• BLI MEDLEM – KLIKK HER!
  • GI EN GAVE – KLIKK HER!
    • Facebook
    • Instagram
    • LinkedIn
    • xing
Riksm�lsforbundet
  • Hjem
  • Om oss
    • Organisasjon: Hvem er vi?
    • Bli medlem
    • Lokalforeninger
    • Hva er riksmål?
    • Riksmålsforbundets program
    • Historikk
    • Språkpriser >
      • Medieprisene >
        • TV-prisen og Lytterprisen
        • Gullpennen
      • Litteraturprisen
      • Barne- og ungdomsbokprisen
      • Årsrapportprisen
    • Høringsuttalelser
  • Arrangementer
  • Det Norske Akademi
    • Det Norske Akademi
    • Thorleif Dahls pris
  • Språktjenester
    • Spør oss om språk
    • Hvordan skrive gode tekster
    • Riksmål og bokmål – hva er forskjellen?
    • Quiz
    • Språklige utfordringer
    • Rettskrivningen av 2005
    • Grammatikk: en innføring >
      • Hva er grammatikk?
      • Ordklassene
      • Setningslære>
        • Helsetninger
        • Leddsetninger
      • Setningsanalyse
    • Norsk grammatikk
  • Målform i skolen
    • Om skriftlig sidemål
    • Hjelp til valg av målform i skolen
    • Statistikker: Målformenes stilling i skolene og befolkningen
  • Butikk
  • Kontakt oss
Du er her: Hjem / Hvordan skrive gode tekster / Råd om tegnsetning

Råd om tegnsetning

(Her kommer litt av hvert om flere tegn, på bakgrunn av de feilene folk oftest gjør. Det dreier seg altså ikke om noen fullstendig tegnsetningslære).

1. Punktum settes mellom hovedsetninger som er lange nok og/eller vektige og selvstendige nok til å stå alene, og på samme måte mellom perioder. Se videre under punkt 1 i Råd om periode- og setningsbygning.

Skriver du sakprosa, skal setningene som regel ha subjekt og verbal (være grammatiske). Vær forsiktig med å sette punktum etter setninger uten subjekt og verbal (ugrammatiske setninger): Dette synet møter vi sjelden nå for tiden. Ikke så for 50 år siden. Dette er ikke «galt språk», men det må ikke være for mye av det i mer nøktern stil.

Det skal ikke stå punktum etter forkortelser for mynt-, mål- og vektenheter. Ellers er det ofte valgfritt. Vi anbefaler deg å bruke punktum i forkortelser som bl.a., f.eks. og nr.

2. Semikolon markerer en litt kortere pause enn punktum; det kan bare stå mellom selvstendige setninger, slik som vi har brukt det her. Det kan altså ikke stå bare en leddsetning (bisetning) på den ene siden av semikolon, og tegnet kan ikke stå mellom ledd inne i en setning.

Mange bruker semikolon feil der det skal være kolon. Se punkt 4.

3. Komma brukes dels som skilletegn mellom setninger, dels som skilletegn mellom ledd inne i setningen.

Det skal stå komma mellom to grammatiske hovedsetninger når det ikke brukes semikolon eller punktum (og etter kommaet følger da som regel et av bindeordene og, men, for, eller, så – se eksempel i punkt 1 under Råd om periode- og setningsbygning).

Den vanligste kommafeilen er å synde mot regelen som sier at det skal stå komma etter en leddsetning (bisetning) som kommer foran en hovedsetning eller er innskutt i den:
Før man reiser til tropene, bør man vaksinere seg.
De som skal reise til tropene, bør vaksinere seg.

Det lønner seg å bruke denne regelen konsekvent, selv om det også er mulig å sløyfe kommaet etter svært korte setninger: Den som reiser(,) bør vaksinere seg.

Husk at relativpronomenet som kan sløyfes når det ikke er subjekt, og da er en innskutt relativsetning ikke så lett å få øye på. Men tegnsetningsreglene er de samme:
Det (som) vi ikke visste, var at . . .

Istedenfor en adverbial leddsetning kan vi bruke et adverbialt ledd. Etter slike ledd skal det ikke stå komma, hvis ikke leddet er svært langt (så langt at du må puste etter det):
Forut for en reise til tropene bør man vaksinere seg. Ikke komma etter tropene her.

Når den innskutte setningen er unødvendig for forståelsen av resten (hovedsedtningen), skal det stå komma både foran og etter:
Man bør, som vi har nevnt tidligere, vaksinere seg før man reiser til tropene.
Her ville vi ha forstått meningen uten innskuddet.

Også når slike innskudd ikke har setnings form, skilles de ut med komma. Men bruk ikke for mange innskudd. Det er som regel bedre å plassere setningen eller leddet fremst:
Som vi har nevnt tidligere, bør man vaksinere seg . . .
Som nevnt bør man vaksinere seg . . .

4. Kolon settes naturligvis foran ordrett sitat.

Det kan også settes foran en (kort) forklaring, eksemplifisering eller regel, når vi ikke bruker komma. Vær forsiktig med kolon i slike tilfeller.

