Kreativ sjanger
Se også Hvordan skrive kåseri og Hvordan skrive novelle
SJEKKLISTE FOR SKRIVING AV ESSAY
- Jeg har spurt meg selv hva som er poenget med det jeg skriver om.
- Jeg har vært mer opptatt av å undre meg enn av å komme til en bestemt konklusjon.
- Jeg har nærmet meg emnet fra flere kanter, gransket det og prøvd å kaste lys over det fra en personlig synsvinkel.
- Jeg har unngått klisjéaktige tanker.
- Jeg har prøvd å samle refleksjonene mine i et paradoks, og jeg har unngått å skrive «Jeg mener….», «Jeg synes….», «Her føler jeg at det er riktig å …» osv.
- Jeg har skrevet ned episoder på en slik måte at leseren settes i en bestemt stemning.
- Jeg har knyttet refleksjoner til episoden(e) og bygget opp teksten slik at det er refleksjoner både før og etter episoden.
- Jeg har vært språklig bevisst, arbeidet med å formulere setninger som klinger godt, og jeg har brukt litterære virkemidler, for eksempel kontraster, språkbilder, ordspill og bokstavrim.
- Jeg har brukt ironi og humor uten å bli flåsete eller fleipete.
- Jeg har uttrykt meg muntlig og unngått uttrykk og setninger som ville være unaturlige å bruke i en samtale.
- Jeg har et tankevekkende innhold.
- Hovedideen min ligger hele tiden under teksten. Emnet er den røde tråden i teksten, men det kan være sidesprang.
- Jeg har overlatt til leseren å trekke konklusjoner.
Jens Bjørneboe var en fremragende essayist. Foto: Gyldendal Norsk Forlag
Essayet er en egen sjanger med mange muligheter. Ordet betyr «forsøk», og essayet var opprinnelig temmelig upretensiøst, men har utviklet seg til å bli en krevende sjanger. Mange store forfattere har brukt essaysjangeren, og i norsk litteratur var det Holberg som introduserte den i sine Epistler og Moralske Tanker. Norsk litteratur har en sterk essaytradisjon i begge målformer, og av kjente forfattere i det 20. århundre kan vi nevne fremragende essayister som Nils Kjær, Sigurd Hoel, Gunnar Heiberg, Johan Borgen, Odd Eidem og Jens Bjørneboe.
Et essay er gjerne bygget opp som en vandring i et emne, der poenget ikke er å komme frem til en bestemt konklusjon, løse et problem eller finne et svar, men å undre seg og å stille viktige spørsmål. Essayet er som en undrende samtale, og forfatteren er mer interessert i å få leserne i tale enn å overbevise dem. Forfatteren har likevel en idé, noe han vil formidle til leseren, men i stedet for å si rett ut hva han mener, velger han en indirekte metode, som går ut på å få leseren til selv å tenke.
I et essay gjelder ikke kravet om nøytralitet og balanse på samme måte som i artikkelsjangeren. Forfatteren kan gjerne være personlig, men bastant skal man ikke være. Undringen ligger under teksten. Et essay begynner eller konkluderer ikke med «Jeg mener» eller «Jeg synes», slik det ofte er tilfellet i leserbrev. Derimot vil man ofte finne spørsmål. Mange essays er bygd rundt et paradoks, en tilsynelatende motsetning, som viser seg å være sann. (Eksempel på et paradoks: «Det er den som farer vild, som finder nye veje» (Nils Kjær)).
Til sitt formål bruker forfatteren flere litterære og språklige virkemidler, og essayet passer for den som liker å leke med språket og skrive poengterte, personlige fremstillinger. Forfatteren er ofte kritisk og ironisk – ja, ironien har gjerne en sentral plass, for man spissformulerer seg gjerne og setter ting på hodet.
Også komposisjonen er viktig, for et essay er bare tilsynelatende en springende og tilfeldig tekst. Her gjelder det mer enn ellers med Egon Olsen «å ha en plan». Forfatteren må vite i hvilken retning han vil lede leseren.
Forfatteren av essayet tar ofte utgangspunkt i et forhold eller en situasjon som setter tankene i sving.
Ofte blir leseren «invitert» til å utforske emnet sammen med forfatteren. Forfatteren kommenterer og stiller spørsmål og er på bølgelengde med leseren.
Hvordan skal man skrive et essay?
Noen elever trives som fisken i vannet i denne sjangeren, mens andre henfaller til poengløst prat. Essayet krever av deg at du har kunnskap om og innsikt i stoffet du skal behandle, så løst snakk nytter ikke. Den som skriver, kan forutsette kunnskaper og innsikt også hos leseren, så man behøver ikke være pedagogisk, forklare i detalj og mate leseren med teskje. De gode formuleringene og et kunstnerisk uttrykk er nødvendig i et godt essay.
Trives du som fisken i vannet i essaysjangeren, eller henfaller du til poengløst prat? Foto: Fotolia
Du må selv vite hvilket eller hvilke poenger du ønsker å fremheve før du begynner å skrive. Et essay inneholder gjerne episoder, anekdoter, personlige refleksjoner, assosiasjoner og tankesprang, men hovedideen din skal hele tiden ligge under teksten.
Oppgaveformuleringen vil hjelpe deg i gang. Et tankekart kan være en god begynnelse. Der kan du skrive ned alle salgs ideer og assosiasjoner, episoder, poengterte formuleringer, momenter og ordtak. Så må du ta en runde med deg selv og bevisst velge:
a) Hovedidé, poenger du vil fremheve.
b) Hvilke språklige virkemidler du ønsker å bruke eller legge vekt på for å nå frem til leseren: gjentagelse, kontrast, språklige bilder, overraskende formuleringer, spørsmål, bokstavrim, ordspill?