• BLI MEDLEM – KLIKK HER!
  • GI EN GAVE – KLIKK HER!
    • Facebook
    • Instagram
    • LinkedIn
    • xing
Riksm�lsforbundet
  • Hjem
  • Om oss
    • Organisasjon: Hvem er vi?
    • Bli medlem
    • Lokalforeninger
    • Hva er riksmål?
    • Riksmålsforbundets program
    • Historikk
    • Språkpriser >
      • Medieprisene >
        • TV-prisen og Lytterprisen
        • Gullpennen
      • Litteraturprisen
      • Barne- og ungdomsbokprisen
      • Årsrapportprisen
    • Høringsuttalelser
  • Arrangementer
  • Det Norske Akademi
    • Det Norske Akademi
    • Thorleif Dahls pris
  • Språktjenester
    • Spør oss om språk
    • Hvordan skrive gode tekster
    • Riksmål og bokmål – hva er forskjellen?
    • Quiz
    • Språklige utfordringer
    • Rettskrivningen av 2005
    • Grammatikk: en innføring >
      • Hva er grammatikk?
      • Ordklassene
      • Setningslære>
        • Helsetninger
        • Leddsetninger
      • Setningsanalyse
    • Norsk grammatikk
  • Målform i skolen
    • Om skriftlig sidemål
    • Hjelp til valg av målform i skolen
    • Statistikker: Målformenes stilling i skolene og befolkningen
  • Butikk
  • Kontakt oss
Du er her: Hjem / Aktuelt / Riksmålsforbundets språklige påskenøtter

Riksmålsforbundets språklige påskenøtter

26/03/2021 AV Redaksjonen

Trom sammen familien eller kohorten din til påskekos! Ny sjanse hvis dere ikke fikk med dere vår siste direktesendte Facebook-quiz med Anne Gaathaug. Språkspørsmål av alle slag, for eksempel: Hvilken riksmålsprisvinner har vært statist i Star Wars?

«Star Wars – Imperiet slår tilbake» ble delvis innspilt på Finse og Hardangerjøkulen. En riksmålsprisvinner spilte opprørssoldat. Hvem? (Pressefoto: Starwars.com)

 

Vi gratulerer Godlaget, som under det direktesendte Facebook-arrangementet vant quizen med riktige svar på alle de 20 oppgavene! Riktige svar finner dere ved å klikke her.

1A. Skiskytter Tiril Eckhoff vakte nylig utilsiktet munterhet da hun sa «så vokser man jo av kamelene man treffer på.» Hva skulle hun sagt i stedet for «treffer på» i kamel-utrykket hun fikk på pukkelen for å rote til?
1B. «Nå skal vi hjem og snu kjerringa». Hvilket ord skal det være istedenfor «snu»?
1C .«RBK ramler litt mellom stolen og veden.» Det er egentlig to feil her, men vi spør om den ene: Hvilket ord skal det være istedenfor «stolen»?

2. Rekken av kjente norske forfattere som har fått Riksmålsforbundets litteraturpris, går helt tilbake til 1957. En av dem har dessuten vært statist i «Star Wars – Imperiet slår tilbake». Han ble tildelt Riksmålsforbundets litteraturpris i 2016. Hvem?

3. Noen ord er dannet etter navnet på en bestemt person. For eksempel er ordet diesel dannet etter den tyske ingeniøren Rudolf Diesel, og gallup etter den amerikanske samfunnsforskeren George Gallup. Hva er den språkvitenskapelige betegnelsen på et slikt ord?

4. Sjøfolk er noe for seg selv. Mange ord som vi bruker på land, heter noe annet om bord i båter og på skip. For eksempel overnatter man ikke i soverom, men i lugarer. I denne oppgaven kan dere få opptil fem poeng. Hva er skipsfartordene for disse landordene:

4A. Gulv innendørs
4B. Stige eller trapp
4C. Kjøkken på skip
4D. Maskinsjef
4E. Skillevegg

Teaterstykket «Vår ære og vår makt» ble satt opp på Den Nationale Scene i Bergen i 2017 og hadde urpremiere samme sted i 1935.

