Spørsmål:

Kan ordet ‘ond’ vært avledet av ordet ånd, pust, liv, sjel. Jeg tenker på det gammelnorsk ordet ‘ondvege’ som var det hjørnet der høysetet sto, der man la de dødende og hvor man hadde en åpning eller vindu der ånden kunne unnslippe. Jeg ref. til s. 112 i Anne Grete Ljøsnes bok ‘Naturen og menneskeverket’

Svar:

Dessverre, de to ordene har ingenting med hverandre å gjøre.
OND kommer av eldre VOND (norrønt VÓNDR/VÁNDR). I dansk og svensk og til dels i færøysk er V blitt «assimilert bort»: Den rundede vokalen O og den artikulatorisk beslektede V er falt sammen.
Ordet er beslektet med VÁ (skade, uhell m.m.)
ÅND (sjel, sinn) har aldri hatt noen V i fremlyd – det er alle enige om – men ordets historie på eldre språktrinn enn norrønt er omstridt. Betydningen «ånde, pust» er sekundær, og er kommet med kristendommen (latin SPIRITUS og gresk PNEUMA).

Vennlig hilsen
Tor Guttu

Spørsmål:

Kan en si at en person har flere styrker? Eks, han er allsidig og har mange styrker, er offensiv, drivende og handlekraftig.

Svar:

Flertall av abstrakter er en farlig ting. Man kan slumpe til å bruke et entallsabstrakt i flertall på en overbevisende måte, og i ditt tilfelle kunne man tenke seg det i en sammenheng hvor også SVAKHETER forekommer. Dette ordet opptrer jo hyppig i flertall. Men jeg vil ikke påta meg å gi noe godt eksempel. Bruk heller STERKE SIDER.

Vennlig hilsen
Tor Guttu

Spørsmål:

traktere/traktement

Hva er opprinnelsen ? Traktere på norsk betyr jo minst 2 ting.

Svar:

Betydningene på norsk skriver seg fra samme latinske verb: TRACTARE som bl.a. betyr “behandle”, “stelle med”, “skjøtte”. Primærbetydningen av TRACTARE er “trekke, dra i”, “slepe” – ja, nærmest “slepe av alle krefter, med vold og makt”, idet verbet er en såkalt intensivdannelse til TRAHERE (“dra, slepe”).
Også TRAKTEMENT skriver seg fra latin (TRACTAMENTUM), men vi har lånt det via fransk, likesom andre ord på -MENT hvor uttalen er “-mang”.

Vennlig hilsen
Tor Guttu

Spørsmål:

Hei!

Jeg lurer på hva som er korrekt av «grammatiske» og «grammatikalske»?
Selv har jeg vokst opp med at «grammatikkfeil er grammatikalsk feil», men vet ikke om dette stemmer.

På forhånd takk!

Svar:

I våre dager brukes nok GRAMMATISK i begge betydningene, men ønsker man å gjøre forskjell, skal GRAMMATISK brukes i betydningen “som gjelder grammatikken”, f.eks. “Han tok doktorgraden på et grammatisk emne”. GRAMMATIKALSK: “som stemmer med grammatikkens regler”, f.eks. “Det er vanskelig å bruke DE og DEM grammatikalsk riktig”.

Vennlig hilsen
Tor Guttu

Spørsmål:

Hei,
Kan dere hjelpe meg med ordene fordel og tilbud? Det er ved bruk av ordene medlemstilbud/medlemsfordel jeg er usikker, er det noen forskjell på innholdet i disse? Våre medlemmer har anledning til å benytte seg av det vi kaller medlemstilbud (ingen forpliktelse til å benytte disse), tilbudene er stort sett like fra år til år, men noen nye kommer til og noen avsluttes og noen forbedres. Det er slik sett ikke et spesielt tidsbegrenset tilbud våre medlemmer får tilgang til.

Takknemlig for tilbakemelding!

Svar:

Takk for interessant spørsmål.
Det er en klar betydningsforskjell mellom TILBUD og FORDEL, men i praksis kan det nesten komme ut på ett når du setter MEDLEMS- foran.

Strengt tatt er det vel slik:
Et MEDLEMSTILBUD er et tilbud til medlemmene om en eller annen fordelaktig ordning, f.eks. om å få kjøpt noe til redusert pris, få være med på ett eller annet gratis eller til redusert pris.
En MEDLEMSFORDEL er den fordelen medlemmene får eller har ved å benytte seg av et slikt tilbud.

Men som du er inne på: Varigheten spiller en rolle; et tilbud har gjerne noe tidsbegrenset ved seg, selv om vi også kjenner uttrykket Fast tilbud fra dagligvarehandelen. Men da er det altså ikke tale om noe medlemstilbud.

Det er korrekt å skrive f.eks.: Som medlem hos oss har du en rekke fordeler. Det er det naturlig å skrive hvis fordelene er stabile over lengre tid. Huseierforeningen er et godt eksempel. Den har faste avtaler med produsenter, advokater o.a. som medlemmene kan benytte seg av. Like korrekt er f.eks.: Som medlem hos oss får du regelmessig tilbud om . . . Det vil være det naturlige hvis tilbudene kommer og går.
Om noe forandres, men ikke forsvinner, og for så vidt står fast, ville jeg nok kalle det en fordel.