Det er en moderne uskikk å bruke semikolon istedenfor kolon. Følg ikke den uskikken!

5. Skråstrek brukes nesten alltid med betydningen «eller»: han/hun. Bortsett fra i slike faste uttrykk er det best å skrive eller.

6. Parentes. Tviler du på om du skal bruke parentes om et uttrykk eller skille det ut med komma eller punktum, velg da et av disse tegnene. En tekst full av parenteser er tung å lese.

7. Tankestrek kan – som navnet sier – stå foran en setning eller ordforbindelse som virkelig uttrykker en tanke, en refleksjon over det som er sagt like i forveien:
Man bør vaksinere seg før man reiser til tropene – en høyst nødvendig påminnelse.

Tankestrek kan i likhet med komma settes på hver side av et innskudd som vist i første linje i dette punktet. Hvis innskuddet er svært langt eller består av flere deler som er skilt med komma, m å vi bruke tankestrek for å vise tydelig hvor innskuddet begynner og slutter:
Vaksinering – og det både av barn, ungdom og voksne – burde være påbudt før man reiser til tropene.

Innskutt hovedsetning skal stå mellom tankestreker: Regjeringen har – det må vi innrømme – gjort hva den har kunnet. Dette er typisk for muntlig stil i kåserier og debatter. Det bør unngås i mer nøktern skriftlig fremstilling. Enkelte bruker tankestrek mellom to setninger inne i et avsnitt for å vise et skille i mening/tanke som ikke er stort nok til å kreve nytt avsnitt. Det er ingen faste regler for slikt.

Overdriv i det hele tatt ikke bruken av tankestrek!

8. Spørsmålstegn skal stå etter spørrende hovedsetning: Hvordan skal vi tolke dette? Etter spørrende leddsetning (spørrebisetning, avhengig spørresetning) skal det ikke stå spørsmålstegn: Det kan diskuteres hvordan vi skal tolke dette.

9. Anførselstegn skal stå rundt ordrett sitat. Siterer du ikke ordrett, men f.eks. refererer i en at-setning av typen Mange hevder at . . ., skal det ikke stå anførselstegn.

Anførselstegn kan brukes en sjelden gang – la oss si én gang pr. stil – rundt ord eller uttrykk som på en eller annen måte er spesielle, altså når man ville si såkalt. Bruk aldri både anførselstegn og såkalt. Én av delene klarer seg.

10. Aksenttegn er det lett å blande sammen, særlig é og è.

Over trykksterk e i enkelte fremmedord skal det stå accent aigu (aksent som går nedenfra og oppover): idé. I bøyde former skal det ikke stå noe tegn: ideen – ideer – ideene.

Accent grave (aksent som går ovenfra og nedover) skal bare brukes unntaksvis, hvis det er nødvendig for tydelighetens skyld, og da over e i enkelte franske ord hvor uttalen er «æ»: portière, og over o i òg (= også).

Den franske preposisjonen à bør skrives med accent grave, selv om det er tillatt uten: à la, à jour, vis-à-vis.

Alt om tegnsetning finner du i Punktum, punktum, komma, strek.

  • Hvordan skrive gode tekster
  • Hvordan lage disposisjon
  • Hvordan skrive en resonnerende tekst
  • Hvordan skrive artikkel
  • Tekstanalyse
  • Hvordan skrive essay
  • Hvordan skrive kåseri
  • Hvordan skrive novelle
  • Råd om periode- og setningsbygning
  • Råd om rettskrivning
  • Råd om bøyning
  • Råd om tegnsetning
  • Ordbøker
  • Ord og uttrykk

Velkommen til Riksmålsforbundet

Vi er forbundet for deg som er glad i vårt viktigste tale- og skriftspråk og som vil holde det i hevd som et presist og nyansert uttrykksmiddel.

Les mer om oss her

Klikk her for å søke i Riksmålsordlisten

GRATIS RIKSMÅLSGRAMMATIKK

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til "Norsk grammatikk"

SØK I NETTORDBOKEN FOR RIKSMÅL/BOKMÅL

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til nettordboken NAOB

Ukens sitat

  • Fra Frisprog, 1966: Av årets fem debutanter er Dag Solstad den jeg er mest spent på i fremtiden, men litt mer variasjon ville være en fordel, gjerne litt dobbeltbunn også. Solstad har bodd to år i Nord-Norge og uttalte i et intervju at han ikke ville sydover, men nordover igjen, hvis han skulle ut og reise. Jeg tror han ville ha glede av et møte med sydens sol og varme. Sven Gjesdahl
    Frisprog, 8. januar 1966

