Ord og uttrykk: bruk, betydning og etymologi

Spørsmål

Hei, undres på om dere kan hjelpe meg litt.
Spørsmålet er: Hvilke betydning har uttrykket TVISYN ?
På forhånd takk for hjelpen!

Svar

Tvisyn1 betyr ’evne, tilbøyelighet til å se både det alvorlige og det latterlige ved en sak’. (Norsk ordbok med 1000 illustrasjoner, s. 921)

I Norsk riksmålsordbok, bd. IV, spalte 3097 finner vi denne forklaringen:

tvi/syn, et, (bet. 2 skapt av A. O. Vinje), litt. 1) tvesyn (2)2 . 2) dobbeltsyn (2); tilbøyelighet til å se saker og foreteelser på én gang fra den tragiske og komiske, alvorlige og latterlige side, fra rettsiden og vrangsiden, under ironiens synsvinkel (uten å kunne ell. ville binde sig i et helt, entydig forhold ell. standpunkt): dette, som vi kalder ”tvisyn” er netop i sit ophav forlegenhetens, keitethetens dække, hos det gode hode (Kinck, Rormanden, 107) / grændens grissenhed er tvisyns hele rot (Kinck, Driftek., 103).

Håper dette kan hjelpe deg litt.

Med vennlig hilsen
for Riksmålsforbundet
Elin Frysjøenden

1Riksmål har også skrivemåten tvesyn.
2’syn (oplevelse) av to samtidig optredende (ulike, motstridende) foreteelser; samtidig optreden av to slike foreteelser: hjemmets liv et tvesyn slutter inde: et folk, som kløver sig i spredtheds splid – og flokker sig om samlings-tankens minde (Ibs., Digte, 195).’ (spalte 3086)

Spørsmål:

Hva menes med «å være litt johann»?

Svar:

JOHAN (med trykk på første stavelse, som i svensk og i østnorske dialekter, er et gammelt slangord, antagelig fra omkring 1950. Betydningen er generelt nedsettende: «teit, sprø, vill, ufiks, umoderne» o.a.

Du har kanskje hørt om «Norsk slangordbok»? Er du interessert i slang, bør du skaffe deg den (Kunnskapsforlaget 2008).

 

Vennlig hilsen

Tor Guttu

Spørsmål:

Når det gjelder leirdueskyting ser jeg at skytterforbundet konsekvent skriver lerdue (uten «i»), mens alle andre, inkl. bokmålsordboken, bruker «leirdue». Hvorfor bruker forbundet, som tross alt er en tonengivende aktør, et slikt navn? Finnes formen f. eks. i riksmålsordboken?

Svar:

Forklaringen på forskjellen er enkel. Dansk-norsk monoftong (e) og hjemmenorsk diftong (ei). LEIRE ble anbefalt form i offisiell rettskrivning i 1917 («bør» ha diftong), og påbudt i 1938. Men den tradisjonelle formen med e levde videre, især i sammensetninger hvor forbindelsen med jordarten leire var mindre klar (lerdue, lergjøk, lerkar, lerfivel, koloss på lerføtter), og det har tatt noen generasjoner for diftongformen å vinne frem. Senest har det gått i talespråket, og «ler-» er fremdeles gangbar talespråksform i lerdue, -gjøk, -fivel og -føtter – men det er en avgjort mindretallsform. Min generasjon (født like før siste krig) er oppvokst med formen Grønlandsleret (gatenavn i Oslo) og kommer sannsynligvis aldri til å si noe annet. På samme måte er det vel med skytterforbundet; talespråkstradisjoner er meget seiglivede (jf. tallordene). Men vi kan venne seg til å skrive -leir-.

 

I riksmålsnormeringen ønsker vi å gå langsommere frem enn man har gjort i offisiell normering, og det har i hele etterkrigstiden vært valgfrihet mellom monoftong og diftong i slike ord. Men i siste utgave av Riksmålsordlisten (2015) står det:

(ler-) se leir-

og formen i parentes omtales slik i veiledningen: «Ca. 40 ord som før hadde valgfrihet mellom en tradisjonell og en nyere form, står nå oppført med den tradisjonelle i parentes, med henvisning til den nyere og vanligere, f.eks.:

(almen) se allmenn

I Det Norske Akademis normeringsvedtak om dette (2010) er det formulert slik: Med slike former «forstår vi gangbare tradisjonelle former (former med lang tradisjon og betryggende brukshyppighet skriftlig og/eller muntlig pr. i dag), selv om bruken etter alt å dømme er sterkt avtagende». Formen LER står altså ikke lenger i Riksmålsordlisten, men det kan være det opplyses om den i større ordbøker.

