• BLI MEDLEM – KLIKK HER!
  • GI EN GAVE – KLIKK HER!
    • Facebook
    • Instagram
    • LinkedIn
    • xing
Riksm�lsforbundet
  • Hjem
  • Om oss
    • Organisasjon: Hvem er vi?
    • Bli medlem
    • Lokalforeninger
    • Hva er riksmål?
    • Riksmålsforbundets program
    • Historikk
    • Språkpriser >
      • Medieprisene >
        • TV-prisen og Lytterprisen
        • Gullpennen
      • Litteraturprisen
      • Barne- og ungdomsbokprisen
      • Årsrapportprisen
    • Høringsuttalelser
  • Arrangementer
  • Det Norske Akademi
    • Det Norske Akademi
    • Thorleif Dahls pris
  • Språktjenester
    • Spør oss om språk
    • Hvordan skrive gode tekster
    • Riksmål og bokmål – hva er forskjellen?
    • Quiz
    • Språklige utfordringer
    • Rettskrivningen av 2005
    • Grammatikk: en innføring >
      • Hva er grammatikk?
      • Ordklassene
      • Setningslære>
        • Helsetninger
        • Leddsetninger
      • Setningsanalyse
    • Norsk grammatikk
  • Målform i skolen
    • Om skriftlig sidemål
    • Hjelp til valg av målform i skolen
    • Statistikker: Målformenes stilling i skolene og befolkningen
  • Butikk
  • Kontakt oss
Du er her: Hjem / Hvordan skrive gode tekster / Hvordan skrive essay

Hvordan skrive essay

Kreativ sjanger

Se også Hvordan skrive kåseri og Hvordan skrive novelle

SJEKKLISTE FOR SKRIVING AV ESSAY
  • Jeg har spurt meg selv hva som er poenget med det jeg skriver om.
  • Jeg har vært mer opptatt av å undre meg enn av å komme til en bestemt konklusjon.
  • Jeg har nærmet meg emnet fra flere kanter, gransket det og prøvd å kaste lys over det fra en personlig synsvinkel.
  • Jeg har unngått klisjéaktige tanker.
  • Jeg har prøvd å samle refleksjonene mine i et paradoks, og jeg har unngått å skrive «Jeg mener….», «Jeg synes….», «Her føler jeg at det er riktig å …» osv.
  • Jeg har skrevet ned episoder på en slik måte at leseren settes i en bestemt stemning.
  • Jeg har knyttet refleksjoner til episoden(e) og bygget opp teksten slik at det er refleksjoner både før og etter episoden.
  • Jeg har vært språklig bevisst, arbeidet med å formulere setninger som klinger godt, og jeg har brukt litterære virkemidler, for eksempel kontraster, språkbilder, ordspill og bokstavrim.
  • Jeg har brukt ironi og humor uten å bli flåsete eller fleipete.
  • Jeg har uttrykt meg muntlig og unngått uttrykk og setninger som ville være unaturlige å bruke i en samtale.
  • Jeg har et tankevekkende innhold.
  • Hovedideen min ligger hele tiden under teksten. Emnet er den røde tråden i teksten, men det kan være sidesprang.
  • Jeg har overlatt til leseren å trekke konklusjoner.
Jens Bjørneboe. Foto: Gyldendal Norsk Forlag

Jens Bjørneboe var en fremragende essayist. Foto: Gyldendal Norsk Forlag

Essayet er en egen sjanger med mange muligheter. Ordet betyr «forsøk», og essayet var opprinnelig temmelig upretensiøst, men har utviklet seg til å bli en krevende sjanger. Mange store forfattere har brukt essaysjangeren, og i norsk litteratur var det Holberg som introduserte den i sine Epistler og Moralske Tanker. Norsk litteratur har en sterk essaytradisjon i begge målformer, og av kjente forfattere i det 20. århundre kan vi nevne fremragende essayister som Nils Kjær, Sigurd Hoel, Gunnar Heiberg, Johan Borgen, Odd Eidem og Jens Bjørneboe.

Et essay er gjerne bygget opp som en vandring i et emne, der poenget ikke er å komme frem til en bestemt konklusjon, løse et problem eller finne et svar, men å undre seg og å stille viktige spørsmål. Essayet er som en undrende samtale, og forfatteren er mer interessert i å få leserne i tale enn å overbevise dem. Forfatteren har likevel en idé, noe han vil formidle til leseren, men i stedet for å si rett ut hva han mener, velger han en indirekte metode, som går ut på å få leseren til selv å tenke.

I et essay gjelder ikke kravet om nøytralitet og balanse på samme måte som i artikkelsjangeren. Forfatteren kan gjerne være personlig, men bastant skal man ikke være. Undringen ligger under teksten. Et essay begynner eller konkluderer ikke med «Jeg mener» eller «Jeg synes», slik det ofte er tilfellet i leserbrev. Derimot vil man ofte finne spørsmål. Mange essays er bygd rundt et paradoks, en tilsynelatende motsetning, som viser seg å være sann. (Eksempel på et paradoks: «Det er den som farer vild, som finder nye veje» (Nils Kjær)).