NOTISER

Ungdomsbokforfatter Alexander Kielland Krag besøker Rikspodden

Juryen for Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris syntes hans bok "Aldri bedre" var så gripende og godt skrevet at han ble kåret til vinner i fjor. – Det er noe med ungdomstiden og dens universelle spørsmål som jeg finner utrolig interessant, sier forfatteren. Nylig var han studiogjest hos Ann-Rita Baade i Riksmålsforbundets podkast og fortalte om sitt forfatterskap og måten han bruker språket på for å nå frem til unge lesere. I Aldri bedre står et selvmord sentralt i fortellingen.
– Jeg er svært bevisst at de unge må oppleve språket som relevant og realistisk. Derfor skriver jeg fortellingen i førsteperson, og språket må være muntlig og ikke for pedagogisk, forteller han i episoden. – Men samtidig skriver jeg mer formelt enn ungdommene prater. Jeg er meg veldig bevisst at jeg er 33 år og prøver å skrive som en 17-åring. Det som ofte skjer, er at forfattere ender opp med å skrive «liksom-kult». Det verste jeg vet, er når jeg leser tre år gammel slang i en bok for ungdommer nå. Det synes jeg er så flaut at jeg holder meg unna slike trender og gjøre det mer tidsuavhengig, sier prisvinneren, som har elsket å skrive siden han var barn, og som ungdom koste seg på norskeksamen.
Og hva har det betydd at han er tippoldebarn av den store Alexander Kielland? – Det påvirker meg ikke så mye bortsett fra at jeg alltid får det spørsmålet. Men det hadde en effekt i oppveksten ved å vite at det å skrive går an. I min familie var det en mulig ting.
Hør samtalen i Rikspodden som du finner via riksmalsforbundet.no eller på Spotify og Apple Podcasts m.m.

Hør Rikspodden-episoden her (Foto: Stig Michaelsen)

Utvalgt fra nettbutikken

  • Godt språk Godt språk kr 199,00
  • Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. kr 2.275,00 Opprinnelig pris var: kr 2.275,00.kr 1.750,00Nåværende pris er: kr 1.750,00.

Bli medlem

Klikk her for å registrere deg nå. Nye medlemmer får Norsk grammatikk og en velkomstpakke tilsendt så snart kontingenten på kr 375,- er betalt.

Artikkelarkiv

FØLG OSS PÅ FACEBOOK

Riksmålsforbundet

Henrik Ibsens gate 28
0255 Oslo
Tlf: 22 60 88 59

Kontonummer: 6030.05.47543
Vipps: 750044

E-post:
ordet@riksmalsforbundet.no

Nettredaktør: Stig Michaelsen

I sosiale medier

  • Facebook
  • Instagram
  • LinkedIn
  • xing

PÅMELDING NYHETSBREV

Copyright © Riksmålsforbundet. Webutvikling av Devant
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
DetaljerAvvisOk
Administrer samtykke

Personvernoversikt

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å forbedre opplevelsen din mens du navigerer gjennom nettstedet. Ut av disse lagres informasjonskapslene som er kategorisert som nødvendige i nettleseren din, da de er essensielle for at grunnleggende funksjoner på nettstedet skal fungere. Vi bruker også tredjeparts informasjonskapsler som hjelper oss med å analysere og forstå hvordan du bruker denne nettsiden. Disse informasjonskapslene lagres kun i nettleseren din med ditt samtykke. Du har også muligheten til å velge bort disse informasjonskapslene. Men å velge bort noen av disse informasjonskapslene kan påvirke nettleseropplevelsen din.
Nødvendig
Alltid slått på
Nødvendige informasjonskapsler er helt avgjørende for at nettstedet skal fungere skikkelig. Disse informasjonskapslene sikrer grunnleggende funksjoner og sikkerhetsfunksjoner på nettstedet, anonymt.
InfokapselVarighetBeskrivelse
cookielawinfo-checkbox-analytics11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Analytics".
cookielawinfo-checkbox-functional11 monthsThe cookie is set by GDPR cookie consent to record the user consent for the cookies in the category "Functional".
cookielawinfo-checkbox-necessary11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookies is used to store the user consent for the cookies in the category "Necessary".
cookielawinfo-checkbox-others11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Other.
cookielawinfo-checkbox-performance11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Performance".
viewed_cookie_policy11 monthsThe cookie is set by the GDPR Cookie Consent plugin and is used to store whether or not user has consented to the use of cookies. It does not store any personal data.
Funksjonelle
Funksjonelle informasjonskapsler hjelper deg med å utføre visse funksjoner som å dele innholdet på nettstedet på sosiale medieplattformer, samle inn tilbakemeldinger og andre tredjepartsfunksjoner.
Ytelse
Ytelsesinformasjonskapsler brukes til å forstå og analysere nøkkelytelsesindeksene til nettstedet, noe som bidrar til å levere en bedre brukeropplevelse for de besøkende.
Analytiske
Analytiske informasjonskapsler brukes for å forstå hvordan besøkende samhandler med nettstedet. Disse informasjonskapslene bidrar til å gi informasjon om beregninger av antall besøkende, fluktfrekvens, trafikkkilde osv.
Annonse
Annonseinformasjonskapsler brukes for å gi besøkende relevante annonser og markedsføringskampanjer. Disse informasjonskapslene sporer besøkende på tvers av nettsteder og samler inn informasjon for å tilby tilpassede annonser.
Andre
Andre ukategoriserte informasjonskapsler er de som blir analysert og som ennå ikke er klassifisert i en kategori.
LAGRE OG GODKJENN
Søk i ordlisten

[livesearch]