5. Vi skal holde oss til skipsfarten og stille et par litterære spørsmål. Her er to poeng mulig. «Vår ære og vår makt» er et norsk skuespill som skapte oppstandelse ved urpremieren i 1935. Stykket var et krast angrep på kyniske skipsredere som under 1. verdenskrig gamblet med menneskeliv og tjente seg søkkrike på risikabel skipsfart, mens sjøfolk omkom.
5A. Hva het forfatteren?
5B. Hvilken forfatter skrev diktet som teaterstykkets tittel henspiller på?

6. Sambandsstatene var en betegnelse som ble brukt på norsk særlig i 1950-årene. Hva er den vanligste betegnelsen på norsk i dag for Sambandsstatene?

7. FN på nynorsk
7A. Hva heter De forente nasjoner på nynorsk (fullt navn)?
7B. Hva er forkortelsen for dette nynorske navnet?

8. Hvor skal det stå Å og hvor skal det stå OG i denne setningen:
Han skulle forsøke _ begynne _ lære _ lese _  skrive fransk.

9. Hva heter det refleksive pronomenet i 3. person entall og flertall på norsk?

10. Nå skal vi til diktningens verden. Her er vi ute etter to ord som betegner en versefot som består av én trykklett og én trykktung stavelse.
10A. Hva kalles en tung-lett versefot som i ordet pinner?
10B. Hva kalles en lett-tung versefot som i forstå?

11. Forkortelsen R.I.P. forklares nå ofte med den engelske frasen Rest in peace, men egentlig kommer forkortelsen fra et annet språk og har lang historie.
11A. Hvilket språk kommer R.I.P. opprinnelig fra?
11B. Hvordan lyder uttrykket som R.I.P. er forkortelse for på dette språket? 1 ekstrapoeng her.
11C. Hvilken tilsvarende frase har vi på norsk?

12. Et eksempel på engelske ord som har inntatt norske universiteter, er campus. Et annet engelsk ord er på god vei til å fortrenge de norske betegnelsene for vitenskapelige bidrag som for eksempel «forskningsartikkel», «seminarrapport» eller «konferansebidrag». Hvilket engelsk ord?

13. Bortsett fra enkeltord som for eksempel lefse og lutefisk, er amerikanorsken i ferd med å dø ut med den eldste generasjonen norskies. Det er spesielt ett norsk uttrykk som er blitt et slags faneord for amerikanorsken, et uttrykk som kan formidle bl.a. medfølelse. Hvilket uttrykk?

14. Man kan lett bli forvirret hvis man bruker engelskspråklige kart på kontinentet, for enkelte av britenes varianter av stedsnavn i andre land kan være mer eller mindre ugjenkjennelige. Iblant dukker disse variantene opp uoversatt i tekster på norsk og fører til ytterligere forvirring. Hva er de norske navnene på disse engelskspråklige stedsnavnene?
14A. Bohemia
14B. Turin
14C. Jutland
14D. Bavaria
14E. Lake Constance
14F. Leghorn

15. Anagram. Flytt rundt på bokstavene i begge ordene og få et personnavn: UKONSIS FARM. I svaret har fornavnet 5 bokstaver og etternavnet 6 bokstaver. Dere får ett stikkord: riksmålspris. 

16. I norsk språkhistorie er det flere eksempler på nasjonalhelter som har gått sine egne veier i forhold til gjeldende rettskrivning. Her spør vi etter navnene.
16A. Den ene var mest opptatt av å følge egen uttale og skrev f.eks. jei og mei i stedet for jeg og meg. Et sitat fra et brev lyder slik: «Jærtli tak får Deres brev a 22. f.m. såm jei fantt igår ve min jemkåmst.» Hva het brevets reiseglade avsender?
16B. Den andre var mest opptatt av å ville fornorske stavemåter og skrev f.eks. lannegrense og unner i stedet for landegrense og under. Vedkommende skrev om stumme d-er: «De er snyltedyr som har listet seg inn gjennom dansken. Og snyltedyr skal man ikke holle på.» Også en reiseglad kar. Hvem?
16C. Hvilken dikter ble kjent for dette sitatet: «Jeg respekterer intet grammatik-norsk, jeg bruger brystnorsk. Det skal flyde lige ud af brystet paa dem, der føler poetisk.»