Til sitt formål bruker forfatteren flere litterære og språklige virkemidler, og essayet passer for den som liker å leke med språket og skrive poengterte, personlige fremstillinger. Forfatteren er ofte kritisk og ironisk – ja, ironien har gjerne en sentral plass, for man spissformulerer seg gjerne og setter ting på hodet.

Også komposisjonen er viktig, for et essay er bare tilsynelatende en springende og tilfeldig tekst. Her gjelder det mer enn ellers med Egon Olsen «å ha en plan». Forfatteren må vite i hvilken retning han vil lede leseren.

Forfatteren av essayet tar ofte utgangspunkt i et forhold eller en situasjon som setter tankene i sving.

Ofte blir leseren «invitert» til å utforske emnet sammen med forfatteren. Forfatteren kommenterer og stiller spørsmål og er på bølgelengde med leseren.

Hvordan skal man skrive et essay?

Noen elever trives som fisken i vannet i denne sjangeren, mens andre henfaller til poengløst prat. Essayet krever av deg at du har kunnskap om og innsikt i stoffet du skal behandle, så løst snakk nytter ikke. Den som skriver, kan forutsette kunnskaper og innsikt også hos leseren, så man behøver ikke være pedagogisk, forklare i detalj og mate leseren med teskje. De gode formuleringene og et kunstnerisk uttrykk er nødvendig i et godt essay.

Noen elever trives som fisken i vannet i denne sjangeren, mens andre henfaller til poengløst prat. Foto: Fotolia

Trives du som fisken i vannet i essaysjangeren, eller henfaller du til poengløst prat? Foto: Fotolia

Du må selv vite hvilket eller hvilke poenger du ønsker å fremheve før du begynner å skrive. Et essay inneholder gjerne episoder, anekdoter, personlige refleksjoner, assosiasjoner og tankesprang, men hovedideen din skal hele tiden ligge under teksten.

Oppgaveformuleringen vil hjelpe deg i gang. Et tankekart kan være en god begynnelse. Der kan du skrive ned alle salgs ideer og assosiasjoner, episoder, poengterte formuleringer, momenter og ordtak. Så må du ta en runde med deg selv og bevisst velge:

a) Hovedidé, poenger du vil fremheve.

b) Hvilke språklige virkemidler du ønsker å bruke eller legge vekt på for å nå frem til leseren: gjentagelse, kontrast, språklige bilder, overraskende formuleringer, spørsmål, bokstavrim, ordspill?

 

  • Hvordan skrive gode tekster
  • Hvordan lage disposisjon
  • Hvordan skrive en resonnerende tekst
  • Hvordan skrive artikkel
  • Tekstanalyse
  • Hvordan skrive essay
  • Hvordan skrive kåseri
  • Hvordan skrive novelle
  • Råd om periode- og setningsbygning
  • Råd om rettskrivning
  • Råd om bøyning
  • Råd om tegnsetning
  • Ordbøker
  • Ord og uttrykk

Velkommen til Riksmålsforbundet

Vi er forbundet for deg som er glad i vårt viktigste tale- og skriftspråk og som vil holde det i hevd som et presist og nyansert uttrykksmiddel.

Les mer om oss her

Klikk her for å søke i Riksmålsordlisten

GRATIS RIKSMÅLSGRAMMATIKK

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til "Norsk grammatikk"

SØK I NETTORDBOKEN FOR RIKSMÅL/BOKMÅL

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til nettordboken NAOB

Ukens sitat

  • Fra Frisprog, 1966: Av årets fem debutanter er Dag Solstad den jeg er mest spent på i fremtiden, men litt mer variasjon ville være en fordel, gjerne litt dobbeltbunn også. Solstad har bodd to år i Nord-Norge og uttalte i et intervju at han ikke ville sydover, men nordover igjen, hvis han skulle ut og reise. Jeg tror han ville ha glede av et møte med sydens sol og varme. Sven Gjesdahl
    Frisprog, 8. januar 1966