Vennlig hilsen
Tor Guttu

Spørsmål:

Hvordan bruker man hhv ‘på ny’ og ‘på nytt’?

Svar:

Takk for spørsmålet. De to uttrykkene kan stort sett brukes om hverandre. Betydningen er den samme, men PÅ NY har nok en mer litterær (skriftspråklig) klang. PÅ NYTT er mer muntlig. Jeg vil anbefale det siste i uttrykk som HAN PRØVDE PÅ NYTT OG PÅ NYTT. Sammen med IGJEN bør du bare skrive NYTT: LA OSS BEGYNNE PÅ NYTT IGJEN!

Vennlig hilsen
Tor Guttu

Spørsmål:

Jeg ser stadig at yngre og unge kolleger (selv er jeg 68) bruker uttrykket ”hvilket er” eller ”hvilket betyr” når det fint kan klare seg med ”noe som er” eller ”det er” eller ”det betyr”. Jeg synes at ”hvilket” i denne sammenheng virker gammeldags, særlig når det dreier seg om skrivende kolleger som ellers er mer radikale i norsk-formene enn det jeg er. Jeg slo i den ellers utmerkede ”Norsk ordbok” og fant ikke ”hvilket” der. Hvorfor det?

Svar:

Forklaringen på at du ikke finner «hvilket» som oppslagsord, er at det står under «hvilken». Alle ord som kan bøyes, er oppført med grunnformen. Det er riktig at «hvilket» er mer litterært enn «noe som», men heller ikke noe som er videre muntlig og lett. Ingen av uttrykkene må brukes ofte. Som regel vil «og det/dette» (eller et lignende pronomen) eller punktum og ny setning med «Det/Dette» (eller et lignende pronomen) være bedre. Da blir det altså to hovedsetninger av det istedenfor en hovedsetning og en leddsetning. Eksempel: «Det er vanskelig å svare eksakt på dette, og det får man slå seg til ro med.»

Vennlig hilsen
Tor Guttu

Spørsmål:

Eksisterer ikke verbet å fallby ?

Svar:

Verbet eksisterer. Skrivemåten er f a l b y (by frem til salg). For eksempel falby varer. I mer overført betydning: falby meninger o.l. (Jf. nettutgaven av Norsk ordbok.)

Vennlig hilsen
for Riksmålsforbundet
Elin Frysjøenden

Spørsmål:

Jeg ville være svært takknemlig om dere kunne gi meg en grundig redegjørelse for ordet å flukte. På forhånd tusen takk!
Beste hilsen G.G.

Svar:

Jeg vet dessverre ikke bedre redegjørelser enn artiklene i Norsk ordbok og Norsk Riksmålsordbok:

Norsk ordbok (nettutgaven)

flukte -et; -ing
1 (i fotball o.l.) sparke (el. slå, støte) ballen videre fremover mens den er i luften
2 ligge i flukt med: bjelkene flukter
Etym.: avl. av flukt

Norsk riksmålsordbok (nettutgaven)
flukte (verb)
Bøyningsformer: -et ; -et ; -ing ;
1 mest dial. (særl. om gikt) flytte sig rundt i kroppen; sprenge .
2 idr. (i fotball) gi (en ball som er sendt fra ens eget parti) et spark i luften for å føre den videre fremover:
(han) fluktet ballen elegant i mål (Mgbl. 1932/326/7/2)

3 bygn. , (særl. med med ) gå i flukt (med), ligge i linje (med) ( Dagbl. 1962/71/1/4):
jf. også: et norsk skudd som flukter tverrliggeren (Finnmarken 1969/178/8/3)

Håper dette hjelper deg.

Vennlig hilsen
for Riksmålsforbundet
Elin Frysjøenden

Spørsmål

Det heter taksameter, ikke takstameter

Det er mulig jeg er litt på jordet, men jeg trodde betaling av taxiturer var forbundet med takster; hvorfor heter det da taksameter, og ikke takstameter?

Svar

Du stiller et godt spørsmål, men å finne et tilfredsstillende svar er ikke så helt enkelt. Taxiturer er forbundet med takster; det stemmer. Og ordet takst kommer av latin taxare som betyr å ’fastsette en tings verdi’, ’taksere’. Taksameter stammer fra latin taxa ’vurdering’ og det greseke ordet meter. Taksameter har for øvrig forbindelse med taksere ’vurdere, bestemme en tings verdi’ – og taksere har igjen samme ordhistorie som takst, nemlig latin taxare. Så særlig store forskjellen mellom ordene er det ikke snakk om.

Vi kan for øvrig legge merke til at det ordet du finner mest logisk, altså takstameter, ble brukt muntlig på den tiden da de først taksametrene kom. Takstameter kan trolig sies å være en såkalt folkeetymologi, det vil si et ord som har oppstått ved at man har omdannet et fremmed ord etter mønster av et hjemlig, jf. gibortsdag for geburtsdag, undervisitet for universitet, sukkerlade for sjokolade o.a.

Med vennlig hilsen
for Riksmålsforbundet
Elin Frysjøenden