17. Hva står IRL i slangspråk for?

Tix mener at språkfeilen i MGP-sangen hans gjenspeiler ungdommens språk. Foto: Jule Marie Naglestad/NRK

18. Låten til Melodi Grand Prix-vinner Tix har en språkfeil som ikke har gått upåaktet hen.
18A. Hvilket ord er feil?
18B. I hvilken verselinje? Oppgi nummer.
18C. Hva er det riktige ordet?

Hva kan jeg si
For å få hun til å bli
Når jeg vet jeg er så langt ifra
Så perfekt som hun var
Og det føltes så stort
Kanskje jeg drømte meg bort

19. Nå skal vi over til svensk. Hva betyr disse svenske ordene?
19A. Vintergatan
De følgende svenske ordene er såkalte falske venner. Vi har de samme ordene på norsk, men de betyr noe annet. For hvert ord får dere tre svarmuligheter. Skriv inn det ordet dere mener er riktig.
19B. Anledning. Er den norske betydningen: STRØMKABEL, GRUNN eller TILLATELSE?
19C. Snål. Er den norske betydningen: GJERRIG, SNILL eller SKREMMENDE?
19D. Lag. Er den norske betydningen: LÅVE, LUE eller LOV?

20. Det nye kjønnsnøytrale pronomenet hen begynner å bli vanligere å se å på trykk. Hvordan skal det bøyes, ifølge Det Norske Akademis ordbok?
20A. Avhengighetsform: Hen, hinne eller hin?
20B. Genitivsform: Hens, hinnes eller hins?

Påskebonus-spørsmål: Dette spørsmålet var ikke med i quizen på Facebook da det ikke passet inn i Google Forms-skjemaet, men vi tar det med her:
Hvilke ord rimer på ørner? 1 poeng for hvert ord. Her kan man få opptil 8 poeng i henhold til oppføringer i Norsk rimleksikon, som dekker det aller meste av rim, pluss et nyord fra Det Norske Akademis ordbok.

Riktige svar finner dere i fasiten.

Arkivert Under: Aktuelt Tagged With: språklige påskenøtter

Velkommen til Riksmålsforbundet

Vi er forbundet for deg som er glad i vårt viktigste tale- og skriftspråk og som vil holde det i hevd som et presist og nyansert uttrykksmiddel.

Les mer om oss her

Klikk her for å søke i Riksmålsordlisten

GRATIS RIKSMÅLSGRAMMATIKK

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til "Norsk grammatikk"

SØK I NETTORDBOKEN FOR RIKSMÅL/BOKMÅL

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til nettordboken NAOB

Ukens sitat

  • Fra Frisprog, 1966: Av årets fem debutanter er Dag Solstad den jeg er mest spent på i fremtiden, men litt mer variasjon ville være en fordel, gjerne litt dobbeltbunn også. Solstad har bodd to år i Nord-Norge og uttalte i et intervju at han ikke ville sydover, men nordover igjen, hvis han skulle ut og reise. Jeg tror han ville ha glede av et møte med sydens sol og varme. Sven Gjesdahl
    Frisprog, 8. januar 1966

NOTISER

Ungdomsbokforfatter Alexander Kielland Krag besøker Rikspodden

Juryen for Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris syntes hans bok "Aldri bedre" var så gripende og godt skrevet at han ble kåret til vinner i fjor. – Det er noe med ungdomstiden og dens universelle spørsmål som jeg finner utrolig interessant, sier forfatteren. Nylig var han studiogjest hos Ann-Rita Baade i Riksmålsforbundets podkast og fortalte om sitt forfatterskap og måten han bruker språket på for å nå frem til unge lesere. I Aldri bedre står et selvmord sentralt i fortellingen.
– Jeg er svært bevisst at de unge må oppleve språket som relevant og realistisk. Derfor skriver jeg fortellingen i førsteperson, og språket må være muntlig og ikke for pedagogisk, forteller han i episoden. – Men samtidig skriver jeg mer formelt enn ungdommene prater. Jeg er meg veldig bevisst at jeg er 33 år og prøver å skrive som en 17-åring. Det som ofte skjer, er at forfattere ender opp med å skrive «liksom-kult». Det verste jeg vet, er når jeg leser tre år gammel slang i en bok for ungdommer nå. Det synes jeg er så flaut at jeg holder meg unna slike trender og gjøre det mer tidsuavhengig, sier prisvinneren, som har elsket å skrive siden han var barn, og som ungdom koste seg på norskeksamen.
Og hva har det betydd at han er tippoldebarn av den store Alexander Kielland? – Det påvirker meg ikke så mye bortsett fra at jeg alltid får det spørsmålet. Men det hadde en effekt i oppveksten ved å vite at det å skrive går an. I min familie var det en mulig ting.
Hør samtalen i Rikspodden som du finner via riksmalsforbundet.no eller på Spotify og Apple Podcasts m.m.

