• BLI MEDLEM – KLIKK HER!
  • GI EN GAVE – KLIKK HER!
    • Facebook
    • Instagram
    • LinkedIn
    • xing
Riksm�lsforbundet
  • Hjem
  • Om oss
    • Organisasjon: Hvem er vi?
    • Bli medlem
    • Lokalforeninger
    • Hva er riksmål?
    • Riksmålsforbundets program
    • Historikk
    • Språkpriser >
      • Medieprisene >
        • TV-prisen og Lytterprisen
        • Gullpennen
      • Litteraturprisen
      • Barne- og ungdomsbokprisen
      • Årsrapportprisen
    • Høringsuttalelser
  • Arrangementer
  • Det Norske Akademi
    • Det Norske Akademi
    • Thorleif Dahls pris
  • Språktjenester
    • Spør oss om språk
    • Hvordan skrive gode tekster
    • Riksmål og bokmål – hva er forskjellen?
    • Quiz
    • Språklige utfordringer
    • Rettskrivningen av 2005
    • Grammatikk: en innføring >
      • Hva er grammatikk?
      • Ordklassene
      • Setningslære>
        • Helsetninger
        • Leddsetninger
      • Setningsanalyse
    • Norsk grammatikk
  • Målform i skolen
    • Om skriftlig sidemål
    • Hjelp til valg av målform i skolen
    • Statistikker: Målformenes stilling i skolene og befolkningen
  • Butikk
  • Kontakt oss
Du er her: Hjem / Hvordan skrive gode tekster / Hvordan skrive en resonnerende tekst

Hvordan skrive en resonnerende tekst

En resonnerende tekst kan være en artikkel, en analyse eller en drøftingsoppgave.

1. Innledningen skal være kort; den bør være på mellom 5 og 8 linjer. Bruk ikke tid på å gruble over hva du skal innlede med. Ofte er det lettere å finne på en god innledning når du har skrevet ferdig det andre.

Se også: Hvordan skrive artikkel og Tekstanalyse

Riksmålsforbundet lærer deg å skrive resonnerende tekster. Foto: Fotolia

Riksmålsforbundet lærer deg å skrive resonnerende tekster. Foto: Fotolia

2. Heller ikke avslutningen skal være lang. Den bør varsles med noen ord i siste eller nest siste avsnitt (f.eks. «Til slutt . . .», «Som siste punkt . . .», «Sist, men ikke minst, . . .»), og den skal ha en viss innholdsmessig tyngde. Leseren skal føle at den kommer, og at her er det slutt. Avslutt ikke med tilfeldige eller intetsigende setninger.

Eksempeloppgave: Om Sigbjørn Obstfelders diktning

3. Det som står mellom innledningen og avslutningen – «selve teksten» – må inndeles i avsnitt, slik disposisjonen gjør det naturlig. Vær omhyggelig med logikken, og husk at nytt avsnitt betyr nytt moment eller ny tankerekke. Det skal altså være større «avstand» mellom et avsnitt og det neste enn mellom to setninger eller perioder inne i avsnittet. Selv om du har disponert omhyggelig, kan du komme til å glemme deg og lage avsnitt der det ikke bør være. Det kan du oppdage ved å lese teksten gjennom med det for øye.

Husk at nytt avsnitt betyr nytt moment eller ny tankerekke

Men avsnittene må også knyttes sammen så det blir en naturlig overgang mellom slutten av ett og begynnelsen av det neste. Ofte kan overgangen lettes med såkalte disposisjonssignaler – ord eller uttrykk som gjør sammenhengen tydeligere. Du innleder f.eks. et avsnitt med «For det første». Det er et signal om at «For det andre» kommer om ikke så lenge. Når leseren ser «For det andre», nikker han fornøyd og forstår at han er med på notene; du trekker leseren med deg i din tankegang, du har taket på ham. Ser han ikke noe til «For det andre», blir han forvirret og usikker, stopper, leser om igjen. Det skal ikke være nødvendig.

Digresjoner («sidesprang») kan nok live opp en fremstilling hvis de er intelligente og har mening, men en skoletekst er som regel ikke så lang at den tåler slikt. Det virker bare rotete. Vær derfor streng mot deg selv og hold deg til emnet. Når du ser igjennom det du har skrevet, kan du godt ta avsnitt for avsnitt og spørre deg selv om hvorvidt det som står der, tjener til å belyse oppgaveteksten/tittelen.