 

Vennlig hilsen

Tor Guttu

Spørsmål:

«Starte» brukes alt oftere i stedet for «begynne».  I mine ører er «Start traktoren!» riktig, men ikke «Ferien starter nå». Noen synspunkter?

 

Svar:

Takk for interessant spørsmål. Her dreier det seg mer om hva som er god språklig stil og når det passer å bruke det ene fremfor det andre. Det blir et skjønnsspørsmål, og da blir grensene gjerne mer flytende. Selv om jeg i likhet med deg synes at «ferien begynner nå» lyder best, er det så vanlig å bruke begynne/starte om hverandre at «ferien starter nå» også er riktig. På den annen side synes mange det skurrer å skrive for eksempel «hun startet å gråte». Hvor man setter grensen blir på den måten et skjønnsspørsmål.

 

Det kan være nyttig for deg å studere brukseksemplene på «begynne» og «starte» i for eksempel Norsk Ordbok.  Det er mulig at «starte» brer seg på bekostning av «begynne», så bare fortsett din gjennomtenkte bruk av ordene. En variert og presis bruk av ordene er en forutsetning for godt språk.

 

Du ventet kanskje et mer entydig svar, men vi håper at dette har vært til noe hjelp.

 

Vennlig hilsen

 

Stig Michaelsen

nettredaktør

En liten time

I dag skrives og sies det ofte for eksempel en liten time eller noen små kilometer. Både time og kilometer er klart definerte enheter/mål. Bifaller Riksmålsforbundet denne ordbruken/utviklingen?

Som du antyder kan en liten time virke selvmotsigende, men denne frasen er ikke ny. Den skriver seg fra tiden omkring 1910 og er siden den gang brukt over 15 000 ganger i norsk presse. Det Norske Akademis ordbok (naob.no) har flere eksempler på denne bruken av liten både om time og kilometer, da i betydningen snau, knapp. Også Bokmålsordboka har «en liten time» som eksempel. Likeledes hender det at folk fester til ut i de små timer, altså nattetimene som betegnes med små tall. Skolene har undervisningstimer som varer 45 minutter, og et frikvarter kan vare både mindre eller mer enn 15 minutter.

Mange ord og fraser på norsk kan virke ulogiske, men de er så vanlige at vi ikke tenker på det. For eksempel når vi sier at noe er «forferdelig hyggelig». Eller når vi spør «Skal vi ikke ta en kopp kaffe?» og egentlig mener «Skal vi ta en kopp kaffe?»

«En liten time/kilometer» er sjeldnere, og kanskje det er nettopp derfor du legger merke til denne bruken.
Stig Michaelsen

 

Spørsmål:

Har et spørsmål som du kanskje kan svare meg på:

Hva betyr det å «lyses i bann»?(bannlyse) – hvorfor brukes disse ordene om det å utelukke, eller å ekskludere f.eks.? Jeg prøver å finne den bokstavelige betydningen av dette. Hvorfor bann?

Svar:

Det er fast uttrykk du stusser ved: LYSE I BANN. I slike mange hundre år gamle uttrykk kan hvert av ordene bety noe annet eller litt annet enn de vanligvis betyr i dag.

Vi får ta dem hver for seg: LYSE er samme ord som det som betyr «gi lys», vanlig i gammelnorsk, og det har dessuten en gammel betydning «gjøre kjent» (tenk f.eks. på OPPLYSE). Betydningen lever i NORSK LYSNINGSBLAD, UTLYSNING AV LEDIGE STILLINGER, STILLINGEN ER LYST LEDIG og LYSE TIL EKTESKAP FOR DEN OG DEN («bekjentgjøre at den og den skal gifte seg med hverandre). Så har vi det gamle uttrykket LYSE EN FREDLØS
(«bekjentgjøre offentlig at den eller den skal være fredløs). Parallelt med det står LYSE I BANN.

Ordet BANN opptrer i en eller annen form i de germanske oldspråkene (gammelhøytysk, gammelsaksisk, gammelengelsk og norrønt). Den sannsynligste forklaringen er at ordet er beslektet med BØNN, og at grunnbetydningen er noe sånt som «høytidelig utsagn, (lære)setning». Så er det etter hvert (i middelalderen) kommet til å bety «befaling, påbud, forbud», og derfra til den kirkelige betydning «utelukkelse, ekskommunikasjon» er skrittet ikke langt.
Avledede ord er BANNE og FORBANNE.

