkerhetsfunksjoner på nettstedet, anonymt.
InfokapselVarighetBeskrivelse
cookielawinfo-checkbox-analytics11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Analytics".
cookielawinfo-checkbox-functional11 monthsThe cookie is set by GDPR cookie consent to record the user consent for the cookies in the category "Functional".
cookielawinfo-checkbox-necessary11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookies is used to store the user consent for the cookies in the category "Necessary".
cookielawinfo-checkbox-others11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Other.
cookielawinfo-checkbox-performance11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Performance".
viewed_cookie_policy11 monthsThe cookie is set by the GDPR Cookie Consent plugin and is used to store whether or not user has consented to the use of cookies. It does not store any personal data.
Funksjonelle
Funksjonelle informasjonskapsler hjelper deg med å utføre visse funksjoner som å dele innholdet på nettstedet på sosiale medieplattformer, samle inn tilbakemeldinger og andre tredjepartsfunksjoner.
Ytelse
Ytelsesinformasjonskapsler brukes til å forstå og analysere nøkkelytelsesindeksene til nettstedet, noe som bidrar til å levere en bedre brukeropplevelse for de besøkende.
Analytiske
Analytiske informasjonskapsler brukes for å forstå hvordan besøkende samhandler med nettstedet. Disse informasjonskapslene bidrar til å gi informasjon om beregninger av antall besøkende, fluktfrekvens, trafikkkilde osv.
Annonse
Annonseinformasjonskapsler brukes for å gi besøkende relevante annonser og markedsføringskampanjer. Disse informasjonskapslene sporer besøkende på tvers av nettsteder og samler inn informasjon for å tilby tilpassede annonser.
Andre
Andre ukategoriserte informasjonskapsler er de som blir analysert og som ennå ikke er klassifisert i en kategori.
LAGRE OG GODKJENN
Søk i ordlisten

[livesearch]