Hør Rikspodden-episoden her (Foto: Stig Michaelsen)

Utvalgt fra nettbutikken

  • Godt språk Godt språk kr 199,00
  • Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. kr 2.275,00 Opprinnelig pris var: kr 2.275,00.kr 1.750,00Nåværende pris er: kr 1.750,00.

Bli medlem

Klikk her for å registrere deg nå. Nye medlemmer får Norsk grammatikk og en velkomstpakke tilsendt så snart kontingenten på kr 375,- er betalt.

Artikkelarkiv

FØLG OSS PÅ FACEBOOK

Riksmålsforbundet

Henrik Ibsens gate 28
0255 Oslo
Tlf: 22 60 88 59

Kontonummer: 6030.05.47543
Vipps: 750044

E-post:
ordet@riksmalsforbundet.no

Nettredaktør: Stig Michaelsen

I sosiale medier

  • Facebook
  • Instagram
  • LinkedIn
  • xing

PÅMELDING NYHETSBREV

Copyright © Riksmålsforbundet. Webutvikling av Devant
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
DetaljerAvvisOk
Administrer samtykke

Personvernoversikt

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å forbedre opplevelsen din mens du navigerer gjennom nettstedet. Ut av disse lagres informasjonskapslene som er kategorisert som nødvendige i nettleseren din, da de er essensielle for at grunnleggende funksjoner på nettstedet skal fungere. Vi bruker også tredjeparts informasjonskapsler som hjelper oss med å analysere og forstå hvordan du bruker denne nettsiden. Disse informasjonskapslene lagres kun i nettleseren din med ditt samtykke. Du har også muligheten til å velge bort disse informasjonskapslene. Men å velge bort noen av disse informasjonskapslene kan påvirke nettleseropplevelsen din.
Nødvendig
Alltid slått på
Nødvendige informasjonskapsler er helt avgjørende for at nettstedet skal fungere skikkelig. Disse informasjonskapslene sikrer grunnleggende funksjoner og sikkerhetsfunksjoner på nettstedet, anonymt.
InfokapselVarighetBeskrivelse
cookielawinfo-checkbox-analytics11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Analytics".
cookielawinfo-checkbox-functional11 monthsThe cookie is set by GDPR cookie consent to record the user consent for the cookies in the category "Functional".
cookielawinfo-checkbox-necessary11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookies is used to store the user consent for the cookies in the category "Necessary".
cookielawinfo-checkbox-others11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Other.
cookielawinfo-checkbox-performance11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Performance".
viewed_cookie_policy11 monthsThe cookie is set by the GDPR Cookie Consent plugin and is used to store whether or not user has consented to the use of cookies. It does not store any personal data.
Funksjonelle
Funksjonelle informasjonskapsler hjelper deg med å utføre visse funksjoner som å dele innholdet på nettstedet på sosiale medieplattformer, samle inn tilbakemeldinger og andre tredjepartsfunksjoner.
Ytelse
Ytelsesinformasjonskapsler brukes til å forstå og analysere nøkkelytelsesindeksene til nettstedet, noe som bidrar til å levere en bedre brukeropplevelse for de besøkende.
Analytiske
Analytiske informasjonskapsler brukes for å forstå hvordan besøkende samhandler med nettstedet. Disse informasjonskapslene bidrar til å gi informasjon om beregninger av antall besøkende, fluktfrekvens, trafikkkilde osv.
Annonse
Annonseinformasjonskapsler brukes for å gi besøkende relevante annonser og markedsføringskampanjer. Disse informasjonskapslene sporer besøkende på tvers av nettsteder og samler inn informasjon for å tilby tilpassede annonser.
Andre
Andre ukategoriserte informasjonskapsler er de som blir analysert og som ennå ikke er klassifisert i en kategori.
LAGRE OG GODKJENN
Søk i ordlisten

[livesearch]