Ord og uttrykk: bruk, betydning og etymologi

Spørsmål:

Hva er forskjell på tvesyn og tvisyn?

Svar:

Når vi bruker formen TVISYN på riksmål/bokmål, er det i den betydningen Aasmund Olavsson Vinje gav ordet: evne, tilbøyelighet til å se en sak fra to (helt) forskjellige, motsatte sider – eller som det står i Norsk Riksmålsordbok: ”tilbøielighet til å se saker og foreteelser på én gang fra den tragiske og komiske, alvorlige og latterlige side, fra rettsiden og vrangsiden, under ironiens synsvinkel (uten å kunne eller ville binde sig i et helt entydig forhold eller standpunkt)”. Vinje selv uttrykte det slik omtrent (sitert etter hukommelsen): evne til å “sjå retta og vranga på livsens vev”.

TVESYN kan brukes i samme betydning, men kan – stadig ifølge Norsk Riksmålsordbok – også bety “(ut)syn til to sider” og “syn (oplevelse) av to samtidig optredende (ulike, motstridende) foreteelser” – begge deler sjeldne betydninger.

I praksis kan vi da si at TVISYN og TVESYN betyr det samme, men landsmålsformen TVISYN er den vanligste.

Vennlig hilsen
Tor Guttu

Spørsmål:

Hva er opprinnelsen til ordet/ordene ok (okay, okei, all right, ålreit osv.)? Hva stammer det fra?

Svar:

Opprinnelsen til OK er usikker. Den mest aksepterte forklaringen er visstnok at det er en forkortelse for Old Kinderhook (fødestedet til formannen i en liberal klubb i USA litt før midten av 1800-tallet). OK fikk karakter av slagord. Du kan lese mer i Bevingede ord (4. utg., Kunnskapsforlaget).

Vennlig hilsen
Tor Guttu

Spørsmål:

Ved bruk av ordet både, kan det dette henvise til bare to ting senere i setningen eller kan det henvise til tre (evt. flere)? Eksempelvis: jeg liker både kaffe og te. Jeg liker både kaffe, te og juice. Er den siste riktig?

Svar:

Ja, det er fullt mulig å bruke både – og når det dreier seg om tre eller flere ledd (men helst ikke flere enn tre-fire, kanskje). Pass på å ikke gjøre avstanden mellom både og og for stor. Da hender det at man glemmer seg (især når man snakker), og sier . . . både . . . . . . , men også . . . . Vår ellers utmerkede statsminister er svær til å si både – men også, og han er ikke alene om det blant politikere og andre som har behov for å få sagt mye på kort tid,

Vennlig hilsen
Tor Guttu

Spørsmål:

Jeg hører hele tiden setninger hvor man bruker uttrykk som «fryktelig koselig», «uhyre bra», osv. Ord som betyr noe negativt med en positivbetydning, som adverb for å intensifisere et adjektiv.

Hva heter det på norsk, når man bruker ord som vanligvis betyr noe negativt for å uttrykke noe positivt? Jeg er fremmedspråklig og ville gjerne vite hva slagas grammatisk gruppe den bruken av ord med motsatt betydning heter.

Svar:

Det du spør om, er ikke et grammatisk fenomen, men hører under stil- og betydningslæren, slik du altså er klar over. Det dreier seg om at et graderende/forsterkende eller karakteriserende ord med negativ verdi har mistet det negative preget og blir rent forsterkende – jeg vil si «rent forsterkende» fremfor «positiv».

I ordbøker angir vi gjerne slikt med ordene «med svekket betydning». Ordet «betydningssvekkelse» kan altså brukes. En populær betegnelse for ord med negativ verdi er «minusord», og for det motsatte altså «plussord». DÅRLIG er et minusord og GOD et plussord. Man kunne nok si at «fryktelig» i visse sammenhenger brukes som et plussord.

Du er vel klar over at uttrykk som «fryktelig pen» tilhører det mer eller mindre spontane og affekterte dagligtalespråket, og at det må unngås i sakprosa. Språket har adverb som er mer presise enn «veldig», «jævlig», «innmari», «utrolig» o.l., men i farten er det ikke alltid man finner det rette, og da tyr man til standardord.

Vennlig hilsen
Tor Guttu

Spørsmål:

Vi er kommet opp i en diskusjon på jobb hvor noen mener at det å understøtte er det motsatte av det å underbygge, mens andre mener det er to sider av samme sak. Hva er riktig?

Svar:

underbygge og understøtte har dels samme betydning. Begge ordene brukes om å støtte opp noe i forbindelse med bygging. Underbygge betyr i tillegg å gi grunnlag, understøtte å hjelpe (økonomisk), jf. disse artiklene fra Norsk ordbok (nettutgaven):

underbygge -et; -else legge fundament (underbygning) under // støtte; gi (så og så solid) grunnlag: han underbygget sin påstand med statistikk

understøtte -ing el. -støtning (se også understøtning) ; i bet. 2: -else (se også understøttelse)
1 holde oppreist ved støtter; støtte: taket ble midlertidig understøttet med stendere // underbygge
2 hjelpe (økonomisk): den revolusjonære bevegelsen i landet understøttes av en fremmed makt

Vennlig hilsen
for Riksmålsforbundet
Elin Frysjøenden

Spørsmål

Hei, dere i Riksmålsforbundet
Tøft av NN å konfrontere mediene – slik lyder en avisoverskrift i dag.
Betydningen her er den samme som en vanligvis kjenner til, den å stilles ansikt til ansikt med.