Argumenter og påstander

4. Husk at det er dine tanker du fremstiller. Andre har ikke tenkt dem, og det er ikke sikkert leseren forstår eller godtar dem uten videre. Ofte må argumenter og påstander underbygges, begrunnes, godtgjøres. Tenk altså over om og når det er nødvendig å si hvorfor det er eller bør være slik som du skriver.
Oppgaver knyttet til litteraturhistorie eller språkhistorie vil kreve kunnskaper av kandidaten, men det er aldri nok å skrive ned alt man vet om et emne og tro at det er svar på oppgaven. Oppgavegiverne vil prøve elevens evne til å bruke kunnskapen konstruktivt og selvstendig, og derfor kan oppgavene for eksempel knyttes til tekster av forskjellig slag, som dikt, utdrag av romaner og noveller, avisartikler fra den perioden som blir tatt opp, o. lign. som eleven skal ta utgangspunkt i. En besvarelse av denne typen vil høre til artikkelsjangeren og er en form for resonnerende oppgave, der kandidaten skal disponere stoffet oversiktlig og forme en tekst med naturlige avsnitt. Avsnittene bygges opp på samme måte som avsnitt i andre typer tekster, gjerne med en påstand i begynnelsen og begrunnelse etterpå. Skal svaret formes som et foredrag, som er en sjanger som ligner svært på artikkelen, vil man kunne være noe mer muntlig i tonen enn i en skriftlig artikkel.

5. Enten det står i oppgaveteksten eller ikke, kan du ha nytte av å tenke i mønstre som «Fordeler/ulemper«, «På den ene siden/På den andre siden«, «Årsak/virkning, følge». Men husk at slik tenkemåte især skal brukes i drøfting. Står det «Gjør rede for», «Grei ut om», «Gi en fremstilling av» e.l., er det som regel ikke drøfting det spørres etter.

Ordrette sitater skal stå i anførselstegn

6. Selv om en oppgave krever fagkunnskap, vil den ikke bli formet slik at det holder å reprodusere ren lærebokkunnskap. Oppgavegiverne vil prøve elevens evne til å bruke kunnskapen konstruktivt og selvstendig, og derfor blir oppgavene ofte knyttet til tekster, som eleven skal ta utgangspunkt i. En besvarelse av denne typen vil høre til artikkelsjangeren; kandidaten skal disponere stoffet oversiktlig og forme en tekst med naturlige avsnitt, gjerne med en påstand i begynnelsen og begrunnelse etterpå.

7. Bruker du sitater, skal det fremgå at de er sitater. Ordrette sitater skal stå i anførselstegn. Vis i det hele tatt ordenssans når det gjelder tegnbruk, marg, innrykk og avsnitt.

  • Hvordan skrive gode tekster
  • Hvordan lage disposisjon
  • Hvordan skrive en resonnerende tekst
  • Hvordan skrive artikkel
  • Tekstanalyse
  • Hvordan skrive essay
  • Hvordan skrive kåseri
  • Hvordan skrive novelle
  • Råd om periode- og setningsbygning
  • Råd om rettskrivning
  • Råd om bøyning
  • Råd om tegnsetning
  • Ordbøker
  • Ord og uttrykk

Velkommen til Riksmålsforbundet

Vi er forbundet for deg som er glad i vårt viktigste tale- og skriftspråk og som vil holde det i hevd som et presist og nyansert uttrykksmiddel.

Les mer om oss her

Klikk her for å søke i Riksmålsordlisten

GRATIS RIKSMÅLSGRAMMATIKK

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til "Norsk grammatikk"

SØK I NETTORDBOKEN FOR RIKSMÅL/BOKMÅL

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til nettordboken NAOB

Ukens sitat

  • Fra Frisprog, 1966: Av årets fem debutanter er Dag Solstad den jeg er mest spent på i fremtiden, men litt mer variasjon ville være en fordel, gjerne litt dobbeltbunn også. Solstad har bodd to år i Nord-Norge og uttalte i et intervju at han ikke ville sydover, men nordover igjen, hvis han skulle ut og reise. Jeg tror han ville ha glede av et møte med sydens sol og varme. Sven Gjesdahl
    Frisprog, 8. januar 1966