NOTISER

Ungdomsbokforfatter Alexander Kielland Krag besøker Rikspodden

Juryen for Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris syntes hans bok "Aldri bedre" var så gripende og godt skrevet at han ble kåret til vinner i fjor. – Det er noe med ungdomstiden og dens universelle spørsmål som jeg finner utrolig interessant, sier forfatteren. Nylig var han studiogjest hos Ann-Rita Baade i Riksmålsforbundets podkast og fortalte om sitt forfatterskap og måten han bruker språket på for å nå frem til unge lesere. I Aldri bedre står et selvmord sentralt i fortellingen.
– Jeg er svært bevisst at de unge må oppleve språket som relevant og realistisk. Derfor skriver jeg fortellingen i førsteperson, og språket må være muntlig og ikke for pedagogisk, forteller han i episoden. – Men samtidig skriver jeg mer formelt enn ungdommene prater. Jeg er meg veldig bevisst at jeg er 33 år og prøver å skrive som en 17-åring. Det som ofte skjer, er at forfattere ender opp med å skrive «liksom-kult». Det verste jeg vet, er når jeg leser tre år gammel slang i en bok for ungdommer nå. Det synes jeg er så flaut at jeg holder meg unna slike trender og gjøre det mer tidsuavhengig, sier prisvinneren, som har elsket å skrive siden han var barn, og som ungdom koste seg på norskeksamen.
Og hva har det betydd at han er tippoldebarn av den store Alexander Kielland? – Det påvirker meg ikke så mye bortsett fra at jeg alltid får det spørsmålet. Men det hadde en effekt i oppveksten ved å vite at det å skrive går an. I min familie var det en mulig ting.
Hør samtalen i Rikspodden som du finner via riksmalsforbundet.no eller på Spotify og Apple Podcasts m.m.

Hør Rikspodden-episoden her (Foto: Stig Michaelsen)

Utvalgt fra nettbutikken

  • Godt språk Godt språk kr 199,00
  • Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. kr 2.275,00 Opprinnelig pris var: kr 2.275,00.kr 1.750,00Nåværende pris er: kr 1.750,00.

Bli medlem

Klikk her for å registrere deg nå. Nye medlemmer får Norsk grammatikk og en velkomstpakke tilsendt så snart kontingenten på kr 375,- er betalt.

Artikkelarkiv

FØLG OSS PÅ FACEBOOK

Riksmålsforbundet

Henrik Ibsens gate 28
0255 Oslo
Tlf: 22 60 88 59

Kontonummer: 6030.05.47543
Vipps: 750044

E-post:
ordet@riksmalsforbundet.no

Nettredaktør: Stig Michaelsen

I sosiale medier

  • Facebook
  • Instagram
  • LinkedIn
  • xing

PÅMELDING NYHETSBREV

Copyright © Riksmålsforbundet. Webutvikling av Devant
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
DetaljerAvvisOk
Administrer samtykke

Personvernoversikt

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å forbedre opplevelsen din mens du navigerer gjennom nettstedet. Ut av disse lagres informasjonskapslene som er kategorisert som nødvendige i nettleseren din, da de er essensielle for at grunnleggende funksjoner på nettstedet skal fungere. Vi bruker også tredjeparts informasjonskapsler som hjelper oss med å analysere og forstå hvordan du bruker denne nettsiden. Disse informasjonskapslene lagres kun i nettleseren din med ditt samtykke. Du har også muligheten til å velge bort disse informasjonskapslene. Men å velge bort noen av disse informasjonskapslene kan påvirke nettleseropplevelsen din.
Nødvendig
Alltid slått på
Nødvendige informasjonskapsler er helt avgjørende for at nettstedet skal fungere skikkelig. Disse informasjonskapslene sikrer grunnleggende funksjoner og sikkerhetsfunksjoner på nettstedet, anonymt.
InfokapselVarighetBeskrivelse
cookielawinfo-checkbox-analytics11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Analytics".
cookielawinfo-checkbox-functional11 monthsThe cookie is set by GDPR cookie consent to record the user consent for the cookies in the category "Functional".
cookielawinfo-checkbox-necessary11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookies is used to store the user consent for the cookies in the category "Necessary".
cookielawinfo-checkbox-others11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Other.
cookielawinfo-checkbox-performance11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Performance".
viewed_cookie_policy11 monthsThe cookie is set by the GDPR Cookie Consent plugin and is used to store whether or not user has consented to the use of cookies. It does not store any personal data.
Funksjonelle
Funksjonelle informasjonskapsler hjelper deg med å utføre visse funksjoner som å dele innholdet på nettstedet på sosiale medieplattformer, samle inn tilbakemeldinger og andre tredjepartsfunksjoner.
Ytelse
Ytelsesinformasjonskapsler brukes til å forstå og analysere nøkkelytelsesindeksene til nettstedet, noe som bidrar til å levere en bedre brukeropplevelse for de besøkende.
Analytiske
Analytiske informasjonskapsler brukes for å forstå hvordan besøkende samhandler med nettstedet. Disse informasjonskapslene bidrar til å gi informasjon om beregninger av antall besøkende, fluktfrekvens, trafikkkilde osv.
Annonse
Annonseinformasjonskapsler brukes for å gi besøkende relevante annonser og markedsføringskampanjer. Disse informasjonskapslene sporer besøkende på tvers av nettsteder og samler inn informasjon for å tilby tilpassede annonser.
Andre
Andre ukategoriserte informasjonskapsler er de som blir analysert og som ennå ikke er klassifisert i en kategori.
LAGRE OG GODKJENN
Søk i ordlisten

[livesearch]