(Til eksamen har du lov til å bruke ordliste eller ordbok. Bruk en du er fortrolig med. Er du ikke fortrolig med noen, vil du ikke ha store nytten av å lese det følgende).
1. Offisielle ordlister og ordbøker viser de fleste valgfrie formene (jf. punkt 2 under Råd om rettskrivning og punkt 3 under Råd om bøyning).
bok –a/-en betyr valgfrihet mellom boka og boken uten forrang for noen av formene.
2. En rettskrivningsordliste (skoleordliste) er forholdsvis kortfattet og viser hvordan ord skrives og bøyes. Noen ordlister har en del forklaringer eller synonymer eller eksempler på bruk av ordene, men hovedformålet med en ordliste er å vise rettskrivning og bøyning.
De fleste ordlistene viser bøyning som i eksemplene ovenfor. Det forutsettes at du kjenner regelmessig flertall bukter, buktene av bukt nÃ¥r du fÃ¥r oppgitt bukt –a/-en, og at og at du kjenner regelmessig bestemt form flertall bøkene nÃ¥r du har fÃ¥tt oppgitt ubestemt form bøker.
I alle ordlister er det slik at visse opplysninger gis i veiledningsavsnitt foran eller bak. Du må kjenne ordlisten så godt at du vet hva som sies hvor, så du slipper å bruke tid på å lete.
3. En rettskrivningsordbok gir de samme opplysningene om rettskrivning og bøyning som en ordliste, men inneholder langt flere ord og har også mange flere ordforklaringer.
Den boken som er aktuell, er Tanums store rettskrivningsordbok. Kjenner du den ikke fra før, vil du ha liten nytte av den til eksamen.
4. Definisjonsordbøker («dictionaryer») gir alle opplysninger du trenger, og flere til: om rettskrivning, bøyning, uttale, betydning, korrekt bruk samt om ordenes opprinnelse. Tre bøker er aktuelle:
Størst er Norsk Ordbok med 1000 illustrasjoner, 2.utg. 2005, (tidligere navn: Norsk Illustrert Ordbok) fra Kunnskapsforlaget. Den gir rikelig med eksempler på bruken av ordene og i mange tilfeller også synonymer.
Boken viser bøyningsformene umiddelbart etter oppslagsordet, akkurat som i en ordliste. Den viser bare de (mest) moderate bokmålsformene, f.eks. bare slukke (ikke slokke og sløkke), bare gren (ikke grein), bare nordenfor (ikke nordafor), bare boken (ikke boka). Den viser dessuten en del riksmålsformer du ikke har lov til å bruke. De er merket med en trekant.
Denne ordboken finnes på ordnett.no som Norsk ordbok.
Bokmålsordboka (Kunnskapsforlaget) er av samme type og gir de samme opplysningene (bortsett fra illustrasjoner og synonymer). Den inneholder alle valgfrie ord- og bøyningsformer. Bøyningen vises ofte med bokstav- og tallkoder som er forklart foran i boken.
Norsk Ordbok (Cappelen) er mindre enn de to andre, har kortere definisjoner og færre, men sentrale eksempler og er lett å finne frem i. Den oppgir alle valgfrie ord- og bøyningsformer og angir bøyningen etter oppslagsordet, som i en ordliste.
5. Norsk synonymordbok (Kunnskapsforlaget) er boken for den rutinerte og mer kresne skribent – for den som ikke slår opp for rettskrivningens og bøyningens skyld, men som er ute etter det beste ordet akkurat der i den setningen.
Har man skrevet f.eks. nedtrapping, men ikke er helt fornøyd med det og ikke kommer på noe bedre, slår man opp på nedtrapping i synonymordboken, og finner bl.a. avkorting, avslag, begrensning, fall, fradrag, innskrenkning, nedbygging, reduksjon.
6. Det er aldri for sent å begynne å bruke ordbok. Har du ikke gjort det i skoletiden, har du gått glipp av mye moro. Men det er jo et liv etter eksamen også. Gjør deg kjent med ordbøkene vi har nevnt i punkt 4 og 5, og se om de skulle være noe for deg!