(Her kommer litt av hvert om flere tegn, på bakgrunn av de feilene folk oftest gjør. Det dreier seg altså ikke om noen fullstendig tegnsetningslære).
1. Punktum settes mellom hovedsetninger som er lange nok og/eller vektige og selvstendige nok til å stå alene, og på samme måte mellom perioder. Se videre under punkt 1 i Råd om periode- og setningsbygning.
Skriver du sakprosa, skal setningene som regel ha subjekt og verbal (være grammatiske). Vær forsiktig med Ã¥ sette punktum etter setninger uten subjekt og verbal (ugrammatiske setninger): Dette synet møter vi sjelden nÃ¥ for tiden. Ikke sÃ¥ for 50 Ã¥r siden. Dette er ikke «galt sprÃ¥k», men det mÃ¥ ikke være for mye av det i mer nøktern stil.
Det skal ikke stå punktum etter forkortelser for mynt-, mål- og vektenheter. Ellers er det ofte valgfritt. Vi anbefaler deg å bruke punktum i forkortelser som bl.a., f.eks. og nr.
2. Semikolon markerer en litt kortere pause enn punktum; det kan bare stå mellom selvstendige setninger, slik som vi har brukt det her. Det kan altså ikke stå bare en leddsetning (bisetning) på den ene siden av semikolon, og tegnet kan ikke stå mellom ledd inne i en setning.
Mange bruker semikolon feil der det skal være kolon. Se punkt 4.
3. Komma brukes dels som skilletegn mellom setninger, dels som skilletegn mellom ledd inne i setningen.
Det skal stÃ¥ komma mellom to grammatiske hovedsetninger nÃ¥r det ikke brukes semikolon eller punktum (og etter kommaet følger da som regel et av bindeordene og, men, for, eller, sÃ¥ – se eksempel i punkt 1 under RÃ¥d om periode- og setningsbygning).
Den vanligste kommafeilen er å synde mot regelen som sier at det skal stå komma etter en leddsetning (bisetning) som kommer foran en hovedsetning eller er innskutt i den:
Før man reiser til tropene, bør man vaksinere seg.
De som skal reise til tropene, bør vaksinere seg.
Det lønner seg å bruke denne regelen konsekvent, selv om det også er mulig å sløyfe kommaet etter svært korte setninger: Den som reiser(,) bør vaksinere seg.
Husk at relativpronomenet som kan sløyfes når det ikke er subjekt, og da er en innskutt relativsetning ikke så lett å få øye på. Men tegnsetningsreglene er de samme:
Det (som) vi ikke visste, var at . . .
Istedenfor en adverbial leddsetning kan vi bruke et adverbialt ledd. Etter slike ledd skal det ikke stå komma, hvis ikke leddet er svært langt (så langt at du må puste etter det):
Forut for en reise til tropene bør man vaksinere seg. Ikke komma etter tropene her.
Når den innskutte setningen er unødvendig for forståelsen av resten (hovedsedtningen), skal det stå komma både foran og etter:
Man bør, som vi har nevnt tidligere, vaksinere seg før man reiser til tropene.
Her ville vi ha forstått meningen uten innskuddet.
Også når slike innskudd ikke har setnings form, skilles de ut med komma. Men bruk ikke for mange innskudd. Det er som regel bedre å plassere setningen eller leddet fremst:
Som vi har nevnt tidligere, bør man vaksinere seg . . .
Som nevnt bør man vaksinere seg . . .
4. Kolon settes naturligvis foran ordrett sitat.
Det kan også settes foran en (kort) forklaring, eksemplifisering eller regel, når vi ikke bruker komma. Vær forsiktig med kolon i slike tilfeller.
Det er en moderne uskikk å bruke semikolon istedenfor kolon. Følg ikke den uskikken!
5. SkrÃ¥strek brukes nesten alltid med betydningen «eller»: han/hun. Bortsett fra i slike faste uttrykk er det best Ã¥ skrive eller.
6. Parentes. Tviler du på om du skal bruke parentes om et uttrykk eller skille det ut med komma eller punktum, velg da et av disse tegnene. En tekst full av parenteser er tung å lese.
7. Tankestrek kan – som navnet sier – stå foran en setning eller ordforbindelse som virkelig uttrykker en tanke, en refleksjon over det som er sagt like i forveien:
Man bør vaksinere seg før man reiser til tropene – en høyst nødvendig påminnelse.
Tankestrek kan i likhet med komma settes på hver side av et innskudd som vist i første linje i dette punktet. Hvis innskuddet er svært langt eller består av flere deler som er skilt med komma, m å vi bruke tankestrek for å vise tydelig hvor innskuddet begynner og slutter:
Vaksinering – og det både av barn, ungdom og voksne – burde være påbudt før man reiser til tropene.
Innskutt hovedsetning skal stå mellom tankestreker: Regjeringen har – det må vi innrømme – gjort hva den har kunnet. Dette er typisk for muntlig stil i kåserier og debatter. Det bør unngås i mer nøktern skriftlig fremstilling. Enkelte bruker tankestrek mellom to setninger inne i et avsnitt for å vise et skille i mening/tanke som ikke er stort nok til å kreve nytt avsnitt. Det er ingen faste regler for slikt.
Overdriv i det hele tatt ikke bruken av tankestrek!
8. Spørsmålstegn skal stå etter spørrende hovedsetning: Hvordan skal vi tolke dette? Etter spørrende leddsetning (spørrebisetning, avhengig spørresetning) skal det ikke stå spørsmålstegn: Det kan diskuteres hvordan vi skal tolke dette.
9. Anførselstegn skal stå rundt ordrett sitat. Siterer du ikke ordrett, men f.eks. refererer i en at-setning av typen Mange hevder at . . ., skal det ikke stå anførselstegn.
Anførselstegn kan brukes en sjelden gang – la oss si én gang pr. stil – rundt ord eller uttrykk som på en eller annen måte er spesielle, altså når man ville si såkalt. Bruk aldri både anførselstegn og såkalt. Én av delene klarer seg.
10. Aksenttegn er det lett å blande sammen, særlig é og è.
Over trykksterk e i enkelte fremmedord skal det stÃ¥ accent aigu (aksent som gÃ¥r nedenfra og oppover): idé. I bøyde former skal det ikke stÃ¥ noe tegn: ideen – ideer – ideene.
Accent grave (aksent som gÃ¥r ovenfra og nedover) skal bare brukes unntaksvis, hvis det er nødvendig for tydelighetens skyld, og da over e i enkelte franske ord hvor uttalen er «Ã¦»: portière, og over o i òg (= ogsÃ¥).
Den franske preposisjonen à bør skrives med accent grave, selv om det er tillatt uten: à la, à jour, vis-à -vis.
Alt om tegnsetning finner du i Punktum, punktum, komma, strek.