BANN brukes i dag bare i dette uttrykket og i verbet BANNLYSE. Ordet er kjent i gammelnorsk og skriver seg visstnok fra gammeltysk. Betydningene var «forbud», foruten den vi kjenner i dag: «utelukkelse fra menigheten og kirkesamfunnet». I Norge bannlyser kirken ingen, men vi bruker ordet med svekket betydning: «forby strengt», «sette absolutt forbud mot», f.eks. «alkohol er bannlyst der i huset».

Vennlig hilsen
Tor Guttu
29.04.14

Spørsmål:

Hvor kommer uttrykket å «å drive dank» fra?

Svar:

Ordet er beslektet med et dialektalt verb DANGLE, som betyr det samme som DINGLE, og som nok er avledet av dette, kanskje etter mønsteret I – A, som vi har i TIKK-TAKK, SIKKSAKK, DILLDALL og mange andre. Uttrykket DRIVE DANK betyr «være uvirksom, ikke ta seg til noe nyttig». Opprinnelig må betydningen ha vært mer konkret: «slenge, slentre».

Ordet har ingen sammenheng med AVDANKET, som er perfektum partisipp av et foreldet verb AVDANKE, fra tysk ABDANKEN («takke til avskjed»).

Vennlig hilsen
Tor Guttu

Spørsmål:

Hvor kommer ordet «enkemannsstøt» fra, og hvorfor bruker vi det om slag i albuen?

Svar:

De som blir enkemenn, har i alle tider hatt ord på seg for å komme forholdsvis fort og lett over sorgen, selv om den kan være stor nok idet fruen dør. En spesiell type støt i albuen (på siden som vender mot kroppen, er det vel) er slik at det gjør temmelig vondt med det samme, men smerten går fort over – som med enkemenns sorg, altså. Vi kan regne det som et såkalt teleskopord – et sammensatt ord hvor et av sammensetningsleddene, som logisk skulle vært der, er borte, slik at ordet «trekkes sammen som en teleskopisk kikkert». Logisk burde det hete «enkemannssorgstøt», ikke sant? Men så tunge ord liker vi ikke.
Dansk har det samme ordet. Antagelig er det ikke eldre enn fra 1800-tallet.

Vennlig hilsen
Tor Guttu

Spørsmål:

Hva betyr uttrykket «skudd for baugen»?

Svar:

Det betyr advarsel, og en ganske kraftig og tydelig en – ikke advarsel i en hvilken som helst situasjon, av hvem som helst og mot hva som helst, men ofte i form av en alvorlig hendelse, av noe alvorlig som inntreffer, og som kan skade en.

I “min” Norsk Ordbok med 1000 illustrasjoner (hvor du kan finne mangt og meget om slike faste uttrykk) har jeg gitt eksempelet “hjerteattakket var et skudd for baugen”. Det betyr at vedkommende i og med hjertetrøbbelet fikk en tydelig advarsel om at noe var galt og at han/hun måtte passe seg, ta seg sammen, leve mer fornuftig e.l.

Opprinnelig hadde uttrykket formen GI EN ET SKUDD FOR BAUGEN eller FÅ ET SKUDD FOR BAUGEN, og ble brukt om et skarpt skudd som sendes fra en kanon (i land eller på et fartøy) i retning av et fiendtlig skip, altså foran baugen på dette skipet, for å få det til å stanse.

Det er mulig at vi har uttrykket fra engelsk, og det er ikke så svært gammelt i språkhistorisk perspektiv, antagelig fra slutten av mellomkrigstiden. Det finnes også i dansk, hvor i den siste generasjonen har fått en ny og merkelig betydning: “tilintetgjørende kritikk”. Det kan godt hende det utvikler seg noe lignende i norsk også, for det er ikke alle som er så fornuftige som du er og undersøker hva det betyr, enten du nå spør Riksmålsforbundet eller skaffer deg en ordbok.

Vennlig hilsen
Tor Guttu

Spørsmål:

Hallo
Vi har hatt en diskusjon her hjemme; å treffe planken. Er det egentlig riktig at det er noe godt; fulltreffer? Eller er det å treffe planken i sport en grunn til å diskvalifiseres.. slik at uttrykket egentlig betyr å mislykkes?

Svar:

Hei!

Takk for spørsmålet. Uttrykket «å treffe planken» er beslektet med «å få planke». Det betyr å treffe satsplanken nøyaktig i lengde- og tresteghopp, og sikter med andre ord til noe positivt både i bokstavelig og overført betydning. Det betyr «fulltreffer», som du sier. Man diskvalifiseres ikke hvis man treffer planken.

Vennlig hilsen
for Riksmålsforbundet
Sara E. Olsen