Når ordet brukes på ovennevnte måte, stusser jeg og forventer et annet objekt enn ‘mediene’.

Norsk Ordbok gir eksempler på bruken av ordet som jeg er vant til, som ‘å konfronteres med’.

Hva vil dere si til denne nymotens ordbruk?

Svar

Det er nok det vanlige vi har å gjøre med – engelsk innflytelse.
På norsk heter det tradisjonelt «konfrontere en med noe(n)» og tilsvarende
i passiv: «bli konfrontert med noe(n)». Verbet betyr altså «stille ansikt
til ansikt». På engelsk heter verbet «confront», og som svært mange
engelske verb er det mer elastisk enn de tilsvarende norske når det gjelder
det grammatikerne kaller valens, dvs. hva slags objekt og annen utfylling
verb kan ha (se oppslagsordet «valens» i ordboken).

I ditt eksempel betyr ordet «stille seg ansikt til ansikt med», og det
ville ikke ha gått inn i noen norsk ordbok i dag, men det kan nok
innarbeide seg, så kanskje om 10-20 år.

Eksempler på slik engelsk innflytelse ser vi relativt ofte i verb på -ere:
akselerere atompartikler, kommunisere et budskap, operere en maskin,
resirkulere avfall osv. osv. Her er det overgang fra intransitiv til
transitiv bruk om å gjøre.

Ut fra det syn at all språkutvikling bør foregå langsomt, kommer jeg nok
aldri til å gå inn i noen heia-gjeng for denne utviklingen. På den annen
side innser jeg at den er naturlig, både fordi engelsk nå engang er den
store påvirkeren i vår tid, som det er lite eller ingenting å gjøre noe
med, og fordi en slik utvidelse av valensen finner sted ved ord vi allerede
har i norsk og lenge har hatt. Det er en utvikling som på lengre sikt gjør
språket smidigere, selv om det i en overgangstid kan medføre noe
fraseologisk usikkerhet.

Vennlig hilsen
Tor Guttu

Spørsmål

Hei,

Jeg må først og fremst få takke for en meget informativ webside.

Min internettleverandør, Nextgentel, sendte i dag ut en e-post angående hastighetsøkninger på internettforbindelsen.

I emnefeltet stod det: «Dramatisk hastighetsøkning»

Derfor lurer jeg på, er det greit slik dere ser det, å skrive dramatisk hastighetsøkning? Det er jo positivt at Nextgentel skal øke hastighetene, men er det virkelig dramatisk? Jeg tenker bestandig negativt når jeg hører ordet «dramatisk».

Svar

Å bruke DRAMATISK som forsterkende ord er noe vi har fra engelsk, og ikke alle er like begeistret for det. Men det er i og for seg ikke noe i veien med det, annet enn at det stort sett virker som en overdrivelse når vi bruker det på norsk. Altså: Ordet har vært brukt slik så lenge på engelsk at det er blitt svekket der, men på norsk er det ennå ikke svekket (dvs. hos oss som har en smule språkøre og stilsans; visse journalister setter sin eventuelle stilsans til side og lukker sitt språkøre for å kunne skrike i samsvar med den redaksjonelle linje, og når det har pågått noen år, så svekkes ordet så smått hos oss andre også). Du har rett i at ordet i alt vesentlig har vært brukt om forverring, om økning av noe skadelig, uønsket o.l. Men skrittet derfra til å bruke ordet som mer generell forsterkning er ikke langt, altså at ordet kommer til å bety «voldsom(t), sterk(t)» o.l. Det er samme fenomen som vi har på norsk når vi sier om en at han/hun er forferdelig pen, at vi hadde det skrekkelig hyggelig, og at en ny mobiltelefonmodell er kjempeliten (eller sjempeliten). Men forbilledlig er jo heller ikke det.

Vennlig hilsen
Tor Guttu

Spørsmål:

hva kommer uttrykket trøkk16 fra?

 

Svar:

Det er sannsynligvis et uttrykk fra boktrykkeriene i den tiden da man brukte håndpresse. Når man trykte store flater (16 sider i oktavformat) krevdes et ekstra kraftig trykk.

Uttrykket er ca. 200 år gammelt.

 

Vennlig hilsen

Tor Guttu

Spørsmål:

Romkameraten min og jeg lurer på bakgrunnen for uttrykket «satt på spissen», evt. «å sette noe på spissen». Vi forsøkte å søke litt på Google, men uten hell. Har dere et svar på dette?

Svar:

 

Takk for spørsmål. Jeg kjenner ikke til hvilket land eller språk uttrykket kan være dannet i, men forestillingen som ligger til grunn, er tydeligvis den sterke virkning man oppnår ved å gå til det ytterste og uttale seg eller kreve noe med få og skarpe ord.

Man taler også om å spisse en formulering (= uttale seg med få og sterke ord, uten forbehold og sidehensyn). Det uttrykket er dannet av spissformulering, som kan bety «formulering som setter en sak på spissen».

 

Vennlig hilsen

Tor Guttu

Spørsmål: Jeg snakket med en svensk venninne om ordet vindu, som på svensk kalles fönster. Siden vi har innlemmet mange engelske ord i norsk, mente hun at vindu kommer av window. Stemmer det?

Svar: Nei, det er omvendt. Det er det engelske språk som har opptatt det norrøne ordet vindauga. Vikingene etterlot seg mange ord som lever videre på engelsk, som for eksempel law, husband og knife.

Stig Michaelsen