NOTISER

Ungdomsbokforfatter Alexander Kielland Krag besøker Rikspodden

Juryen for Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris syntes hans bok "Aldri bedre" var så gripende og godt skrevet at han ble kåret til vinner i fjor. – Det er noe med ungdomstiden og dens universelle spørsmål som jeg finner utrolig interessant, sier forfatteren. Nylig var han studiogjest hos Ann-Rita Baade i Riksmålsforbundets podkast og fortalte om sitt forfatterskap og måten han bruker språket på for å nå frem til unge lesere. I Aldri bedre står et selvmord sentralt i fortellingen.
– Jeg er svært bevisst at de unge må oppleve språket som relevant og realistisk. Derfor skriver jeg fortellingen i førsteperson, og språket må være muntlig og ikke for pedagogisk, forteller han i episoden. – Men samtidig skriver jeg mer formelt enn ungdommene prater. Jeg er meg veldig bevisst at jeg er 33 år og prøver å skrive som en 17-åring. Det som ofte skjer, er at forfattere ender opp med å skrive «liksom-kult». Det verste jeg vet, er når jeg leser tre år gammel slang i en bok for ungdommer nå. Det synes jeg er så flaut at jeg holder meg unna slike trender og gjøre det mer tidsuavhengig, sier prisvinneren, som har elsket å skrive siden han var barn, og som ungdom koste seg på norskeksamen.
Og hva har det betydd at han er tippoldebarn av den store Alexander Kielland? – Det påvirker meg ikke så mye bortsett fra at jeg alltid får det spørsmålet. Men det hadde en effekt i oppveksten ved å vite at det å skrive går an. I min familie var det en mulig ting.
Hør samtalen i Rikspodden som du finner via riksmalsforbundet.no eller på Spotify og Apple Podcasts m.m.

Hør Rikspodden-episoden her (Foto: Stig Michaelsen)

Utvalgt fra nettbutikken

  • Godt språk Godt språk kr 199,00
  • Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. kr 2.275,00 Opprinnelig pris var: kr 2.275,00.kr 1.750,00Nåværende pris er: kr 1.750,00.

Bli medlem

Klikk her for å registrere deg nå. Nye medlemmer får Norsk grammatikk og en velkomstpakke tilsendt så snart kontingenten på kr 375,- er betalt.

Artikkelarkiv

FØLG OSS PÅ FACEBOOK

Riksmålsforbundet

Henrik Ibsens gate 28
0255 Oslo
Tlf: 22 60 88 59

Kontonummer: 6030.05.47543
Vipps: 750044

E-post:
ordet@riksmalsforbundet.no

Nettredaktør: Stig Michaelsen

I sosiale medier

  • Facebook
  • Instagram
  • LinkedIn
  • xing

PÅMELDING NYHETSBREV

Copyright © Riksmålsforbundet. Webutvikling av Devant
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
DetaljerAvvisOk
Administrer samtykke

Personvernoversikt

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å forbedre opplevelsen din mens du navigerer gjennom nettstedet. Ut av disse lagres informasjonskapslene som er kategorisert som nødvendige i nettleseren din, da de er essensielle for at grunnleggende funksjoner på nettstedet skal fungere. Vi bruker også tredjeparts informasjonskapsler som hjelper oss med å analysere og forstå hvordan du bruker denne nettsiden. Disse informasjonskapslene lagres kun i nettleseren din med ditt samtykke. Du har også muligheten til å velge bort disse informasjonskapslene. Men å velge bort noen av disse informasjonskapslene kan påvirke nettleseropplevelsen din.
Nødvendig
Alltid slått på
Nødvendige informasjonskapsler er helt avgjørende for at nettstedet skal fungere skikkelig. Disse informasjonskapslene sikrer grunnleggende funksjoner og sikkerhetsfunksjoner på nettstedet, anonymt.
InfokapselVarighetBeskrivelse
cookielawinfo-checkbox-analytics11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Analytics".
cookielawinfo-checkbox-functional11 monthsThe cookie is set by GDPR cookie consent to record the user consent for the cookies in the category "Functional".
cookielawinfo-checkbox-necessary11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookies is used to store the user consent for the cookies in the category "Necessary".
cookielawinfo-checkbox-others11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Other.
cookielawinfo-checkbox-performance11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Performance".
viewed_cookie_policy11 monthsThe cookie is set by the GDPR Cookie Consent plugin and is used to store whether or not user has consented to the use of cookies. It does not store any personal data.
Funksjonelle
Funksjonelle informasjonskapsler hjelper deg med å utføre visse funksjoner som å dele innholdet på nettstedet på sosiale medieplattformer, samle inn tilbakemeldinger og andre tredjepartsfunksjoner.
Ytelse
Ytelsesinformasjonskapsler brukes til å forstå og analysere nøkkelytelsesindeksene til nettstedet, noe som bidrar til å levere en bedre brukeropplevelse for de besøkende.
Analytiske
Analytiske informasjonskapsler brukes for å forstå hvordan besøkende samhandler med nettstedet. Disse informasjonskapslene bidrar til å gi informasjon om beregninger av antall besøkende, fluktfrekvens, trafikkkilde osv.
Annonse
Annonseinformasjonskapsler brukes for å gi besøkende relevante annonser og markedsføringskampanjer. Disse informasjonskapslene sporer besøkende på tvers av nettsteder og samler inn informasjon for å tilby tilpassede annonser.
Andre
Andre ukategoriserte informasjonskapsler er de som blir analysert og som ennå ikke er klassifisert i en kategori.
LAGRE OG GODKJENN
Søk i ordlisten

[livesearch]